3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 5 045 803 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013). Nettobeløpet avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2012–2013) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Effektivisering og fornying av offentlig sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om, fellesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen.

Flertallet viser til at en endret alderssammensetning i befolkningen, med en stadig økende andel eldre, vil øke presset på offentlige budsjetter, både gjennom økte utbetalinger og større etterspørsel etter offentlige tjenester, og fordi en lavere andel vil være i arbeid og betale skatt. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre oppslutning om organiseringen av velferdssamfunnet vårt.

Flertallet viser til at erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Etter at Lånekassen innførte elektroniske tjenester har saksbehandlingstiden blitt halvert fra 16 til 8 dager, bemanningen er redusert med 15 pst. og innsparingene tilsvarer om lag 50 mill. kroner årlig.

Flertallet viser til omtalen av fornying av offentlig sektor i nasjonalbudsjettet for 2013 og er tilfreds med at effektiviserings- og fornyingstiltak gis bred oppmerksomhet fra regjeringen, bl.a. gjennom digitaliseringsprogrammet som ble lagt fram i 2012. Her legges det opp til at tjenester til innbyggerne, som søknader, fakturering, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapportering, som hovedregel skal skje digitalt.

Flertallet viser også til Nærings- og handelsdepartementets forenklingsprosjekt for å effektivisere samhandlingen mellom staten og næringslivet, og til forenkling i byggeforskriftene som ble presentert i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningpolitikk (bygningsmeldingen) fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Flertallet har merket seg at innbyggerundersøkelsen (www.difi/innbyggerundersøkelsen) viser at et klart flertall av innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge, og med å bo i egen kommune, men at det er forbedringspotensial på flere områder, blant annet i Nav. Flertallet viser til at Nav sliter med mange og til dels gamle IKT-løsninger, og at regjeringen har startet et større program for modernisering av IKT i Nav. Prosjekt 1 startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført over 2,5 år. For 2013 foreslår regjeringen å bevilge 735,5 mill. kroner til prosjektet.

Flertallet understreker betydningen av det pågående fornyings-, forenklings- og effektiviseringsarbeidet i statsapparatet. Dette arbeidet må dokumenteres gjennom at innbyggere, kommuner og næringsliv opplever at samhandlingen med statlige virksomheter blir lettere og raskere, og at offentlig sektor kan vise til at forholdet i ressursbruken mellom tjenester og forvaltning utvikler seg i retning av større andel til tjenester.

Flertallet støtter regjeringens arbeid med å fornye og forbedre et av verdens beste velferdssamfunn.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3 om avvikling av fylkeskommunen.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel. Disse medlemmer vil derfor at fylkesmannen på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om avvikling av fylkesmannsembetene, samt opprettelse av en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere størrelsen på offentlig forvaltning. Disse medlemmer ser på det stadig voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen og at den virkelige makten og myndigheten delegeres til ytre statlige etater, utenfor politisk påvirkning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg, og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om salg av omsettelige statlige eiendommer.»

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering.

Disse medlemmer viser til at bruken av MinID og e-ID har økt, og til at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer med uro at tilgjengeligheten til enkeltmenneskers personnummer og andre personopplysninger ikke synes å bli forvaltet med den grad av sikkerhet og diskresjon man skulle kunne ønske seg. E-løsninger som er tiltenkt benyttet mellom borgeren og offentlig forvaltning bør for fremtiden få et større sikkerhetsfokus.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var skeptiske til implementeringen av samhandlingsreformen som har hatt sitt første virkeår i 2012.

Det er fremkommet informasjon i løpet av året som tyder på at skepsisen ikke er ubegrunnet. Disse medlemmer merker seg at det ikke finnes en tilfredsstillende digital løsning med hvilken spesialisthelsetjenesten kan oversende pasientinformasjon til kommunehelsetjenesten, og at man i noen kommuner har gått til innkjøp av faksmaskiner for å formidle slik informasjon. Disse medlemmer mener det fremstår som svært lite gjennomtenkt i et høyteknologisk samfunn som Norge at man benytter telefaksmaskiner for å overføre pasientinformasjon og at man til og med benytter arbeidskraft til å motta personsensitive personopplysninger via gårsdagens teknologi. Disse medlemmer mener dette ikke er holdbart for et moderne samfunn, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med digitalisering i offentlig sektor, slik at offentlige aktører, private aktører og innbyggere kan kommunisere digitalt på sikre og brukervennlige IKT-plattformer.»

