Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra regjeringen i Prop.1 S (2012–2013) for rammeområde 6.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
6
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
490 | | Utlendingsdirektoratet | 3 260 997 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 762 093 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak | 1 571 838 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 48 215 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling
og migrasjon, kan overføres | 7 218 000 |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere og flyktninger | 246 394 000 |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak | 452 807 000 |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | 17 462 000 |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger,
kan overføres | 134 661 000 |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak,
kan nyttes under kap. 821 post 60 | 6 741 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 13 568 000 |
491 | | Utlendingsnemnda | 291 941 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 278 015 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 13 926 000 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet | 186 905 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 161 155 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres | 9 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 000 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 15 750 000 |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | 2 083 650 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 525 950 000 |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | 557 700 000 |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | 564 400 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres | 14 200 000 |
| 62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres | 30 000 000 |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 520 200 000 |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | 32 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 32 000 000 |
579 | | Valgutgifter | 47 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 47 700 000 |
580 | | Bostøtte | 2 970 000 000 |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 2 970 000 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 112 100 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 4 500 000 |
| 61 | Husleietilskudd | 2 500 000 |
| 70 | Boligetablering i distriktene | 20 600 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 29 400 000 |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 354 300 000 |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 433 800 000 |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 23 800 000 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 70 700 000 |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 172 500 000 |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | 488 900 000 |
| 60 | Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres | 439 700 000 |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres | 49 200 000 |
585 | | Husleietvistutvalget | 22 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 300 000 |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 1 861 700 000 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag | 1 013 900 000 |
| 64 | Investeringstilskudd, kan
overføres | 847 800 000 |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | 105 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 67 000 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 32 500 000 |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 000 000 |
|
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 179 187 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 179 187 000 |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 5 698 836 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 46 273 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 500 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 390 000 |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres | 5 090 852 000 |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning | 314 268 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 172 823 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 1 860 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 51 094 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m | 2 523 000 |
| 73 | Tilskudd | 2 253 000 |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 689 701 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap,
kan overføres | 28 092 000 |
| 22 | Norskprøver for voksne innvandrere | 12 933 000 |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 648 676 000 |
823 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | 6 644 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 644 000 |
|
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet |
1533 | | Sametinget | 261 995 000 |
| 50 | Sametinget | 259 460 000 |
| 54 | Avkastning av Samefolkets fond | 2 535 000 |
1534 | | Tilskudd til samiske
formål | 16 549 000 |
| 50 | Samisk høgskole | 5 800 000 |
| 51 | Divvun | 5 419 000 |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m | 5 330 000 |
1535 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 3 319 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 319 000 |
1536 | | Internasjonalt reindriftssenter | 4 378 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 378 000 |
1540 | | Nasjonale minoriteter | 17 101 000 |
| 60 | Tiltak for rom, kan
overføres | 5 800 000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 7 751 000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond | 3 550 000 |
|
Statsbankene |
2412 | | Husbanken | 401 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 331 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 23 200 000 |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 21 000 000 |
| 72 | Rentestøtte | 13 000 000 |
2426 | | SIVA SF | 48 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 48 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 21 354 803 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | 925 235 000 |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 122 136 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum | 120 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 13 432 000 |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter | 772 156 000 |
| 5 | Refusjonsinntekter | 10 650 000 |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak,
ODA-godkjente utgifter | 6 741 000 |
3585 | | Husleietvistutvalget | 900 000 |
| 1 | Gebyrer | 900 000 |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | 31 800 000 |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak | 31 800 000 |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 106 496 000 |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 87 472 000 |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 19 024 000 |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 96 567 000 |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 96 567 000 |
4533 | | Sametinget | 2 535 000 |
| 51 | Avkastning av Samefolkets fond | 2 535 000 |
4540 | | Nasjonale minoriteter | 3 550 000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond | 3 550 000 |
5312 | | Husbanken | 21 000 000 |
| 1 | Gebyrer m.m | 13 000 000 |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 8 000 000 |
5326 | | SIVA SF | 6 600 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 6 600 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5613 | | Renter fra SIVA SF | 29 600 000 |
| 80 | Renter | 29 600 000 |
5615 | | Husbanken | 3 601 000 000 |
| 80 | Renter | 3 601 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 4 825 283 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
6 | 16 529 520 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 490 post 1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
III
EFFEKT-programmet
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 12,1 mill.
kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 490
Utlendingsdirektoratet, post 1 Driftsutgifter.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | |
| | | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon
til au pairer | 3 mill. kroner |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 50 mill. kroner |
V
Midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger med varighet utover 2013. Dersom behovet for mottaksplasser
for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2013, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet
kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om
det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd
til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger
eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 19,6 mill. kroner |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 366,1 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 25,3 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 98,4 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 2 671,05 mill. kroner |
VIII
Investeringsramme skole- og svømmeanlegg
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2013 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 1 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.
IX
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 820 post 1 | kap. 3820 post 1 |
kap. 823 post 1 | kap. 3823 post 1 |
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1535 post 1 | kap. 4535 post 2 |
kap. 1536 post 1 | kap. 4536 post 2 |
Komiteen viser til at forslaget
til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen
under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 16 528 020 000,
som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved
behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013). Nettobeløpet avviker fra
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013). Se tabell 2.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke
fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners
respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte
nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor
de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.
1 S (2012–2013), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel
i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets
forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens overordnete mål for flyktning- og innvandringsområdet,
som er en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk
og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, basert på våre forpliktelser
etter internasjonale konvensjoner og avtaler. Flertallet understreker
i den forbindelse betydningen av regjeringens arbeid for et inkluderende
samfunn. Alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra
til og delta i landets fellesskap. Målet for integreringspolitikken
er et samfunn bygd på mangfold og toleranse, der innvandrerne og
barna deres har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta
og bidra i utdannings-, arbeids- og samfunnsliv.
Norge er en del av den globale migrasjonen og det
globale arbeidsmarkedet. Migrasjon gjør Norge til et mer mangfoldig
samfunn. Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra
219 ulike land og selvstyrte regioner (kilde: Statistisk sentralbyrå). Flertallet ser
dette mangfoldet som en styrke for Norge, for kreativitet, utveksling
av erfaringer og for kontakter mot andre land og kulturer. Et inkluderende
samfunn gjør det mulig for enkeltmennesker selv å velge hvordan
de vil leve livene sine. Unge mennesker som vokser opp i et mer
mangfoldig og flerkulturelt Norge, kan møte en globalisert verden
med større erfaring og mestring. Den norske befolkningen har i dag
en kunnskaps- og erfaringsbase, ikke minst når det gjelder språk
og kultur, som er langt bredere enn tidligere i historien. Dette
er et fortrinn og en mulighet for Norge, som det er viktig å utnytte
til beste for fellesskapet.
Migrasjon til Norge kan deles inn i fire hovedkategorier:
arbeidsinnvandring, familieinnvandring, beskyttelse og opphold på
humanitært grunnlag og innvandring med formål utdanning og kulturutveksling
o.l. I 2011 var nettoinnvandringen til Norge 47 000. Dette er den
høyeste nettoinnvandringen som noen gang er registrert (jf. Prop.
1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet).
Med et felles arbeidsmarked i EØS-området og dårlige
jobbmuligheter i mange andre land, bidrar konjunkturoppgangen i
Norge til høy arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere er for tida
den største gruppa av innvandrere til Norge. Om lag 26 700 arbeidsinnvandrere
fra land utenfor Norden kom til Norge i 2011. I fjerde kvartal 2011
var det om lag 307 000 sysselsatte innvandrere, uavhengig av innvandringsbakgrunn.
De utgjør ca. 12 pst. av den samlede sysselsettinga og er et viktig
supplement for å dekke vårt behov for arbeidskraft.
Familieinnvandring er den viktigste årsaken
til innvandring fra land utenfor EU-området. I 2011 ble det innvilget
12 900 nye familieinnvandringstillatelser, en økning på 2 900. Flertallet viser
til at økt familieinnvandring er en naturlig konsekvens av en stadig
mer globalisert verden, hvor giftemål og partnerskap inngås på tvers
av landegrensene. Familieinnvandring kan bidra til å rekruttere
etterspurt utenlandsk arbeidskraft, men flertallet understreker samtidig
at det er viktig å ha et regelverk som sikrer at den det søkes familiegjenforening/-etablering med,
kan forsørge den som flytter til Norge. Det styrker forutsetningene
for integrering av dem som får innvilget opphold, samtidig som det
kan bidra til å hindre at unge mennesker i Norge presses til å inngå ekteskap
mot sin vilje. Flertallet viser imidlertid til at
regelverket har virket unødig rigid i noen typer enkeltsaker, og
at regjeringen derfor har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om
justeringer i underholdskravet (instruks GI-08/2012, datert 5. juli
2012 Om unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-11). Flertallet viser
også til Stortingets behandling 11. oktober 2012 av Dokument 8:50 S
(2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i utlendingsregelverket
for å få mer rettferdige familiegjenforeningsregler, jf. Innst.
395 S (2011–2012) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.
I 2011 kom det 9 053 asylsøkere til Norge, en nedgang
på om lag 1 000 eller 10 pst. fra 2010. Flertallet har
merket seg at det etter høye ankomster av asylsøkere til
Norge i 2008 og 2009, har vært et vesentlig lavere antall nye asylsøkere
i 2010 og 2011, mens bildet har vært et annet for Europa som helhet,
hvor det har vært en økning i ankomstene fra 2010 til 2011. Flertallet viser
til at antall asylsøkere til Norge påvirkes av mange faktorer. Av
særlig betydning er situasjonen i hjemlandet og i transittland,
muligheter for å ta seg til Europa og hvordan Norge oppfattes som
land å søke asyl i, sammenlignet med andre land. Hvordan familie
og nettverk til potensielle asylsøkere oppfatter dette, og hvilken
informasjon disse gir videre, ser ofte ut til å være avgjørende
for valget. I tillegg kan menneskesmuglere og deres strategier spille
en rolle for hvilke grupper og hvor mange asylsøkere som kommer
hit. Flertallet støtter regjeringens politikk for
raskere saksbehandling av asylsøknader, raskere bosetting av dem
som får flyktningstatus eller opphold på grunnlag av sterke menneskelige
hensyn, og raskere retur, fortrinnsvis frivillig, for dem som ikke
har grunnlag for opphold i Norge.
I dag er det omlag 655 000 personer med innvandrerbakgrunn
bosatt i Norge. 547 000 har innvandret selv. 108 000 er født i Norge
med to innvandrerforeldre. Om lag 294 000 har bakgrunn fra Europa.
Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen.
33 pst. av innvandrerne har norsk statsborgerskap. Til sammen utgjør
disse gruppene 13,1 pst. av befolkningen (kilde: Statistisk sentralbyrå).
Flertallet understreker at en
helhetlig og langsiktig integreringspolitikk er en forutsetning
for en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette vil bidra
til at det norske samfunnet står bedre rustet til å møte et mer
internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert
verden. Flertallet støtter regjeringens
politikk for å bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer
mot deltakelse. Det er et viktig mål for integreringspolitikken
å hindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale forskjeller,
der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den
øvrige befolkningen. Regjeringen fører derfor en aktiv integreringspolitikk overfor
nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid
og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger
i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser.
Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er viktige tiltak i integreringspolitikken.
Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at
alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil
legge til rette for at innvandrere, på lik linje med alle andre
innbyggere, kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet,
næringslivet og i samfunnet for øvrig.
Flertallet viser til at regjeringen
26. oktober 2012 la fram Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.
Mangfold og fellesskap, blant annet basert på NOU 2011:7 Velferd
og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering. Meldinga vil bli
behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2013. Flertallet viser
også til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, som ble behandlet
i Stortinget 20. november 2012. Regjeringen arbeider i tillegg med
oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet
for asylsøkere, som har vært på høring med frist 15. januar 2012,
og NOU 2010:12 Klageordningen i utlendingssaker, med høringsfrist
1. oktober 2011. Til sammen utgjør disse utredningene og meldingene
et omfattende grunnlag for utviklingen av politikken på innvandrings-
og integreringsfeltet.
Flertallet vil at alle skal ha
reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre
likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Flertallet støtter
regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur
og ressurser som ligger i dette.
Flertallet viser til arbeidet
for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det
distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften
i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder,
ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.
Flertallet viser i tillegg til
at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og
møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder
med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og
byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og
verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å føre en streng og rettferdig
innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland
har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets
forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett,
og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008).
Dersom dette forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt,
ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere. Dette
ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens
ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet
ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett
en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse
medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene
er bevilgningen til lukkede mottak og returarbeid.
Disse medlemmerviser
til at regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det
vil komme 9 000 asylsøkere i 2013. Disse medlemmer mener
regjeringen ikke i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak
som vil være med på i større grad å redusere antallet asylsøkere,
og den familieinnvandring som følger derav. Disse medlemmer vektlegger
at asylinstituttet er for viktig til at den rød-grønne regjeringens
liberale linje i asylpolitikken kan fortsette, og viser blant annet
til forslag som disse medlemmer fremmet med representantforslagene
Dokument 8:127 S (2011–2012) og Dokument 8:138 (2011–2012).
Disse medlemmer viser til at
Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i
forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den
politikken som føres på området. Disse medlemmer viser
til tall fra Eurostat fra 2011 som viser at innvilgelsesprosenten
for asylsøknader ligger betraktelig høyere enn gjennomsnittet for
EUs medlemsland, og høyest blant de nordiske landene. Dette er noe disse
medlemmer finner sterkt betenkelig.
Disse medlemmer vil peke på at
dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene
som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår
ut på integreringssiden for fullt.
Disse medlemmer viser til at
antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først
og fremst på grunn av en naiv og lite forutseende innvandringspolitikk
som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse
medlemmer viser til at en har økende integreringsutfordringer knyttet
til store ikke-vestlige minoriteter.
Disse medlemmer vil videre vise
til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner
innvandrere i Norge i 2060. Disse medlemmer mener
dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt
ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene, og at et
stadig økende antall innvandrere må forsørges av skattebetalerne i
Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig med innstramminger i innvandringspolitikken, slik at man på
en bedre måte kan håndtere integreringen. Disse medlemmer ønsker
lik behandling av nordmenn og innvandrere, og at alle innbyggere
skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet
i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk
med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil
være med på å nedbygge motsetninger og konflikter.
Disse medlemmer mener man gjennom
å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning
og arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som
for eksempel sosialhjelp, vil sikre kommunikasjonen mellom nordmenn
og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland,
ved at norsk blir felles språk for alle. Disse medlemmer mener
dette er avgjørende for god integrering, samfunnssikkerhet og rettssikkerhet.
Disse medlemmer mener gode kunnskaper i
norsk språk også er et viktig grunnlag for innvandrere
for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å
lykkes i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det
derfor ikke er tilstrekkelig å delta i norskundervisning, men at
et vitnemål for å ha bestått prøve i norsk språk og samfunnskunnskap, og
ledsaget av karakterer, gir disse kursene en reell verdi i møte
med norsk arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å høyne den status avsluttende prøve i norsk og
samfunnskunnskap har i dag, slik at et vitnemål letter innvandreres
inntreden i norsk arbeidsliv, utdannelse og annen deltakelse i det
norske samfunnet. Disse medlemmer mener også at avsluttende
prøve i samfunnskunnskap bør avlegges på norsk og at undervisningen
i samfunnskunnskap integreres i språkundervisningen, slik det gjøres
i blant annet Finland. Disse medlemmer legger til
grunn avsluttet og bestått pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap
som en forutsetning for permanent oppholdstillatelse og senere norsk
statsborgerskap.
Disse medlemmer merker seg at
befolkningssammensetningen i Norge har endret seg betydelig i løpet
av de siste 10 årene. Blant annet har innvandrerbefolkningen i Norge,
dvs. personer som har innvandret til Norge og deres barn, fordoblet
seg i perioden 2004–2013. Selv om mye av dette kan forklares med
utvidelsen av EU og EØS, finner disse medlemmer grunn
til å påpeke at dette bildet er sammensatt.
Disse medlemmer viser til at
kategorien barn med innvandrerforeldre i hovedsak består av personer
som kommer fra land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, om lag 73 prosent.
I tillegg er det en betydelig vekst i andelen som tidligere ble
omtalt som 3. generasjon, selv om antallet personer i 2012 er liten.
Disse medlemmer påpeker at fremtidens
integreringsutfordring ikke bare handler om økonomi, men også om
verdier, det vil si i hvilken grad personer med annen opprinnelse
enn norsk tilpasser seg det norske samfunnet og grunnleggende samfunnsverdier.
Også dette er en suksessfaktor for god integrering, og disse
medlemmer er bekymret over at stortingsflertallet ikke tar
dette innover seg.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot folkevalgte organer basert på etnisitet, og mener derfor at Sametinget
bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende
oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell
eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn
til rettigheter og plikter i det norske samfunn.
Disse medlemmer mener en nedleggelse
av Sametinget ikke vil innebære en forringelse av samiske språk,
tradisjoner eller kultur.
Disse medlemmer mener at praktisering
av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet vanskelig kan forenes
med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at alle nasjonale minoritetsspråk og nasjonale minoriteters kultur
er en del av en felles norsk kulturarv og har like høy verdi, uavhengig
av etnisitet.
Disse medlemmer viser til at
boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring
for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De
høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening
i stor grad utilsiktede effekter av velmente politiske prioriteringer.
Disse medlemmer ser at det er
en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt
tomtemangel, innskrenkning av eiendomsretten gjennom begrensninger
på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke
nok insentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige
etaters innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være
hovedårsaken til knappheten på tomter og boliger som hindrer en
markedsmessig harmonisering av tilbud og etterspørsel etter boliger.
Disse medlemmer mener dette i
kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for
eksempel sosial boligbygging, fordyrende bygningsstandarder og markedsrestriksjoner,
forhindrer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt.
Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper
grobunn for korrupsjon.
Disse medlemmer ønsker seg ikke
tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale
penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker
seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant
annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav
i nye boliger, passivhusstandard med mer.
Disse medlemmer vil uttrykke
skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere
barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk
boligmarked.
Disse medlemmer viser til at
markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning
at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i
fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale
i fremtidens Norge.
Disse medlemmer er kritiske til
at man forsøker å styre etableringer i distriktene gjennom politiske
målsettinger om kjønn og etnisitet. Disse medlemmer mener
det er en forutsetning at gode ideer og innovasjoner som genererer
inntekter lokalt er det beste virkemiddelet for lokal verdiskapning, og
at offentlige midler som brukes på ideer og innovasjoner er en ineffektiv
bruk av penger. Disse medlemmer mener lokale gründere
og entreprenører klarer seg best uten for mye hjelp fra det offentlige. Disse
medlemmer mener det offentliges rolle bør begrense seg til
å legge forholdene til rette for nyskaping, og at slike tiltak best
stimuleres gjennom en etablerings- og næringsvennlig skatte- og
avgiftspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre har som
mål at innvandrere og flyktninger raskest mulig skal bli i stand
til å forsørge seg selv, og mener det er behov for forbedringer
i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.
Disse medlemmer viser til at
innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring,
kunnskap og arbeidsvilje de har, og gjennom de ideer de kan bidra
med som følge av at de har en annen kulturell bakgrunn. Samtidig
byr det flerkulturelle samfunnet på utfordringer som må løses for
å kunne realisere hvert enkelt menneskes muligheter.
Disse medlemmer viser til at
behovet og mulighetene for personbevegelser på tvers av landegrensene
øker som følge av økt verdenshandel, reduserte transportkostnader,
nedbygging av grensehindre og tettere samhandling mellom
land. Ulike kulturer kommer i kontakt med hverandre, og ideer, kunnskap
og erfaringer utveksles raskere og mer omfattende enn tidligere.
Disse medlemmer mener økt arbeidsinnvandring
er et viktig bidrag for å ta denne utviklingen på alvor og utnytte
det potensialet som ligger i globaliseringen. Det er ingen selvfølge
at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Disse
medlemmer viser her til Høyres forslag i Dokument 8:150
S (2010–2011) om tiltak for å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsmarkedet trolig vil være preget av økende migrasjon av arbeidstagere
og tjenesteytere i årene fremover, men også av større konkurranse
om arbeidskraft mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk
som sikrer en bærekraftig arbeidsinnvandring, er en av de største
politiske utfordringene i årene fremover. Kunnskap og kompetanse,
sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon
og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt
arbeids- og næringsliv. Derfor mener disse medlemmer at
for å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom
en levende kunnskapsøkonomi, må Norge føre en politikk som gjør
landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen om
den kompetente arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til at
før finanskrisen bidro arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig
arbeidskraft i Norge i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen
flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften
ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp, og distrikts-Norge ville
hatt møtt store utfordringer. Samtidig ser man at flere av disse
arbeidsinnvandrerne har slått rot i Norge, og familiene har flyttet
etter. Da er det viktig at man får anledning til å lære språket
skikkelig, enten gjennom arbeid eller kurs. Språkopplæring er i
dag både en rett og en plikt for en rekke innvandrere. Disse
medlemmer mener at dette bør også bli en rettighet for arbeidsinnvandrere
fra EØS-land på ledighet i Norge, og at arbeidsledighet ikke bør
ekskludere en fra å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi
arbeidssøkende innvandrere ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra
til at de raskere kommer inn i arbeidslivet dersom de skulle falle
utenfor.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig å bruke den første fasen etter ankomst til Norge til økt
språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering
i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker
å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet for 2013 foreslår
Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i
barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass, utvidelse
av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer og en styrking
av integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet
til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle
barn med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen
med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner
i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også
barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at
ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med
kunnskapen som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel
for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen,
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller
er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser
til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for
innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass
for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn,
som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet
ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre
til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.
Flere frivillige organisasjoner driver viktig
integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak.
Røde Kors har tidligere måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse
medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes, og styrker
derfor denne posten i Høyres alternative budsjett.
Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret
for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker
fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Det er behov for å utvikle en alternativ strategi
til dagens politikk hva gjelder mottak, og en ny modell for drift
av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse
medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å
utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet,
som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som
f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere,
kvalifisering mv.
Disse medlemmer mener regjeringen
er defensiv og vinglete både i arbeidsinnvandrings- og integreringspolitikken. Disse
medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet
gode og omfattende forslag både for vekstfremmende arbeidsinnvandring,
men også for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som
skal leve sine liv i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene,
og velger å vente til de fremmes av regjeringen. Unødig tid og ressurser
kastes dermed bort for dem som skal bli i Norge og for det norske
samfunn som helhet.
Disse medlemmer mener statens
oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter
og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse
medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først
og fremst etterlyser mer ressurser til vei, og utdanning og forskning,
for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse
medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres,
i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for
eksisterende næringsliv.
Disse medlemmer ønsker å gi bedre
vilkår for jobbskapere, både små og store bedrifter. Næringspolitikken
er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i
distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk
næringsliv ligger i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet
av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse
medlemmer vil styrke den lokale næringsutviklingen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer
utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser
gjennom flere år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt
sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore
bedrifter.
Disse medlemmer vil legge om
landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil
vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale
støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer
som i dag legger hindringer på de i næringene som ønsker å satse, gjennom
en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer
og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker
seg at det i 2011 kom 9 053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2 359
under 18 år, hvorav 858 oppga å være mindreårige som kom uten sine
foreldre eller andre med foreldreansvar.
Dette medlem viser til at antallet
asylsøkere til Norge har svingt mye de senere årene fra 5 400 i 2005
til 9 053 i 2011 med betydelige variasjoner i denne perioden. Dette
medlem støtter en human og rettferdig asylpolitikk, og mener
at innvandringsmyndighetene har for liten anledning til
å utøve skjønn. Dette medlem mener også
at innvandringsmyndighetene i for liten grad setter hensyn
til barnas beste foran innvandringsregulerende hensyn i asylsøknader
som omhandler barn. Dette medlem viser til at også
regjeringen erkjenner at dette er tilfellet, i Meld. St. 27 (2011–2012)
Barn på flukt.
Dette medlem viser til at det
i 2012 er 42,5 millioner mennesker på flukt i verden. Dette medlem mener
også at Norge i større grad burde bidra til å ta imot flere overføringsflyktninger
fra FN.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012).
Dette medlem mener at det er
behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige
bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres
må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor
det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til
drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med
15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart
av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.
Dette medlem viser til at Norge
har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor
Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter
og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative
budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen,
finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det ble foreslått
bevilget 30 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet.
Det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd
og kommunenes utgifter.
Dette medlem mener at egen bolig
i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet.
Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker
uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge
til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo
i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne
fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske
velferdspolitikken.
Dette medlem mener at regjeringen
ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positiv til at det nå varsles
en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette medlem viser
til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 nye boliger, til tross for
at Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000
nye boliger. Dette medlem frykter at den lave boligbyggingen
vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked. Dette
medlem viser til at administrerende direktør Baard Schumann
i Selvaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars at boligprisene
kunne vært 10–20 pst. lavere dersom regjeringen hadde ført en aktiv
boligpolitikk.
Dette medlem mener at mer må
gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må være
en naturlig del av en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette
medlem viser blant annet til at en samlet opposisjon på
Stortinget gjentatte ganger har fremmet forslag om forbedringer
i ordningen Boligsparing for Ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i
lys av regjeringens skjerping av egenkapitalkravet til 15 pst. ved
kjøp av bolig, som isolert sett synes mer som et tiltak for å styrke
bankene snarere enn å legge til rette for et mer velfungerende boligmarkedet. Dette
medlem mener at dette kravet vil føre til at flere unge,
innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer
med å komme inn på boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i
leiemarkedet og øke spekulasjonen der. Dette medlem mener
det er behov for å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst., dvs.
det nivået som gjaldt før den nylige økningen. Dette medlem understreker imidlertid
at en grundig individuell vurdering av låntakeres økonomi må ligge
til grunn for boliglånsopptak.
Dette medlem mener at BSU-ordningen
må bedres. Dette medlem viser til at boligprisene
er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med,
og at godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener at
de har behov for 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, øker beløpsgrenser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp,
25 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst.