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til den store veksten i byråkratiet under den rød-grønne regjeringen, og mener at en stor offentlig sektor ofte kan bli et hinder hvor bare de mest ressurssterke finner frem. Høyre vil forenkle regelverk, samordne tjenester, målrette velferdstilbud og redusere byråkrati for å styrke kvaliteten og gjøre hindrene så små som mulig, slik at brukerne står i sentrum.

Disse medlemmer mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer viser til at det kommunale selvstyret i Norge står rettslig svakt, og i praksis uthules stadig mer gjennom statlig styring og kontroll. De fleste europeiske land har i dag særskilte forvaltningsdomstoler eller lignende ordninger som kan løse tvister mellom staten og kommunene. I Norge sitter derimot staten på begge sider av forhandlingsbordet. I Norge finnes det enkelte særdomstoler ved siden av de alminnelige domstolene. En særdomstol kan defineres som en institusjon utenom de alminnelige domstoler som er tillagt domstolsfunksjon på et avgrenset rettsområde, og som i domstolloven eller i annen lov er betegnet som domstol. Konstitusjonelt er det uproblematisk å innrette særdomstoler med sikte på forvaltningsapparatet. Saker for domstollignende organer kan reises nokså uformelt, og saksbehandlingen innebærer som regel at partene taper lite tid, krefter og penger. I dagens norske rettssystem er domstollignende forvaltningsorganer dessverre underlagt ulike og til dels uklare prosessregler.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i dag er den at dersom hensynet til det kommunale selvstyret skal tas på alvor, må det norske systemet oppgraderes.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at en tvisteløsningsordning innføres. Vi har flere slike her i landet, men ingen som behandler konflikter mellom statsforvaltningen og kommunene.

Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en uavhengig rettsinstans som med bindende virkning kan løse konkrete tvister mellom kommune og stat i forvaltningssaker.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Videre registrerer disse medlemmer få initiativ fra regjeringen hva gjelder spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer lite prioritert.

Disse medlemmer merker seg at det under Stoltenberg II-regjeringens tid var en sterk vekst i det offentlige byråkratiet, og mener at Fornyingsdepartementet må utvikle en mer offensiv politikk for å effektivisere statens drift, både når det gjelder administrasjon og offentlige anskaffelser.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det under regjeringen Stoltenberg II har vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener det er nødvendig med en kritisk innstilling til et stadig voksende byråkrati, og at det er behov for å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati. Dette medlem ønsker velkommen blant annet de effektiviserende og byråkratireduserende tiltakene som er fremmet i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk (Bygningsmeldingen), og ser det som positivt at også regjeringen, gjennom denne meldingen, erkjenner at byråkratiet er til hinder for en effektiv og moderne forvaltning.

Dette medlem mener at det er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket, og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte, at den statlige forvaltningen effektiviseres, fornyes og moderniseres. Dette medlem mener videre at det er viktig at den statlige forvaltningen tar inn over seg de enorme utfordringene som venter som følge av demografiutviklingen, der forholdet mellom yrkesaktive og personer utenfor arbeidslivet stadig minker.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2013: kr 91 450 000. Saldert budsjett 2012: kr 104 800 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Statsministerens kontor med 12,7 pst. i 2013. Disse medlemmer ser på dette som en erkjennelse fra regjeringens side om at budsjettveksten til Statsministerens kontor har vært svært stor, og viser til behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. Innst. 16 S (2011–2012) der regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2012 var en vekst på nesten 25 prosent.

Selv om disse medlemmer mener at en utgiftsreduksjon, slik regjeringen foreslår i sitt fremlegg til statsbudsjett for 2013, er en erkjennelse av et altfor høyt kostnadsnivå, er likevel disse medlemmer overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 er redusert med 6,859 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2013: kr 147 800 000. Saldert budsjett 2012: kr 139 100 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsrådet med 6,3 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 11,085 mill. kroner.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Forslag 2013: kr 71 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 66 300 000.