Dette medlem ønsker å stimulere
til at flere kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser
til at regjeringens boligutvalg anslår at rundt 40 pst. av bostøttemottakerne
som leier privat, kan komme økonomisk bedre ut som eiere. For bostøttemottakere
i kommunale leieboliger anslås eiepotensialet å være på hele 50
pst. Samlet gjelder dette mer enn 30 000 personer. Beregningene
er statistiske, men gir likevel indikasjoner om et stort uutnyttet
potensial.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag Dokument 8:50 S (2010–2011) om å
gjøre «Leie før eie»-ordningen i Fræna kommune til en nasjonal ordning
for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet. Forslaget
fikk ikke flertall i Stortinget, men støttes av det regjeringsoppnevnte
Boligutvalget, som uttaler følgende:
«Utvalget foreslår at leasing og andre leie-til-eiemodeller
settes i system og får et betydelig større omfang enn i dag. Husbanken
må være pådriver i et slikt arbeid. Ved fastsettelse av salgspris
bør kommunene ta hensyn til den husleie vedkommende har betalt i sin
tid som leier. Husbankens låne- og tilskuddsordninger må innrettes
slik at eieretablering blir mulig. Økt fleksibilitet i bruken av
de ulike tilskuddsordningene vil støtte opp under kommunenes arbeid
for å få flere i eid bolig. Startlån bør kunne gis til refinansiering
for å muliggjøre boligkjøp.»
Dette medlem viser til sitt alternative
statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale
handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking
av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner
med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Tabell 2. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde
6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i
parentes.
Tall i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 762 093 | 761 593 (-500) | 696 093 (-66
000) | 762 093 (0) | 762 093 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak | 1 571 838 | 1 571 838 (0) | 1 137 338 (-434
500) | 1 571 838 (0) | 1 571 838 (0) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 48 215 | 48 215 (0) | 28 215 (-20
000) | 48 215 (0) | 48 215 (0) |
| 30 | Bygging av lukkede mottak for asylsøkere
uten avklart identitet | 0 | 0 (0) | 150 000 (+150
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere og flyktninger | 246 394 | 246 394 (0) | 196 394 (-50
000) | 246 394 (0) | 246 394 (0) |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak | 452 807 | 452 807 (0) | 390 807 (-62
000) | 452 807 (0) | 452 807 (0) |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 134 661 | 134 661 (0) | 184 661 (+50
000) | 134 661 (0) | 134 661 (0) |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak | 6 741 | 6 741 (0) | 5 741 (-1 000) | 6 741 (0) | 6 741 (0) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet | 13 568 | 13 568 (0) | 9 568 (-4 000) | 13 568 (0) | 13 568 (0) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 278 015 | 278 015 (0) | 190 433 (-87
582) | 278 015 (0) | 278 015 (0) |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 155 | 161 155 (0) | 149 069 (-12
086) | 151 155 (-10
000) | 161 155 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag | 9 000 | 9 000 (0) | 7 000 (-2 000) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 1 000 | 700 (-300) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 15 750 | 15 750 (0) | 12 250 (-3 500) | 15 750 (0) | 15 750 (0) |
551 | | Regional utvikling
og
nyskaping | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 525 950 | 1 525 950 (0) | 403 225 (-1
122 725) | 0 (-1 525 950) | 925 950 (-600
000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional
utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 557 700 | 557 700 (0) | 628 600 (+70
900) | 628 600 (+70
900) | 628 600 (+70
900) |
| 62 | Lokal forvaltning i verneområder | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 110 000 (+110
000) | 0 (0) |
| 63 | Petroleum i Nord | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 150 000 (+150
000) | 0 (0) |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. | 14 200 | 14 200 (0) | 7 100 (-7 100) | 14 200 (0) | 14 200 (0) |
| 62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | 30 000 | 30 000 (0) | 15 000 (-15
000) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 520 200 | 520 200 (0) | 260 100 (-260
100) | 520 200 (0) | 521 200 (+1
000) |
554 | | Kompetansesenter for distriktsutvikling | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 32 000 | 32 000 (0) | 16 000 (-16
000) | 32 000 (0) | 32 000 (0) |
579 | | Valgutgifter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 47 700 | 47 600 (-100) | 47 700 (0) | 47 700 (0) | 47 700 (0) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 4 500 | 4 500 (0) | 2 500 (-2 000) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
| 70 | Boligetablering i distriktene | 20 600 | 20 600 (0) | 0 (-20 600) | 20 600 (0) | 20 600 (0) |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 354 300 | 354 300 (0) | 318 870 (-35
430) | 354 300 (0) | 354 300 (0) |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 433 800 | 433 800 (0) | 383 800 (-50
000) | 433 800 (0) | 433 800 (0) |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 23 800 | 23 800 (0) | 11 900 (-11
900) | 23 800 (0) | 23 800 (0) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 70 700 | 70 700 (0) | 60 000 (-10
700) | 70 700 (0) | 100 700 (+30
000) |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg | 439 700 | 439 700 (0) | 477 200 (+37
500) | 439 700 (0) | 439 700 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg | 49 200 | 49 200 (0) | 61 700 (+12
500) | 49 200 (0) | 49 800 (+600) |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 300 | 22 300 (0) | 11 150 (-11
150) | 7 300 (-15 000) | 22 300 (0) |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | | | | | |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag | 1 013 900 | 1 013 900 (0) | 1 013 900 (0) | 1 038 900 (+25
000) | 1 013 900 (0) |
| 64 | Investeringstilskudd | 847 800 | 847 800 (0) | 847 800 (0) | 847 800 (0) | 1 024 800 (+177
000) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 67 000 | 66 900 (-100) | 61 900 (-5 100) | 67 000 (0) | 67 000 (0) |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 32 500 | 32 500 (0) | 25 000 (-7 500) | 32 500 (0) | 32 500 (0) |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 000 | 6 000 (0) | 0 (-6 000) | 6 000 (0) | 6 000 (0) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 179 187 | 179 187 (0) | 59 187 (-120
000) | 179 187 (0) | 179 187 (0) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 46 273 | 46 273 (0) | 27 273 (-19
000) | 46 273 (0) | 46 273 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 500 | 10 500 (0) | 0 (-10 500) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 390 | 6 390 (0) | 0 (-6 390) | 6 390 (0) | 6 390 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 5 090 852 | 5 090 852 (0) | 4 836 309 (-254
543) | 5 215 852 (+125
000) | 5 090 852 (0) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger | 314 268 | 314 268 (0) | 308 168 (-6
100) | 314 268 (0) | 314 268 (0) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 172 823 | 172 823 (0) | 50 000 (-122
823) | 172 823 (0) | 172 823 (0) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 51 094 | 51 094 (0) | 0 (-51 094) | 61 094 (+10
000) | 66 094 (+15
000) |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 648 676 | 1 648 676 (0) | 1 576 676 (-72
000) | 1 678 676 (+30
000) | 1 694 676 (+46
000) |
823 | | Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 644 | 6 644 (0) | 0 (-6 644) | 6 644 (0) | 6 644 (0) |
1533 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Sametinget | 259 460 | 259 460 (0) | 129 730 (-129
730) | 259 460 (0) | 259 460 (0) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets fond | 2 535 | 2 535 (0) | 0 (-2 535) | 2 535 (0) | 2 535 (0) |
1534 | | Tilskudd til samiske
formål | | | | | |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 5 330 | 5 330 (0) | 0 (-5 330) | 5 330 (0) | 5 330 (0) |
1535 | | Galdu - Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 319 | 3 319 (0) | 0 (-3 319) | 3 319 (0) | 3 319 (0) |
1540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 5 800 | 5 800 (0) | 0 (-5 800) | 5 800 (0) | 5 800 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 7 751 | 7 751 (0) | 0 (-7 751) | 7 751 (0) | 7 751 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond | 3 550 | 3 550 (0) | 0 (-3 550) | 3 550 (0) | 3 550 (0) |
2412 | | Husbanken | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 000 | 330 500 (-500) | 331 000 (0) | 331 000 (0) | 331 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 6 | 21 354 803 | 21 353 303 (-1 500) | 18 524 621 (-2 830 182) | 20 324 753 (-1 030 050) | 21 095 303 (-259 500) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 4 | Statlige mottak,
ODA-godkjente utgifter | 772 156 | 772 156 (0) | 651 656 (-120
500) | 772 156 (0) | 772 156 (0) |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Gebyrer | 900 | 900 (0) | 450 (-450) | 900 (0) | 900 (0) |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 19 024 | 19 024 (0) | 14 624 (-4 400) | 19 024 (0) | 19 024 (0) |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 96 567 | 96 567 (0) | 53 667 (-42
900) | 96 567 (0) | 96 567 (0) |
4533 | | Sametinget | | | | | |
| 51 | Avkastning av Samefolkets fond | 2 535 | 2 535 (0) | 0 (-2 535) | 2 535 (0) | 2 535 (0) |
4540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond | 3 550 | 3 550 (0) | 0 (-3 550) | 3 550 (0) | 3 550 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 6 | 4 825 283 | 4 825 283 (0) | 4 650 948 (-174 335) | 4 825 283 (0) | 4 825 283 (0) |
| | Sum netto rammeområde
6 | 16 529 520 | 16 528 020 (-1 500) | 13 873 673 (-2 655 847) | 15 499 470 (-1 030 050) | 16 270 020 (-259 500) |
Komiteen har ingen merknader
til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1
S (2012–2013).
Forslag 2013: kr 3 260 997 000. Saldert budsjett 2012:
kr 3 585 361 000.
Komiteen viser til Utlendingsdirektoratets (UDIs)
rolle som iverksetter av innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken
innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, herunder
å gi faglig baserte bidrag til utvikling av regelverk og politikk.
UDIs hovedoppgaver er å behandle søknader etter utlendingsloven
og statsborgerloven. UDI har også ansvaret for driften av mottak
for asylsøkere.
Når det gjelder de overordnede prinsippene for innvandrings-,
asyl- og flyktningpolitikken, viser komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til sine generelle
merknader under kapittel 4.2. Når det gjelder selve utlendingsforvaltningen,
vil flertallet understreke viktigheten av en samordnet,
effektiv og serviceorientert forvaltning, med kort saksbehandlingstid,
som et redskap for å nå de overordnede målene om en samfunnstjenlig
og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl-
og flyktningpolitikk.
Flertallet viser til regjeringens
ambisjon om at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker på sikt skal
være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig
vedtak foreligger, jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, forutsatt
en saksinngang på noenlunde samme nivå som i dag. Flertallet viser
til at bevilgningene til både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) ble
styrket i revidert nasjonalbudsjett 2012 for å kunne redusere saksbehandlingstiden, også
i saker som gjelder barn. Saksbehandlingstid og restanser har gått
ned i UDI fra 2010 til 2011, både for asylsaker og for de fleste
typer oppholdssaker. Flertallet viser imidlertid
til at utlendingsforvaltningen fortsatt har et høyt antall saker
til behandling, at saksbehandlingstiden i flere typer saker fortsatt
er for lang og at det er et større antall ubehandlede saker enn
ønskelig. Flertallet viser i den forbindelse til regjeringens
vektlegging av at organisering, arbeidsmetoder og saksbehandlingsverktøy
i utlendingsforvaltningen fortsatt må videreutvikles.
Flertallet støtter videre regjeringens
mål om at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet,
skal returneres raskt, fortrinnsvis frivillig, men om nødvendig,
med tvang. Det vises i den forbindelse til regjeringens forslag
om å øke bevilgningen til UDI og politiet med til sammen 20 mill.
kroner i 2013 for å øke antall returer.
Flertallet viser til at det foreslås
innført ny representantordning for enslige mindreårige
asylsøkere med virkning fra 1. juli 2013. Representantordningen
vil styrke enslige mindreåriges rettslige stilling gjennom å utvide
dagens ordning og sikre representanter for alle. Flertallet viser
for øvrig til Innst. 57 S (2012–2013) til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn
på flukt, der viktigheten av en god vergemålsordning er omtalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 4,5
pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at det
norske innvandringsbyråkratiet har fått vokse raskere enn de fleste
andre statlige etater, og at regjeringen i sitt budsjettforslag
foreslår en reduksjon, er ikke disse medlemmer overbevist
om at dette innebærer et linjeskift av regjeringen. Disse
medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative
utlendingslov, og mener at ytterligere reduksjoner i de ulike postene
på dette og andre relaterte budsjettkapitler, kunne ha vært betydelig
større. Disse medlemmer legger til grunn en mer restriktiv
politikk med et betydelig antall asylankomster, og dermed en reell
utgiftsreduksjon i innvandringsbyråkratiet.
Disse medlemmer har lenge etterlyst
mer aktive tiltak som demper presset på utlendingsforvaltningen
når det gjelder personer som forsøker å få urettmessig internasjonal
beskyttelse og varig opphold i Norge. Disse medlemmer vil
redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med
kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013),
side 19, der det er redegjort for flere mindre kutt i drift og administrasjon
på flere departementers rammeområder, for å gi rom til noen prioriterte
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere bevilgningene til driftsutgifter i Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer er
overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i
offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det
er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse
midlene kan nyttes på en bedre måte, til innbyggernes beste.
Disse medlemmer legger til grunn
Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er
langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig
i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter
til grunn.
Disse medlemmer legger til grunn
en langt strengere kontroll av personer som søker politisk asyl,
og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt
i det norske samfunn uten at deres identitet og status når det gjelder
opphold er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen
ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag
på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige
sanksjonsmuligheter for å iverksette retur.
Disse medlemmer viser til merknader
under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås
en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av en
forsøksordning med lukkede mottak.
Disse medlemmer er lite tilfreds
med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken
fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene er
uløselig knyttet til hverandre. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings-
og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for
politisk kontroll på disse områdene.
Disse medlemmer understreker
at en samling av disse områdene i én og samme portefølje er nødvendig
for å samordne politikken opp mot andre departementer og underliggende
etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings-
og integreringspolitikk.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort
tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse
medlemmer viser til at Danmark i de siste 10 årene har fått
redusert både antall familieinnvandringssøknader og antall personer
uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var
tilfellet før de restriktive reglene ble innført.
Disse medlemmer forutsetter at
saksbehandlingsarbeidet i direktoratet skjermes mot reduksjoner
og at ikke-saksbehandlingsrelaterte oppgaver vurderes overført til
eksterne instanser.
Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst.
O nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor
er redusert med om lag 8,7 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 og til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 66,0
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen foreslår en reduksjon på denne posten. Disse
medlemmer er likevel av den oppfatning at regjeringens ambisjonsnivå
ikke er tilstrekkelig, og vil derfor foreslå ytterligere reduksjoner.
Disse medlemmer er overbevist
om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse
medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten
slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 490 post 1, og til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013 der post 21 er redusert med 434 mill. kroner
grunnet forventet redusert ankomst, og opphold av, asylsøkere på
mottak. Disse medlemmer viser til tallmateriale fra
budsjettspørsmål nr. 365 fra Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen
til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, og til at disse
medlemmer ønsker å opprette lukkede mottak for personer
som søker asyl i Norge og som ikke har fått sin identitet avklart, eller
som skal repatrieres.
Disse medlemmer har merket seg
at det har funnet sted endringer internasjonalt som har ført til økt
innvandringspress mot Norge og de øvrige land i Vest-Europa. Likevel
finner disse medlemmer å ville ta utgangspunkt i
en strengere innvandringspolitikk som vil være et resultat av Fremskrittspartiets
forslag ved Stortingets behandling av forslag til ny utlendingslov
i 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007).
Disse medlemmer merker seg også
at mange EU-land opplever store økonomiske problemer, og at dette
vil være med på å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål for
personer som påstår å ha et internasjonalt beskyttelsesbehov, både
de som har fått sine søknader behandlet og godkjent, eventuelt avslått,
i andre europeiske land, og de som velger å dra til Norge direkte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil
føre til redusert asyltilstrømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningene på denne posten. Disse
medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative
utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer mener
at det med Fremskrittspartiets politikk vil bli et mindre behov
for de tjenester som dekkes over denne posten.
Disse medlemmer er overbevist
om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse
medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten
slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten er redusert
med om lag 41,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 og til at post 22 på denne bakgrunn er redusert med 20
mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som
har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg
å følge norsk lov og returnere til hjemlandet. Disse medlemmer er
også bekymret over at mange asylsøkere ikke bidrar aktivt til å
avklare eller dokumentere sin identitet, og at dette i verste fall
kan medføre at personer forsøker å omgå asylinstituttet og norsk lov
for urettmessig å oppnå opphold i Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det på denne bakgrunn er
bevilget og øremerket 150 mill. kroner til dette formål i 2013. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning
med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere
ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å sikre full finansiering av etablering av asylmottak for
kommunene, og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene
nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader
under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets
innvandrings- og integreringspolitikk, og viser til at post 60 er
redusert med 50,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013, samtidig som kommunene får dekket en større
andel av sine utgifter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk Folkehjelp
under høringen til budsjettet tok opp flere spørsmål knyttet til
satsene for økonomiske ytelser til beboere i mottak, som de mener
får konsekvenser for driften av mottakene. Flertallet viser
til at departementet er i ferd med å gjennomgå innretningen på denne
posten. Flertallet viser også til oppfølging av NOU
2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbud for asylsøkere.
I den forbindelse vil det i tillegg være naturlig å se nærmere på
egne midler til integreringsarbeid rundt mottakene, samt forholdene i
mottak, herunder det psykososiale miljøet, situasjonen for kvinner
og barn, samt for LHBT-personer. Flertallet viser
til at forslaget til bevilgninger for 2013 er tilpasset forventet
antall beboere i mottakene, men at satsene er de samme som for 2012,
tillagt prisjustering. Det forventes en nedgang i antall asylsøkere
fra 11 000 til 9 000 i forhold til saldert budsjett for 2012, som
igjen fører til et forventet lavere antall beboere i mottak i 2013,
enn det som ligger til grunn for saldert budsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for
mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville
blitt redusert kraftig.
Disse medlemmer viser til det
store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å identifisere
seg eller avklare sin identitet i møte med norske myndigheter, og
mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres
kraftig.
Disse medlemmer mener derfor,
at som ett slikt tiltak kan økonomiske ytelser til beboere knyttes opp
til asylsøkerens vilje til å identifisere seg for myndighetene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har
redusert post 70 med 62 mill. kroner på bakgrunn av færre ankomster
med sin politikk, og vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for
økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser
ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere
seg for myndighetene.»
Komiteen har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må være et mål at flyktninger og personer
med opphold på humanitært grunnlag reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen
av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert,
og at norske myndigheter skaper de nødvendige forutsetningene for
at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med
trenden i Europa.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens arbeid med å få etablert flere returavtaler og til at
den har styrket arbeidet med retur av flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at antallet returer øker ytterligere, og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der post 72 er forhøyet med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen få på plass flere
returavtaler slik at asylsøkere med grunnløse asylsøknader kan sendes
tilbake.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken
måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle
nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme
sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge.
Disse medlemmer ønsker derfor
at midlene i denne posten skal benyttes til støttetiltak knyttet
til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse
medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene
skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke
benyttes til støttetiltak, og heller ikke at midlene kan overføres
til kap. 490 post 60.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er
redusert med 14,8 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 73 på denne bakgrunn er redusert
med 1,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 490 post 60 og sitt alternative statsbudsjett
for 2013 hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
som ville ført til lavere tilstrømming av asylsøkere.
Disse medlemmer vil blant annet
vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre
kvoteflyktninger og til at post 75 derfor er redusert med 4,0 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Forslag 2013: kr 291 941 000. Saldert budsjett 2012:
kr 260 335 000.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et prioritert
mål for regjeringen å fortsette å redusere saksbehandlingstidene
i utlendingsforvaltningen, spesielt i saker der barn er involvert,
og støtter dette. I Prop. 1 S (2011–2012) for budsjettåret 2012
viste regjeringen til at raskere saksbehandling og nedbygging av restanser
i Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde ført til økende saksmengde
og økte restanser i Utlendingsnemnda (UNE). Flertallet forutsatte
da at situasjonen med økte restanser i UNE var av midlertidig karakter,
inntil man kom à jour med ettervirkningene av de høye asylsøkerankomstene
i 2008 og 2009, og at også UNE etter hvert kunne vise til resultater
i form av mer effektiv saksbehandling og nedbygging av restanser.
Flertallet ser det som positivt
at antall restanser i asylsaker i UNE gikk ned fra 2010 til 2011,
men viser samtidig til at antall restanser i familieinnvandrings-
og utvisningssaker har økt, som følge av manglende kapasitet i nemndlederleddet
og et stadig økende antall omgjøringsanmodninger. Omleggingen av
nemndlederstillingene fra åremålsstillinger til faste stillinger
fra 1. januar 2012 er ventet å føre til økt stabilitet og effektivitet
blant nemndlederne. Flertallet har videre merket
seg at de nye elektroniske løsningene i EFFEKT-programmet ikke har hatt
en tilsvarende effekt på saksbehandlingstiden i UNE som i UDI, men
at de etter hvert forventes å ha en positiv effekt også her.
Flertallet viser i tillegg til
Prop. 95 L (2011–2012), jf. Innst. 359 L (2011–2012), der utlendingsmyndighetene
fikk adgang til å innhente opplysninger om søkeren direkte fra andre
offentlige organer. Den nye hjemmelen ble særlig begrunnet i hensynet
til effektivisering av saksbehandlingen i utlendingssaker. Flertallet viser
videre til regjeringens forslag til en fortsatt styrking av de administrative
ressursene til UNE med 25 mill. kroner i 2013 og gir sin tilslutning
til dette.
Flertallet har merket seg regjeringens
bekymring når det gjelder økningen i antall omgjøringsbegjæringer,
og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til
konkrete tiltak i oppfølgingen av NOU 2010: 12 Ny klageordning for
utlendingssaker. Flertallet viser i denne forbindelse
til forslaget til endring i utlendingsforskriften om en 15-månedersregel
for saksbehandlingen i UNE, som har vært på høring med frist 26. oktober
2012. Endringen ble varslet i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Stortinget
ga sin tilslutning til forslaget i sin behandling av meldinga 20. november
2012. En slik regelendring kan avbøte noen av ulempene lang saksbehandlingstid
medfører for klagerne, samtidig som den bidrar til å understreke
viktigheten av raskere saksbehandling i alle ledd av utlendingsforvaltningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til kommunal- og forvaltningskomiteens høring av budsjettet
for 2013, der Redd Barna ba om at arbeidet med opprettelsen av et
omsorgssenter i Afghanistan stilles i bero. Dette flertallet viser
til Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på
flukt, der status i saken er omtalt. Redd Barna ba videre om at
det settes av midler til kartlegging av UNEs praksis, som varslet
i meldinga. Dette flertallet viser til at det er
avsatt midler til kartleggingen, og at oppdraget forventes utlyst
innen kort tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv
bruk av retur for de som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville
ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett 2013 har redusert
post 1 med 87,582 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at klagebehandlingen
av alle asylsaker skal overføres Justis- og beredskapsdepartementet
inntil en forvaltningsdomstol er opprettet for blant annet å behandle
slike saker. Disse medlemmer vil følgelig nedlegge
UNE.
Disse medlemmer er kritiske til
at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt forvaltningsorgan
som UNE. Disse medlemmer er av den oppfatning at
UNE er å oppfatte som et forvaltningsorgan, uavhengig nemndas sammensetning og
regjeringens påstand om at dette er et domstolslignende organ. Disse
medlemmer viser til at enkeltvedtak foretatt av et forvaltningsorgan,
kan påklages.
Disse medlemmer er lite tilfreds
med at dagens utlendingsforvaltning består av forvaltningsorganer
som ikke kan gi et faktisk, endelig avslag i utlendingssaker, og
at forvaltningsretten ikke er adskilt fra resten av domstolsapparatet. Disse
medlemmer er opptatt av at saksbehandlingstiden går drastisk
ned, og mener dagens system ikke virker, slik det politiske flertallet
påstår at det gjør.
Disse medlemmer mener at et endelig
svar innen rimelig tid, uavhengig av hvilke saker som behandles
av forvaltningsorganer eller domstoler, ikke oppfylles med dagens
organisering av utlendingsforvaltningen.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret
for klagebehandlingen overføres Justis- og beredskapsdepartementet
inntil en forvaltningsdomstol er opprettet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt ble erkjent
at praksis har vært for streng hva gjelder vurderingen av hensynet
til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, samt at
praksis fremstår som lite entydig. Samtidig savner dette
medlem en redegjørelse for hvilke konsekvenser denne erkjennelsen
vil ha.
Dette medlem viser til at det
både fra et stort flertall av høringsinstansene til meldingen, og
fra utlendingsforvaltningen selv, ble anbefalt at det utarbeides
en forskrift som klargjør hvordan vurderingen av barnets beste skal
foretas og som tydeliggjør at hensynet til barnets beste må vektlegges
i større grad i forhold til innvandringsregulerende hensyn, i samsvar
med Norges menneskerettslige forpliktelser og for øvrig i tråd med
utlendingslovens intensjoner. Dette medlem støtter
dette og mener det vil være en rask og effektiv måte å sikre at
praksis blir i samsvar med lovgivers opprinnelige intensjon.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013).
Forslag 2013: kr 186 905 000. Saldert budsjett 2012:
kr 177 890 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet
med 5,1 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist
om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse
medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten
slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes
beste, og reduserer derfor dette kapitlet med om lag 9,4 pst. i
forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, og mener
det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde.
Disse medlemmer mener departementet
må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det
også forventes av kommunene.
Disse medlemmer viser til at
denne budsjettposten derfor er redusert med 7,5 pst. i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert
med 12,086 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet
og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres
med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er
likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter,
og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor
er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert
med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er lagt inn en reduksjon med kr 300 000 i forhold
til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har
for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og støtter
regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til
å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener
de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.
Disse medlemmer vil oppfordre
regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får
offentlig støtte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor
er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert
med 3,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013.