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.4 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2013: kr 260 149 000. Saldert budsjett 2012: kr 230 917 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det går frem at Kristelig Folkeparti ikke slutter seg til endringene av 9. november under kap. 1500 post 1 og 21. Forslaget til bevilgning under kap. 1500 blir dermed 18,2 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene over denne posten med om lag 4,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet og effektivitet i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at denne posten er redusert med 7,5 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at denne posten på denne bakgrunn er redusert med 14,154 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten derfor er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2,537 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg de ytterligere kostnader som foreslås i Prop. 1 S (2012–2013) Tillegg 1. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringens forslag til ytterligere bevilgninger gjennom Tillegg 1 skal gå til konseptvalgutredning for gjenoppbygging av regjeringskvartalet. Disse medlemmer forutsetter at denne utredningen holder den angitte timeplan, og ber regjeringen om senest i fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2013 å redegjøre for hva resultatet av utredningen blir.

3.3.4.3 Post 22 Forskning, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 22 på denne bakgrunn er redusert med 2,0 mill. kroner.

3.3.5 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Forslag 2013: kr 15 500 000. Saldert budsjett 2012: kr 0.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over dette kapitlet, og reduserer derfor post 21 med 1,5 mill. kroner og post 70 med 6,25 mill., totalt 7,75 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2013.

3.3.6 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2013: kr 149 934 000. Saldert budsjett 2012: kr 144 693 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,6 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med drøyt 50 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 70 er redusert med 74,967 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2013: kr 1 596 571 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 513 337 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 5,5 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til at fylkesmannsembetene bruker betydelige ressurser på overprøving av demokratisk fattede og fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker, og frykter at omfanget av dette er med på å uthule lokaldemokratiet. Disse medlemmer viser til rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» som KS har fått utarbeidet Asplan Viak og Kaupang, og som viser at innsigelser eller varsel om innsigelser ofte brukes i helt andre øyemed enn kun å omhandle saker av stor nasjonal eller regional betydning, og at fylkesmannsembetene er blant de mest aktive brukerne av dette instituttet. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver, inntil forvaltningsdomstoler er blitt opprettet.

Disse medlemmer legger til grunn en utfasing av fylkesmannsembetene i løpet av en 4-årsperiode. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med om lag 25 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 356,65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembedene bruker store ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak etter plan- og bygningsloven, og disse medlemmer ser at dette har økt ytterligere i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer viser til Dokument 8:32 S (2011–2012) fra Høyre om opprettelsen av et uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune.

Disse medlemmer registrerer at det har vært en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der fylkesmannens driftsbudsjett reduseres med 300 mill. kroner.

3.3.8 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2013: kr 792 369 000. Saldert budsjett 2012: kr 624 442 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 26,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste, og at departementet og DSS bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder tjenester som utføres i offentlig sektor og har en etablert politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansiering og utfordringsrett. Disse medlemmer mener kommersielle oppgaver som ikke omfatter tilgang til gradert informasjon eller materiell i regjeringskvartalet, i mye større grad bør konkurranseutsettes.

Disse medlemmer mener det bør finnes rom for å ta ut effektiviseringsgevinster i dette budsjettkapitlet, men forutsetter at disse ikke går på bekostning av nødvendige investeringer og drift som følge av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 43,455 mill. kroner i forhold til regjerings forslag til statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og vil på denne bakgrunn kutte 30 mill. kroner på dette budsjettkapittel.

3.3.9 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2013: kr 378 214 000. Saldert budsjett 2012: kr 366 160 000.

Partistøtte

Komiteen viser til at Europarådet ved Group of States against Corruption (GRECO) i november 2008 evaluerte Norge, og at Norge hadde frist til utgangen av oktober 2012 med å gjennomføre forslag i Partiloven som krever lovendring. Komiteen har denne saken, Prop. 140 L (2011–2012), til behandling og saken vil bli behandlet i Stortinget 18. desember 2012.

Komiteen merker seg at Partilovnemnda i 2010 holdt tilbake statlig partistøtte i 110 tilfeller der rapporteringen ikke var i samsvar med loven.