Forslag 2013: kr 2 083 650 000. Saldert budsjett 2012:
kr 2 129 550 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene over dette
budsjettkapitlet med 2,2 pst. i 2013. Disse medlemmer mener det
finnes rom for å redusere dette kapitlet betraktelig. Disse
medlemmer vil redegjøre for dette på hver enkelt post.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at ulike regioner i landet utvikler seg, og at innovasjon
og gründervirksomhet brer om seg. Disse medlemmer mener likevel
at politisk styrte bevilgninger gjennom fylkeskommunene, gjennom
å sette måltall for at nyskaping skal gjøres av enkelte grupper
basert på kjønn og etnisitet, for å avgjøre vellykketheten av innovasjon,
er uheldig. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2012–2013) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet
gir fylkeskommunene fullmakt til å bruke 5 pst. av midlene de selv
forvalter til rene byråkratikostnader, noe disse medlemmer mener
er en fordekt subsidiering av fylkeskommunale arbeidsplasser utenfor
rammefinansieringssystemet. Disse medlemmer viser til
Dokument 8:132 S (2010–2011), jf. Innst. 425 S (2010–2011), der
Fremskrittspartiet foreslo å avvikle fylkeskommunen som selvstendig
forvaltningsnivå, og foreslår derfor å redusere denne posten med
om lag 73,6 prosent. Disse medlemmer viser til at post
60 er redusert med om lag 1,123 mrd. kroner i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker,
virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg
selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv
og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei,
utdanning og forskning for å kunne legge til rette for trygghet
gjennom kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer mener
det her er behov for nye ideer og bedre løsninger, og mener at dette
er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk
politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke
oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lave og satsingen
på trafikksikkerhet for svak. Disse medlemmer ønsker
å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, både små og store
bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken
de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.
Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens
rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative
budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling
prioriteres, og kutter derfor denne posten med 1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke at det største hinderet for regional utvikling er svak
eller manglende infrastruktur. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås
å omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling
til en sterkere satsing på samferdselstiltak rundt om i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Høyres forslag om å kutte hele bevilgningen under kapittel
551 post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling.
Dette vil medføre en reduksjon til Nordland fylke på om lag 300
mill. kroner, til Troms fylke på om lag 170 mill. kroner og til
Finnmark fylke på om lag 130 mill. kroner. Til sammen en reduksjon
til Nord-Norge på 600 mill. kroner. Flertallet mener
dette vil bety en svekkelse av disse fylkenes mulighet til aktivt
å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Flertallet støtter
for øvrig regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått
betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over
hele landet.
Disse medlemmer mener at slike
ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger
til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse
medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men
ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen
fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling
mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse
medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne
inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp
i dette.
Disse medlemmer merker seg uttalelsen
fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal-
og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene
i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene
i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare
utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk
gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»
Disse medlemmer viser til at
komiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. 16 S (2011–2012),
jf. Prop. 1 S (2011–2012) hadde følgende felles merknad:
«Komiteen viser til at ved gjeninnføring av regionalt
differensiert arbeidsgiveravgift la regjeringen overfor ESA stor
vekt på at ordningen også måtte tillates i mindre vekstsentra, og
at større områder måtte sees i sammenheng slik at marginale forskjeller
i befolkningstetthet eller befolkningsvekst ikke førte til forskjellsbehandling
av områder med likeartede distriktsutfordringer. Regjeringen la
til grunn og fikk aksept for at Nord-Norge som helhet kvalifiserte
etter kriteriene i EUs retningslinjer.
Komiteen viser
til at det krevde en særskilt og sterk begrunnelse overfor ESA for
å få aksept for at Tromsø og Bodø skulle inkluderes i ordningen,
blant annet fordi byene allerede på det tidspunktet hadde hatt en
befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet de siste 10 årene.
På grunn av dette var disse kommunene blant de områdene hvor ESA
ikke aksepterte full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift.
Regjeringen la derfor opp til en videreføring av de gjeldende ordninger
for disse kommunene, som for flere andre kommuner i landet.
Komiteen
vil understreke at Bodø og Tromsø ivaretar viktige senterfunksjoner.
Disse sentrenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsnedgangen
i Nord-Norge som helhet.»
Disse medlemmer merker seg at
regjeringens foreslåtte reduksjon på post 61 med 70,9 mill. kroner
innebærer dårligere betingelser for de to regionale lokomotivene
i Nord-Norge, byene Tromsø og Bodø. Disse medlemmer foreslår
at bevilgningen på denne posten opprettholdes på 2012-nivå, og legger
til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner bruker midlene på
tiltak av regional betydning i Bodø og Tromsø. Disse medlemmer viser
til at post 61 er forhøyet med 70,9 mill. kroner i de respektive
partiers alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det må skapes verdier og trygge lokalsamfunn også gjennom nye ideer
og bedre løsninger. Disse medlemmer mener kunnskap
og konkurransekraft er avgjørende for en skapende sektor, og styrker derfor
den lokale næringsutviklingen under post 62 med 110 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det må skapes verdier for å trygge kunnskap og konkurransekraft,
og foreslår å bevilge 150 mill. kroner til Petroleum i Nord på post
63.
Forslag 2013: kr 564 400 000. Saldert budsjett 2012:
kr 529 600 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av en
offensiv og målrettet distriktspolitikk, og synes det er viktig
å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn
gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling.
Flertallet viser til viktigheten
av å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling
gjennom evalueringer og utredninger. Flertallet deler
også målet om å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og
gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner
og andre.
Flertallet viser til at gjennom
nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling skal flere kommuner
bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn. Flertallet merker
seg videre at midlene også skal gi fylkeskommunene bedre kapasitet og
kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling.
Fylkeskommunene skal videre ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram
og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold,
slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer
effektiv.
Flertallet merker seg at bevilgningen
til nasjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes til gjennomføring
av større nasjonale satsinger for regional utvikling og
til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller
ny kunnskap om, regional utvikling. Flertallet viser
til at midlene skal benyttes på områder der det er hensiktsmessig og
kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling,
og i hovedsak til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått
betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over
hele landet.
Disse medlemmer mener at slike
ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger
til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse
medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men
ikke vedtas.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 der bevilgningene over dette budsjettkapitlet
er redusert med 50 pst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 der det
foreslås en økning til «Inn på tunet»-programmet med 1 mill. kroner.
Forslag 2013: kr 32 000 000. Saldert budsjett 2012:
kr 27 200 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter
for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 der post 1 på denne bakgrunn er redusert
med 16,0 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av
Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2013.»
Forslag 2013: kr 47 700 000. Saldert budsjett 2012:
kr 15 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med
kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har
for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
bevilgningen av angitt beløp, men ber regjeringen i sitt arbeid
med tilskudd til ulike organisasjoner om at disse tilskuddene målrettes
organisasjoner som ikke har en spesifikk etnisk eller religiøs tilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag 2013: kr 2 970 000 000. Saldert budsjett 2012:
kr 3 250 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at post 70 Bostøtte
under dette kapitlet er en overslagsbevilgning, men at man tar til etterretning
at regjeringen anslår et lavere uttak av bostøtte. Dette tilsier
en større nedgang enn fra 2011 til 2012 når en holder det ekstraordinære
strømtilskuddet utenfor.
Selv om ny lov om bostøtte trer i kraft 1. januar 2013,
gjenstår det å se om regelendringene vil påvirke etterspørselen
av ordningen i særlig grad. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye.
Forslag 2013: kr 1 112 100 000. Saldert budsjett 2012:
kr 1 031 300 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet
med 7,8 pst. i 2013. Disse medlemmer viser til merknader
under de enkelte postene hvordan bevilgningene over dette budsjettkapitlet
totalt er redusert med om lag 11,7 pst. i 2012 i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er
et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører
må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er
gode og hensiktsmessige.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne
posten reduseres med 44,4 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert
med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013.
Komiteen har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det
er foreslått betydelige skattelettelser og innvesteringer i infrastruktur over
hele landet.
Disse medlemmer mener at slike
ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger
til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker.
På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne
posten med 20,6 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne
posten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at post 75 på denne bakgrunn er redusert
med 35,43 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe
som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger
til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen,
mener disse medlemmer å finne rom for å redusere
posten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert
med 11,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at post 76 på denne bakgrunn er redusert med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte
er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den
enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det
er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger.
Disse medlemmer påpeker at man
ved å legge til rette for økt nybygging, og dermed også lavere priser,
ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet,
og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver
å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer
at det er gitt tilsagnsfullmakt for 25,3 mill. kroner, og reduserer
post 77 med 11,9 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen
merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
mange statlige disponeringer, blant annet innenfor innvandrings-
og integreringspolitikken, samt overordnede reguleringer og innsigelser,
hemmer en sunn utvikling i boligmarkedet. Disse medlemmer mener
det fremste boligsosiale tiltaket som kan tenkes, er å tilrettelegge
for boligbygging, også av ulike typer boliger.
Disse medlemmer er også av den
oppfatning at denne posten virker å være overdimensjonert i forhold
til behovet, og viser til at det er foreslått en tilsagnsfullmakt
for 98,4 mill. kroner og reduserer post 78 med 10,7 mill. kroner
med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking
av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd
til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning
og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med
30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
denne posten er en innrømmelse til Fremskrittspartiets kamp for
målrettede tilskudd til tilpasning av bolig for eldre. Disse
medlemmer viser til Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1
S (2011–2012) der disse medlemmer påpekte at mange
eldre primært ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig, istedenfor
å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig.
Disse medlemmer mener dette for
mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller
tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende. Disse
medlemmer imøteser dette forslaget fra regjeringen med et
visst håp om at bedre tilpasninger av hverdagslivet vil gjøre det
enklere og tryggere for eldre mennesker å bo hjemme så lenge de
måtte ønske. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen
om å rapportere særskilt om hvordan tildeling av tilskudd til dette
formålet skrider frem allerede ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2013.
Disse medlemmer er også positivt
innstilt til at det satses på kriseboliger for personer som trues med
tvangsekteskap, og håper at også andre ofre for hedersrelatert vold
tilgodeses gjennom denne tilskuddsordningen, og får et trygt og
verdig tilbud.
Forslag 2013: kr 488 900 000. Saldert budsjett 2012:
kr 833 725 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen
merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013
der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker
å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere
standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil
sørge for å øke lånene med 750 mill. kroner til skole- og svømmeanlegg,
samt med 400 mill. kroner til kirkebygg, til sammen med 1,15 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
dette medfører en økt rentekompensasjon, og at dette betyr at post
60 forhøyes med 8,5 pst., tilsvarende 37,5 mill. kroner, mens post
61 forhøyes med 25,4 pst, tilsvarende 12,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for dårlig sikring
av fredede og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med
store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar
for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det
likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft
i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen fjerner rammen for rentefrie lån til oppussing
av kirkebygg i 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, der ordningen
dekkes med 0,6 mill. kroner.
Forslag 2013: kr 22 300 000. Saldert budsjett 2012:
kr 21 400 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener ordningen
med Husleietvistutvalget er et viktig tiltak for å sikre rask tvisteløsning
og økt rettsikkerhet både for utleier og leietaker i private utleieforhold.
At saksmengden i første halvår 2012 var 22 pst. større enn i første
halvår 2011 tyder på at ordningen er blitt bedre kjent i flere deler
av landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge
prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi
kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler
er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker
også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen
og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget
avvikles i løpet av 2013.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett 2013 reduserer
post 1 med 11,15 mill. kroner, og påpeker at dette også medfører
en halvering av inntektskapitlet 3585.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil på
sikt avvikle denne ordningen, og reduserer derfor denne posten med
15 mill. kroner.
Forslag 2013: kr 1 861 700 000. Saldert budsjett 2012:
kr 2 325 600 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser
i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvisning til høy dekningsgrad
dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser
i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet
i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser
det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører
kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform
hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme
syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker
at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for
å sikre full barnehagedekning og kan ikke forstå regjeringens aversjon
mot å bruke dette virkemiddelet som en hensiktsmessig samarbeidsform
også når det gjelder utvikling av andre offentlige tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor
styrke tilskuddet til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag
med 25 mill. kroner og viser til sitt alternative budsjett for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås
å øke investeringstilskuddet for regjeringens foreslåtte 1 750 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, samt en tilsagnsramme for 2 000 flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Dette medlem viser til at det,
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, er foreslått en økning
på 177 mill. kroner til dette.
Forslag 2013: kr 105 500 000. Saldert budsjett 2012:
kr 84 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgifter med
kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet har
for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til Direktoratet for byggkvalitet med 25,4 pst. i 2013. Disse
medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er
viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse
midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å effektivisere Direktoratet for byggkvalitet, og mener en effektivisering
på 7,6 pst. i driftsutgiftene er fullt mulig uten at det går ut over
kvaliteten på tjenestene. På denne bakgrunn reduserer disse
medlemmer post 1 med 5,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
er viktige elementer for en kvalitativt god bolig- og bygningspolitikk.
Men disse medlemmer mener at mye av den kunnskapsutviklingen
og informasjonsformidlingen ikke må dubleres i forhold til den kunnskapsutvikling
og informasjonsformidling som allerede gjøres av bolig- og byggebransjen,
og mener regjeringen med sitt budsjettframlegg risikerer å bruke
for mange midler i denne retningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der
post 22 reduseres med om lag 23 pst. På denne bakgrunn reduserer
derfor disse medlemmer post 22 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Lavenergiprogrammet legger opp til en radikal fordyrelse når det
gjelder bygningskostnader i Norge. Disse medlemmer mener
de mål regjeringen har satt seg om passivhusnivå og 0-energibygg
ikke lar seg gjennomføre innen de tidsfrister regjeringen har satt
seg, og at dette er løsninger som blir påtvunget folk flest uten
tanke på hvor høye kostnadene allerede er som følge av blant annet
offentlige reguleringer. På denne bakgrunn reduserer disse
medlemmer post 70 med 6,0 mill. kroner.
Forslag 2013 postene 1, 21, 45, 71, 72: kr 401 000 000.
Saldert budsjett 2012: kr 386 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er lagt inn en reduksjon av post 1 Driftsutgifter
med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2
S (2012–2013).
Komiteen vil understreke at Husbanken
er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Husbanken skal supplere
det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk
og fordelingspolitisk ønskelige. Etter forslag fra regjeringen fattet Stortinget
20. november 2012 vedtak om å utvide Husbankens låneramme for 2012
til 20 mrd. kroner. Komiteen har merket seg at regjeringen
også for 2013 har foreslått en samlet låneramme på 20 mrd. kroner. Komiteen ber
regjeringen følge etterspørselen etter lån i Husbanken nøye, og
komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en
utvidelse av lånerammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at en økende
andel av Husbankens tap på utlån gjelder tap på startlån. Det totale mislighold
er imidlertid lavt. Det er likevel grunn til å merke seg at Husbanken
bør gi kommunene stabile og langsiktige signaler om risikofordelingen
mellom kommune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilbakeholdende
med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnen er forsvarlig.
Forslag 2013: kr 179 187 000. Saldert budsjett 2012:
kr 186 554 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Integrerings-
og mangfoldsdirektoratets (IMDis) sentrale rolle som det utøvende
organet for statlig integreringspolitikk.
Flertallet viser til IMDis viktige
oppgaver blant annet når det gjelder bosetting av flyktninger, rask
overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning, økt
deltakelse fra innvandrere i arbeids- og samfunnsliv, å bidra til
økt tilgang på kvalifiserte tolker og å bidra til forebygging av
kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Viktige samarbeidspartnere
for IMDi er kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner. Flertallet støtter
i den forbindelse regjeringens forslag om å omprioritere 5,5 mill.
kroner til fornying av IKT-systemene, som et sentralt virkemiddel
for god gjennomføring av direktoratets oppgaver på integreringsområdet
og bedre muligheter for en mer effektiv dialog med kommunene.
Flertallet har merket seg at
regjeringen ser arbeidet med bosetting, rask overgang fra introduksjonsprogram
til arbeid og utdanning og økt sysselsetting, særlig blant kvinner,
som de viktigste utfordringene for IMDi i 2013. Flertallet deler
regjeringens bekymring over manglende tempo i bosetting av flyktninger
og viser til at foreløpige tall antyder at det ved årsskiftet kan
være nærmere 3 500 personer med oppholdstillatelse i mottak, og
som venter på bosetting i en kommune. Flertallet minner
om at dette er personer som har krav på beskyttelse etter internasjonale
konvensjoner, eller som har fått opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn,
og mener at manglende tilbud om bosetting er en uverdig situasjon.
At personer blir boende lenge i mottak, virker svært demotiverende
på den enkelte og hemmende for integreringsarbeidet i sin helhet. Flertallet ser
derfor positivt på at regjeringen er i drøfting med kommunenes interesseorganisasjon, KS,
om en treårig samarbeidsavtale som skal bidra til raskere bosetting.
Flertallet viser til at den største
utfordringen i dag er mangel på bosettingsplasser i kommunene, men
vil samtidig understreke betydningen av at både staten og kommunene
gjennomgår sine rutiner, slik at man sammen kan forkorte ventetida
fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune.
Flertallet understreker behovet
for raske resultater og forutsetter at regjeringen følger dette
arbeidet nøye. Om nødvendig bør regjeringen komme tilbake med ytterligere
tiltak og vurdering av behovet for en ny bosettingsordning, dersom
det ikke oppnås konkrete resultater i løpet av prosjektets første
år. Flertallet har merket seg at kommunene gjennom kartlegginger
i regi av IMDi (Se for eksempel http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2012/Kommunelederundersokelse-2011/) opplyser
at den viktigste hindringen for rask bosetting er mangel på egnede
boliger. Husbanken har som en av sine oppgaver å bistå kommunene
med økonomiske virkemidler som kan brukes til bosetting av flyktninger. Flertallet viser
i den forbindelse til den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikken
og ber om at tiltak for raskere bosetting av flyktninger også vurderes
der.
Flertallet viser til regjeringens
forslag om en omlegging av Ny sjanse-prosjektet til et permanent tilbud
til innvandrerkvinner med lav yrkesdeltakelse, under betegnelsen
Jobbsjansen, og gir sin tilslutning til dette.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til spesielle satsinger på tiltak mot tvangsekteskap, fortsatt områdesatsing
i utvalgte kommuner og den ekstra satsingen for å skaffe flere kvalifiserte
tolker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse
til Innst. S 16 (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der et
flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreket at barn ikke må brukes som tolk i
offentlig sektor.
Komiteen har merket
seg at IMDis kartlegginger viser et stort underforbruk av tolk i
offentlig sektor, at flere etater mangler rutiner for å kontrollere tolkenes
kvalifikasjoner og at slektninger og barn relativt ofte blir brukt
som tolk. Komiteen støtter regjeringens tiltak for
å skaffe flere tolker og finner grunn til å gjenta at barn ikke
skal brukes som tolk i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 3,9
pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at
det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse
medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten
slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer mener regjeringens
innvandringspolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer
som norske kommuner ikke har gode nok ressurser til å håndtere på
en god nok måte. Disse medlemmer vil videre vise
til at man med Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylankomster
kraftig, og dermed også påfølgende familieinnvandring, noe som vil
gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.
Disse medlemmer merker seg at
det ved årsskiftet kan være hele 3 500 personer uten tilbud om bosetting
i en kommune mer enn seks måneder etter at de har fått vedtak om
opphold. Disse medlemmer mener landets kommuner allerede
har mange oppgaver som skal dekkes innenfor allerede trange, kommunaløkonomiske
rammer og at dette går utover kommunenes rolle som tilrettelegger
i integreringspolitikken. Disse medlemmer mener stortingsflertallet
i liten grad tar innover seg de realiteter som landets kommunepolitikere,
uavhengig av partitilhørighet, må forholde seg til hver eneste dag.
Disse medlemmer påpeker også
at KS i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens forslag til
statsbudsjett 2013 påtalte at gapet mellom det som er kommunenes
kostnader og det som foreslås tildelt i integreringstilskudd er
stort. (http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Flyktninger/Statsbudsjettet-Tilskudd-til-flyktninger/). Disse
medlemmer mener stortingsflertallet må velge mellom enten
å bevilge mer penger til kommunene for å løse bosettings- og integreringsutfordringene,
slik KS skisserer, eller å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken. Disse
medlemmer tillater seg å påpeke at de misforhold KS påpeker
ikke bare kan avfeies uten videre, og at stortingsflertallet må erkjenne
sitt ansvar for at situasjonen for den enkelte som er innrømmet
opphold i Norge, men som ikke er blitt bosatt i en kommune, har
sin opprinnelse i manglende forståelse for sammenhengen
mellom innvandrings- og integreringspolitikken.
Disse medlemmer ønsker en omorganisering
av utlendingsforvaltningen, og ønsker på sikt et eget innvandrings-
og integreringsdepartement dedikert til hele ansvarskjeden fra en
person er gitt opphold i Norge, til vedkommende har gjennomgått
et integreringsløp og til vedkommende kan livnære seg av egen inntekt.
I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til
dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, i påvente
av en departemental omorganisering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett 2013 der bevilgningene til Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet derfor er redusert med om lag 67 pst. i
forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn reduserer disse
medlemmer post 1 med 120 mill. kroner, og fremmer samtidig
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen
av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i løpet av 2013, og tilbakeføre
direktoratets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i påvente av en departemental omorganisering.»
«Stortinget ber regjeringen samordne alle de oppgaver
som hører inn under innvandrings- og integreringspolitikk
i et departement.»
Forslag 2013: kr 5 698 836 000. Saldert budsjett 2012:
kr 5 118 994 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en
stadig økende innvandring fører med seg et like økende behov for
god og relevant kunnskap om integrering og mangfold i samfunnet. Flertallet viser
til at det er avgjørende at bosetting og tiltak for innvandrere
baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling
av god metodikk og praksis, med særlig vekt på innvandrerkvinners
behov. Flertallet peker også på mangfoldsportalen
og integreringskartet som viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere
og allmennheten.
Flertallet viser til Meld. St.
6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der regjeringen
påpeker at det bor innvandrere i alle landets kommuner, og at samfunnet
må ta innover seg dette mangfoldet i befolkningen. I den forbindelse
understreker flertallet viktigheten av et systematisk
og holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, både i
offentlig og frivillig regi. Samtidig viser flertallet til
at barn av innvandrere er overrepresentert i fattige barnefamilier.
Under høringen til budsjettet framhevet Fellesorganisasjonen FO
betydningen av en helhetlig strategi for bekjempelse av fattigdom, basert
på forebygging og tverrfaglig arbeid. Flertallet støtter
dette og viser til at kvalifisering til arbeid er et av de viktigste
tiltakene mot fattigdom. Flertallet viser til at
regjeringen i 2013 foreslår å styrke innsatsen for kvalifisering
av innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, gjennom
etablering av Jobbsjansen. Flertallet viser
for øvrig til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk,
der temaet fattigdom er nærmere behandlet. Flertallet viser
dessuten til sine respektive partiers merknader i Innst.
15 S (2012–2013) fra arbeids- og sosialkomiteen om samme tema.
Flertallet viser til at mange
nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å
få seg jobb i Norge, og at dette også er omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013)
En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Flertallet viser
til at undersøkelser viser at sjansen for å bli kalt inn til et
jobbintervju gjennomsnittlig reduseres med om lag 16 prosent
for kvinner og 37 prosent for menn dersom de har et utenlandskklingende
navn. Flertallet ser et behov for å adressere disse
utfordringene, da det er tjenlig både for verdiskapning, integrering
og enkeltmenneskets selvfølelse at så mange som mulig kommer ut
i arbeid og bidrar til fellesskapet.
Flertallet viser spesielt til
betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet,
idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen
virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om
det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet er
generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers
interesse for å drive egen virksomhet.
Flertallet viser til at innvandrere
er overrepresentert når det gjelder å starte nye bedrifter.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto innvandrere for hele 21
prosent av alle nyetableringer i 2011. Flertallet viser
til regjeringens pågående arbeid med sikte på en permanent ordning
med etablererstøtte og veiledning for innvandrere (jf. Prop. 1 S
(2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Flertallet viser
i den forbindelse til sine merknader i Innst. 16 S (2010–2011) til
statsbudsjettet for 2011 og i Innst. 16 S (2011–2012) til statsbudsjettet for
2012, der betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning
for innvandrere, bl.a. basert på de positive erfaringene fra Norsk
senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, ble understreket. Flertallet viser
også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har
overtatt ansvaret for senteret. Flertallet understreker
behovet for å finne en varig løsning, slik at den kompetansen som
er utviklet, blant annet ved senteret i Buskerud, blir tatt vare
på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 11,3 pst.
i 2013. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets
alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008) og Fremskrittspartiets
primærpolitikk, noe som vil medføre en større reduksjon i antallet
ankomster av asylsøkere. Disse medlemmer vil redegjøre
for denne reduksjonen, som totalt utgjør en samlet reduksjon på
om lag 8,3 pst. i de enkelte postene i dette budsjettkapitlet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det bygges for få boliger i Norge, og at dette resulterer
i høye boligpriser og en vanskelig inngang på boligmarkedet for
unge og andre med svak økonomi. Dette medlem viser
til at det i dag står 3 400 flyktninger i kø for bosetting.
Dette medlem mener at staten
må bidra med økte investeringsmidler for boligkjøp til flytninger. Dette
medlem mener investeringstilskuddet til kjøp av boliger
til flyktninger må økes fra 20 pst. til minst 40 pst., slik at flere
flyktninger får bosette seg også i kommunene med de høyeste boligprisene. Dette
medlem vil derfor oppfordre regjeringen til øke investeringstilskuddet
til kjøp av boliger til flyktninger til minst 40 pst. i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknader
til samarbeidsavtalen med KS om bosetting av flyktninger under kap.
820 Integrerings- og magfoldsdirektoratet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at behovet for de tjenestene som finansieres over denne
posten vil bli mindre etterspurt med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der posten derfor er redusert
med 41,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 19,0 mill. kroner
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader i forbindelse med
kap. 820, post 1. Da disse medlemmer foreslår nedleggelse
av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fremstår det
i disse medlemmers øyne som unødvendig med de utstyrsanskaffelser
som denne posten er tiltenkt å dekke. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten
er redusert med 10,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse
medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten
ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man
søker best kan oppnås gjennom post 21. Derfor foreslår disse
medlemmer å fjerne denne posten. Disse medlemmer viser til
at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 6,390 mill. kroner
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, er positiv til at regjeringen styrker
integreringstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er fremdeles bekymret for at kommunene
i dag ikke blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet
til å integrere innvandrere i sin kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn partiets alternative utlendingslov og at denne ville medført
vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært
grunnlag.