3.3.10 Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2013: kr 350 885 000. Saldert budsjett 2012: kr 296 603 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Statskonsult bør skilles ut fra Direktoratet for forvaltning og IKT, og omdannes til et statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, slik det var fra 1. januar 2004 og frem til den rød-grønne regjeringen reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap, og selge dette.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 18,3 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 13,35 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2013: kr 37 753 000. Saldert budsjett 2012: kr 35 014 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Datatilsynets oppgave er å føre konkret tilsyn, behandle enkeltsaker og identifisere områder hvor den teknologiske utvikling representerer både fare og muligheter. Datatilsynet skal bevisstgjøre både næringsliv og offentlig forvaltning for å motvirke svekkelse av personvernet og peke på muligheter til å bruke teknologien til å fremme personvernet. I årsmeldingen for 2011 omtalte Datatilsynet noe mindre aktivitet når det gjelder tradisjonelt tilsyn. Med den utvidelse av budsjettrammen som er foreslått for 2013, imøteser disse medlemmer at tilsynsaktiviteten igjen kan øke innen sektorer som vurderes særlig aktuelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 7,8 pst. i 2013. Selv om disse medlemmer mener at dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer ikke sikker på at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener det bør settes mer fokus på informasjonssikkerhet og hvordan denne forvaltes i offentlig sektor. Det er fremkommet urovekkende informasjon om tilgang til gradert informasjon og om at det er for mange som har tilgangsrettigheter som ikke er under god nok kontroll.

Disse medlemmer mener Datatilsynet derfor bør tilføres ytterligere midler som et ledd i en nasjonal plan om å bedre informasjonssikkerheten, samt opprettholde tjenesten slettmeg.no, i tillegg til de oppgaver som er tiltenkt overført som følge av EUs datalagringsdirektiv og politiregisteret. Disse medlemmer er også urolige for at Datatilsynets oppgaver i større grad utfordres av sakskompleksitet, slik det påpekes i Meld. St. 32 (2011–2012), jf. Innst. 64 S (2012–2013).

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der kap. 1570 post 1 er forhøyet med 10,6 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 4,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Datatilsynets situasjon vedrørende økonomiske ressurser og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med tilleggsbevilgninger om Datatilsynet ikke har tilstrekkelig økonomiske midler for å håndtere kompleksiteten i sin saksbehandling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at Datatilsynet får nye tilsynsoppgaver i forbindelse med ikrafttredelse av regler i ekomloven om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon. Dette medlem viser til at det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 1570 Datatilsynet, post 1 Driftsutgifter i 2013 til nye oppgaver i Datatilsynet som følge av gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti voterte imot implementering av datalagringsdirektivet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å senke denne posten med 3 mill. kroner.

3.3.12 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2013: kr 1 833 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 773 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Personvernnemnda inntar en vesentlig plass som ankeinstans for Datatilsynets avgjørelser. Nemndas stedlige kompetanse utvides i 2013 til også å omfatte Datatilsynets vedtak som gjelder vurderinger av hva som kan hjemles i politiregisterloven. Disse medlemmer vil påpeke at effektiviteten i klagebehandlingen avhenger av at det ikke bygger seg opp større restanser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,4 pst. i 2013. Selv om dette er en større økning enn for 2012, er ikke disse medlemmer overbevist om at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener Personvernnemnda i tiden som kommer, kommer til å få flere saker til behandling, og at dette bør hensyntas i større grad i budsjettet. Ettersom Datatilsynet øker antallet kontroller og tilsyn, synes det naturlig at antallet saker hos Personvernnemnda vil øke, og dermed også kostnadene.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er forhøyet med 10,9 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 0,2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

3.3.13 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2013: kr 477 740 000. Saldert budsjett 2012: kr 548 840 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at nybyggprosjekter omtales sammen med rehabilitering og restaurering. Disse medlemmer har merket seg omtalen av vedlikeholdsetterslep i offentlige bygninger i Meld. St. 28 (2011–2012), som disse medlemmer også behandler i denne sesjonen. Disse medlemmer hadde sett det som fordelaktig om man under dette budsjettkapitlet for senere år hadde en totaloversikt over bygninger med akkumulert vedlikeholdsetterslep, hvilke planer en har for å ta igjen manglende vedlikehold, og hvilke prioriteringer som må gjøres over en lengre tidshorisont enn kommende budsjettår.

Post 30 Prosjektering av bygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra fagmiljøene, som påpeker at økningene i bevilgningene til byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler er altfor liten.

Disse medlemmer vil også vise til den organisatorisk sammenslåtte Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som i mange år har ventet på bevilgninger til å samlokalisere sin aktivitet. En slik samlokalisering er avhengig av bevilgning til et nytt teknologibygg, et prosjekt som har vært klart for oppstartsbevilgning i flere år allerede. I denne sammenheng viser disse medlemmer til merknaden fra en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité fra Innst. 12 S. (2011–2012):

«I den samanhengen har komiteen mellom anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen.»

Med bakgrunn i at samtlige partier på Stortinget stilte seg bak at det er et særlig behov for igangsetting av bygging av nytt teknologibygg ved HiST, er det etter disse medlemmers syn svært overraskende at det heller ikke for 2013 ble funnet rom til oppstart av utbyggingen. Resultatet er at teknologibyggeprosjektet til HiST nå er det prosjektet som har stått lengst på Statsbyggs liste uten å ha blitt realisert gjennom statsbudsjett. Dersom ikke HiST kan igangsette bygging innen 30. juni 2013, vil institusjonen måtte søke om ny rammetillatelse og dermed måtte gjennomgå ny KS2-prosess, noe som gir økte utgifter til tidsbruk for kvalitetssikring av nye krav.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er foreslått bevilget 50 mill. kroner til oppstartsbevilgning for nytt teknologibygg for HiST.

Videre viser disse medlemmer til at Statsbygg har sluttført forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen, uten at dette har medført at det bevilges penger til oppstart av rehabiliteringen. Dette til tross for at det har vært en uttalt målsetting både for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og for Kunnskapsdepartementet at den monumentale museumsbygningen skulle være ferdig rehabilitert til grunnlovsjubileet. Museumsbygningen ved Universitetet i Bergen er en monumental bygning av nasjonal karakter og betydning. Den står midt i Bergen sentrum som et symbol på det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Etableringen av kunnskapsmiljøene var en bevisst del av landets myndigheters satsing på bygging og utvikling av den nye nasjonen. At museumsbygningen og universitetets aula ble reist i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum i 1864, var ingen tilfeldighet.

Disse medlemmer mener at målet om å åpne i alle fall Sydfløyen i forbindelse med grunnlovsjubileet, er et mål som bør opprettholdes, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det var foreslått bevilget 40 mill. kroner til oppstart av rehabilitering av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer viser også til at Life Science Center ved Universitetet i Oslo nå er klar for oppstartsbevilgning. Disse medlemmer viser til at sammen med Ocean Space Center i Trondheim er Life Science Center ett av to prosjekter som trekkes frem av NHO som særskilt viktige satsinger innen norsk forskningsinfrastruktur. Et tverrfaglig senter for livsvitenskapene plassert i Gaustadbekkdalen, midt mellom dagens Universitetet i Oslo og Rikshospitalet, vil kunne være et viktig bidrag til å løfte livsvitenskapene og kunne bidra til bedre forskning til fremme av folkehelsen og økt livskvalitet for syke. Et slikt senter vil også kunne bidra til mer innovasjon i helsevesenet og ikke minst økt kommersialisering basert på norske forskningsresultater.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det var foreslått en oppstartsbevilgning på 30 mill. kroner til Life Science Center ved UiO.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykking av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn på kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det private initiativ er drivkraften. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 36 er fjernet i sin helhet. Disse medlemmer viser at post 36 på denne bakgrunn er redusert med 13,84 mill. kroner.

3.3.14 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2013: kr 72 879 000. Saldert budsjett 2012: kr 84 052 000.

Komiteen merker seg at utomhusarbeider ved Det kongelige slott er en primæroppgave for 2013. Arbeidet er en del av et større rehabiliteringsprosjekt av Det kongelige slott som startet første halvår 2011 og er planlagt avsluttet første halvår 2013. Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.15 Kap. 1582 Utvikling av Fornebulandet

Forslag 2013: kr 5 300 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at utgiftene som skal dekkes gjennom bevilgninger som er foreslått i proposisjonen, er beregnet i henhold til prinsipper nedfelt i avtale inngått med Oslo kommune, og imøteser at prosjektet bringes til en avslutning.

3.3.16 Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2013: kr 34 258 000. Saldert budsjett 2012: kr 18 791 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at bevilgningene som er foreslått over post 45 skal gå til utbedring av taket i Håkonshallen i Bergen. Disse medlemmer håper regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tidsplan for når denne utbedringen skal være sluttført, da dette ikke fremkommer i Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets tilråding.

Disse medlemmer har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2013: kr 1 779 324 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 089 276 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon med kr 1 000 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å utsette byggeprosjekter under Statsbygg, og der det foreslås å senke denne posten med 80 mill. kroner.