Disse medlemmer viser til regjeringens egne
tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på
humanitært grunnlag går ned, og til at en eventuell nedgang i antallet
bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person
de mottar.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei
overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og
70 under dette budsjettkapitlet, og viser til at KS i oktober 2012,
i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013), viste
til at det aldri har vært et større avvik mellom det statlige tilskuddet
til flyktninger og kommunenes faktiske utgifter. Disse medlemmer deler
KS’ oppfatning om at dette avviket er et dårlig signal til kommunenes innsats
med å øke bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig styrking av
kommuneøkonomien, jf. Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener likevel
at et forventet lavere antall personer som etter søknad innrømmes
internasjonal beskyttelse i Norge, gir rom for reduksjoner i denne
budsjettposten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert
med 5,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 254,543 mill. kroner i
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av at alle får en reell mulighet til å delta på,
og gjennomføre, introduksjonskurs. I den forbindelse ønsker disse
medlemmer å sikre dette gjennom å tilby gratis barnehageplass
for deltagere på introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, hvor integreringstilskuddet
styrkes med 125 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 490 og 821 post 60, der det redegjøres
for at disse medlemmer forutser en betydelig reduksjon
i antall asylankomster med Fremskrittspartiets alternative utlendingslov.
Disse medlemmer viser til svar
på budsjettspørsmål nr. 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, at en reduksjon i antall asylsøkere fører til at det er
færre enslige mindreårige asylsøkere det er behov for å bosette.
På bakgrunn av dette, og med henvisning til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013, reduserer disse medlemmer post
61 med 6,1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med resultattilskudd til kommunene i norskopplæringa
er avviklet, som følge av at det innføres obligatoriske prøver i
norsk fra 1. januar 2013. Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring
uttrykte under budsjetthøringa at de fryktet at mindre opplæringssentra
ikke lenger ville nyte godt av dette tilskuddet. Flertallet viser
til at det foreslås opprettet en ordning med utviklingsmidler til
kommunene, slik at kommuner der minimum 5 prosent av befolkningen
har bakgrunn fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Oseania, unntatt Australia
og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS), kan søke om midler. Flertallet ber
om at målgruppa utvides til også å omfatte kommuner der det bor
minimum 100 flyktninger og deres familiegjenforente, med botid under
5 år. En slik tilskuddsordning vil også kunne bidra positivt til bosetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
mot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer
i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse
medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og
mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med
høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn
av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden
slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).
Disse medlemmer mener videre
at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende
for innvandrere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der regjeringens foreslåtte bevilgning
på 72,1 mill. kroner på post 62 er fjernet.
Disse medlemmer mener det er
positivt at prosjektet «Ny sjanse» avvikles. Disse medlemmer mener
statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig
gode nok resultater for å forsvare en videreføring, og mener at
en videreføring av et lignende prosjekt som «Jobbsjansen» heller
ikke vil få merkbar effekt. Disse medlemmer vil blant
annet vise til SSBs rapport 2012/01 som viser en nedgang i antallet
deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program, og
et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.).
Disse medlemmer mener det er
forstemmende at man viderefører tiltak som «Ny sjanse», selv om
det er under nytt navn, når færre enn halvparten som gjennomgår
denne typen tiltak går over i arbeid eller videre utdanning.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at 20 år med 24 ulike tiltaksplaner for bedre arbeidsdeltakelse
blant innvandrerne evalueres på en grundig måte, slik at man slutter
å bevilge midler til tiltak som ikke fører til at innvandrere kommer
inn på arbeidsmarkedet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering
av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som
gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere
inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede
effekt.»
Disse medlemmer mener det er
dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den
er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som
får oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til
at regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» og «Jobbsjansen»
på 57,0 mill. kroner på denne bakgrunn er fjernet i sitt alternative
statsbudsjett for 2013. Summen av reduksjonene på post 62 i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 er derved på 122,823 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det er
positivt at regjeringen foreslår å bruke 10,5 mill. kroner til arbeidet
mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt styrke integreringsarbeidet
for utsatte grupper av innvandrere på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser
samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting,
blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler
som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge
for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen
langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide
kjønnslemlesting og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet,
Dokument nr. 8:93 (2000–2001), Dokument nr. 8:50 (2001–2002) og
Dokument nr. 8:25 (2005–2006).
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn
av det ovennevnte følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse
av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen,
for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder
hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til sine merknader til statsbudsjettet for 2010 i Innst.16 S (2009-2010),
side 63. Flertallet viser videre til at regjeringen
vil sette i gang en utredning av hvordan en, innenfor dagens regelverk
og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen tre–fem år
som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov får stimulering
i norsk språk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at grunnleggende ferdigheter
i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge.
Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer
på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging
(SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter
ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er
svært overrasket over at regjeringen valgte å avslutte prosjektet
med språkkartlegging, særlig fordi mange av barna har behov for
oppfølging.
Disse medlemmer er kjent med
at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger
som mottar dagpenger, mister retten til dagpenger dersom de begynner
på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere
i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter
at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og
mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at
permitterte utlendinger kan lære norsk eller få muligheten til omskolering uten
at dagpengene reduseres. Disse medlemmer viser til
sine respektive partiers alternative budsjett hvor norskopplæringen
styrkes.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til viktigheten av å styrke arbeidet for integrering i regi
av frivillige organisasjoner, spesielt når det gjelder nasjonale
ressurssentra. Flertallet støtter i denne forbindelse regjeringens
prioritering av arbeidet mot diskriminering og vil særlig understreke
viktigheten av økt kunnskap om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn. Flertallet viser
også til sine innledende merknader under dette kapitlet, om betydningen
av et antirasistisk holdningsarbeid. Flertallet vil
også framheve betydningen av det frivillige integreringsarbeidet
som gjøres ute i lokalsamfunnene, der folk bor.
Flertallet viser til budsjetthøringen
der Røde Kors henviste til partnerskapsavtalen mellom staten v/Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet og Virke, Frivillighet Norge,
Ideelt nettverk og KS bedrift, og ba om at prosjekter basert på
ren frivillighet, som flyktningguider, norsktrening, «Til Topps»
mv. også måtte bli omfattet av avtalen. Flertallet viser
til at denne spesielle partnerskapsavtalen er inngått med tanke
på å sikre ideelle organisasjoner bedre muligheter til å nå gjennom
i konkrete anbudsprosesser, mens den type prosjekter som Røde Kors
henviser til, finansieres på andre måter. Flertallet henviser
til at det finnes mange budsjettposter under flere departementers
ansvarsområder som gjelder tilskudd til frivillige organisasjoner (se
for eksempel Innst. 14 S (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013
fra familie- og kulturkomiteen). Når det gjelder integreringstiltak
for innvandrere spesielt, henvises det videre til Meld. St. 6 (2012–2013)
En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners
innsats er tema. Flertallet viser også til de eksisterende
samarbeidsavtalene mellom IMDi og frivillige organisasjoner som
bidrar til integrering av bosatte flyktninger i kommunene.
Caritas Norge tok i samme høring opp temaet med
informasjon til arbeidsinnvandrere, herunder dem som ikke har funnet
arbeid før de kommer til Norge. Flertallet viser
også her til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk,
der frivillige organisasjoners innsats for å hjelpe arbeidsinnvandrere
med å tilpasse seg det norske samfunnet, er framhevet spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til
en annen innretning av post 71 enn tidligere. Disse medlemmer mener
integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten
blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland
og etnisk og/eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret
av frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i
lokalmiljøet.
Disse medlemmer mener det må
være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres
til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Frivillige
organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil
i denne sammenheng være særlig relevante. Disse medlemmer vil
også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners
forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener
det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller
mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet
opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd
kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må
søke om de samme midlene som andre frivillige organisasjoner som
ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for
innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.
Disse medlemmer merker seg med
overraskelse at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen
til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, slik
regjeringen i statsbudsjettet for 2013 har foreslått skal gis som
øremerkede tilskudd til slike miljøer, slik disse er omtalt i Prop.
1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
side 62.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen omtaler disse ressursmiljøene, at de har en viktig rolle
i å følge utviklingen på innvandrings- og integreringsfeltet
og at de blant annet skal være en kilde til alternativ kunnskap,
formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen.
Ifølge departementet skal miljøene samle og formidle kunnskap og
kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning,
erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø,
samt dekke ulike behov i arbeidet med integrering.
Disse medlemmer mener regjeringen
i sitt budsjettforslag er uklar med henblikk på å synliggjøre de
ulike organisasjonenes bredde og aktivitet på dette området, spesielt
når man tar i betraktning at kun én organisasjons tilskudd senkes. Disse
medlemmer merker seg også at organisasjonenes muligheter
til søknadsbehandling om tilskudd og klageadgang på søknadsbehandlingen
er bortfalt og at tilskuddene fordeles direkte over statsbudsjettet. Dermed
svekkes også den mest effektive kontrollen ved tilskuddsbevilgningen,
ved at halvårsrapportering og halvårsregnskap samt revidert budsjett
bortfaller. Disse medlemmer mener å kunne ane at departementet
i sin fordeling ikke har tatt hensyn til det ulovfestede forvaltningsrettslige
likhetsprinsippet, hvor det heter at søker innenfor den krets som Stortinget
har ment å tilgodese med den aktuelle budsjettposten, ikke kan utsettes
for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker
vilkårlig, urimelig eller urettferdig.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at bevilgningen til Human Rights Service (HRS) ytterligere reduseres
på bekostning av en annen organisasjon som inngår i de nasjonale
ressursmiljøene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen ikke evner å begrunne reduksjonen i tilskuddet til
HRS på en saklig måte. Disse medlemmer viser til
at de gjennom budsjettspørsmål 360 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon etterspurte mer inngående informasjon om dette forholdet,
og merker seg at regjeringen begrunner økningen til en annen organisasjon
på bekostning av HRS, for å «øke kunnskapen om diskriminering av homofile
med innvandrerbakgrunn». Disse medlemmer har ikke
registrert at HRS’ arbeid på noen måte står i motstrid til denne
problemstillingen. Disse medlemmer anser derfor kuttet
i tilskuddet til HRS som et politisk motivert angrep på et ressursmiljø
som er åpent kritisk til regjeringens politikk og virkemidler på
det innvandrings- og integreringspolitiske området.
Disse medlemmer stiller seg også
kritiske til at tilskuddsordningen til de organisasjoner som regjeringen
i budsjettforslaget omtaler som «nasjonale ressursmiljøer» har en
helt annen innretning enn andre tilskuddsordninger for frivillige
organisasjoner som tilgodeses tilskudd på andre rammeområder.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte tilskuddsordningen er utilstrekkelig for å fremvise bredden
i de mange aktiviteter som forekommer innen dette feltet. Disse
medlemmer har merket seg at mange av tildelingene synes
å være basert på politiske prioriteringer som er basert på et for
snevert grunnlag, og som i begrenset grad tar hensyn til det mangfold
av oppfatninger som det i et videre perspektiv er viktig å få frem
med sikte på å utforme en mest mulig korrekt politikk på feltet.
Disse medlemmer har det grunnleggende syn
at det sivile samfunn må søke om slike offentlige midler på samme
grunnlag. Disse medlemmer viser til at post 71 derfor
er redusert med 51,094 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket
satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Disse
medlemmermener det er en positiv
dobbelteffekt ved at det offentlige støtter opp om det frivillige
arbeidet som gjøres på integreringsfeltet, ved at man både får mer for
pengene ved å medfinansiere frivillighet og ved den merverdien for
fellesskapet at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene
og bidrar i frivillig arbeid. Disse medlemmer mener
det er viktig at store og stabile organisasjoner som driver integreringsarbeid
blant innvandrere, prioriteres.
Disse medlemmer mener integreringsarbeidet
er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte
til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte
til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe
med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener
det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres
til integrerende aktiviteter mer enn til segregerende aktiviteter.
Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne, vil i
denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil
også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners
forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener
det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.
Samtidig driver en rekke organisasjoner viktig arbeid på dette området,
for eksempel MIRA-senteret, Røde Kors og Senter for flerkulturell verdiskaping
i Drammen. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn
med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb
i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det
er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever
store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett
opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse
for å drive egen virksomhet.
Disse medlemmer er også godt
kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål
som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering
blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, og for reell likestilling
og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons-
og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle
og sosiale aktiviteter.
Disse medlemmer anser MiRA-senteret som
en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet,
og arbeidet ved dette senteret bør utvides.
Disse medlemmer viser til Senter
for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning
og kompetanseutvikling av innvandrergründere, arbeider med høyt
utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og har som
mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid
med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av disse tiltakene og viser til sine respektive partiers alternative
budsjett for 2013 der overføringene til disse tiltakene er foreslått
styrket med 10 mill. kroner.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie
støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland,
til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid
i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet
med 10 mill. kroner, samt at det foreslås tilskudd til flyktningeguider
på 5 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Forslag 2013: kr 1 689 701 000. Saldert budsjett 2012:
kr 1 727 031 000.
Komiteen viser til
regjeringens hovedmål 2 i integreringspolitikken, om like muligheter
og plikter for innvandrere og barna deres til å delta og bidra i arbeids-
og samfunnsliv. God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere er et av de viktigste virkemidlene for å nå dette målet.
Slike kunnskaper er også viktige for å kunne skaffe seg utdanning. Komiteen viser
til den styrkingen av opplæringen som ble gjennomført da timetallet
fra 1. januar 2012 ble økt fra 300 til 600 timer for dem som omfattes
av rett og plikt eller rett til slik opplæring. Komiteen ser
det som positivt at flere nå kommer raskere i gang med opplæringen,
at flere gjennomfører og at stadig flere går opp til avsluttende
prøve.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket
seg at det er gjennomført vellykkede tiltak for kvalifisering og
etterutdanning av lærere, og at gjeninnføring av norskopplæringen
for asylsøkere har fungert på en positiv måte både for asylsøkerne,
mottakene og lokalsamfunnene.
Flertallet viser til at den negative
utviklingen i overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram
som regjeringen redegjorde for i forbindelse med budsjettet for
2012, nå ser ut til å ha stoppet opp, men at det fortsatt er forskjeller
i resultatene fra kommune til kommune. Et gjennomgående trekk er
imidlertid at flere kvinner enn menn avbryter introduksjonsprogrammet,
og at de avbryter opplæringen fordi de får barn. Flertallet viser
til foreslåtte tiltak til forbedringer i programmet i 2013 og gir
sin tilslutning til dette. Flertallet viser også
til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold
og fellesskap.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader til kap. 821.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
sin alternative utlendingslov og Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett til grunn for merknadene under kap. 822.
Disse medlemmer mener det er
et steg i riktig retning når regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett
for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
innfører obligatoriske prøver i norsk fra og med 1. september 2013,
og disse medlemmer imøteser at man også må bestå
norsk og samfunnskunnskap for å kunne få permanent oppholdstillatelse
og senere norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser
her til representantforslag Dokument 8:138 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse
medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings-
og integreringsutfordringer som norske kommuner verken har kapasitet
eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil
videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet
asylsøkere kraftig og dermed gi mulighetene for å redusere dette
tilskuddet.
Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål
359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, der disse
medlemmerla Fremskrittspartiets
alternative utlendingslov og innvandringspolitikk til grunn, og
etterspurte proveny ved et beregnet antall asylankomster på 5 000.
Ifølge regjeringens svar vil en slik reduksjon i antall asylsøkere
føre til at det er færre som kommer inn i målgruppa for norskopplæring
for asylsøkere i mottak. I tillegg fører en reduksjon i antall asylsøkere
til at det er færre som får innvilget oppholdstillatelse, noe som
igjen fører til at færre kommer inn i målgruppen for rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser
til at en reduksjon i ankomstene fra 9 000 til 5 000 personer vil
gi en reduksjon i utgiftene på kap. 822 post 60 med 4,37 pst.
På bakgrunn av dette reduserer disse
medlemmer denne posten med 72,0 mill. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at tilskuddet gir muligheter til mer målrettet integrering, og at selv
om antallet kursdeltakere, med Fremskrittspartiets ønskede
innstramninger i innvandringspolitikken og asylpolitikken, ville
gå ned, er det viktig at man ved hjelp av disse midlene styrker
profilen på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser
til merknader i forbindelse med Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst.
370 L (2010–2011) vedrørende innføring av obligatoriske avsluttende prøver:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både
for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter
endt utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.
Disse
medlemmer er glad for at det også foreslås å innføre obligatoriske
prøver i samfunnskunnskap, men mener at disse også bør foregå på
norsk og helst parallelt med undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer
mener at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå
på et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres
i språkundervisningen, slik man blant annet gjør i Finland. Disse
medlemmer viser til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling
til læreplan i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare»gjennomfører
undervisningen i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom»,
jf. side 13 i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som
også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter»,
«studiefärdigheter»mv.
Disse medlemmer mener det er
urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap
på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen
gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk
språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi
deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper
basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.»
Disse medlemmer viser til at
partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap med
karakter som forutsetning for på sikt å erverve permanent oppholdstillatelse
og senere norsk statsborgerskap, og at prøvenes status heves betraktelig for
at kursdeltakerne skal ha et vitnemål de kan bruke i videre utdanningsløp
og i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at før finanskrisen bidro
arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i Norge,
i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer.
Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk
økonomi ha bremset opp. Samtidig ser man at flere av disse arbeidsinnvandrerne
har slått rot i Norge, og familiene har flyttet etter. Da er det
viktig at man får anledning til å lære språket skikkelig, enten gjennom
arbeid eller kurs. Språkopplæring er i dag både en rett og en plikt
for en rekke innvandrere.
Disse medlemmer mener at dette
også bør bli en rettighet for arbeidsinnvandrere fra EØS-land på
ledighet i Norge, og arbeidsledighet bør ikke ekskludere en fra
å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi arbeidssøkende innvandrere
ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra til at de raskere kommer
inn i arbeidslivet dersom de skulle falle utenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 30 mill. kroner
til å styrke opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere med 46 mill. kroner.
Forslag 2013: kr 6 644 000. Saldert budsjett 2012:
kr 6 441 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende
organ for myndighetene og understreker betydningen av at innvandrere
selv, gjennom kontaktutvalget, får anledning til å påvirke innholdet
i integreringspolitikken. Flertallet har merket seg
at KIM har engasjert seg i arbeidet for å øke valgdeltakelsen blant
innvandrere, særlig ungdom og grupper med spesielt lav valgdeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer
en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å
undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne,
og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike
særordninger er med på å sementere negative holdninger og forskjeller
mellom ulike befolkningsgrupper.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle Kontaktutvalget
mellom innvandrere og myndighetene.»
Disse medlemmer viser til at
post 1 på denne bakgrunn er redusert med 6,644 mill. kroner i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013.
Forslag 2013: kr 261 995 000. Saldert budsjett 2012:
kr 236 185 000.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2012–2013) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår
at Sametinget tildeles 261,995 mill. kroner, hvorav 2,535 mill.
kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.
Komiteen viser til at Sametinget
årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget
til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2013 om lag
868 647 mill. kroner, noe som er en økning på 4,9 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten
Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og
nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme
krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk
som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser
til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt
organ med stor frihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enhver norsk statsborger har de samme grunnleggende demokratiske,
politiske og sivile rettigheter og plikter. Disse medlemmer tar
derfor sterk avstand fra at etnisk tilhørighet skal utløse fordeler,
rettigheter eller plikter som ikke blir andre med annen etnisk tilhørighet
til del.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra at etnisk og kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet
i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende
menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell
bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal
tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk
system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt,
og at dette skaper grobunn for konflikter.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved
kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet
for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene
som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord
satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis
for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale
konvensjoner.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen fortsetter videreføringen av den samme politikken på
dette området som tidligere, og at regjeringen endog fremmer forslag
om å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 10,9 pst. i
2013.
Disse medlemmer mener hovedmålene
i samepolitikken, slik disse ble presentert i § 1 i lov om Sametinget
og andre samiske rettsforhold (sameloven), nemlig «å legge forholdene
til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og samfunnsliv» oppfylles ved en videreføring
av Sametinget, og viser i denne anledning til disse medlemmers merknader
i forbindelse med behandlingen av Innst. 30 S (2012–2013), jf. Meld.
St. 35 (2011–2012).
Disse medlemmer vil under hver
post grunngi hvorfor Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2013 har redusert dette budsjettkapitlet med om lag 50,5 pst.
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Dokument 8:154 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslår
at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, at Sametinget nedlegges,
at finnmarksloven oppheves og at forvaltningsområdet for samiske
språk avvikles.
Disse medlemmer foreslår at avviklingen av
Sametinget igangsettes i 2013, og at avviklingen sluttføres ved
utgangen av Sametingets valgperiode høsten 2013.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der posten er redusert med 50,5
pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 129,730 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at
samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte
hvert år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte
Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der post 54 på denne bakgrunn
er redusert med 2,535 mill. kroner, og påpeker at dette innebærer
at post 51 under budsjettkapittel 4533 er satt til 0.
Forslag 2013: kr 16 549 000. Saldert budsjett 2012:
kr 19 302 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig og riktig å støtte opp under samiske språk, kultur
og tradisjoner. Disse medlemmer er enig med regjeringen
om at bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning
for å verne og utvikle samisk kultur. Disse medlemmer mener
likevel at regjeringens ambisjoner om å øke antallet samiske språkbrukere, ikke
hviler på et godt nok empirisk grunnlag. Man vet pr. i dag ikke
hvor mange personer som er samiske språkbrukere eller som har samisk
som morsmål. Uten å ha slike kvantitative data fremstår regjeringens
forslag om å bevilge penger over post 72 Samisk språk informasjon
m.m., i disse medlemmers øyne som et dårlig utgangspunkt. Disse medlemmer merker
seg at statsråd Inga Marte Thorkildsen, under behandlingen av Interpellasjon nr.
96 (2011–2012), ikke på noen måte signaliserte noen vilje til å
etterlyse slike data. Disse medlemmer merker seg
også at Europarådets rapportører til Minoritetsspråkpakten og FNs
rasediskrimineringskomité (CERD) gjentatte ganger har kritisert Norge
for ikke å utarbeide slik statistikk, og dermed ikke etterleve sine
internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer merker seg også
at heller ikke statsråd Rigmor Aasrud under behandlingen av Meld.
St. 35 (2011–2012), jf. Innst. 30 S (2012–2013), så noe behov for
at Norge skal etterkomme sine internasjonale forpliktelser, gjennom
å innhente empiri om hvor mange som har samiske språk eller andre
nasjonale minoritetsspråk som morsmål.
Disse medlemmer mener innretningen
på post 72 er av en slik art at den ikke kan bifalles. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett reduserer post 72 med 5,33 mill. kroner.
Disse medlemmer velger å støtte
regjeringens forslag til postene 50 og 51, spesielt da både Samisk
høgskole og Divvun fokuserer innsatsen på å styrke samiske språk,
og ulike verktøy som moderne språkteknologi og forskning på språk. Disse medlemmer forutsetter
at utarbeidelse av samisk statistikk også innbefatter tiltak som
gjør at man får et overblikk over hvor mange som har samiske språk som
morsmål, i tillegg til andre kvantitative og kvalitative data om
bruken av samiske språk.
Forslag 2013: kr 3 319 000. Saldert budsjett 2012:
kr 3 214 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav
eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser ikke på samene som urfolk i ordets rette forstand,
men som den antatt mest tallrike nasjonale minoriteten i Norge.
Disse medlemmer ser på denne
bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter
for urfolks rettigheter, og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen på post 1 er redusert med
3,319 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter.»
Forslag 2013: kr 4 378 000. Saldert budsjett 2012:
kr 3 613 000.
Komiteen har ingen merknader
og støtter regjeringens forslag.
Forslag 2013: kr 17 101 000. Saldert budsjett 2012:
kr 15 575 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani, rom
og jøder.
Flertallet viser videre
til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av
nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet
seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører
de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt
bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner
og kulturarv. Flertallet har merket seg at regjeringen
prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling
av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.
Flertallet støtter regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge kan defineres
som nasjonale minoriteter, og at de, som alle andre, skal kunne
uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk
og sin kultur. Disse medlemmer mener at disse gruppene
har et selvstendig ansvar for ivaretakelse av språk og kultur, og
at det ikke bør være en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer
minoriteter står overfor. Disse medlemmer understreker
at alle mennesker, uavhengig av etnisitet, har et ansvar for å ivareta
egne interesser og ta ansvar i sine egne liv.
Disse medlemmer er motstandere
av særskilte tilskudd til særskilte minoritetsgrupper og at eventuell
offentlig støtte må søkes gjennom andre tilskuddsordninger som ikke
virker ekskluderende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013 der både post 60 og post 71 fjernes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte
Romanifolkets/taternes kulturfond og tilbakeføre pengene uavkortet
til giverne.»
Disse medlemmer påpeker at dette
også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 4540 bortfaller.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 også fjerner
post 70 ettersom tilskuddene som fordeles over denne posten går
til grunnstøtte for ulike organisasjoner og prosjektstøtte, som disse
medlemmer mener burde søkes om over andre tilskuddsordninger.
Forslag 2013 (post 70): kr 48 000 000. Saldert budsjett
2012 (post 70): kr 44 500 000.
Komiteen viser til at hovedmålet
for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet
og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer
i alle deler av landet. Komiteen peker på at SIVA
har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.
Komiteen peker på at SIVA, gjennom
sitt nettverksarbeid, skal fremme økt samarbeid og samhandling mellom
næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer
og offentlige myndigheter. Målgruppen for SIVAs aktiviteter på dette
området er inkubatorer, klynger innenfor NCE-programmet (Norwegian
Centers of Expertise) og innovasjonsselskaper knyttet til blant annet
forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår en bevilgning på 48 mill. kroner til SIVA i 2013, som er
en økning på 3,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Tilskuddet
skal gå til selskapets inkubatorsatsing, ulike nettverksaktiviteter
og SIVAs arbeid med å videreutvikle innovasjonssenter og inkubatortilbud i
Nordvest-Russland. Tilskuddet skal også dekke administrative kostnader
knyttet til SIVAs rolle som virkemiddelinstitusjon, inkludert finanskostnader knyttet
til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet.