1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2012 og 13. november 2012 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. 1 S (2012–2013). Ved Stortingets vedtak 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 5 045 803 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 16 528 020 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 41 sjette ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996–1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til vedlagte brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 31. oktober 2012 og fra Kommunal- og regionaldepartementet av 12. november 2012 om retting av feil i Prop. 1 S (2012–2013).

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning

2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 18 i Innst. 3 S (2012–2013).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. Det handler om trygge barnehageplasser. Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet, og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen og omsorgen de trenger. Derfor har regjeringen siden 2005 styrket kommunenes økonomi med 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter.

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett hvor kommunesektoren er prioritert. Budsjettopplegget legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013 gir rom for å bygge ut de kommunale tjenestene i takt med befolkningsøkningen.

Flertallet peker på at kommunene er avhengige av at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk som bidrar til lav arbeidsledighet og en forutsigbar økonomisk utvikling. En rentevekst på 1 pst. vil bety at kommunene får om lag 1 mrd. kroner ekstra i økte rentekostnader. Høy sysselsetting bidrar til økte skatteinntekter til kommunene.

Flertallet peker også på at et annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Flertallet viser til at det legges opp til mer praktisk, variert og utfordrende opplæring på ungdomstrinnet, og at det tas sikte på å gi tid til valgfag. Videreføring av rentekompensasjonsordningen er også et viktig tiltak for å bedre undervisningen.

I tillegg til tilskuddsordninger for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å kunne ansette flere folk innenfor skole-, barnehage- og pleie- og omsorgsektorene. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter, og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det har blitt 21 800 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra 2005 til 2011, hvorav nesten 2 700 fra 2010 til 2011. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester, er tilfreds med tjenestene.

Flertallet vil peke på at fra 2005 til og med 2011 har det blitt 55 000 flere årsverk i kommunesektoren. Veksten er i all hovedsak årsverk innenfor barnehage-, skole- og pleie- og omsorgssektorene. Det har vært sterk sysselsettings- og investeringsvekst i perioden, noe som har betydd en rask utbygging av de kommunale tjenestene.

59 200 flere barn har fått plass i barnehage siden 2005. Det har blitt flere heltidsplasser og ved utgangen av 2011 hadde nærmere 90 pst. av alle barn i alderen 1–5 år en plass i barnehage. I tillegg videreføres maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nivå som i 2011. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 7 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg blir særskilt styrket. Det økonomiske opplegget legger til rette for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 ble i Prop. 1 S (2012–2013) økt med om lag 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2012. I revidert nasjonalbudsjett ble anslagene for skatteinntekter i 2012 oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Det betyr at skatteinntektene i kommunesektoren totalt er oppjustert med nesten 5 mrd. kroner i 2012. Flertallet viser i tillegg til at skattefordelingen kommunene i mellom, er lagt om til fordel for mindre skattesterke kommuner.

Flertallet er oppmerksomme på at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil understreke at nesten 5 mrd. kroner ekstra i skatteinntekter til kommunene i 2012 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det gjeldende finansieringssystemet for kommunesektoren er foreldet, og at måten sektoren finansierer sin drift på er overmoden for revisjon.

Disse medlemmer mener systemet ikke treffer kommuner som opplever større demografiske endringer og som ønsker å legge til rette for lokal vekst og for å holde på sine innbyggere for å skape lokalt engasjement og folkestyre.

Disse medlemmer vil at staten skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene, som skole, eldre, helse og omsorg, og viser til gjentatte forslag om dette i Stortinget. Disse medlemmer mener at et slikt finansieringssystem vil sikre at alle som har behov for og krav på offentlig finansierte velferdstjenester får disse uavhengig av om man bor i en rik eller fattig kommune. En slik løsning vil også sikre forutsigbarhet for tilbydere av velferdstjenester uansett om disse er kommunale eller private.

Disse medlemmer vil videre understreke at de merknader og forslag som fremmes i denne innstillingen tar utgangspunkt i regjeringens foreldede finansieringsmodell og de utfordringer det gir.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2012–2013).

Kommunestrukturen

Disse medlemmer registrerer at avstanden mellom den rød-grønne regjeringens beskrivelse av tilstanden i Kommune-Norge og virkeligheten er stor. Disse medlemmer har merket seg at lokalpolitikerne i dag har en begrenset selvråderett og mulighet til å styre kommunen til beste for innbyggerne.

Samtidig fastholder den rød-grønne regjeringen en kommunestruktur som forgjeldes og utarmes. Kravene til effektivitet, rapportering, kompetanse mv., gjør hverdagen svært vanskelig og – i noen tilfeller – uhåndterlig for mange kommuner.

Disse medlemmer mener de mange oppgavene som er tilført kommunene gjennom de siste årene, medfører at kravet til kompetanse og fagmiljø er langt større i dag enn det var for kun få år tilbake. I dag må mange kommuner samarbeide for å sørge for bedre tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke har ressurser eller kapasitet til å gjøre dette selv. Flere kommuner vurderer kommunesammenslåinger, og disse medlemmer ønsker å legge forholdene til rette for frivillige kommunesammenslåinger, og viser blant annet til forslag om dette som ble fremmet i Dokument 8:63 (2011–2012), jf. Innst. 374 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener det er uheldig at kommuner som slår seg sammen blir straffet med redusert inntektsoverføring, som følge av bortfall av småkommunetilskudd og basistilskudd. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt, og går derfor inn for at småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på 10 år og at nåverdien av alle andre økonomiske tap blir kompensert som en engangsutbetaling.

Disse medlemmer tror en slik omlegging kan stimulere til mange frivillige kommunesammenslåinger de nærmeste årene.

Kommuneøkonomiens tilstand er urovekkende

Disse medlemmer påpeker at selv om kommune-Norge har fått økte inntekter de siste årene, er dette likevel ikke nok til å finansiere de økte kostnadene som skyldes flere oppgaver, høyere krav, flere innbyggere og en vekst i eldrebefolkningen. Disse medlemmer merker seg at Kommunesektorens organisasjon (KS) peker på at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 kun vil føre til at man slipper alvorlige kutt, men at det heller ikke gir rom for nye store satsinger.

Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet avvikles gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innenfor skole, eldre, helse og omsorg. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Innst. 3 S (2012–2013), jf. Prop. 1 LS (2012–2013) foreslår å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt, for å motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Med flere små og store bedrifter, vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren i større grad må ta i bruk konkurranseutsetting av tjenester for å øke kvaliteten og sikre brukernes valgmuligheter. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at de samme midlene som skulle ha blitt brukt til å lønne og drive kommunale organisasjoner, i større grad kan brukes til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Disse medlemmer legger til grunn at pengene skal følge brukerne av kommunale tjenester.

Disse medlemmer forventer at regjeringen retter opp i den åpenbare skjevheten mellom påløpende pensjonskostnader og bokførte pensjonsforpliktelser i kommunesektoren.

«En varm og verdig eldreomsorg som skinner»

Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen 2005 lovte en varm og verdig eldreomsorg som skinner, men registrerer at det løftet langt fra er oppfylt. Fortsatt er det slik at kommunesektoren sliter økonomisk, og ikke klarer å gi et verdig tilbud til alle de som trenger det.

Disse medlemmer viser til at eldreomsorg har vært et stort tema i hver eneste valgkamp siden 1980-tallet. Men det skjer altfor ofte at eldre med pleiebehov blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som de etter loven har krav på.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 legger inn en betydelig styrking av driften i den kommunale eldreomsorgen og øker denne posten med 1,21 mrd. øremerkede kroner mer enn det regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer mener tiden har kommet for en modernisering av eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til Dokument 8:102 S (2011–2012), jf. Innst. 71 S (2012–2013), der det foreslås å utvide bruken av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer peker på at ulike typer av velferdsteknologiske løsninger vil være av stor betydning for å løse utfordringer i eldreomsorgen, og for andre grupper med klare pleie- og omsorgsbehov, og viser til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, der betydningen av slike løsninger er behørig omtalt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorg.»

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide og fremme forslag om en helhetlig strategi for utvidet bruk av velferdsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et etikk- og lovutvalg som skal se på etiske og juridiske problemstillinger knyttet til en utvidet bruk av velferdsteknologi, og fremlegge resultatet for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige lovendringsforslag for raskt å kunne ta i bruk sporings- og lokaliseringshjelpemidler for pasienter med ervervet mental svikt, som selv ikke motsetter seg dette.»

En god skole

Disse medlemmer ønsker også at behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres i grunnskolen. Disse medlemmer peker på at de forskjellige oppgavene som blir overlatt fra staten til kommunene innebærer et press på de oppgavene kommunene allerede har, og at dette medfører knallhard prioritering mellom hvilke tjenester som skal prioriteres.

Disse medlemmer viser til at norske skoleelever har rett til en skoleplass, ifølge opplæringsloven. Samtidig har disse medlemmer også merket seg at det spinkes og spares på en slik måte i kommunesektoren at også skolene, herunder fagskolene, utsettes for lokalpolitikernes sparekniv.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å styrke landets grunnskoler og fagskoler med øremerkede driftsmidler, slik at den oppvoksende slekt ikke skal måtte avfinne seg med undervisningsmateriell som for lengst er gått ut på dato. Disse medlemmer mener det må sikres at det finnes tilstrekkelig med godt kvalifiserte og kompetente lærere, og et godt arbeidsmiljø for læring. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt budsjettopplegg foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede driftsmidler for budsjettåret 2013, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget for grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer synes det er uheldig at regjeringen særlig belønner skoler og kommuner med svake resultater.

Likebehandling av barnehager

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt ikke følger opp barnehageforliket, ved at ikke-kommunale barnehager fortsatt diskrimineres økonomisk. Den sittende regjering har hatt sju år på seg, siden 2005, på å sørge for likebehandling i sektoren, og disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det fortsatt ikke settes av midler for å sikre likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at full likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at overføringene til barnehagesektoren er lagt til kommunenes rammetilskudd, og er kjent med at denne finansieringen har slått skjevt ut, slik Fremskrittspartiet advarte mot da den nye finansieringsmodellen ble vedtatt. I den anledning vises det til Dokument 15:86 (2012–2013), hvor problemet med fordelingsnøkkelen tas opp. Her kommer det tydelig frem at kommuner med lavere utdanning blant innbyggerne ikke skal være i stand til å finansiere et like godt barnehagetilbud som kommuner med høyere utdannet befolkning, og disse medlemmer synes dette er en trist realitet. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen snarest mulig må ta initiativ for å gjeninnføre den vellykkede stykkprisfinansieringen av barnehagesektoren, som også var den finansieringsmodellen som sikret den store økningen av antall barnehager, så vel som den generelle kvalitetsøkningen i sektoren.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august risikerer å vente i nesten to år før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når alle de familiene som ønsker det får barnehageplass. Disse medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag så utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember fra retten til barnehageplass.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen tilføres midler både for å sikre likebehandling av offentlige og private barnehager, og barnehageplass for ettåringer født etter 1. september 2012.

Barnevern

Disse medlemmer mener det er en investering for fremtiden å ha et kompetent og tilstedeværende barnevern i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få en evaluering av barnevernets arbeid, med sikte på en omorganisering og forbedring av tjenesten. Det fremkommer stadig vekk informasjon om uheldige episoder fra barnevernets side, og dette er viktig å motvirke. Feil begått i barnevernet rammer uskyldige barn og familier, og regjeringen må derfor utfordres enda sterkere på dette feltet.

Barnevernet skal arbeide forebyggende i samarbeid med skole, barnehage mv., og være i stand til å iverksette tiltak som er til barnets beste. Disse medlemmer peker på at dette er en krevende oppgave, både hva gjelder ressurser og kompetanse, men som blir skadelidende når kommunesektorens økonomiske tilstand medfører kutt. Disse medlemmer mener at en krone i kutt til barnevern fort kan bli et kostbart kutt, om barn som har en problematisk oppvekst ikke fanges opp og får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til forslaget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og i Innst. 14 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013), om å bevilge 150 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til kommunalt barnevern, slik at man kan gjøre en bedre jobb frem til en evaluering av barnevernet er utført og en ny finansieringsmodell er på plass.

Tiltak for rusavhengige

Disse medlemmer registrerer at mange kommuner fortsatt sliter med å kunne gi et godt og verdig tilbud til de som sliter med rusproblematikk og psykiatri. Disse medlemmer er kjent med at avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering er et statlig ansvar gjennom spesialisthelsetjenesten, men likevel opplever landets rusmisbrukere veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, som fryktelig bratt og vanskelig.

Disse medlemmer mener at ettervernet er en særdeles viktig del i en god rusbehandling, og at det for den individuelle oppfølgingen i mange tilfeller er kritisk viktig for å hindre tilbakefall til rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger 330 mill. kroner til dette, og viser til Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 3 S (2012–2013)

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer merker seg at norske kommuner i de senere år har opplevd en markant utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer registrerer at mange kommuner opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket langt. Disse medlemmer viser til at mange kommuner får store uforutsette utgifter når det gjelder brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Dette er utfordrende for kommunene, som også er opptatt av å ivareta disse brukerne, ved å sikre at de får et trygt og godt miljø rundt seg med tjenester som fortsatt skal utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere.

Disse medlemmer mener regjeringen vanskeliggjør kommunenes muligheter til å ivareta personer med behov for ressurskrevende tjenester på en god og verdig måte, ved å videreføre kompensasjonsgraden på 80 pst. av kommunenes egne netto lønnsutgifter og ved å oppjustere innslagspunktet til 975 000 kroner. Disse medlemmer har som målsetting at innslagspunktet skal reduseres til 400 000 kroner, og foreslår i denne omgang en reduksjon av innslagspunktet til 950 000 kroner, og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester styrkes med 500 mill. kroner utover det den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor de utfordringene innvandringen medfører, og søker derfor å fremføre en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk, med base i en åpen og faktabasert debatt om innvandring og integrering.

Befolkningsveksten i Norge er hovedsakelig drevet av innvandring, både arbeidsinnvandring, familieinnvandring og asylinnvandring. Disse medlemmerser ikke på innvandring i seg selv som et onde, men mener at det likevel er viktig og riktig å stille spørsmål rundt den høye innvandringstakten.

Disse medlemmermener at innvandringstakten får direkte innvirkning på effekten i virkemiddelbruken overfor personer som skal integreres, og erkjenner at jo større innvandringen er og jo raskere den øker, jo større blir utfordringene med integreringen.

Disse medlemmermener det er en avgjørende forutsetning for at integreringen av den enkelte skal bli bedre, at innvandringen reduseres. Dette gjelder spesielt innen området asyl- og familieinnvandring.

Disse medlemmer ser det som svært viktig at de som kommer til Norge og får lovlig opphold, blir integrert i samfunnet på en god måte. Dagens politikk på dette området vil på sikt føre til at mange vil falle utenfor fellesskapet, med de uheldige konsekvenser det får. Skal man i Norge ha mulighet til å føre en god integreringspolitikk, kan man ikke ta inn flere enn man klarer å integrere på en god måte. Integrering er en prosess og ikke en hendelse, og prosesser tar tid. Disse medlemmer mener det er lite hensiktsmessig og lite bærekraftig at køen av de som skal integreres bygger seg opp raskere enn integreringstakten.

Disse medlemmer mener at et strengere innvandringsregime og en ny utlendingslovgivning gir muligheter for å redusere innvandringsbyråkratiet. Disse medlemmerviser til at dette var bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i behandlingen av Ot. prp. nr. 75 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), fremmet et helhetlig og alternativt forslag til regjeringens forslag til ny utlendingslov.

Disse medlemmermener en reduksjon av asyl- og familieinnvandringen vil gi en innsparingseffekt når det gjelder utlendingsforvaltningen. Deler av effektiviseringen kan brukes på å få til en mer målrettet og treffsikker integrering, slik at alle som får lovlig opphold i Norge får gode nok muligheter til å bli en del av det norske fellesskapet. Disse medlemmerbaserer sitt forslag på sin alternative utlendingslov, og på en halvering av antallet asylankomster i 2013 og på senere effekt når det gjelder familieinnvandring i årene som kommer.

Disse medlemmermener det er både riktig og viktig å stille krav til de som ønsker å få opphold i Norge. Krav om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og bestått prøve med karakter i begge emner, fremstår for disse medlemmersom en selvfølge. Disse medlemmermener at de som kommer til Norge må være innstilt på å gjøre en innsats for å lære det norske språket og det norske samfunnet å kjenne, og at det er myndighetenes oppgave å legge forholdene til rette for dette. Disse medlemmerpeker på at manglende egeninnsats og vilje til å la seg integrere vil føre til at man fort vil bli en belastning og ikke en berikelse for samfunnet.

Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:138 (2011–2012) har foreslått innstramminger i grunnlaget for å gi utenlandske statsborgere permanent oppholdstillatelse i Norge, slik at man bedre kan kvalitetssikre at integreringsprosessen ikke stopper opp, og at de som ønsker å lykkes i det norske samfunn, får mulighet til å gjøre det.

Arbeid er etter disse medlemmers mening en av de viktigste sosiale arenaer i Norge. Har man ikke jobb, faller man fort utenfor. Det er derfor viktig at de som kommer til Norge gjøres i stand til å jobbe og forsørge seg selv. Det er da viktig at mangel på vilje hos den enkelte, og bruken av sosiale ordninger, ikke blir en avgjørende faktor for om man kommer i arbeid eller ikke.

Supplerende stønad til personer over 67 år

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere og andre uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013) og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 410 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme dei nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Fornyelse og effektivisering

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt betydelig de siste årene, noe som skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett og reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde, er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste fire årene, jf. Dokument 8:132 S (2010–2011), Innst. 425 S (2010–2011), og at fylkeskommunens oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt nivå.»

Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene vil gi en betydelig reduksjon i de administrative kostnader med å drifte det offentlige Norge.

Disse medlemmer peker på at offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for av milliarder kroner, og mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy, og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører.

Frivillighet

Disse medlemmer mener frivillig sektor spiller og skal spille en viktig rolle for å løse oppgaver som det offentlige har ansvar for dersom kvaliteten på tjenestene skal bli bedre.

Disse medlemmer ønsker at ideelle/frivillige aktører må få kunne delta i produksjonen av tjenester som det offentlige har ansvar for, også i kommunene.

Disse medlemmer er opptatt av at frivillig sektor, spesielt innenfor helse- og velferdsfeltet, gis forutsigbare og levelige rammevilkår slik at disse kan bruke sin kompetanse til å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne.

Øvrige riksveier

Disse medlemmer viser til at mer enn 17 000 km øvrige riksveier ble fylkesveier fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Disse medlemmer viser til at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som ble overført og fylkeskommunenes økonomi vil føre til at det kan ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet felles forslag om å reversere forvaltningsreformen på samferdselsområdet i Innst. 13 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Disse medlemmer ser at det ikke er flertall for å reversere forvaltningsreformen, og viser til at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten til å gjennomføre vedlikehold på veier som staten eide frem til 31. januar 2009. Disse medlemmer mener prinsipielt sett at rentekompensasjon er en god ordning, og at det er en ordning som kan brukes til prosjektfinansiering for å gi forutsigbar, avklart og langsiktig finansiering til store samferdselsprosjekt. Disse medlemmer ønsker å øke rammene for rentekompensasjonsordningen til fylkesveiene med 2 mrd. kroner utover regjeringens rammer.

Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål 304 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2012, der det kommer frem at en økning av rammen på 2 mrd. kroner gir en budsjettmessig effekt i 2013 på 25 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det i tråd med svaret på dette budsjettspørsmålet er satt av 25 mill. kroner utover regjeringens rammer på kap. 1320 post 61.

Kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette.

Disse medlemmer merker seg uttalelsen fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal- og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Flomskader

Disse medlemmer viser til de store flomskadene som rammet Norge sommeren 2012. I blant annet Indre Troms førte disse skadene til at mange bønder ble påført store kostnader. Disse medlemmer er kjent med at mange av disse bøndene knapt hadde kommet over tapene etter frostskadene i 2010, og i år ble påført ytterligere egenandelskrav ved skadeserstatning, noe som i deres situasjon er ekstra vanskelig. Disse medlemmer er gjort kjent med at hver bonde har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer forventer at den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått og er svært bekymret for bruksnedleggelser i et av de beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer er gjort kjent med at kostnadene som er oppstått for de rammede bøndene beløper seg opp mot 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene og frigjøre midler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge inn full kompensasjon til de kommunene som ble hardest rammet av flomskader i 2012.»

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inntekter. Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter. Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas bedre. Høyre vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere når det gjelder å løse grunnleggende oppgaver med å yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til at Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder, og blir samtidig også direkte berørt av blant annet økning i befolkningen gjennom et økt behov for investeringer og kommunale tjenester.

Disse medlemmer mener det sentrale spørsmålet i dag er om kommunenes evne til å løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne styrkes best gjennom sterkere statlig styring, eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større likeverdighet mellom kommunesektoren og staten. Kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, men regjeringens politikk og fordelingsmodell for kommunesektoren skaper ikke det nødvendige rom for utvikling og økonomisk vekst.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår samme vekst for kommunene som regjeringen. Dette bør følges opp med større lokal frihet slik at kommunene kan foreta reelle lokale prioriteringer. Da inntektssystemet ble behandlet i 2009, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra de rød-grønne regjeringspartiene. Det har ført til at dagens modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold mellom stat og kommune, noe Høyre ønsker å endre.

Disse medlemmer mener at det i dag legges for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere skaper. For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet fra å være et system for statlige politiske føringer til et system som legger til rette for og belønner innovasjon, vekst og kreativitet. Samtidig er det viktig å fremheve verdien av at kommunenes inntekter har lokal forankring. Målet om at en andel av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet er basert på ønsket om å styrke koblingen mellom de som betaler skatten, de lokale beslutningstagerne, og brukerne av tjenestene.

Disse medlemmer ønsker bære- og livskraftige kommuner som skaper varme lokalsamfunn – ikke tomme skall som styres av staten. For Høyre er de gode lokalsamfunnene og tjenestetilbud med kvalitet viktigst. Skal det lokale selvstyret fungere, må regjeringen være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter. Det betyr at når kommuner klarer å skape verdier, bør de ha noe igjen for dette. Derfor ønsker Høyre at kommunene skal finansieres av en større del av egne skatteinntekter, og 4,25 pst. av selskapsskatten. Mindre statlig overføringsavhengighet og høy lokal finansiering av kommunale tjenester vil bidra til å styrke det lokale selvstyret og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Disse medlemmer vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet. Høyre ønsker dog et fordelingssystem som legger opp til at kommunenes vekst og verdiskaping gir uttelling i inntektssystemet. Derfor vil Høyres modell legge opp til en endring fra statlig avhengighet over til et system som gir belønning og insentiver for å skape vekst og velferd lokalt.

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, begrensning i fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling, samt med innføring av en lokaldemokratidomstol, vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune, der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati, mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.

Disse medlemmer viser til at det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene når det gjelder næringsutvikling. Dette betyr at det er bygget opp en parallell fylkeskommunal virkemiddelstruktur med den statlige strukturen. Disse medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av midler. Disse medlemmer mener formålet med virkemiddelapparatet er å få mest mulig nyskapning og næringsutvikling ut av pengene. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle tjenester.

Disse medlemmer vil fremheve at kommunene bør gis mer rom for å stimulere til næringsvekst lokalt, og at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet skal tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte, men dette må ikke gå på bekostning av kvalitetskontrollen.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet og kommunene. Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger og medspiller for lokal næringsutvikling, og Høyre ønsker derfor å styrke bevilgningene til lokal næringsutviklingsutvikling i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmers utgangspunkt er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt, og at det generelt er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være offensivt i å markedsføre sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et budsjett som sikrer kunnskap og konkurransekraft. Her foreslår Høyre å styrke kommunens økonomi blant annet gjennom økte overføringer til etter- og videreutdanning av lærere, kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og tilskudd til vitensentrene. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til kommunene, men at den ikke har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler, og således har skapt et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlekraft. Dette medlem registrerer at det fremdeles er mange kommuner som leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem understreker viktigheten av at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse i fellesskap. Dette medlem mener det derfor er viktig å styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.

Dette medlem mener de senere års økte behov for samkommuner må sees på som signal om økt behov for en gjennomtenkning og ny vurdering av hensiktsmessigheten av dagens norske kommunestruktur. Dette medlem peker på at samkommunemodellen kan ha den effekt at kommuner, som egentlig hadde tjent på å slå seg sammen, heller velger å etablere en samkommune, noe som er mer ressurskrevende og mindre effektivt. Dette medlem mener at frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. Dette medlem etterlyser flere virkemidler som gjør det mulig for kommuner som ønsker det, å slå seg sammen.

Dette medlem merker seg at mange kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok kompetanse til å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud, og at deltakelse i en samkommune vil kunne gi flere kommuner et bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener også at samkommunemodellen kan være et nødvendig verktøy for å utføre noen av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlemmener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, at det skal være likeverdige levekår i hele landet og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlemvil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener det er viktig til å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Kommuneøkonomi

Dette medlem mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Dette medlem viser til spørreundersøkelsen blant landets ordførere og rådmenn, gjennomført på oppdrag fra KS, som viste at gapet mellom forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har økt de siste årene (Perduco 2010). Dette medlem peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvar og de plikter dette medfører.

Dette medlem merker seg at regjeringen legger opp til en vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på 7 mrd. kroner. Dette medlem merker seg videre at regjeringen foreslår en vekst i frie inntekter til kommunene på 5 mrd. kroner. Dette medlem merker seg også at blant andre UNIO og KS har uttalt at dette kun vil være tilstrekkelig til å opprettholde drift, og til å dekke de økte utgifter i forbindelse med befolkningsutviklingen og økte lønns- og pensjonskostnader i kommunene. De hevder videre at det vil bli lite rom til fortsatt utbygging og heving av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet.

Dette medlem viser til at både KS og UNIO mener regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke er nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet til nye satsinger i eldreomsorgen, og at det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med nesten 1 mrd. kroner, slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kommunenes frie inntekter økes med nesten 1 mrd. kroner.

Dette medlem er videre bekymret over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene og til tider også i drift. Dette medlem viser til at det i Kommuneproposisjonen for 2013 kom frem at nettogjelden økte ytterligere i 2011, og at kommunesektoren hadde opparbeidet seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser til at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette medlem er bekymret over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle renteøkninger.

Riksveinettet

Dette medlem vil understreke at staten har et ansvar for at fylkeskommunene blir satt økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen ikke møtte de store utfordringene fylkene ble stilt overfor. Regjeringen lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet ble overført til fylkeskommunen. Dette medlem har dessverre måttet konstatere at regjeringen ikke har innfridd på dette området, og at fylkene derfor sitter med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det er stilt nødvendige statlige midler til rådighet.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen, og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene, men også direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.

Dette medlem understreker at den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.

Dette medlem mener det er nødvendig med økt fokus på betydningen av lokale kulturbygg og finansieringen av disse.

Kulturskoler

Dette medlem viser til at de kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige kulturlivet, og at de er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser til at flere kommuner, i tilknytning til kulturskolene, har ordninger med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen av det kommunale kulturtilbudet.

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står 30 000 barn i kø, og det er dermed langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er redd for at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet.

Dette medlem mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo, i sitt alternative budsjett, å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.

Helse

Samhandlingsreformen

Dette medlem mener at samhandlingsreformen må være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige midler.

Dette medlem peker på at kommunene har fått større utfordringer etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er sykere. De kommunale ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten så god som mulig for den syke. For å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener dette medlem at kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.

Eldreomsorg

Dette medlem mener at eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut, og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007.

Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Dette medlem foreslår derfor en satsing på eldreomsorg og forebyggende helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien.

Dette medlem mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som tyder på at de vil klare å innfri dette løftet siden de nå sier at det kun var tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti bevilger midler som vil sørge for 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 177 mill. kroner til dette formålet for 2013 og der tilsagnsfullmakten økes med 3 540 mill. kroner.

Dette medlem viser til regjeringens bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen, og avlaster pårørende, noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett en bevilgning utover regjeringens budsjett på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud for demente.

Dette medlem er opptatt av at døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 30 mill. kroner til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill. kroner til ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.

Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 30 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom frivillige lag og foreninger.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 foreslås en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Først og fremst mener dette medlem at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.

Dette medlem har merket seg regjeringens valgløfte om at det skulle bygges 12 000 nye sykehjemsplasser. Dette medlem viser til at det så langt bare er bygget om lag 1 000 nye sykehjemsplasser. Dette medlem merker seg at regjeringen nå gir en tilsagnsramme på 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2013. Dette medlem viser til at kommunene ikke har driftsmidler til å drifte flere sykehjemsplasser, og at det derfor ble gjort et nytt anslag til 1 230 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Verdighetsforskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Dette medlem mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, gi tilbud om enerom, og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.

Dette medlem viser til at en del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Dette medlem er bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for å få sykehjemsplass.

Brukerstyrt personlig assistanse – BPA

Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det bevilges 150 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at BPA skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og et mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Dette medlem peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Dette medlem mener derfor at BPA må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.

Ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne.

Skole

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO, og i dette budsjettet, kulturskoletimer inn i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor Kristelig Folkeparti i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående skole.

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor prioritere bevilgninger som bidrar til utdanning og videreutdanning av nye og eksisterende lærere. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 260 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Dette medlem mener vi trenger å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger og holder på dem også når økonomien blir strammere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner pr. lærlingekontrakt.

Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill. kroner til dette.

Flere lærere

Dette medlem er positiv til at regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste i stedet for å satse på lærerne. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere.

Dette medlem er imidlertid kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger ikke å konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.

Frukt og grønt

Dette medlem mener ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 18 hvor dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).

Barnehager

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det på denne bakgrunn innføres to årlige barnehageopptak og foreslås å bevilge 360 mill. kroner til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet, og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Innst. 345 S (2009–2010) der Kristelig Folkeparti gikk imot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslås ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem viser til Private barnehagers landsforbunds (PBL) høringsinnspill til komiteen vedrørende statsbudsjettet for 2013, hvor det pekes på særskilte utfordringer knyttet til manglende økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. PBL erfarer at det særlig er de små barnehagene, barnehager i distriktene og barnehager med særegne tilbud som blir taperne – og de som først må vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for videre drift av barnehagen. Dette medlem støtter PBLs krav til regjeringen om å skaffe gode og oppdaterte data om barn med spesielle behov og fremmedspråklige barn, og om at ivaretakelse av svake grupper i barnehagene må kunne dokumenteres finansiert fra staten overfor kommunene.

Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 grovt undervurderte behovet for nye barnehageplasser fra august 2012, etter at regjeringen vedtok å fjerne kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Dette medlem viser til at behovet den gangen ble anslått å være 1 165, og at dette ble gjort tross kritiske innvendinger. Når det nå viser seg at det reelle behovet er 2 705, langt over det dobbelte av opprinnelig anslag, er dette medlem tilfreds med at kommunenes rammetilskudd økes tilsvarende som en kompensasjon for endret behov, men mener at regjeringen, ved sin undervurdering av behovet, har satt kommunene og barnefamiliene i en krevende situasjon som kunne og burde vært unngått.

Dette medlem mener familiene skal ha mulighet til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte. Tusener av barnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne kontantstøtten for toåringer fra 1. august. Pr. mars 2012 mottok 12 675 toåringer kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens fjerning av kontantstøtten for toåringer setter mange familier i en knipe. Familier som forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte til lenge etter 1. august, og som fikk vedtak om det motsatte etter utløpt søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting.

Dette medlem uttrykker bekymring over noen av de foreløpige erfaringene med den nye finansieringsordningen som skal sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager opplever at beregningsgrunnlaget for den støtten de tildeles ikke er i tråd med forskriftens intensjon om likeverdighet. Dette medlem mener departementet må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering.

Barnevern

Dette medlem viser til Dokument 8:21 (2009–2010) der Kristelig Folkeparti foreslår en opptrappingsplan for full barnevernsdekning. En av hovedutfordringene for barnevernet er at det aldri er blitt definert som et politisk satsingsområde på linje med for eksempel barnehageutbygging og eldreomsorg. Dette medlem vil også vise til at en hovedutfordring er at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg. Det er alvorlig når myndighetene tar over ansvaret for et barn og ikke kan tilby stabilitet og mulighet for tilknytning.

Dette medlem viser til at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til rapporten fra Rambøll som oppsummerer de fire rapportene som departementet har bestilt i forbindelse med gjennomgangen av barnevernet. Der sies det følgende:

«I en situasjon med kontinuerlig aktivitets- og kostnadsutvikling, med et statlig tiltaksapparat som ikke dekker behovene, og med et vanskelig samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern, vurderer Rambøll at det er behov for en bred prinsipiell debatt om barnevernet. Debatten må adressere hvilke målsettinger, målgrupper og strategier som skal prioriteres, slik at en både imøtekommer og forebygger behov for tiltak i og utenfor hjemmet, og må legge premisser for hvordan barnevernet bør organiseres og finansieres.»

Dette medlem deler denne analysen. Dette viser behovet for at når Stortinget nå får en sak til behandling, må det stilles grunnleggende spørsmål ved hvordan vi organiserer tjenesten, og man må i større grad enn før se på hele tiltaksapparatet under ett, på tvers av sektorer, enten det er helsestasjoner, psykisk helsevern, PP-tjeneste, skoler og barnehager, familievern og barnevern, og spørre hvordan vi kan sette sammen hele dette apparatet for å gi utsatte barn og unge den hjelpen de trenger.

Barnehjem

Dette medlem viser til at det er et paradoks at vi i dette landet har sikret alle barn som oppfyller kriteriene en barnehageplass, men ikke har sikret alle barn et hjem. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til rekruttering og veiledning av fosterhjem.

Samlivskurs

Dette medlem mener arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til, samlivskurs. Dette medlem viser til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) for rammeområde 1.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1
Utgifter i hele kroner
Regjering
20		Statsministerens kontor	91 450 000
	1	Driftsutgifter	91 450 000
21		Statsrådet	147 800 000
	1	Driftsutgifter	147 800 000
24		Regjeringsadvokaten	71 700 000
	1	Driftsutgifter	54 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	16 900 000
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
1500		Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet	260 149 000
	1	Driftsutgifter	197 374 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	42 831 000
	22	Forskning, kan overføres	19 944 000
1502		Tilskudd til kompetanseutvikling	15 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 000 000
	70	Tilskudd, kan overføres	12 500 000
1503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte	149 934 000
	70	Tilskudd	149 934 000
1510		Fylkesmannsembetene	1 596 571 000
	1	Driftsutgifter	1 426 594 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	169 977 000
1520		Departementenes servicesenter	792 369 000
	1	Driftsutgifter	579 406 000
	22	Fellesutgifter i regjeringskvartalet	124 993 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	87 970 000
1530		Tilskudd til de politiske partier	378 214 000
	1	Driftsutgifter	2 985 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	245 413 000
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner	32 156 000
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner	70 236 000
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner	19 965 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	7 459 000
1560		Direktoratet for forvaltning og IKT	350 885 000
	1	Driftsutgifter	177 969 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	53 848 000
	22	Betaling av elektronisk ID til private leverandører	6 737 000
	23	Elektronisk ID og digital postkasse, kan overføres	112 331 000
1570		Datatilsynet	37 753 000
	1	Driftsutgifter	37 753 000
1571		Personvernnemnda	1 833 000
	1	Driftsutgifter	1 833 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen	477 740 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	57 000 000
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	18 500 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	388 400 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	13 840 000
1581		Eiendommer til kongelige formål	72 879 000
	1	Driftsutgifter	24 128 000
	30	Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres	37 940 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 811 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet	5 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	300 000
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres	5 000 000
1584		Eiendommer utenfor husleieordningen	34 258 000
	1	Driftsutgifter	19 258 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 000 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg	1 779 324 000
	24	Driftsresultat:	-37 224 000
		1 Driftsinntekter	-3 747 018 000
		2 Driftsutgifter	2 035 148 000
		3 Avskrivninger	692 000 000
		4 Renter av statens kapital	81 300 000
		5 Til investeringsformål	924 594 000
		6 Til reguleringsfondet	-23 248 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	138 100 000
	32	Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres	178 900 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	735 100 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres	624 448 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	70 000 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	70 000 000
		Sum utgifter rammeområde 1	6 263 659 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3021		Statsrådet	300 000
	1	Leieinntekter	300 000
3024		Regjeringsadvokaten	13 400 000
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	13 400 000
4510		Fylkesmannsembetene	169 933 000
	1	Inntekter ved oppdrag	169 933 000
4520		Departementenes Servicesenter	94 766 000
	2	Ymse inntekter	21 932 000
	3	Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene	72 834 000
4560		Direktoratet for forvaltning og IKT	10 480 000
	3	Diverse inntekter	6 500 000
	4	Internasjonale oppdrag	2 130 000
	5	Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID	300 000
	6	Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital postkasse	1 550 000
4581		Eiendommer til kongelige formål	148 000
	1	Ymse inntekter	148 000
4584		Eiendommer utenfor husleieordningen	3 035 000
	2	Ymse inntekter	3 035 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5445		Statsbygg	924 594 000
	39	Avsetning til investeringsformål	924 594 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu	200 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu	200 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 216 856 000
		Netto rammeområde 1	5 046 803 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21	kap. 4510 post 1
kap. 1520 post 1	kap. 4520 postene 2 og 3
Kap. 1560 post 1	Kap. 4560 postene 3 og 4
Kap. 1560 post 21	Kap. 4560 post 3
kap. 1560 post 22	kap. 4560 post 5
kap. 1560 post 23	kap. 4560 post 6
kap. 1584 post 1	kap. 4584 post 2

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

• 3. under kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til post 45.

• 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

• 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2012–2013), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekt, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

  • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjektet med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige etater som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

  • d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften blir overtatt av kommunen eller fylkeskommunen.

  • e) gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som det er behov for ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

  • f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapittel eller prosjektene ikke blir realisert.

  • g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

• 2. Kongen i 2013 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

X

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan pådra forpliktelser med inntil 54 mill. kroner pr. år i perioden 2013–2023, til leie av lokaler for Arbeidsdepartementet og deler av Departementenes servicesenter i Akersgata 64-68.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 5 045 803 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013). Nettobeløpet avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2012–2013) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Effektivisering og fornying av offentlig sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om, fellesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen.

Flertallet viser til at en endret alderssammensetning i befolkningen, med en stadig økende andel eldre, vil øke presset på offentlige budsjetter, både gjennom økte utbetalinger og større etterspørsel etter offentlige tjenester, og fordi en lavere andel vil være i arbeid og betale skatt. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre oppslutning om organiseringen av velferdssamfunnet vårt.

Flertallet viser til at erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Etter at Lånekassen innførte elektroniske tjenester har saksbehandlingstiden blitt halvert fra 16 til 8 dager, bemanningen er redusert med 15 pst. og innsparingene tilsvarer om lag 50 mill. kroner årlig.

Flertallet viser til omtalen av fornying av offentlig sektor i nasjonalbudsjettet for 2013 og er tilfreds med at effektiviserings- og fornyingstiltak gis bred oppmerksomhet fra regjeringen, bl.a. gjennom digitaliseringsprogrammet som ble lagt fram i 2012. Her legges det opp til at tjenester til innbyggerne, som søknader, fakturering, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapportering, som hovedregel skal skje digitalt.

Flertallet viser også til Nærings- og handelsdepartementets forenklingsprosjekt for å effektivisere samhandlingen mellom staten og næringslivet, og til forenkling i byggeforskriftene som ble presentert i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningpolitikk (bygningsmeldingen) fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Flertallet har merket seg at innbyggerundersøkelsen (www.difi/innbyggerundersøkelsen) viser at et klart flertall av innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge, og med å bo i egen kommune, men at det er forbedringspotensial på flere områder, blant annet i Nav. Flertallet viser til at Nav sliter med mange og til dels gamle IKT-løsninger, og at regjeringen har startet et større program for modernisering av IKT i Nav. Prosjekt 1 startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført over 2,5 år. For 2013 foreslår regjeringen å bevilge 735,5 mill. kroner til prosjektet.

Flertallet understreker betydningen av det pågående fornyings-, forenklings- og effektiviseringsarbeidet i statsapparatet. Dette arbeidet må dokumenteres gjennom at innbyggere, kommuner og næringsliv opplever at samhandlingen med statlige virksomheter blir lettere og raskere, og at offentlig sektor kan vise til at forholdet i ressursbruken mellom tjenester og forvaltning utvikler seg i retning av større andel til tjenester.

Flertallet støtter regjeringens arbeid med å fornye og forbedre et av verdens beste velferdssamfunn.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3 om avvikling av fylkeskommunen.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel. Disse medlemmer vil derfor at fylkesmannen på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om avvikling av fylkesmannsembetene, samt opprettelse av en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere størrelsen på offentlig forvaltning. Disse medlemmer ser på det stadig voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen og at den virkelige makten og myndigheten delegeres til ytre statlige etater, utenfor politisk påvirkning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg, og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om salg av omsettelige statlige eiendommer.»

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering.

Disse medlemmer viser til at bruken av MinID og e-ID har økt, og til at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer med uro at tilgjengeligheten til enkeltmenneskers personnummer og andre personopplysninger ikke synes å bli forvaltet med den grad av sikkerhet og diskresjon man skulle kunne ønske seg. E-løsninger som er tiltenkt benyttet mellom borgeren og offentlig forvaltning bør for fremtiden få et større sikkerhetsfokus.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var skeptiske til implementeringen av samhandlingsreformen som har hatt sitt første virkeår i 2012.

Det er fremkommet informasjon i løpet av året som tyder på at skepsisen ikke er ubegrunnet. Disse medlemmer merker seg at det ikke finnes en tilfredsstillende digital løsning med hvilken spesialisthelsetjenesten kan oversende pasientinformasjon til kommunehelsetjenesten, og at man i noen kommuner har gått til innkjøp av faksmaskiner for å formidle slik informasjon. Disse medlemmer mener det fremstår som svært lite gjennomtenkt i et høyteknologisk samfunn som Norge at man benytter telefaksmaskiner for å overføre pasientinformasjon og at man til og med benytter arbeidskraft til å motta personsensitive personopplysninger via gårsdagens teknologi. Disse medlemmer mener dette ikke er holdbart for et moderne samfunn, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med digitalisering i offentlig sektor, slik at offentlige aktører, private aktører og innbyggere kan kommunisere digitalt på sikre og brukervennlige IKT-plattformer.»

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til den store veksten i byråkratiet under den rød-grønne regjeringen, og mener at en stor offentlig sektor ofte kan bli et hinder hvor bare de mest ressurssterke finner frem. Høyre vil forenkle regelverk, samordne tjenester, målrette velferdstilbud og redusere byråkrati for å styrke kvaliteten og gjøre hindrene så små som mulig, slik at brukerne står i sentrum.

Disse medlemmer mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer viser til at det kommunale selvstyret i Norge står rettslig svakt, og i praksis uthules stadig mer gjennom statlig styring og kontroll. De fleste europeiske land har i dag særskilte forvaltningsdomstoler eller lignende ordninger som kan løse tvister mellom staten og kommunene. I Norge sitter derimot staten på begge sider av forhandlingsbordet. I Norge finnes det enkelte særdomstoler ved siden av de alminnelige domstolene. En særdomstol kan defineres som en institusjon utenom de alminnelige domstoler som er tillagt domstolsfunksjon på et avgrenset rettsområde, og som i domstolloven eller i annen lov er betegnet som domstol. Konstitusjonelt er det uproblematisk å innrette særdomstoler med sikte på forvaltningsapparatet. Saker for domstollignende organer kan reises nokså uformelt, og saksbehandlingen innebærer som regel at partene taper lite tid, krefter og penger. I dagens norske rettssystem er domstollignende forvaltningsorganer dessverre underlagt ulike og til dels uklare prosessregler.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i dag er den at dersom hensynet til det kommunale selvstyret skal tas på alvor, må det norske systemet oppgraderes.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at en tvisteløsningsordning innføres. Vi har flere slike her i landet, men ingen som behandler konflikter mellom statsforvaltningen og kommunene.

Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en uavhengig rettsinstans som med bindende virkning kan løse konkrete tvister mellom kommune og stat i forvaltningssaker.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Videre registrerer disse medlemmer få initiativ fra regjeringen hva gjelder spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer lite prioritert.

Disse medlemmer merker seg at det under Stoltenberg II-regjeringens tid var en sterk vekst i det offentlige byråkratiet, og mener at Fornyingsdepartementet må utvikle en mer offensiv politikk for å effektivisere statens drift, både når det gjelder administrasjon og offentlige anskaffelser.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det under regjeringen Stoltenberg II har vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener det er nødvendig med en kritisk innstilling til et stadig voksende byråkrati, og at det er behov for å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati. Dette medlem ønsker velkommen blant annet de effektiviserende og byråkratireduserende tiltakene som er fremmet i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk (Bygningsmeldingen), og ser det som positivt at også regjeringen, gjennom denne meldingen, erkjenner at byråkratiet er til hinder for en effektiv og moderne forvaltning.

Dette medlem mener at det er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket, og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte, at den statlige forvaltningen effektiviseres, fornyes og moderniseres. Dette medlem mener videre at det er viktig at den statlige forvaltningen tar inn over seg de enorme utfordringene som venter som følge av demografiutviklingen, der forholdet mellom yrkesaktive og personer utenfor arbeidslivet stadig minker.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	91 450	91 450 (0)	84 591 (-6 859)	91 450 (0)	91 450 (0)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	147 800	147 800 (0)	136 715 (-11 085)	147 800 (0)	147 800 (0)
1500		Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
	1	Driftsutgifter	197 374	197 374 (0)	183 220 (-14 154)	187 374 (-10 000)	188 174 (-9 200)
	21	Spesielle driftsutgifter	42 831	42 831 (0)	40 494 (-2 337)	42 831 (0)	33 831 (-9 000)
	22	Forskning	19 944	19 944 (0)	17 944 (-2 000)	19 944 (0)	19 944 (0)
1502		Tilskudd til kompetanseutvikling
	21	Spesielle driftsutgifter	3 000	3 000 (0)	1 500 (-1 500)	3 000 (0)	3 000 (0)
	70	Tilskudd	12 500	12 500 (0)	6 250 (-6 250)	12 500 (0)	12 500 (0)
1503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
	70	Tilskudd	149 934	149 934 (0)	74 967 (-74 967)	149 934 (0)	149 934 (0)
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter	1 426 594	1 426 594 (0)	1 069 944 (-356 650)	1 126 594 (-300 000)	1 426 594 (0)
1520		Departementenes servicesenter
	1	Driftsutgifter	579 406	579 406 (0)	535 951 (-43 455)	549 406 (-30 000)	579 406 (0)
1560		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter	177 969	177 969 (0)	164 619 (-13 350)	177 969 (0)	177 969 (0)
1570		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	37 753	37 753 (0)	41 753 (+4 000)	37 753 (0)	34 753 (-3 000)
1571		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	1 833	1 833 (0)	2 033 (+200)	1 833 (0)	1 833 (0)
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg	57 000	57 000 (0)	177 000 (+120 000)	57 000 (0)	57 000 (0)
	36	Kunstnerisk utsmykking	13 840	13 840 (0)	0 (-13 840)	13 840 (0)	13 840 (0)
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-37 224	-38 224 (-1 000)	-37 224 (0)	-37 224 (0)	-37 224 (0)
		2 Driftsutgifter	2 035 148	2 034 148 (-1 000)	2 035 148 (0)	2 035 148 (0)	2 035 148 (0)
	30	Prosjektering av bygg	138 100	138 100 (0)	138 100 (0)	138 100 (0)	58 100 (-80 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	6 263 659	6 262 659 (-1 000)	5 841 412 (-422 247)	5 923 659 (-340 000)	6 162 459 (-101 200)
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)
5445		Statsbygg
	30	Salg av eiendom	0	0 (0)	0 (0)	350 000 (+350 000)	0 (0)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 216 856	1 216 856 (0)	1 216 856 (0)	1 566 856 (+350 000)	1 216 856 (0)
		Sum netto rammeområde 1	5 046 803	5 045 803 (-1 000)	4 624 556 (-422 247)	4 356 803 (-690 000)	4 945 603 (-101 200)

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2013: kr 91 450 000. Saldert budsjett 2012: kr 104 800 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Statsministerens kontor med 12,7 pst. i 2013. Disse medlemmer ser på dette som en erkjennelse fra regjeringens side om at budsjettveksten til Statsministerens kontor har vært svært stor, og viser til behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. Innst. 16 S (2011–2012) der regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2012 var en vekst på nesten 25 prosent.

Selv om disse medlemmer mener at en utgiftsreduksjon, slik regjeringen foreslår i sitt fremlegg til statsbudsjett for 2013, er en erkjennelse av et altfor høyt kostnadsnivå, er likevel disse medlemmer overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 er redusert med 6,859 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2013: kr 147 800 000. Saldert budsjett 2012: kr 139 100 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsrådet med 6,3 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 11,085 mill. kroner.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Forslag 2013: kr 71 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 66 300 000.

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.4 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2013: kr 260 149 000. Saldert budsjett 2012: kr 230 917 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det går frem at Kristelig Folkeparti ikke slutter seg til endringene av 9. november under kap. 1500 post 1 og 21. Forslaget til bevilgning under kap. 1500 blir dermed 18,2 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene over denne posten med om lag 4,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet og effektivitet i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at denne posten er redusert med 7,5 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at denne posten på denne bakgrunn er redusert med 14,154 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten derfor er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2,537 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg de ytterligere kostnader som foreslås i Prop. 1 S (2012–2013) Tillegg 1. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringens forslag til ytterligere bevilgninger gjennom Tillegg 1 skal gå til konseptvalgutredning for gjenoppbygging av regjeringskvartalet. Disse medlemmer forutsetter at denne utredningen holder den angitte timeplan, og ber regjeringen om senest i fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2013 å redegjøre for hva resultatet av utredningen blir.

3.3.4.3 Post 22 Forskning, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 22 på denne bakgrunn er redusert med 2,0 mill. kroner.

3.3.5 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Forslag 2013: kr 15 500 000. Saldert budsjett 2012: kr 0.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over dette kapitlet, og reduserer derfor post 21 med 1,5 mill. kroner og post 70 med 6,25 mill., totalt 7,75 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2013.

3.3.6 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2013: kr 149 934 000. Saldert budsjett 2012: kr 144 693 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,6 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med drøyt 50 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 70 er redusert med 74,967 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2013: kr 1 596 571 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 513 337 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 5,5 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til at fylkesmannsembetene bruker betydelige ressurser på overprøving av demokratisk fattede og fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker, og frykter at omfanget av dette er med på å uthule lokaldemokratiet. Disse medlemmer viser til rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» som KS har fått utarbeidet Asplan Viak og Kaupang, og som viser at innsigelser eller varsel om innsigelser ofte brukes i helt andre øyemed enn kun å omhandle saker av stor nasjonal eller regional betydning, og at fylkesmannsembetene er blant de mest aktive brukerne av dette instituttet. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver, inntil forvaltningsdomstoler er blitt opprettet.

Disse medlemmer legger til grunn en utfasing av fylkesmannsembetene i løpet av en 4-årsperiode. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med om lag 25 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 356,65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembedene bruker store ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak etter plan- og bygningsloven, og disse medlemmer ser at dette har økt ytterligere i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer viser til Dokument 8:32 S (2011–2012) fra Høyre om opprettelsen av et uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune.

Disse medlemmer registrerer at det har vært en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der fylkesmannens driftsbudsjett reduseres med 300 mill. kroner.

3.3.8 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2013: kr 792 369 000. Saldert budsjett 2012: kr 624 442 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 26,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste, og at departementet og DSS bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder tjenester som utføres i offentlig sektor og har en etablert politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansiering og utfordringsrett. Disse medlemmer mener kommersielle oppgaver som ikke omfatter tilgang til gradert informasjon eller materiell i regjeringskvartalet, i mye større grad bør konkurranseutsettes.

Disse medlemmer mener det bør finnes rom for å ta ut effektiviseringsgevinster i dette budsjettkapitlet, men forutsetter at disse ikke går på bekostning av nødvendige investeringer og drift som følge av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 43,455 mill. kroner i forhold til regjerings forslag til statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og vil på denne bakgrunn kutte 30 mill. kroner på dette budsjettkapittel.

3.3.9 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2013: kr 378 214 000. Saldert budsjett 2012: kr 366 160 000.

Partistøtte

Komiteen viser til at Europarådet ved Group of States against Corruption (GRECO) i november 2008 evaluerte Norge, og at Norge hadde frist til utgangen av oktober 2012 med å gjennomføre forslag i Partiloven som krever lovendring. Komiteen har denne saken, Prop. 140 L (2011–2012), til behandling og saken vil bli behandlet i Stortinget 18. desember 2012.

Komiteen merker seg at Partilovnemnda i 2010 holdt tilbake statlig partistøtte i 110 tilfeller der rapporteringen ikke var i samsvar med loven.

3.3.10 Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2013: kr 350 885 000. Saldert budsjett 2012: kr 296 603 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Statskonsult bør skilles ut fra Direktoratet for forvaltning og IKT, og omdannes til et statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, slik det var fra 1. januar 2004 og frem til den rød-grønne regjeringen reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap, og selge dette.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 18,3 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er redusert med 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 13,35 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2013: kr 37 753 000. Saldert budsjett 2012: kr 35 014 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Datatilsynets oppgave er å føre konkret tilsyn, behandle enkeltsaker og identifisere områder hvor den teknologiske utvikling representerer både fare og muligheter. Datatilsynet skal bevisstgjøre både næringsliv og offentlig forvaltning for å motvirke svekkelse av personvernet og peke på muligheter til å bruke teknologien til å fremme personvernet. I årsmeldingen for 2011 omtalte Datatilsynet noe mindre aktivitet når det gjelder tradisjonelt tilsyn. Med den utvidelse av budsjettrammen som er foreslått for 2013, imøteser disse medlemmer at tilsynsaktiviteten igjen kan øke innen sektorer som vurderes særlig aktuelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 7,8 pst. i 2013. Selv om disse medlemmer mener at dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer ikke sikker på at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener det bør settes mer fokus på informasjonssikkerhet og hvordan denne forvaltes i offentlig sektor. Det er fremkommet urovekkende informasjon om tilgang til gradert informasjon og om at det er for mange som har tilgangsrettigheter som ikke er under god nok kontroll.

Disse medlemmer mener Datatilsynet derfor bør tilføres ytterligere midler som et ledd i en nasjonal plan om å bedre informasjonssikkerheten, samt opprettholde tjenesten slettmeg.no, i tillegg til de oppgaver som er tiltenkt overført som følge av EUs datalagringsdirektiv og politiregisteret. Disse medlemmer er også urolige for at Datatilsynets oppgaver i større grad utfordres av sakskompleksitet, slik det påpekes i Meld. St. 32 (2011–2012), jf. Innst. 64 S (2012–2013).

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der kap. 1570 post 1 er forhøyet med 10,6 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 4,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Datatilsynets situasjon vedrørende økonomiske ressurser og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med tilleggsbevilgninger om Datatilsynet ikke har tilstrekkelig økonomiske midler for å håndtere kompleksiteten i sin saksbehandling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at Datatilsynet får nye tilsynsoppgaver i forbindelse med ikrafttredelse av regler i ekomloven om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon. Dette medlem viser til at det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 1570 Datatilsynet, post 1 Driftsutgifter i 2013 til nye oppgaver i Datatilsynet som følge av gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti voterte imot implementering av datalagringsdirektivet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å senke denne posten med 3 mill. kroner.

3.3.12 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2013: kr 1 833 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 773 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Personvernnemnda inntar en vesentlig plass som ankeinstans for Datatilsynets avgjørelser. Nemndas stedlige kompetanse utvides i 2013 til også å omfatte Datatilsynets vedtak som gjelder vurderinger av hva som kan hjemles i politiregisterloven. Disse medlemmer vil påpeke at effektiviteten i klagebehandlingen avhenger av at det ikke bygger seg opp større restanser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,4 pst. i 2013. Selv om dette er en større økning enn for 2012, er ikke disse medlemmer overbevist om at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener Personvernnemnda i tiden som kommer, kommer til å få flere saker til behandling, og at dette bør hensyntas i større grad i budsjettet. Ettersom Datatilsynet øker antallet kontroller og tilsyn, synes det naturlig at antallet saker hos Personvernnemnda vil øke, og dermed også kostnadene.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 1 er forhøyet med 10,9 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 0,2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

3.3.13 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2013: kr 477 740 000. Saldert budsjett 2012: kr 548 840 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at nybyggprosjekter omtales sammen med rehabilitering og restaurering. Disse medlemmer har merket seg omtalen av vedlikeholdsetterslep i offentlige bygninger i Meld. St. 28 (2011–2012), som disse medlemmer også behandler i denne sesjonen. Disse medlemmer hadde sett det som fordelaktig om man under dette budsjettkapitlet for senere år hadde en totaloversikt over bygninger med akkumulert vedlikeholdsetterslep, hvilke planer en har for å ta igjen manglende vedlikehold, og hvilke prioriteringer som må gjøres over en lengre tidshorisont enn kommende budsjettår.

Post 30 Prosjektering av bygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra fagmiljøene, som påpeker at økningene i bevilgningene til byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler er altfor liten.

Disse medlemmer vil også vise til den organisatorisk sammenslåtte Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som i mange år har ventet på bevilgninger til å samlokalisere sin aktivitet. En slik samlokalisering er avhengig av bevilgning til et nytt teknologibygg, et prosjekt som har vært klart for oppstartsbevilgning i flere år allerede. I denne sammenheng viser disse medlemmer til merknaden fra en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité fra Innst. 12 S. (2011–2012):

«I den samanhengen har komiteen mellom anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen.»

Med bakgrunn i at samtlige partier på Stortinget stilte seg bak at det er et særlig behov for igangsetting av bygging av nytt teknologibygg ved HiST, er det etter disse medlemmers syn svært overraskende at det heller ikke for 2013 ble funnet rom til oppstart av utbyggingen. Resultatet er at teknologibyggeprosjektet til HiST nå er det prosjektet som har stått lengst på Statsbyggs liste uten å ha blitt realisert gjennom statsbudsjett. Dersom ikke HiST kan igangsette bygging innen 30. juni 2013, vil institusjonen måtte søke om ny rammetillatelse og dermed måtte gjennomgå ny KS2-prosess, noe som gir økte utgifter til tidsbruk for kvalitetssikring av nye krav.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er foreslått bevilget 50 mill. kroner til oppstartsbevilgning for nytt teknologibygg for HiST.

Videre viser disse medlemmer til at Statsbygg har sluttført forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen, uten at dette har medført at det bevilges penger til oppstart av rehabiliteringen. Dette til tross for at det har vært en uttalt målsetting både for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og for Kunnskapsdepartementet at den monumentale museumsbygningen skulle være ferdig rehabilitert til grunnlovsjubileet. Museumsbygningen ved Universitetet i Bergen er en monumental bygning av nasjonal karakter og betydning. Den står midt i Bergen sentrum som et symbol på det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Etableringen av kunnskapsmiljøene var en bevisst del av landets myndigheters satsing på bygging og utvikling av den nye nasjonen. At museumsbygningen og universitetets aula ble reist i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum i 1864, var ingen tilfeldighet.

Disse medlemmer mener at målet om å åpne i alle fall Sydfløyen i forbindelse med grunnlovsjubileet, er et mål som bør opprettholdes, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det var foreslått bevilget 40 mill. kroner til oppstart av rehabilitering av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer viser også til at Life Science Center ved Universitetet i Oslo nå er klar for oppstartsbevilgning. Disse medlemmer viser til at sammen med Ocean Space Center i Trondheim er Life Science Center ett av to prosjekter som trekkes frem av NHO som særskilt viktige satsinger innen norsk forskningsinfrastruktur. Et tverrfaglig senter for livsvitenskapene plassert i Gaustadbekkdalen, midt mellom dagens Universitetet i Oslo og Rikshospitalet, vil kunne være et viktig bidrag til å løfte livsvitenskapene og kunne bidra til bedre forskning til fremme av folkehelsen og økt livskvalitet for syke. Et slikt senter vil også kunne bidra til mer innovasjon i helsevesenet og ikke minst økt kommersialisering basert på norske forskningsresultater.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det var foreslått en oppstartsbevilgning på 30 mill. kroner til Life Science Center ved UiO.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykking av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn på kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det private initiativ er drivkraften. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 36 er fjernet i sin helhet. Disse medlemmer viser at post 36 på denne bakgrunn er redusert med 13,84 mill. kroner.

3.3.14 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2013: kr 72 879 000. Saldert budsjett 2012: kr 84 052 000.

Komiteen merker seg at utomhusarbeider ved Det kongelige slott er en primæroppgave for 2013. Arbeidet er en del av et større rehabiliteringsprosjekt av Det kongelige slott som startet første halvår 2011 og er planlagt avsluttet første halvår 2013. Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.15 Kap. 1582 Utvikling av Fornebulandet

Forslag 2013: kr 5 300 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at utgiftene som skal dekkes gjennom bevilgninger som er foreslått i proposisjonen, er beregnet i henhold til prinsipper nedfelt i avtale inngått med Oslo kommune, og imøteser at prosjektet bringes til en avslutning.

3.3.16 Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2013: kr 34 258 000. Saldert budsjett 2012: kr 18 791 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at bevilgningene som er foreslått over post 45 skal gå til utbedring av taket i Håkonshallen i Bergen. Disse medlemmer håper regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tidsplan for når denne utbedringen skal være sluttført, da dette ikke fremkommer i Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets tilråding.

Disse medlemmer har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2013: kr 1 779 324 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 089 276 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon med kr 1 000 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å utsette byggeprosjekter under Statsbygg, og der det foreslås å senke denne posten med 80 mill. kroner.

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2012–2013) for rammeområde 6.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
Utgifter i hele kroner
Justis- og beredskapsdepartementet
490		Utlendingsdirektoratet	3 260 997 000
	1	Driftsutgifter	762 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 571 838 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	48 215 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres	7 218 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	246 394 000
	70	Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak	452 807 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	17 462 000
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres	134 661 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60	6 741 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	13 568 000
491		Utlendingsnemnda	291 941 000
	1	Driftsutgifter	278 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	13 926 000
Kommunal- og regionaldepartementet
500		Kommunal- og regionaldepartementet	186 905 000
	1	Driftsutgifter	161 155 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	9 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 000 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	15 750 000
551		Regional utvikling og nyskaping	2 083 650 000
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 525 950 000
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	557 700 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling	564 400 000
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	14 200 000
	62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres	30 000 000
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	520 200 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling	32 000 000
	1	Driftsutgifter	32 000 000
579		Valgutgifter	47 700 000
	1	Driftsutgifter	47 700 000
580		Bostøtte	2 970 000 000
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 970 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak	1 112 100 000
	21	Kunnskapsutvikling og -formidling	4 500 000
	61	Husleietilskudd	2 500 000
	70	Boligetablering i distriktene	20 600 000
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	29 400 000
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	354 300 000
	76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres	433 800 000
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres	23 800 000
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	70 700 000
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig	172 500 000
582		Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg	488 900 000
	60	Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres	439 700 000
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres	49 200 000
585		Husleietvistutvalget	22 300 000
	1	Driftsutgifter	22 300 000
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser	1 861 700 000
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 013 900 000
	64	Investeringstilskudd, kan overføres	847 800 000
587		Direktoratet for byggkvalitet	105 500 000
	1	Driftsutgifter	67 000 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	32 500 000
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 000 000
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet	179 187 000
	1	Driftsutgifter	179 187 000
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere	5 698 836 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	46 273 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 500 000
	50	Norges forskningsråd	6 390 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	5 090 852 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	314 268 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	172 823 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	1 860 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	51 094 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m	2 523 000
	73	Tilskudd	2 253 000
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 689 701 000
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres	28 092 000
	22	Norskprøver for voksne innvandrere	12 933 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 648 676 000
823		Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene	6 644 000
	1	Driftsutgifter	6 644 000
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
1533		Sametinget	261 995 000
	50	Sametinget	259 460 000
	54	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
1534		Tilskudd til samiske formål	16 549 000
	50	Samisk høgskole	5 800 000
	51	Divvun	5 419 000
	72	Samisk språk, informasjon m.m	5 330 000
1535		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	3 319 000
	1	Driftsutgifter	3 319 000
1536		Internasjonalt reindriftssenter	4 378 000
	1	Driftsutgifter	4 378 000
1540		Nasjonale minoriteter	17 101 000
	60	Tiltak for rom, kan overføres	5 800 000
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	7 751 000
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
Statsbankene
2412		Husbanken	401 000 000
	1	Driftsutgifter	331 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	12 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 200 000
	71	Tap på utlånsvirksomhet	21 000 000
	72	Rentestøtte	13 000 000
2426		SIVA SF	48 000 000
	70	Tilskudd	48 000 000
		Sum utgifter rammeområde 6	21 354 803 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3490		Utlendingsdirektoratet	925 235 000
	1	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter	122 136 000
	2	Gebyr for nødvisum	120 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	13 432 000
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter	772 156 000
	5	Refusjonsinntekter	10 650 000
	6	Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter	6 741 000
3585		Husleietvistutvalget	900 000
	1	Gebyrer	900 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet	31 800 000
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	31 800 000
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere	106 496 000
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	87 472 000
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	19 024 000
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	96 567 000
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	96 567 000
4533		Sametinget	2 535 000
	51	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
4540		Nasjonale minoriteter	3 550 000
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
5312		Husbanken	21 000 000
	1	Gebyrer m.m	13 000 000
	11	Tilfeldige inntekter	8 000 000
5326		SIVA SF	6 600 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	6 600 000
Renter og utbytte mv.
5613		Renter fra SIVA SF	29 600 000
	80	Renter	29 600 000
5615		Husbanken	3 601 000 000
	80	Renter	3 601 000 000
		Sum inntekter rammeområde 6	4 825 283 000
		Netto rammeområde 6	16 529 520 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

III

EFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 12,1 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 1 Driftsutgifter.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse
490		Utlendingsdirektoratet
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	3 mill. kroner
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	50 mill. kroner

V

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2013. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2013, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
551		Regional utvikling og nyskaping
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	100,0 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling	19,6 mill. kroner
	76	Tilskudd til utleieboliger	366,1 mill. kroner
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	25,3 mill. kroner
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	98,4 mill. kroner
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	64	Investeringstilskudd	2 671,05 mill. kroner

VIII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen på	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 820 post 1	kap. 3820 post 1
kap. 823 post 1	kap. 3823 post 1

X

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1535 post 1	kap. 4535 post 2
kap. 1536 post 1	kap. 4536 post 2

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 16 528 020 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013). Nettobeløpet avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2012–2013), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Innvandring, integrering og inkludering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens overordnete mål for flyktning- og innvandringsområdet, som er en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, basert på våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner og avtaler. Flertallet understreker i den forbindelse betydningen av regjeringens arbeid for et inkluderende samfunn. Alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra til og delta i landets fellesskap. Målet for integreringspolitikken er et samfunn bygd på mangfold og toleranse, der innvandrerne og barna deres har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta og bidra i utdannings-, arbeids- og samfunnsliv.

Norge er en del av den globale migrasjonen og det globale arbeidsmarkedet. Migrasjon gjør Norge til et mer mangfoldig samfunn. Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra 219 ulike land og selvstyrte regioner (kilde: Statistisk sentralbyrå). Flertallet ser dette mangfoldet som en styrke for Norge, for kreativitet, utveksling av erfaringer og for kontakter mot andre land og kulturer. Et inkluderende samfunn gjør det mulig for enkeltmennesker selv å velge hvordan de vil leve livene sine. Unge mennesker som vokser opp i et mer mangfoldig og flerkulturelt Norge, kan møte en globalisert verden med større erfaring og mestring. Den norske befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase, ikke minst når det gjelder språk og kultur, som er langt bredere enn tidligere i historien. Dette er et fortrinn og en mulighet for Norge, som det er viktig å utnytte til beste for fellesskapet.

Migrasjon til Norge kan deles inn i fire hovedkategorier: arbeidsinnvandring, familieinnvandring, beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag og innvandring med formål utdanning og kulturutveksling o.l. I 2011 var nettoinnvandringen til Norge 47 000. Dette er den høyeste nettoinnvandringen som noen gang er registrert (jf. Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet).

Med et felles arbeidsmarked i EØS-området og dårlige jobbmuligheter i mange andre land, bidrar konjunkturoppgangen i Norge til høy arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere er for tida den største gruppa av innvandrere til Norge. Om lag 26 700 arbeidsinnvandrere fra land utenfor Norden kom til Norge i 2011. I fjerde kvartal 2011 var det om lag 307 000 sysselsatte innvandrere, uavhengig av innvandringsbakgrunn. De utgjør ca. 12 pst. av den samlede sysselsettinga og er et viktig supplement for å dekke vårt behov for arbeidskraft.

Familieinnvandring er den viktigste årsaken til innvandring fra land utenfor EU-området. I 2011 ble det innvilget 12 900 nye familieinnvandringstillatelser, en økning på 2 900. Flertallet viser til at økt familieinnvandring er en naturlig konsekvens av en stadig mer globalisert verden, hvor giftemål og partnerskap inngås på tvers av landegrensene. Familieinnvandring kan bidra til å rekruttere etterspurt utenlandsk arbeidskraft, men flertallet understreker samtidig at det er viktig å ha et regelverk som sikrer at den det søkes familiegjenforening/-etablering med, kan forsørge den som flytter til Norge. Det styrker forutsetningene for integrering av dem som får innvilget opphold, samtidig som det kan bidra til å hindre at unge mennesker i Norge presses til å inngå ekteskap mot sin vilje. Flertallet viser imidlertid til at regelverket har virket unødig rigid i noen typer enkeltsaker, og at regjeringen derfor har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om justeringer i underholdskravet (instruks GI-08/2012, datert 5. juli 2012 Om unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-11). Flertallet viser også til Stortingets behandling 11. oktober 2012 av Dokument 8:50 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i utlendingsregelverket for å få mer rettferdige familiegjenforeningsregler, jf. Innst. 395 S (2011–2012) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

I 2011 kom det 9 053 asylsøkere til Norge, en nedgang på om lag 1 000 eller 10 pst. fra 2010. Flertallet har merket seg at det etter høye ankomster av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009, har vært et vesentlig lavere antall nye asylsøkere i 2010 og 2011, mens bildet har vært et annet for Europa som helhet, hvor det har vært en økning i ankomstene fra 2010 til 2011. Flertallet viser til at antall asylsøkere til Norge påvirkes av mange faktorer. Av særlig betydning er situasjonen i hjemlandet og i transittland, muligheter for å ta seg til Europa og hvordan Norge oppfattes som land å søke asyl i, sammenlignet med andre land. Hvordan familie og nettverk til potensielle asylsøkere oppfatter dette, og hvilken informasjon disse gir videre, ser ofte ut til å være avgjørende for valget. I tillegg kan menneskesmuglere og deres strategier spille en rolle for hvilke grupper og hvor mange asylsøkere som kommer hit. Flertallet støtter regjeringens politikk for raskere saksbehandling av asylsøknader, raskere bosetting av dem som får flyktningstatus eller opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, og raskere retur, fortrinnsvis frivillig, for dem som ikke har grunnlag for opphold i Norge.

I dag er det omlag 655 000 personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge. 547 000 har innvandret selv. 108 000 er født i Norge med to innvandrerforeldre. Om lag 294 000 har bakgrunn fra Europa. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen. 33 pst. av innvandrerne har norsk statsborgerskap. Til sammen utgjør disse gruppene 13,1 pst. av befolkningen (kilde: Statistisk sentralbyrå).

Flertallet understreker at en helhetlig og langsiktig integreringspolitikk er en forutsetning for en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette vil bidra til at det norske samfunnet står bedre rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden. Flertallet støtter regjeringens politikk for å bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse. Det er et viktig mål for integreringspolitikken å hindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale forskjeller, der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører derfor en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere, på lik linje med alle andre innbyggere, kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet, næringslivet og i samfunnet for øvrig.

Flertallet viser til at regjeringen 26. oktober 2012 la fram Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap, blant annet basert på NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering. Meldinga vil bli behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2013. Flertallet viser også til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, som ble behandlet i Stortinget 20. november 2012. Regjeringen arbeider i tillegg med oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet for asylsøkere, som har vært på høring med frist 15. januar 2012, og NOU 2010:12 Klageordningen i utlendingssaker, med høringsfrist 1. oktober 2011. Til sammen utgjør disse utredningene og meldingene et omfattende grunnlag for utviklingen av politikken på innvandrings- og integreringsfeltet.

Regional utvikling

Flertallet vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Flertallet støtter regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette.

Flertallet viser til arbeidet for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Flertallet viser i tillegg til at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Asylpolitikk og innvandring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom dette forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere. Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og returarbeid.

Disse medlemmerviser til at regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 9 000 asylsøkere i 2013. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak som vil være med på i større grad å redusere antallet asylsøkere, og den familieinnvandring som følger derav. Disse medlemmer vektlegger at asylinstituttet er for viktig til at den rød-grønne regjeringens liberale linje i asylpolitikken kan fortsette, og viser blant annet til forslag som disse medlemmer fremmet med representantforslagene Dokument 8:127 S (2011–2012) og Dokument 8:138 (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den politikken som føres på området. Disse medlemmer viser til tall fra Eurostat fra 2011 som viser at innvilgelsesprosenten for asylsøknader ligger betraktelig høyere enn gjennomsnittet for EUs medlemsland, og høyest blant de nordiske landene. Dette er noe disse medlemmer finner sterkt betenkelig.

Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår ut på integreringssiden for fullt.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv og lite forutseende innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at en har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060. Disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene, og at et stadig økende antall innvandrere må forsørges av skattebetalerne i Norge.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med innstramminger i innvandringspolitikken, slik at man på en bedre måte kan håndtere integreringen. Disse medlemmer ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og at alle innbyggere skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil være med på å nedbygge motsetninger og konflikter.

Disse medlemmer mener man gjennom å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning og arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som for eksempel sosialhjelp, vil sikre kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, ved at norsk blir felles språk for alle. Disse medlemmer mener dette er avgjørende for god integrering, samfunnssikkerhet og rettssikkerhet.

Disse medlemmer mener gode kunnskaper i norsk språk også er et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å lykkes i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det derfor ikke er tilstrekkelig å delta i norskundervisning, men at et vitnemål for å ha bestått prøve i norsk språk og samfunnskunnskap, og ledsaget av karakterer, gir disse kursene en reell verdi i møte med norsk arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer mener det er nødvendig å høyne den status avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap har i dag, slik at et vitnemål letter innvandreres inntreden i norsk arbeidsliv, utdannelse og annen deltakelse i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener også at avsluttende prøve i samfunnskunnskap bør avlegges på norsk og at undervisningen i samfunnskunnskap integreres i språkundervisningen, slik det gjøres i blant annet Finland. Disse medlemmer legger til grunn avsluttet og bestått pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en forutsetning for permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap.

Disse medlemmer merker seg at befolkningssammensetningen i Norge har endret seg betydelig i løpet av de siste 10 årene. Blant annet har innvandrerbefolkningen i Norge, dvs. personer som har innvandret til Norge og deres barn, fordoblet seg i perioden 2004–2013. Selv om mye av dette kan forklares med utvidelsen av EU og EØS, finner disse medlemmer grunn til å påpeke at dette bildet er sammensatt.

Disse medlemmer viser til at kategorien barn med innvandrerforeldre i hovedsak består av personer som kommer fra land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, om lag 73 prosent. I tillegg er det en betydelig vekst i andelen som tidligere ble omtalt som 3. generasjon, selv om antallet personer i 2012 er liten.

Disse medlemmer påpeker at fremtidens integreringsutfordring ikke bare handler om økonomi, men også om verdier, det vil si i hvilken grad personer med annen opprinnelse enn norsk tilpasser seg det norske samfunnet og grunnleggende samfunnsverdier. Også dette er en suksessfaktor for god integrering, og disse medlemmer er bekymret over at stortingsflertallet ikke tar dette innover seg.

Same- og minoritetspolitiske spørsmål

Disse medlemmer er prinsipielt imot folkevalgte organer basert på etnisitet, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener en nedleggelse av Sametinget ikke vil innebære en forringelse av samiske språk, tradisjoner eller kultur.

Disse medlemmer mener at praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet vanskelig kan forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at alle nasjonale minoritetsspråk og nasjonale minoriteters kultur er en del av en felles norsk kulturarv og har like høy verdi, uavhengig av etnisitet.

Bolig- og bygningspolitikk

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad utilsiktede effekter av velmente politiske prioriteringer.

Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenkning av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok insentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige etaters innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være hovedårsaken til knappheten på tomter og boliger som hindrer en markedsmessig harmonisering av tilbud og etterspørsel etter boliger.

Disse medlemmer mener dette i kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for eksempel sosial boligbygging, fordyrende bygningsstandarder og markedsrestriksjoner, forhindrer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon.

Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav i nye boliger, passivhusstandard med mer.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.

Disse medlemmer er kritiske til at man forsøker å styre etableringer i distriktene gjennom politiske målsettinger om kjønn og etnisitet. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at gode ideer og innovasjoner som genererer inntekter lokalt er det beste virkemiddelet for lokal verdiskapning, og at offentlige midler som brukes på ideer og innovasjoner er en ineffektiv bruk av penger. Disse medlemmer mener lokale gründere og entreprenører klarer seg best uten for mye hjelp fra det offentlige. Disse medlemmer mener det offentliges rolle bør begrense seg til å legge forholdene til rette for nyskaping, og at slike tiltak best stimuleres gjennom en etablerings- og næringsvennlig skatte- og avgiftspolitikk.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål at innvandrere og flyktninger raskest mulig skal bli i stand til å forsørge seg selv, og mener det er behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.

Disse medlemmer viser til at innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap og arbeidsvilje de har, og gjennom de ideer de kan bidra med som følge av at de har en annen kulturell bakgrunn. Samtidig byr det flerkulturelle samfunnet på utfordringer som må løses for å kunne realisere hvert enkelt menneskes muligheter.

Disse medlemmer viser til at behovet og mulighetene for personbevegelser på tvers av landegrensene øker som følge av økt verdenshandel, reduserte transportkostnader, nedbygging av grensehindre og tettere samhandling mellom land. Ulike kulturer kommer i kontakt med hverandre, og ideer, kunnskap og erfaringer utveksles raskere og mer omfattende enn tidligere.

Disse medlemmer mener økt arbeidsinnvandring er et viktig bidrag for å ta denne utviklingen på alvor og utnytte det potensialet som ligger i globaliseringen. Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Disse medlemmer viser her til Høyres forslag i Dokument 8:150 S (2010–2011) om tiltak for å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedet trolig vil være preget av økende migrasjon av arbeidstagere og tjenesteytere i årene fremover, men også av større konkurranse om arbeidskraft mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer en bærekraftig arbeidsinnvandring, er en av de største politiske utfordringene i årene fremover. Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv. Derfor mener disse medlemmer at for å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi, må Norge føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at før finanskrisen bidro arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i Norge i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp, og distrikts-Norge ville hatt møtt store utfordringer. Samtidig ser man at flere av disse arbeidsinnvandrerne har slått rot i Norge, og familiene har flyttet etter. Da er det viktig at man får anledning til å lære språket skikkelig, enten gjennom arbeid eller kurs. Språkopplæring er i dag både en rett og en plikt for en rekke innvandrere. Disse medlemmer mener at dette bør også bli en rettighet for arbeidsinnvandrere fra EØS-land på ledighet i Norge, og at arbeidsledighet ikke bør ekskludere en fra å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi arbeidssøkende innvandrere ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra til at de raskere kommer inn i arbeidslivet dersom de skulle falle utenfor.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig å bruke den første fasen etter ankomst til Norge til økt språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass, utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer og en styrking av integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen, under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har tidligere måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes, og styrker derfor denne posten i Høyres alternative budsjett.

Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens politikk hva gjelder mottak, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer mener regjeringen er defensiv og vinglete både i arbeidsinnvandrings- og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode og omfattende forslag både for vekstfremmende arbeidsinnvandring, men også for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine liv i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for dem som skal bli i Norge og for det norske samfunn som helhet.

Regional utvikling

Disse medlemmer mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, og utdanning og forskning, for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, både små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer vil styrke den lokale næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil legge om landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringene som ønsker å satse, gjennom en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at det i 2011 kom 9 053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2 359 under 18 år, hvorav 858 oppga å være mindreårige som kom uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar.

Dette medlem viser til at antallet asylsøkere til Norge har svingt mye de senere årene fra 5 400 i 2005 til 9 053 i 2011 med betydelige variasjoner i denne perioden. Dette medlem støtter en human og rettferdig asylpolitikk, og mener at innvandringsmyndighetene har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem mener også at innvandringsmyndighetene i for liten grad setter hensyn til barnas beste foran innvandringsregulerende hensyn i asylsøknader som omhandler barn. Dette medlem viser til at også regjeringen erkjenner at dette er tilfellet, i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt.

Dette medlem viser til at det i 2012 er 42,5 millioner mennesker på flukt i verden. Dette medlem mener også at Norge i større grad burde bidra til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012).

Integrering

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det ble foreslått bevilget 30 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet. Det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter.

Boligpolitikk

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Dette medlem mener at regjeringen ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positiv til at det nå varsles en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette medlem viser til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 nye boliger, til tross for at Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. Dette medlem frykter at den lave boligbyggingen vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked. Dette medlem viser til at administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars at boligprisene kunne vært 10–20 pst. lavere dersom regjeringen hadde ført en aktiv boligpolitikk.

Dette medlem mener at mer må gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må være en naturlig del av en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette medlem viser blant annet til at en samlet opposisjon på Stortinget gjentatte ganger har fremmet forslag om forbedringer i ordningen Boligsparing for Ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i lys av regjeringens skjerping av egenkapitalkravet til 15 pst. ved kjøp av bolig, som isolert sett synes mer som et tiltak for å styrke bankene snarere enn å legge til rette for et mer velfungerende boligmarkedet. Dette medlem mener at dette kravet vil føre til at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i leiemarkedet og øke spekulasjonen der. Dette medlem mener det er behov for å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst., dvs. det nivået som gjaldt før den nylige økningen. Dette medlem understreker imidlertid at en grundig individuell vurdering av låntakeres økonomi må ligge til grunn for boliglånsopptak.

Dette medlem mener at BSU-ordningen må bedres. Dette medlem viser til at boligprisene er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med, og at godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener at de har behov for 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, øker beløpsgrenser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 25 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst.

Boliger for vanskeligstilte

Dette medlem ønsker å stimulere til at flere kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser til at regjeringens boligutvalg anslår at rundt 40 pst. av bostøttemottakerne som leier privat, kan komme økonomisk bedre ut som eiere. For bostøttemottakere i kommunale leieboliger anslås eiepotensialet å være på hele 50 pst. Samlet gjelder dette mer enn 30 000 personer. Beregningene er statistiske, men gir likevel indikasjoner om et stort uutnyttet potensial.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag Dokument 8:50 S (2010–2011) om å gjøre «Leie før eie»-ordningen i Fræna kommune til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, men støttes av det regjeringsoppnevnte Boligutvalget, som uttaler følgende:

«Utvalget foreslår at leasing og andre leie-til-eiemodeller settes i system og får et betydelig større omfang enn i dag. Husbanken må være pådriver i et slikt arbeid. Ved fastsettelse av salgspris bør kommunene ta hensyn til den husleie vedkommende har betalt i sin tid som leier. Husbankens låne- og tilskuddsordninger må innrettes slik at eieretablering blir mulig. Økt fleksibilitet i bruken av de ulike tilskuddsordningene vil støtte opp under kommunenes arbeid for å få flere i eid bolig. Startlån bør kunne gis til refinansiering for å muliggjøre boligkjøp.»

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tabell 2. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1000 kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	762 093	761 593 (-500)	696 093 (-66 000)	762 093 (0)	762 093 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 571 838	1 571 838 (0)	1 137 338 (-434 500)	1 571 838 (0)	1 571 838 (0)
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	48 215	48 215 (0)	28 215 (-20 000)	48 215 (0)	48 215 (0)
	30	Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet	0	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)	0 (0)
	60	Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	246 394	246 394 (0)	196 394 (-50 000)	246 394 (0)	246 394 (0)
	70	Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak	452 807	452 807 (0)	390 807 (-62 000)	452 807 (0)	452 807 (0)
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	134 661	134 661 (0)	184 661 (+50 000)	134 661 (0)	134 661 (0)
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	6 741	6 741 (0)	5 741 (-1 000)	6 741 (0)	6 741 (0)
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet	13 568	13 568 (0)	9 568 (-4 000)	13 568 (0)	13 568 (0)
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	278 015	278 015 (0)	190 433 (-87 582)	278 015 (0)	278 015 (0)
500		Kommunal- og regionaldepartementet
	1	Driftsutgifter	161 155	161 155 (0)	149 069 (-12 086)	151 155 (-10 000)	161 155 (0)
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag	9 000	9 000 (0)	7 000 (-2 000)	9 000 (0)	9 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 000	700 (-300)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	15 750	15 750 (0)	12 250 (-3 500)	15 750 (0)	15 750 (0)
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 525 950	1 525 950 (0)	403 225 (-1 122 725)	0 (-1 525 950)	925 950 (-600 000)
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	557 700	557 700 (0)	628 600 (+70 900)	628 600 (+70 900)	628 600 (+70 900)
	62	Lokal forvaltning i verneområder	0	0 (0)	0 (0)	110 000 (+110 000)	0 (0)
	63	Petroleum i Nord	0	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.	14 200	14 200 (0)	7 100 (-7 100)	14 200 (0)	14 200 (0)
	62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling	30 000	30 000 (0)	15 000 (-15 000)	30 000 (0)	30 000 (0)
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling	520 200	520 200 (0)	260 100 (-260 100)	520 200 (0)	521 200 (+1 000)
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	32 000	32 000 (0)	16 000 (-16 000)	32 000 (0)	32 000 (0)
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	47 700	47 600 (-100)	47 700 (0)	47 700 (0)	47 700 (0)
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	21	Kunnskapsutvikling og -formidling	4 500	4 500 (0)	2 500 (-2 000)	4 500 (0)	4 500 (0)
	70	Boligetablering i distriktene	20 600	20 600 (0)	0 (-20 600)	20 600 (0)	20 600 (0)
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	354 300	354 300 (0)	318 870 (-35 430)	354 300 (0)	354 300 (0)
	76	Tilskudd til utleieboliger	433 800	433 800 (0)	383 800 (-50 000)	433 800 (0)	433 800 (0)
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	23 800	23 800 (0)	11 900 (-11 900)	23 800 (0)	23 800 (0)
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	70 700	70 700 (0)	60 000 (-10 700)	70 700 (0)	100 700 (+30 000)
582		Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg	439 700	439 700 (0)	477 200 (+37 500)	439 700 (0)	439 700 (0)
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg	49 200	49 200 (0)	61 700 (+12 500)	49 200 (0)	49 800 (+600)
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	22 300	22 300 (0)	11 150 (-11 150)	7 300 (-15 000)	22 300 (0)
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 013 900	1 013 900 (0)	1 013 900 (0)	1 038 900 (+25 000)	1 013 900 (0)
	64	Investeringstilskudd	847 800	847 800 (0)	847 800 (0)	847 800 (0)	1 024 800 (+177 000)
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	67 000	66 900 (-100)	61 900 (-5 100)	67 000 (0)	67 000 (0)
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	32 500	32 500 (0)	25 000 (-7 500)	32 500 (0)	32 500 (0)
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 000	6 000 (0)	0 (-6 000)	6 000 (0)	6 000 (0)
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	179 187	179 187 (0)	59 187 (-120 000)	179 187 (0)	179 187 (0)
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling	46 273	46 273 (0)	27 273 (-19 000)	46 273 (0)	46 273 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	10 500	10 500 (0)	0 (-10 500)	10 500 (0)	10 500 (0)
	50	Norges forskningsråd	6 390	6 390 (0)	0 (-6 390)	6 390 (0)	6 390 (0)
	60	Integreringstilskudd	5 090 852	5 090 852 (0)	4 836 309 (-254 543)	5 215 852 (+125 000)	5 090 852 (0)
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger	314 268	314 268 (0)	308 168 (-6 100)	314 268 (0)	314 268 (0)
	62	Kommunale innvandrertiltak	172 823	172 823 (0)	50 000 (-122 823)	172 823 (0)	172 823 (0)
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	51 094	51 094 (0)	0 (-51 094)	61 094 (+10 000)	66 094 (+15 000)
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 648 676	1 648 676 (0)	1 576 676 (-72 000)	1 678 676 (+30 000)	1 694 676 (+46 000)
823		Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
	1	Driftsutgifter	6 644	6 644 (0)	0 (-6 644)	6 644 (0)	6 644 (0)
1533		Sametinget
	50	Sametinget	259 460	259 460 (0)	129 730 (-129 730)	259 460 (0)	259 460 (0)
	54	Avkastning av Samefolkets fond	2 535	2 535 (0)	0 (-2 535)	2 535 (0)	2 535 (0)
1534		Tilskudd til samiske formål
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	5 330	5 330 (0)	0 (-5 330)	5 330 (0)	5 330 (0)
1535		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 319	3 319 (0)	0 (-3 319)	3 319 (0)	3 319 (0)
1540		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom	5 800	5 800 (0)	0 (-5 800)	5 800 (0)	5 800 (0)
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	7 751	7 751 (0)	0 (-7 751)	7 751 (0)	7 751 (0)
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550	3 550 (0)	0 (-3 550)	3 550 (0)	3 550 (0)
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	331 000	330 500 (-500)	331 000 (0)	331 000 (0)	331 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 6	21 354 803	21 353 303 (-1 500)	18 524 621 (-2 830 182)	20 324 753 (-1 030 050)	21 095 303 (-259 500)
Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)
3490		Utlendingsdirektoratet
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter	772 156	772 156 (0)	651 656 (-120 500)	772 156 (0)	772 156 (0)
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900	900 (0)	450 (-450)	900 (0)	900 (0)
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	19 024	19 024 (0)	14 624 (-4 400)	19 024 (0)	19 024 (0)
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	96 567	96 567 (0)	53 667 (-42 900)	96 567 (0)	96 567 (0)
4533		Sametinget
	51	Avkastning av Samefolkets fond	2 535	2 535 (0)	0 (-2 535)	2 535 (0)	2 535 (0)
4540		Nasjonale minoriteter
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550	3 550 (0)	0 (-3 550)	3 550 (0)	3 550 (0)
		Sum inntekter rammeområde 6	4 825 283	4 825 283 (0)	4 650 948 (-174 335)	4 825 283 (0)	4 825 283 (0)
		Sum netto rammeområde 6	16 529 520	16 528 020 (-1 500)	13 873 673 (-2 655 847)	15 499 470 (-1 030 050)	16 270 020 (-259 500)

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2012–2013).

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2013: kr 3 260 997 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 585 361 000.

Komiteen viser til Utlendingsdirektoratets (UDIs) rolle som iverksetter av innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, herunder å gi faglig baserte bidrag til utvikling av regelverk og politikk. UDIs hovedoppgaver er å behandle søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven. UDI har også ansvaret for driften av mottak for asylsøkere.

Når det gjelder de overordnede prinsippene for innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken, viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til sine generelle merknader under kapittel 4.2. Når det gjelder selve utlendingsforvaltningen, vil flertallet understreke viktigheten av en samordnet, effektiv og serviceorientert forvaltning, med kort saksbehandlingstid, som et redskap for å nå de overordnede målene om en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk.

Flertallet viser til regjeringens ambisjon om at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker på sikt skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak foreligger, jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, forutsatt en saksinngang på noenlunde samme nivå som i dag. Flertallet viser til at bevilgningene til både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) ble styrket i revidert nasjonalbudsjett 2012 for å kunne redusere saksbehandlingstiden, også i saker som gjelder barn. Saksbehandlingstid og restanser har gått ned i UDI fra 2010 til 2011, både for asylsaker og for de fleste typer oppholdssaker. Flertallet viser imidlertid til at utlendingsforvaltningen fortsatt har et høyt antall saker til behandling, at saksbehandlingstiden i flere typer saker fortsatt er for lang og at det er et større antall ubehandlede saker enn ønskelig. Flertallet viser i den forbindelse til regjeringens vektlegging av at organisering, arbeidsmetoder og saksbehandlingsverktøy i utlendingsforvaltningen fortsatt må videreutvikles.

Flertallet støtter videre regjeringens mål om at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal returneres raskt, fortrinnsvis frivillig, men om nødvendig, med tvang. Det vises i den forbindelse til regjeringens forslag om å øke bevilgningen til UDI og politiet med til sammen 20 mill. kroner i 2013 for å øke antall returer.

Flertallet viser til at det foreslås innført ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere med virkning fra 1. juli 2013. Representantordningen vil styrke enslige mindreåriges rettslige stilling gjennom å utvide dagens ordning og sikre representanter for alle. Flertallet viser for øvrig til Innst. 57 S (2012–2013) til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, der viktigheten av en god vergemålsordning er omtalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 4,5 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at det norske innvandringsbyråkratiet har fått vokse raskere enn de fleste andre statlige etater, og at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en reduksjon, er ikke disse medlemmer overbevist om at dette innebærer et linjeskift av regjeringen. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, og mener at ytterligere reduksjoner i de ulike postene på dette og andre relaterte budsjettkapitler, kunne ha vært betydelig større. Disse medlemmer legger til grunn en mer restriktiv politikk med et betydelig antall asylankomster, og dermed en reell utgiftsreduksjon i innvandringsbyråkratiet.

Disse medlemmer har lenge etterlyst mer aktive tiltak som demper presset på utlendingsforvaltningen når det gjelder personer som forsøker å få urettmessig internasjonal beskyttelse og varig opphold i Norge. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013), side 19, der det er redegjort for flere mindre kutt i drift og administrasjon på flere departementers rammeområder, for å gi rom til noen prioriterte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningene til driftsutgifter i Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte, til innbyggernes beste.

Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn.

Disse medlemmer legger til grunn en langt strengere kontroll av personer som søker politisk asyl, og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og status når det gjelder opphold er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter for å iverksette retur.

Disse medlemmer viser til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av en forsøksordning med lukkede mottak.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene er uløselig knyttet til hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse områdene.

Disse medlemmer understreker at en samling av disse områdene i én og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken opp mot andre departementer og underliggende etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark i de siste 10 årene har fått redusert både antall familieinnvandringssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført.

Disse medlemmer forutsetter at saksbehandlingsarbeidet i direktoratet skjermes mot reduksjoner og at ikke-saksbehandlingsrelaterte oppgaver vurderes overført til eksterne instanser.

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med om lag 8,7 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 66,0 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en reduksjon på denne posten. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at regjeringens ambisjonsnivå ikke er tilstrekkelig, og vil derfor foreslå ytterligere reduksjoner.

Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 490 post 1, og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 21 er redusert med 434 mill. kroner grunnet forventet redusert ankomst, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til tallmateriale fra budsjettspørsmål nr. 365 fra Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, og til at disse medlemmer ønsker å opprette lukkede mottak for personer som søker asyl i Norge og som ikke har fått sin identitet avklart, eller som skal repatrieres.

Disse medlemmer har merket seg at det har funnet sted endringer internasjonalt som har ført til økt innvandringspress mot Norge og de øvrige land i Vest-Europa. Likevel finner disse medlemmer å ville ta utgangspunkt i en strengere innvandringspolitikk som vil være et resultat av Fremskrittspartiets forslag ved Stortingets behandling av forslag til ny utlendingslov i 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007).

Disse medlemmer merker seg også at mange EU-land opplever store økonomiske problemer, og at dette vil være med på å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål for personer som påstår å ha et internasjonalt beskyttelsesbehov, både de som har fått sine søknader behandlet og godkjent, eventuelt avslått, i andre europeiske land, og de som velger å dra til Norge direkte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningene på denne posten. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det med Fremskrittspartiets politikk vil bli et mindre behov for de tjenester som dekkes over denne posten.

Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten er redusert med om lag 41,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og til at post 22 på denne bakgrunn er redusert med 20 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres

Komiteen har ingen merknader.

4.3.1.5 Post 30 Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg å følge norsk lov og returnere til hjemlandet. Disse medlemmer er også bekymret over at mange asylsøkere ikke bidrar aktivt til å avklare eller dokumentere sin identitet, og at dette i verste fall kan medføre at personer forsøker å omgå asylinstituttet og norsk lov for urettmessig å oppnå opphold i Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det på denne bakgrunn er bevilget og øremerket 150 mill. kroner til dette formål i 2013. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.1.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre full finansiering av etablering av asylmottak for kommunene, og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og viser til at post 60 er redusert med 50,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

4.3.1.7 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk Folkehjelp under høringen til budsjettet tok opp flere spørsmål knyttet til satsene for økonomiske ytelser til beboere i mottak, som de mener får konsekvenser for driften av mottakene. Flertallet viser til at departementet er i ferd med å gjennomgå innretningen på denne posten. Flertallet viser også til oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbud for asylsøkere. I den forbindelse vil det i tillegg være naturlig å se nærmere på egne midler til integreringsarbeid rundt mottakene, samt forholdene i mottak, herunder det psykososiale miljøet, situasjonen for kvinner og barn, samt for LHBT-personer. Flertallet viser til at forslaget til bevilgninger for 2013 er tilpasset forventet antall beboere i mottakene, men at satsene er de samme som for 2012, tillagt prisjustering. Det forventes en nedgang i antall asylsøkere fra 11 000 til 9 000 i forhold til saldert budsjett for 2012, som igjen fører til et forventet lavere antall beboere i mottak i 2013, enn det som ligger til grunn for saldert budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig.

Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å identifisere seg eller avklare sin identitet i møte med norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener derfor, at som ett slikt tiltak kan økonomiske ytelser til beboere knyttes opp til asylsøkerens vilje til å identifisere seg for myndighetene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har redusert post 70 med 62 mill. kroner på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk, og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.»

4.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer

Komiteen har ingen merknader.

4.3.1.9 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det må være et mål at flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter skaper de nødvendige forutsetningene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa.

Disse medlemmer er positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere returavtaler og til at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at antallet returer øker ytterligere, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 72 er forhøyet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at asylsøkere med grunnløse asylsøknader kan sendes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

4.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge.

Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes til støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak, og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 490 post 60.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 14,8 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 73 på denne bakgrunn er redusert med 1,0 mill. kroner.

4.3.1.11 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 post 60 og sitt alternative statsbudsjett for 2013 hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming av asylsøkere.

Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og til at post 75 derfor er redusert med 4,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2013: kr 291 941 000. Saldert budsjett 2012: kr 260 335 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et prioritert mål for regjeringen å fortsette å redusere saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen, spesielt i saker der barn er involvert, og støtter dette. I Prop. 1 S (2011–2012) for budsjettåret 2012 viste regjeringen til at raskere saksbehandling og nedbygging av restanser i Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde ført til økende saksmengde og økte restanser i Utlendingsnemnda (UNE). Flertallet forutsatte da at situasjonen med økte restanser i UNE var av midlertidig karakter, inntil man kom à jour med ettervirkningene av de høye asylsøkerankomstene i 2008 og 2009, og at også UNE etter hvert kunne vise til resultater i form av mer effektiv saksbehandling og nedbygging av restanser.

Flertallet ser det som positivt at antall restanser i asylsaker i UNE gikk ned fra 2010 til 2011, men viser samtidig til at antall restanser i familieinnvandrings- og utvisningssaker har økt, som følge av manglende kapasitet i nemndlederleddet og et stadig økende antall omgjøringsanmodninger. Omleggingen av nemndlederstillingene fra åremålsstillinger til faste stillinger fra 1. januar 2012 er ventet å føre til økt stabilitet og effektivitet blant nemndlederne. Flertallet har videre merket seg at de nye elektroniske løsningene i EFFEKT-programmet ikke har hatt en tilsvarende effekt på saksbehandlingstiden i UNE som i UDI, men at de etter hvert forventes å ha en positiv effekt også her.

Flertallet viser i tillegg til Prop. 95 L (2011–2012), jf. Innst. 359 L (2011–2012), der utlendingsmyndighetene fikk adgang til å innhente opplysninger om søkeren direkte fra andre offentlige organer. Den nye hjemmelen ble særlig begrunnet i hensynet til effektivisering av saksbehandlingen i utlendingssaker. Flertallet viser videre til regjeringens forslag til en fortsatt styrking av de administrative ressursene til UNE med 25 mill. kroner i 2013 og gir sin tilslutning til dette.

Flertallet har merket seg regjeringens bekymring når det gjelder økningen i antall omgjøringsbegjæringer, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak i oppfølgingen av NOU 2010: 12 Ny klageordning for utlendingssaker. Flertallet viser i denne forbindelse til forslaget til endring i utlendingsforskriften om en 15-månedersregel for saksbehandlingen i UNE, som har vært på høring med frist 26. oktober 2012. Endringen ble varslet i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i sin behandling av meldinga 20. november 2012. En slik regelendring kan avbøte noen av ulempene lang saksbehandlingstid medfører for klagerne, samtidig som den bidrar til å understreke viktigheten av raskere saksbehandling i alle ledd av utlendingsforvaltningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kommunal- og forvaltningskomiteens høring av budsjettet for 2013, der Redd Barna ba om at arbeidet med opprettelsen av et omsorgssenter i Afghanistan stilles i bero. Dette flertallet viser til Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, der status i saken er omtalt. Redd Barna ba videre om at det settes av midler til kartlegging av UNEs praksis, som varslet i meldinga. Dette flertallet viser til at det er avsatt midler til kartleggingen, og at oppdraget forventes utlyst innen kort tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for de som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett 2013 har redusert post 1 med 87,582 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet for blant annet å behandle slike saker. Disse medlemmer vil følgelig nedlegge UNE.

Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt forvaltningsorgan som UNE. Disse medlemmer er av den oppfatning at UNE er å oppfatte som et forvaltningsorgan, uavhengig nemndas sammensetning og regjeringens påstand om at dette er et domstolslignende organ. Disse medlemmer viser til at enkeltvedtak foretatt av et forvaltningsorgan, kan påklages.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at dagens utlendingsforvaltning består av forvaltningsorganer som ikke kan gi et faktisk, endelig avslag i utlendingssaker, og at forvaltningsretten ikke er adskilt fra resten av domstolsapparatet. Disse medlemmer er opptatt av at saksbehandlingstiden går drastisk ned, og mener dagens system ikke virker, slik det politiske flertallet påstår at det gjør.

Disse medlemmer mener at et endelig svar innen rimelig tid, uavhengig av hvilke saker som behandles av forvaltningsorganer eller domstoler, ikke oppfylles med dagens organisering av utlendingsforvaltningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt ble erkjent at praksis har vært for streng hva gjelder vurderingen av hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, samt at praksis fremstår som lite entydig. Samtidig savner dette medlem en redegjørelse for hvilke konsekvenser denne erkjennelsen vil ha.

Dette medlem viser til at det både fra et stort flertall av høringsinstansene til meldingen, og fra utlendingsforvaltningen selv, ble anbefalt at det utarbeides en forskrift som klargjør hvordan vurderingen av barnets beste skal foretas og som tydeliggjør at hensynet til barnets beste må vektlegges i større grad i forhold til innvandringsregulerende hensyn, i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og for øvrig i tråd med utlendingslovens intensjoner. Dette medlem støtter dette og mener det vil være en rask og effektiv måte å sikre at praksis blir i samsvar med lovgivers opprinnelige intensjon.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013).

Kapitler under Kommunal- og regionaldepartementet

4.3.3 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2013: kr 186 905 000. Saldert budsjett 2012: kr 177 890 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 5,1 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste, og reduserer derfor dette kapitlet med om lag 9,4 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde.

Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene.

Disse medlemmer viser til at denne budsjettposten derfor er redusert med 7,5 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 12,086 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 10 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter, og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon med kr 300 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.3.4 Post 50 Forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 3,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2013: kr 2 083 650 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 129 550 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene over dette budsjettkapitlet med 2,2 pst. i 2013. Disse medlemmer mener det finnes rom for å redusere dette kapitlet betraktelig. Disse medlemmer vil redegjøre for dette på hver enkelt post.

4.3.4.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at ulike regioner i landet utvikler seg, og at innovasjon og gründervirksomhet brer om seg. Disse medlemmer mener likevel at politisk styrte bevilgninger gjennom fylkeskommunene, gjennom å sette måltall for at nyskaping skal gjøres av enkelte grupper basert på kjønn og etnisitet, for å avgjøre vellykketheten av innovasjon, er uheldig. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet gir fylkeskommunene fullmakt til å bruke 5 pst. av midlene de selv forvalter til rene byråkratikostnader, noe disse medlemmer mener er en fordekt subsidiering av fylkeskommunale arbeidsplasser utenfor rammefinansieringssystemet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:132 S (2010–2011), jf. Innst. 425 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslo å avvikle fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå, og foreslår derfor å redusere denne posten med om lag 73,6 prosent. Disse medlemmer viser til at post 60 er redusert med om lag 1,123 mrd. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne legge til rette for trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer mener det her er behov for nye ideer og bedre løsninger, og mener at dette er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lave og satsingen på trafikksikkerhet for svak. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, både små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres, og kutter derfor denne posten med 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det største hinderet for regional utvikling er svak eller manglende infrastruktur. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling til en sterkere satsing på samferdselstiltak rundt om i landet.

4.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Høyres forslag om å kutte hele bevilgningen under kapittel 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling. Dette vil medføre en reduksjon til Nordland fylke på om lag 300 mill. kroner, til Troms fylke på om lag 170 mill. kroner og til Finnmark fylke på om lag 130 mill. kroner. Til sammen en reduksjon til Nord-Norge på 600 mill. kroner. Flertallet mener dette vil bety en svekkelse av disse fylkenes mulighet til aktivt å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Flertallet støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette.

Disse medlemmer merker seg uttalelsen fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal- og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Disse medlemmer viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012) hadde følgende felles merknad:

«Komiteen viser til at ved gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift la regjeringen overfor ESA stor vekt på at ordningen også måtte tillates i mindre vekstsentra, og at større områder måtte sees i sammenheng slik at marginale forskjeller i befolkningstetthet eller befolkningsvekst ikke førte til forskjellsbehandling av områder med likeartede distriktsutfordringer. Regjeringen la til grunn og fikk aksept for at Nord-Norge som helhet kvalifiserte etter kriteriene i EUs retningslinjer.

Komiteen viser til at det krevde en særskilt og sterk begrunnelse overfor ESA for å få aksept for at Tromsø og Bodø skulle inkluderes i ordningen, blant annet fordi byene allerede på det tidspunktet hadde hatt en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet de siste 10 årene. På grunn av dette var disse kommunene blant de områdene hvor ESA ikke aksepterte full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen la derfor opp til en videreføring av de gjeldende ordninger for disse kommunene, som for flere andre kommuner i landet.

Komiteen vil understreke at Bodø og Tromsø ivaretar viktige senterfunksjoner. Disse sentrenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsnedgangen i Nord-Norge som helhet.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringens foreslåtte reduksjon på post 61 med 70,9 mill. kroner innebærer dårligere betingelser for de to regionale lokomotivene i Nord-Norge, byene Tromsø og Bodø. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på denne posten opprettholdes på 2012-nivå, og legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner bruker midlene på tiltak av regional betydning i Bodø og Tromsø. Disse medlemmer viser til at post 61 er forhøyet med 70,9 mill. kroner i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.4.3 Post 62 (Ny) Lokal forvaltning i verneområder

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må skapes verdier og trygge lokalsamfunn også gjennom nye ideer og bedre løsninger. Disse medlemmer mener kunnskap og konkurransekraft er avgjørende for en skapende sektor, og styrker derfor den lokale næringsutviklingen under post 62 med 110 mill. kroner

4.3.4.4 Post 63 (Ny) Petroleum i Nord

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må skapes verdier for å trygge kunnskap og konkurransekraft, og foreslår å bevilge 150 mill. kroner til Petroleum i Nord på post 63.

4.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2013: kr 564 400 000. Saldert budsjett 2012: kr 529 600 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk, og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling.

Flertallet viser til viktigheten av å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Flertallet deler også målet om å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Flertallet viser til at gjennom nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling skal flere kommuner bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn. Flertallet merker seg videre at midlene også skal gi fylkeskommunene bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling. Fylkeskommunene skal videre ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold, slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer effektiv.

Flertallet merker seg at bevilgningen til nasjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling. Flertallet viser til at midlene skal benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling, og i hovedsak til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men ikke vedtas.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der bevilgningene over dette budsjettkapitlet er redusert med 50 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 der det foreslås en økning til «Inn på tunet»-programmet med 1 mill. kroner.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2013: kr 32 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 27 200 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 16,0 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2013.»

4.3.7 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2013: kr 47 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 15 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen av angitt beløp, men ber regjeringen i sitt arbeid med tilskudd til ulike organisasjoner om at disse tilskuddene målrettes organisasjoner som ikke har en spesifikk etnisk eller religiøs tilhørighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.8 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2013: kr 2 970 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 250 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at post 70 Bostøtte under dette kapitlet er en overslagsbevilgning, men at man tar til etterretning at regjeringen anslår et lavere uttak av bostøtte. Dette tilsier en større nedgang enn fra 2011 til 2012 når en holder det ekstraordinære strømtilskuddet utenfor.

Selv om ny lov om bostøtte trer i kraft 1. januar 2013, gjenstår det å se om regelendringene vil påvirke etterspørselen av ordningen i særlig grad. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye.

4.3.9 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak

Forslag 2013: kr 1 112 100 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 031 300 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 7,8 pst. i 2013. Disse medlemmer viser til merknader under de enkelte postene hvordan bevilgningene over dette budsjettkapitlet totalt er redusert med om lag 11,7 pst. i 2012 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og ?formidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode og hensiktsmessige.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres med 44,4 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.2 Post 61 Husleietilskudd

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.9.3 Post 70 Boligetablering i distriktene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og innvesteringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne posten med 20,6 mill. kroner.

4.3.9.4 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.9.5 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 75 på denne bakgrunn er redusert med 35,43 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.3.9.6 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen, mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 11,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 76 på denne bakgrunn er redusert med 50 mill. kroner.

4.3.9.7 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger.

Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og dermed også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 25,3 mill. kroner, og reduserer post 77 med 11,9 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.8 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener mange statlige disponeringer, blant annet innenfor innvandrings- og integreringspolitikken, samt overordnede reguleringer og innsigelser, hemmer en sunn utvikling i boligmarkedet. Disse medlemmer mener det fremste boligsosiale tiltaket som kan tenkes, er å tilrettelegge for boligbygging, også av ulike typer boliger.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at denne posten virker å være overdimensjonert i forhold til behovet, og viser til at det er foreslått en tilsagnsfullmakt for 98,4 mill. kroner og reduserer post 78 med 10,7 mill. kroner med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.9.9 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne posten er en innrømmelse til Fremskrittspartiets kamp for målrettede tilskudd til tilpasning av bolig for eldre. Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012) der disse medlemmer påpekte at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig.

Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende. Disse medlemmer imøteser dette forslaget fra regjeringen med et visst håp om at bedre tilpasninger av hverdagslivet vil gjøre det enklere og tryggere for eldre mennesker å bo hjemme så lenge de måtte ønske. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen om å rapportere særskilt om hvordan tildeling av tilskudd til dette formålet skrider frem allerede ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2013.

Disse medlemmer er også positivt innstilt til at det satses på kriseboliger for personer som trues med tvangsekteskap, og håper at også andre ofre for hedersrelatert vold tilgodeses gjennom denne tilskuddsordningen, og får et trygt og verdig tilbud.

4.3.10 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Forslag 2013: kr 488 900 000. Saldert budsjett 2012: kr 833 725 000.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil sørge for å øke lånene med 750 mill. kroner til skole- og svømmeanlegg, samt med 400 mill. kroner til kirkebygg, til sammen med 1,15 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at dette medfører en økt rentekompensasjon, og at dette betyr at post 60 forhøyes med 8,5 pst., tilsvarende 37,5 mill. kroner, mens post 61 forhøyes med 25,4 pst, tilsvarende 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen fjerner rammen for rentefrie lån til oppussing av kirkebygg i 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, der ordningen dekkes med 0,6 mill. kroner.

4.3.11 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2013: kr 22 300 000. Saldert budsjett 2012: kr 21 400 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener ordningen med Husleietvistutvalget er et viktig tiltak for å sikre rask tvisteløsning og økt rettsikkerhet både for utleier og leietaker i private utleieforhold. At saksmengden i første halvår 2012 var 22 pst. større enn i første halvår 2011 tyder på at ordningen er blitt bedre kjent i flere deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget avvikles i løpet av 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett 2013 reduserer post 1 med 11,15 mill. kroner, og påpeker at dette også medfører en halvering av inntektskapitlet 3585.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil på sikt avvikle denne ordningen, og reduserer derfor denne posten med 15 mill. kroner.

4.3.12 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2013: kr 1 861 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 325 600 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.12.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvisning til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning og kan ikke forstå regjeringens aversjon mot å bruke dette virkemiddelet som en hensiktsmessig samarbeidsform også når det gjelder utvikling av andre offentlige tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor styrke tilskuddet til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag med 25 mill. kroner og viser til sitt alternative budsjett for 2013.

4.3.12.2 Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke investeringstilskuddet for regjeringens foreslåtte 1 750 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt en tilsagnsramme for 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette medlem viser til at det, i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, er foreslått en økning på 177 mill. kroner til dette.

4.3.13 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2013: kr 105 500 000. Saldert budsjett 2012: kr 84 100 000.

4.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgifter med kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 25,4 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Direktoratet for byggkvalitet, og mener en effektivisering på 7,6 pst. i driftsutgiftene er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 5,1 mill. kroner.

4.3.13.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener kunnskapsutvikling og informasjonsformidling er viktige elementer for en kvalitativt god bolig- og bygningspolitikk. Men disse medlemmer mener at mye av den kunnskapsutviklingen og informasjonsformidlingen ikke må dubleres i forhold til den kunnskapsutvikling og informasjonsformidling som allerede gjøres av bolig- og byggebransjen, og mener regjeringen med sitt budsjettframlegg risikerer å bruke for mange midler i denne retningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der post 22 reduseres med om lag 23 pst. På denne bakgrunn reduserer derfor disse medlemmer post 22 med 7,5 mill. kroner.

4.3.13.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Lavenergiprogrammet legger opp til en radikal fordyrelse når det gjelder bygningskostnader i Norge. Disse medlemmer mener de mål regjeringen har satt seg om passivhusnivå og 0-energibygg ikke lar seg gjennomføre innen de tidsfrister regjeringen har satt seg, og at dette er løsninger som blir påtvunget folk flest uten tanke på hvor høye kostnadene allerede er som følge av blant annet offentlige reguleringer. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 70 med 6,0 mill. kroner.

4.3.14 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2013 postene 1, 21, 45, 71, 72: kr 401 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 386 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av post 1 Driftsutgifter med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteen vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Etter forslag fra regjeringen fattet Stortinget 20. november 2012 vedtak om å utvide Husbankens låneramme for 2012 til 20 mrd. kroner. Komiteen har merket seg at regjeringen også for 2013 har foreslått en samlet låneramme på 20 mrd. kroner. Komiteen ber regjeringen følge etterspørselen etter lån i Husbanken nøye, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en utvidelse av lånerammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at en økende andel av Husbankens tap på utlån gjelder tap på startlån. Det totale mislighold er imidlertid lavt. Det er likevel grunn til å merke seg at Husbanken bør gi kommunene stabile og langsiktige signaler om risikofordelingen mellom kommune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilbakeholdende med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnen er forsvarlig.

Kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4.3.15 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2013: kr 179 187 000. Saldert budsjett 2012: kr 186 554 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDis) sentrale rolle som det utøvende organet for statlig integreringspolitikk.

Flertallet viser til IMDis viktige oppgaver blant annet når det gjelder bosetting av flyktninger, rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning, økt deltakelse fra innvandrere i arbeids- og samfunnsliv, å bidra til økt tilgang på kvalifiserte tolker og å bidra til forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Viktige samarbeidspartnere for IMDi er kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner. Flertallet støtter i den forbindelse regjeringens forslag om å omprioritere 5,5 mill. kroner til fornying av IKT-systemene, som et sentralt virkemiddel for god gjennomføring av direktoratets oppgaver på integreringsområdet og bedre muligheter for en mer effektiv dialog med kommunene.

Flertallet har merket seg at regjeringen ser arbeidet med bosetting, rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og utdanning og økt sysselsetting, særlig blant kvinner, som de viktigste utfordringene for IMDi i 2013. Flertallet deler regjeringens bekymring over manglende tempo i bosetting av flyktninger og viser til at foreløpige tall antyder at det ved årsskiftet kan være nærmere 3 500 personer med oppholdstillatelse i mottak, og som venter på bosetting i en kommune. Flertallet minner om at dette er personer som har krav på beskyttelse etter internasjonale konvensjoner, eller som har fått opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, og mener at manglende tilbud om bosetting er en uverdig situasjon. At personer blir boende lenge i mottak, virker svært demotiverende på den enkelte og hemmende for integreringsarbeidet i sin helhet. Flertallet ser derfor positivt på at regjeringen er i drøfting med kommunenes interesseorganisasjon, KS, om en treårig samarbeidsavtale som skal bidra til raskere bosetting.

Flertallet viser til at den største utfordringen i dag er mangel på bosettingsplasser i kommunene, men vil samtidig understreke betydningen av at både staten og kommunene gjennomgår sine rutiner, slik at man sammen kan forkorte ventetida fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune.

Flertallet understreker behovet for raske resultater og forutsetter at regjeringen følger dette arbeidet nøye. Om nødvendig bør regjeringen komme tilbake med ytterligere tiltak og vurdering av behovet for en ny bosettingsordning, dersom det ikke oppnås konkrete resultater i løpet av prosjektets første år. Flertallet har merket seg at kommunene gjennom kartlegginger i regi av IMDi (Se for eksempel http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2012/Kommunelederundersokelse-2011/) opplyser at den viktigste hindringen for rask bosetting er mangel på egnede boliger. Husbanken har som en av sine oppgaver å bistå kommunene med økonomiske virkemidler som kan brukes til bosetting av flyktninger. Flertallet viser i den forbindelse til den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikken og ber om at tiltak for raskere bosetting av flyktninger også vurderes der.

Flertallet viser til regjeringens forslag om en omlegging av Ny sjanse-prosjektet til et permanent tilbud til innvandrerkvinner med lav yrkesdeltakelse, under betegnelsen Jobbsjansen, og gir sin tilslutning til dette.

Komiteen støtter regjeringens forslag til spesielle satsinger på tiltak mot tvangsekteskap, fortsatt områdesatsing i utvalgte kommuner og den ekstra satsingen for å skaffe flere kvalifiserte tolker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse til Innst. S 16 (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreket at barn ikke må brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteen har merket seg at IMDis kartlegginger viser et stort underforbruk av tolk i offentlig sektor, at flere etater mangler rutiner for å kontrollere tolkenes kvalifikasjoner og at slektninger og barn relativt ofte blir brukt som tolk. Komiteen støtter regjeringens tiltak for å skaffe flere tolker og finner grunn til å gjenta at barn ikke skal brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 3,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer mener regjeringens innvandringspolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer som norske kommuner ikke har gode nok ressurser til å håndtere på en god nok måte. Disse medlemmer vil videre vise til at man med Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylankomster kraftig, og dermed også påfølgende familieinnvandring, noe som vil gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

Disse medlemmer merker seg at det ved årsskiftet kan være hele 3 500 personer uten tilbud om bosetting i en kommune mer enn seks måneder etter at de har fått vedtak om opphold. Disse medlemmer mener landets kommuner allerede har mange oppgaver som skal dekkes innenfor allerede trange, kommunaløkonomiske rammer og at dette går utover kommunenes rolle som tilrettelegger i integreringspolitikken. Disse medlemmer mener stortingsflertallet i liten grad tar innover seg de realiteter som landets kommunepolitikere, uavhengig av partitilhørighet, må forholde seg til hver eneste dag.

Disse medlemmer påpeker også at KS i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett 2013 påtalte at gapet mellom det som er kommunenes kostnader og det som foreslås tildelt i integreringstilskudd er stort. (http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Flyktninger/Statsbudsjettet-Tilskudd-til-flyktninger/). Disse medlemmer mener stortingsflertallet må velge mellom enten å bevilge mer penger til kommunene for å løse bosettings- og integreringsutfordringene, slik KS skisserer, eller å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken. Disse medlemmer tillater seg å påpeke at de misforhold KS påpeker ikke bare kan avfeies uten videre, og at stortingsflertallet må erkjenne sitt ansvar for at situasjonen for den enkelte som er innrømmet opphold i Norge, men som ikke er blitt bosatt i en kommune, har sin opprinnelse i manglende forståelse for sammenhengen mellom innvandrings- og integreringspolitikken.

Disse medlemmer ønsker en omorganisering av utlendingsforvaltningen, og ønsker på sikt et eget innvandrings- og integreringsdepartement dedikert til hele ansvarskjeden fra en person er gitt opphold i Norge, til vedkommende har gjennomgått et integreringsløp og til vedkommende kan livnære seg av egen inntekt. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, i påvente av en departemental omorganisering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2013 der bevilgningene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet derfor er redusert med om lag 67 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 120 mill. kroner, og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i løpet av 2013, og tilbakeføre direktoratets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i påvente av en departemental omorganisering.»

«Stortinget ber regjeringen samordne alle de oppgaver som hører inn under innvandrings- og integreringspolitikk i et departement.»

4.3.16 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2013: kr 5 698 836 000. Saldert budsjett 2012: kr 5 118 994 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en stadig økende innvandring fører med seg et like økende behov for god og relevant kunnskap om integrering og mangfold i samfunnet. Flertallet viser til at det er avgjørende at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med særlig vekt på innvandrerkvinners behov. Flertallet peker også på mangfoldsportalen og integreringskartet som viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten.

Flertallet viser til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der regjeringen påpeker at det bor innvandrere i alle landets kommuner, og at samfunnet må ta innover seg dette mangfoldet i befolkningen. I den forbindelse understreker flertallet viktigheten av et systematisk og holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, både i offentlig og frivillig regi. Samtidig viser flertallet til at barn av innvandrere er overrepresentert i fattige barnefamilier. Under høringen til budsjettet framhevet Fellesorganisasjonen FO betydningen av en helhetlig strategi for bekjempelse av fattigdom, basert på forebygging og tverrfaglig arbeid. Flertallet støtter dette og viser til at kvalifisering til arbeid er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom. Flertallet viser til at regjeringen i 2013 foreslår å styrke innsatsen for kvalifisering av innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, gjennom etablering av Jobbsjansen. Flertallet viser for øvrig til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der temaet fattigdom er nærmere behandlet. Flertallet viser dessuten til sine respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2012–2013) fra arbeids- og sosialkomiteen om samme tema.

Flertallet viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge, og at dette også er omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Flertallet viser til at undersøkelser viser at sjansen for å bli kalt inn til et jobbintervju gjennomsnittlig reduseres med om lag 16 prosent for kvinner og 37 prosent for menn dersom de har et utenlandskklingende navn. Flertallet ser et behov for å adressere disse utfordringene, da det er tjenlig både for verdiskapning, integrering og enkeltmenneskets selvfølelse at så mange som mulig kommer ut i arbeid og bidrar til fellesskapet.

Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Flertallet viser til at innvandrere er overrepresentert når det gjelder å starte nye bedrifter. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto innvandrere for hele 21 prosent av alle nyetableringer i 2011. Flertallet viser til regjeringens pågående arbeid med sikte på en permanent ordning med etablererstøtte og veiledning for innvandrere (jf. Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 16 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011 og i Innst. 16 S (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning for innvandrere, bl.a. basert på de positive erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, ble understreket. Flertallet viser også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaret for senteret. Flertallet understreker behovet for å finne en varig løsning, slik at den kompetansen som er utviklet, blant annet ved senteret i Buskerud, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 11,3 pst. i 2013. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008) og Fremskrittspartiets primærpolitikk, noe som vil medføre en større reduksjon i antallet ankomster av asylsøkere. Disse medlemmer vil redegjøre for denne reduksjonen, som totalt utgjør en samlet reduksjon på om lag 8,3 pst. i de enkelte postene i dette budsjettkapitlet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det bygges for få boliger i Norge, og at dette resulterer i høye boligpriser og en vanskelig inngang på boligmarkedet for unge og andre med svak økonomi. Dette medlem viser til at det i dag står 3 400 flyktninger i kø for bosetting.

Dette medlem mener at staten må bidra med økte investeringsmidler for boligkjøp til flytninger. Dette medlem mener investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger må økes fra 20 pst. til minst 40 pst., slik at flere flyktninger får bosette seg også i kommunene med de høyeste boligprisene. Dette medlem vil derfor oppfordre regjeringen til øke investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger til minst 40 pst. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknader til samarbeidsavtalen med KS om bosetting av flyktninger under kap. 820 Integrerings- og magfoldsdirektoratet.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at behovet for de tjenestene som finansieres over denne posten vil bli mindre etterspurt med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der posten derfor er redusert med 41,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 19,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i forbindelse med kap. 820, post 1. Da disse medlemmer foreslår nedleggelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fremstår det i disse medlemmers øyne som unødvendig med de utstyrsanskaffelser som denne posten er tiltenkt å dekke. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 10,5 mill. kroner.

4.3.16.3 Post 50 Noregs forskingsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan oppnås gjennom post 21. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne denne posten. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 6,390 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.4 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er positiv til at regjeringen styrker integreringstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fremdeles bekymret for at kommunene i dag ikke blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere innvandrere i sin kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn partiets alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og til at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar.

Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet, og viser til at KS i oktober 2012, i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013), viste til at det aldri har vært et større avvik mellom det statlige tilskuddet til flyktninger og kommunenes faktiske utgifter. Disse medlemmer deler KS’ oppfatning om at dette avviket er et dårlig signal til kommunenes innsats med å øke bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig styrking av kommuneøkonomien, jf. Innst. 3 S (2012–2013).

Disse medlemmer mener likevel at et forventet lavere antall personer som etter søknad innrømmes internasjonal beskyttelse i Norge, gir rom for reduksjoner i denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 5,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 254,543 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at alle får en reell mulighet til å delta på, og gjennomføre, introduksjonskurs. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å sikre dette gjennom å tilby gratis barnehageplass for deltagere på introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor integreringstilskuddet styrkes med 125 mill. kroner.

4.3.16.5 Post 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 og 821 post 60, der det redegjøres for at disse medlemmer forutser en betydelig reduksjon i antall asylankomster med Fremskrittspartiets alternative utlendingslov.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, at en reduksjon i antall asylsøkere fører til at det er færre enslige mindreårige asylsøkere det er behov for å bosette. På bakgrunn av dette, og med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, reduserer disse medlemmer post 61 med 6,1 mill. kroner.

4.3.16.6 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med resultattilskudd til kommunene i norskopplæringa er avviklet, som følge av at det innføres obligatoriske prøver i norsk fra 1. januar 2013. Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring uttrykte under budsjetthøringa at de fryktet at mindre opplæringssentra ikke lenger ville nyte godt av dette tilskuddet. Flertallet viser til at det foreslås opprettet en ordning med utviklingsmidler til kommunene, slik at kommuner der minimum 5 prosent av befolkningen har bakgrunn fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Oseania, unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS), kan søke om midler. Flertallet ber om at målgruppa utvides til også å omfatte kommuner der det bor minimum 100 flyktninger og deres familiegjenforente, med botid under 5 år. En slik tilskuddsordning vil også kunne bidra positivt til bosetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der regjeringens foreslåtte bevilgning på 72,1 mill. kroner på post 62 er fjernet.

Disse medlemmer mener det er positivt at prosjektet «Ny sjanse» avvikles. Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode nok resultater for å forsvare en videreføring, og mener at en videreføring av et lignende prosjekt som «Jobbsjansen» heller ikke vil få merkbar effekt. Disse medlemmer vil blant annet vise til SSBs rapport 2012/01 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.).

Disse medlemmer mener det er forstemmende at man viderefører tiltak som «Ny sjanse», selv om det er under nytt navn, når færre enn halvparten som gjennomgår denne typen tiltak går over i arbeid eller videre utdanning.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at 20 år med 24 ulike tiltaksplaner for bedre arbeidsdeltakelse blant innvandrerne evalueres på en grundig måte, slik at man slutter å bevilge midler til tiltak som ikke fører til at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede effekt.»

Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» og «Jobbsjansen» på 57,0 mill. kroner på denne bakgrunn er fjernet i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Summen av reduksjonene på post 62 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 er derved på 122,823 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å bruke 10,5 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt styrke integreringsarbeidet for utsatte grupper av innvandrere på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument nr. 8:93 (2000–2001), Dokument nr. 8:50 (2001–2002) og Dokument nr. 8:25 (2005–2006).

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovennevnte følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader til statsbudsjettet for 2010 i Innst.16 S (2009-2010), side 63. Flertallet viser videre til at regjeringen vil sette i gang en utredning av hvordan en, innenfor dagens regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen tre–fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov får stimulering i norsk språk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen valgte å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig fordi mange av barna har behov for oppfølging.

Disse medlemmer er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger, mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære norsk eller få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett hvor norskopplæringen styrkes.

4.3.16.7 Post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.8 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til viktigheten av å styrke arbeidet for integrering i regi av frivillige organisasjoner, spesielt når det gjelder nasjonale ressurssentra. Flertallet støtter i denne forbindelse regjeringens prioritering av arbeidet mot diskriminering og vil særlig understreke viktigheten av økt kunnskap om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn. Flertallet viser også til sine innledende merknader under dette kapitlet, om betydningen av et antirasistisk holdningsarbeid. Flertallet vil også framheve betydningen av det frivillige integreringsarbeidet som gjøres ute i lokalsamfunnene, der folk bor.

Flertallet viser til budsjetthøringen der Røde Kors henviste til partnerskapsavtalen mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS bedrift, og ba om at prosjekter basert på ren frivillighet, som flyktningguider, norsktrening, «Til Topps» mv. også måtte bli omfattet av avtalen. Flertallet viser til at denne spesielle partnerskapsavtalen er inngått med tanke på å sikre ideelle organisasjoner bedre muligheter til å nå gjennom i konkrete anbudsprosesser, mens den type prosjekter som Røde Kors henviser til, finansieres på andre måter. Flertallet henviser til at det finnes mange budsjettposter under flere departementers ansvarsområder som gjelder tilskudd til frivillige organisasjoner (se for eksempel Innst. 14 S (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013 fra familie- og kulturkomiteen). Når det gjelder integreringstiltak for innvandrere spesielt, henvises det videre til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats er tema. Flertallet viser også til de eksisterende samarbeidsavtalene mellom IMDi og frivillige organisasjoner som bidrar til integrering av bosatte flyktninger i kommunene.

Caritas Norge tok i samme høring opp temaet med informasjon til arbeidsinnvandrere, herunder dem som ikke har funnet arbeid før de kommer til Norge. Flertallet viser også her til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats for å hjelpe arbeidsinnvandrere med å tilpasse seg det norske samfunnet, er framhevet spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til en annen innretning av post 71 enn tidligere. Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland og etnisk og/eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøet.

Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Frivillige organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevante. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre frivillige organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.

Disse medlemmer merker seg med overraskelse at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, slik regjeringen i statsbudsjettet for 2013 har foreslått skal gis som øremerkede tilskudd til slike miljøer, slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, side 62.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen omtaler disse ressursmiljøene, at de har en viktig rolle i å følge utviklingen på innvandrings- og integreringsfeltet og at de blant annet skal være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen. Ifølge departementet skal miljøene samle og formidle kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø, samt dekke ulike behov i arbeidet med integrering.

Disse medlemmer mener regjeringen i sitt budsjettforslag er uklar med henblikk på å synliggjøre de ulike organisasjonenes bredde og aktivitet på dette området, spesielt når man tar i betraktning at kun én organisasjons tilskudd senkes. Disse medlemmer merker seg også at organisasjonenes muligheter til søknadsbehandling om tilskudd og klageadgang på søknadsbehandlingen er bortfalt og at tilskuddene fordeles direkte over statsbudsjettet. Dermed svekkes også den mest effektive kontrollen ved tilskuddsbevilgningen, ved at halvårsrapportering og halvårsregnskap samt revidert budsjett bortfaller. Disse medlemmer mener å kunne ane at departementet i sin fordeling ikke har tatt hensyn til det ulovfestede forvaltningsrettslige likhetsprinsippet, hvor det heter at søker innenfor den krets som Stortinget har ment å tilgodese med den aktuelle budsjettposten, ikke kan utsettes for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdig.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at bevilgningen til Human Rights Service (HRS) ytterligere reduseres på bekostning av en annen organisasjon som inngår i de nasjonale ressursmiljøene. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen ikke evner å begrunne reduksjonen i tilskuddet til HRS på en saklig måte. Disse medlemmer viser til at de gjennom budsjettspørsmål 360 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon etterspurte mer inngående informasjon om dette forholdet, og merker seg at regjeringen begrunner økningen til en annen organisasjon på bekostning av HRS, for å «øke kunnskapen om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn». Disse medlemmer har ikke registrert at HRS’ arbeid på noen måte står i motstrid til denne problemstillingen. Disse medlemmer anser derfor kuttet i tilskuddet til HRS som et politisk motivert angrep på et ressursmiljø som er åpent kritisk til regjeringens politikk og virkemidler på det innvandrings- og integreringspolitiske området.

Disse medlemmer stiller seg også kritiske til at tilskuddsordningen til de organisasjoner som regjeringen i budsjettforslaget omtaler som «nasjonale ressursmiljøer» har en helt annen innretning enn andre tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner som tilgodeses tilskudd på andre rammeområder.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte tilskuddsordningen er utilstrekkelig for å fremvise bredden i de mange aktiviteter som forekommer innen dette feltet. Disse medlemmer har merket seg at mange av tildelingene synes å være basert på politiske prioriteringer som er basert på et for snevert grunnlag, og som i begrenset grad tar hensyn til det mangfold av oppfatninger som det i et videre perspektiv er viktig å få frem med sikte på å utforme en mest mulig korrekt politikk på feltet.

Disse medlemmer har det grunnleggende syn at det sivile samfunn må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer viser til at post 71 derfor er redusert med 51,094 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Disse medlemmermener det er en positiv dobbelteffekt ved at det offentlige støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet, ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og ved den merverdien for fellesskapet at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid. Disse medlemmer mener det er viktig at store og stabile organisasjoner som driver integreringsarbeid blant innvandrere, prioriteres.

Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn til segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne, vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes. Samtidig driver en rekke organisasjoner viktig arbeid på dette området, for eksempel MIRA-senteret, Røde Kors og Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Disse medlemmer er også godt kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Disse medlemmer viser til Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere, arbeider med høyt utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av disse tiltakene og viser til sine respektive partiers alternative budsjett for 2013 der overføringene til disse tiltakene er foreslått styrket med 10 mill. kroner.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 10 mill. kroner, samt at det foreslås tilskudd til flyktningeguider på 5 mill. kroner.

4.3.16.9 Post 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.m.

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.10 Post 73 Tilskot

Komiteen har ingen merknader.

4.3.17 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Forslag 2013: kr 1 689 701 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 727 031 000.

Komiteen viser til regjeringens hovedmål 2 i integreringspolitikken, om like muligheter og plikter for innvandrere og barna deres til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er et av de viktigste virkemidlene for å nå dette målet. Slike kunnskaper er også viktige for å kunne skaffe seg utdanning. Komiteen viser til den styrkingen av opplæringen som ble gjennomført da timetallet fra 1. januar 2012 ble økt fra 300 til 600 timer for dem som omfattes av rett og plikt eller rett til slik opplæring. Komiteen ser det som positivt at flere nå kommer raskere i gang med opplæringen, at flere gjennomfører og at stadig flere går opp til avsluttende prøve.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at det er gjennomført vellykkede tiltak for kvalifisering og etterutdanning av lærere, og at gjeninnføring av norskopplæringen for asylsøkere har fungert på en positiv måte både for asylsøkerne, mottakene og lokalsamfunnene.

Flertallet viser til at den negative utviklingen i overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram som regjeringen redegjorde for i forbindelse med budsjettet for 2012, nå ser ut til å ha stoppet opp, men at det fortsatt er forskjeller i resultatene fra kommune til kommune. Et gjennomgående trekk er imidlertid at flere kvinner enn menn avbryter introduksjonsprogrammet, og at de avbryter opplæringen fordi de får barn. Flertallet viser til foreslåtte tiltak til forbedringer i programmet i 2013 og gir sin tilslutning til dette. Flertallet viser også til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader til kap. 821.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger sin alternative utlendingslov og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett til grunn for merknadene under kap. 822.

Disse medlemmer mener det er et steg i riktig retning når regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, innfører obligatoriske prøver i norsk fra og med 1. september 2013, og disse medlemmer imøteser at man også må bestå norsk og samfunnskunnskap for å kunne få permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser her til representantforslag Dokument 8:138 S (2011–2012).

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer som norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi mulighetene for å redusere dette tilskuddet.

Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, der disse medlemmerla Fremskrittspartiets alternative utlendingslov og innvandringspolitikk til grunn, og etterspurte proveny ved et beregnet antall asylankomster på 5 000. Ifølge regjeringens svar vil en slik reduksjon i antall asylsøkere føre til at det er færre som kommer inn i målgruppa for norskopplæring for asylsøkere i mottak. I tillegg fører en reduksjon i antall asylsøkere til at det er færre som får innvilget oppholdstillatelse, noe som igjen fører til at færre kommer inn i målgruppen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser til at en reduksjon i ankomstene fra 9 000 til 5 000 personer vil gi en reduksjon i utgiftene på kap. 822 post 60 med 4,37 pst.

På bakgrunn av dette reduserer disse medlemmer denne posten med 72,0 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddet gir muligheter til mer målrettet integrering, og at selv om antallet kursdeltakere, med Fremskrittspartiets ønskede innstramninger i innvandringspolitikken og asylpolitikken, ville gå ned, er det viktig at man ved hjelp av disse midlene styrker profilen på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser til merknader i forbindelse med Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst. 370 L (2010–2011) vedrørende innføring av obligatoriske avsluttende prøver:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter endt utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.

Disse medlemmer er glad for at det også foreslås å innføre obligatoriske prøver i samfunnskunnskap, men mener at disse også bør foregå på norsk og helst parallelt med undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer mener at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres i språkundervisningen, slik man blant annet gjør i Finland. Disse medlemmer viser til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling til læreplan i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare»gjennomfører undervisningen i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom», jf. side 13 i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter», «studiefärdigheter»mv.

Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.»

Disse medlemmer viser til at partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap med karakter som forutsetning for på sikt å erverve permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap, og at prøvenes status heves betraktelig for at kursdeltakerne skal ha et vitnemål de kan bruke i videre utdanningsløp og i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at før finanskrisen bidro arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i Norge, i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp. Samtidig ser man at flere av disse arbeidsinnvandrerne har slått rot i Norge, og familiene har flyttet etter. Da er det viktig at man får anledning til å lære språket skikkelig, enten gjennom arbeid eller kurs. Språkopplæring er i dag både en rett og en plikt for en rekke innvandrere.

Disse medlemmer mener at dette også bør bli en rettighet for arbeidsinnvandrere fra EØS-land på ledighet i Norge, og arbeidsledighet bør ikke ekskludere en fra å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi arbeidssøkende innvandrere ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra til at de raskere kommer inn i arbeidslivet dersom de skulle falle utenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 30 mill. kroner til å styrke opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 46 mill. kroner.

4.3.18 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Forslag 2013: kr 6 644 000. Saldert budsjett 2012: kr 6 441 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ for myndighetene og understreker betydningen av at innvandrere selv, gjennom kontaktutvalget, får anledning til å påvirke innholdet i integreringspolitikken. Flertallet har merket seg at KIM har engasjert seg i arbeidet for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, særlig ungdom og grupper med spesielt lav valgdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger og forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.»

Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 6,644 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.19 Kap. 1533 Sametinget

Forslag 2013: kr 261 995 000. Saldert budsjett 2012: kr 236 185 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2012–2013) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles 261,995 mill. kroner, hvorav 2,535 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.

Komiteen viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2013 om lag 868 647 mill. kroner, noe som er en økning på 4,9 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver norsk statsborger har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og plikter. Disse medlemmer tar derfor sterk avstand fra at etnisk tilhørighet skal utløse fordeler, rettigheter eller plikter som ikke blir andre med annen etnisk tilhørighet til del.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at etnisk og kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsetter videreføringen av den samme politikken på dette området som tidligere, og at regjeringen endog fremmer forslag om å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 10,9 pst. i 2013.

Disse medlemmer mener hovedmålene i samepolitikken, slik disse ble presentert i § 1 i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), nemlig «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv» oppfylles ved en videreføring av Sametinget, og viser i denne anledning til disse medlemmers merknader i forbindelse med behandlingen av Innst. 30 S (2012–2013), jf. Meld. St. 35 (2011–2012).

Disse medlemmer vil under hver post grunngi hvorfor Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har redusert dette budsjettkapitlet med om lag 50,5 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Post 50 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument 8:154 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslår at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, at Sametinget nedlegges, at finnmarksloven oppheves og at forvaltningsområdet for samiske språk avvikles.

Disse medlemmer foreslår at avviklingen av Sametinget igangsettes i 2013, og at avviklingen sluttføres ved utgangen av Sametingets valgperiode høsten 2013.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der posten er redusert med 50,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 129,730 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 54 på denne bakgrunn er redusert med 2,535 mill. kroner, og påpeker at dette innebærer at post 51 under budsjettkapittel 4533 er satt til 0.

4.3.20 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2013: kr 16 549 000. Saldert budsjett 2012: kr 19 302 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig og riktig å støtte opp under samiske språk, kultur og tradisjoner. Disse medlemmer er enig med regjeringen om at bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur. Disse medlemmer mener likevel at regjeringens ambisjoner om å øke antallet samiske språkbrukere, ikke hviler på et godt nok empirisk grunnlag. Man vet pr. i dag ikke hvor mange personer som er samiske språkbrukere eller som har samisk som morsmål. Uten å ha slike kvantitative data fremstår regjeringens forslag om å bevilge penger over post 72 Samisk språk informasjon m.m., i disse medlemmers øyne som et dårlig utgangspunkt. Disse medlemmer merker seg at statsråd Inga Marte Thorkildsen, under behandlingen av Interpellasjon nr. 96 (2011–2012), ikke på noen måte signaliserte noen vilje til å etterlyse slike data. Disse medlemmer merker seg også at Europarådets rapportører til Minoritetsspråkpakten og FNs rasediskrimineringskomité (CERD) gjentatte ganger har kritisert Norge for ikke å utarbeide slik statistikk, og dermed ikke etterleve sine internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer merker seg også at heller ikke statsråd Rigmor Aasrud under behandlingen av Meld. St. 35 (2011–2012), jf. Innst. 30 S (2012–2013), så noe behov for at Norge skal etterkomme sine internasjonale forpliktelser, gjennom å innhente empiri om hvor mange som har samiske språk eller andre nasjonale minoritetsspråk som morsmål.

Disse medlemmer mener innretningen på post 72 er av en slik art at den ikke kan bifalles. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer post 72 med 5,33 mill. kroner.

Disse medlemmer velger å støtte regjeringens forslag til postene 50 og 51, spesielt da både Samisk høgskole og Divvun fokuserer innsatsen på å styrke samiske språk, og ulike verktøy som moderne språkteknologi og forskning på språk. Disse medlemmer forutsetter at utarbeidelse av samisk statistikk også innbefatter tiltak som gjør at man får et overblikk over hvor mange som har samiske språk som morsmål, i tillegg til andre kvantitative og kvalitative data om bruken av samiske språk.

4.3.21 Kap. 1535 Galdu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2013: kr 3 319 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 214 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser ikke på samene som urfolk i ordets rette forstand, men som den antatt mest tallrike nasjonale minoriteten i Norge.

Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen på post 1 er redusert med 3,319 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.»

4.3.22 Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2013: kr 4 378 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 613 000.

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.23 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

Forslag 2013: kr 17 101 000. Saldert budsjett 2012: kr 15 575 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani, rom og jøder.

Flertallet viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv. Flertallet har merket seg at regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Flertallet støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge kan defineres som nasjonale minoriteter, og at de, som alle andre, skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Disse medlemmer mener at disse gruppene har et selvstendig ansvar for ivaretakelse av språk og kultur, og at det ikke bør være en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Disse medlemmer understreker at alle mennesker, uavhengig av etnisitet, har et ansvar for å ivareta egne interesser og ta ansvar i sine egne liv.

Disse medlemmer er motstandere av særskilte tilskudd til særskilte minoritetsgrupper og at eventuell offentlig støtte må søkes gjennom andre tilskuddsordninger som ikke virker ekskluderende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der både post 60 og post 71 fjernes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifolkets/taternes kulturfond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 4540 bortfaller.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 også fjerner post 70 ettersom tilskuddene som fordeles over denne posten går til grunnstøtte for ulike organisasjoner og prosjektstøtte, som disse medlemmer mener burde søkes om over andre tilskuddsordninger.

Kapittel under Nærings- og handelsdepartementet

4.3.24 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2013 (post 70): kr 48 000 000. Saldert budsjett 2012 (post 70): kr 44 500 000.

Komiteen viser til at hovedmålet for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Komiteen peker på at SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen peker på at SIVA, gjennom sitt nettverksarbeid, skal fremme økt samarbeid og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor NCE-programmet (Norwegian Centers of Expertise) og innovasjonsselskaper knyttet til blant annet forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 48 mill. kroner til SIVA i 2013, som er en økning på 3,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Tilskuddet skal gå til selskapets inkubatorsatsing, ulike nettverksaktiviteter og SIVAs arbeid med å videreutvikle innovasjonssenter og inkubatortilbud i Nordvest-Russland. Tilskuddet skal også dekke administrative kostnader knyttet til SIVAs rolle som virkemiddelinstitusjon, inkludert finanskostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at asylsøkere med grunnløse asylsøknader kan sendes tilbake.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge til rette for arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorg.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide og fremme forslag om en helhetlig strategi for utvidet bruk av velferdsteknologi.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen nedsette et etikk- og lovutvalg som skal se på etiske og juridiske problemstillinger knyttet til en utvidet bruk av velferdsteknologi, og fremlegge resultatet for Stortinget.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige lovendringsforslag for raskt å kunne ta i bruk sporings- og lokaliseringshjelpemidler for pasienter med ervervet mental svikt, som selv ikke motsetter seg dette.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen fremme dei nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt nivå.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge inn full kompensasjon til de kommunene som ble hardest rammet av flomskader i 2012.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen fremme sak om avvikling av fylkesmannsembetene, samt opprettelse av en egen forvaltningsdomstol.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg, og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om salg av omsettelige statlige eiendommer.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med digitalisering i offentlig sektor, slik at offentlige aktører, private aktører og innbyggere kan kommunisere digitalt på sikre og brukervennlige IKT-plattformer.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap, og selge dette.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen følge opp Datatilsynets situasjon vedrørende økonomiske ressurser og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med tilleggsbevilgninger om Datatilsynet ikke har tilstrekkelig økonomiske midler for å håndtere kompleksiteten i sin saksbehandling.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen revidere «Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak» slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2013.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i løpet av 2013, og tilbakeføre direktoratets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i påvente av en departemental omorganisering.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen samordne alle de oppgaver som hører inn under innvandrings- og integreringspolitikk i et departement.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede effekt.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte romanifolkets/taternes kulturfond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		91 450 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		147 800 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		54 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter		16 900 000
1500		Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
	1	Driftsutgifter		197 374 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		42 831 000
	22	Forskning, kan overføres		19 944 000
1502		Tilskudd til kompetanseutvikling
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		3 000 000
	70	Tilskudd, kan overføres		12 500 000
1503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
	70	Tilskudd		149 934 000
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter		1 426 594 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		169 977 000
1520		Departementenes servicesenter
	1	Driftsutgifter		579 406 000
	22	Fellesutgifter i regjeringskvartalet		124 993 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		87 970 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		2 985 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner		245 413 000
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner		32 156 000
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner		70 236 000
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner		19 965 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner		7 459 000
1560		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter		177 969 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		53 848 000
	22	Betaling av elektronisk ID til private leverandører		6 737 000
	23	Elektronisk ID og digital postkasse, kan overføres		112 331 000
1570		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		37 753 000
1571		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		1 833 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		57 000 000
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres		18 500 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		388 400 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres		13 840 000
1581		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		24 128 000
	30	Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres		37 940 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		10 811 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		300 000
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres		5 000 000
1584		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		19 258 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		15 000 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-3 747 018 000
		2 Driftsutgifter	2 034 148 000
		3 Avskrivninger	692 000 000
		4 Renter av statens kapital	81 300 000
		5 Til investeringsformål	924 594 000
		6 Til reguleringsfondet	-23 248 000	-38 224 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		138 100 000
	32	Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres		178 900 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		735 100 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres		624 448 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		70 000 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		70 000 000
		Totale utgifter			6 262 659 000
Inntekter
3021		Statsrådet
	1	Leieinntekter		300 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		13 400 000
4510		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag		169 933 000
4520		Departementenes Servicesenter
	2	Ymse inntekter		21 932 000
	3	Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene		72 834 000
4560		Direktoratet for forvaltning og IKT
	3	Diverse inntekter		6 500 000
	4	Internasjonale oppdrag		2 130 000
	5	Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID		300 000
	6	Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital postkasse		1 550 000
4581		Eiendommer til kongelige formål
	1	Ymse inntekter		148 000
4584		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Ymse inntekter		3 035 000
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål		924 594 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter, Fornebu		200 000
		Totale inntekter			1 216 856 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21	kap. 4510 post 1
kap. 1520 post 1	kap. 4520 postene 2 og 3
kap. 1560 post 1	kap. 4560 postene 3 og 4
kap. 1560 post 21	kap. 4560 post 3
kap. 1560 post 22	kap. 4560 post 5
kap. 1560 post 23	kap. 4560 post 6
kap. 1584 post 1	kap. 4584 post 2

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

• 3. under kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til post 45.

• 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

• 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2012–2013), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekt, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

  • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjektet med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige etater som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

  • d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften blir overtatt av kommunen eller fylkeskommunen.

  • e) gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som det er behov for ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

  • f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapittel eller prosjektene ikke blir realisert.

  • g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

• 2. Kongen i 2013 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

X

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan pådra forpliktelser med inntil 54 mill. kroner pr. år i perioden 2013–2023, til leie av lokaler for Arbeidsdepartementet og deler av Departementenes servicesenter i Akersgata 64–68.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	761 593 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 571 838 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	48 215 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres	7 218 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	246 394 000
	70	Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak	452 807 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	17 462 000
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres	134 661 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60	6 741 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	13 568 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	278 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	13 926 000
500		Kommunal- og regionaldepartementet
	1	Driftsutgifter	161 155 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	9 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	15 750 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 525 950 000
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	557 700 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	14 200 000
	62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres	30 000 000
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	520 200 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	32 000 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	47 600 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 970 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	21	Kunnskapsutvikling og -formidling	4 500 000
	61	Husleietilskudd	2 500 000
	70	Boligetablering i distriktene	20 600 000
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	29 400 000
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	354 300 000
	76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres	433 800 000
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres	23 800 000
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	70 700 000
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig	172 500 000
582		Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres	439 700 000
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres	49 200 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	22 300 000
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 013 900 000
	64	Investeringstilskudd, kan overføres	847 800 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	66 900 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	32 500 000
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 000 000
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	179 187 000
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	46 273 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 500 000
	50	Norges Forskningsråd	6 390 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	5 090 852 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	314 268 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	172 823 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	1 860 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	51 094 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.	2 523 000
	73	Tilskudd	2 253 000
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres	28 092 000
	22	Norskprøver for voksne innvandrere	12 933 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 648 676 000
823		Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
	1	Driftsutgifter	6 644 000
1533		Sametinget
	50	Sametinget	259 460 000
	54	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
1534		Tilskudd til samiske formål
	50	Samisk høgskole	5 800 000
	51	Divvun	5 419 000
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	5 330 000
1535		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 319 000
1536		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	4 378 000
1540		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom, kan overføres	5 800 000
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	7 751 000
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	330 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter	12 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 200 000
	71	Tap på utlånsvirksomhet	21 000 000
	72	Rentestøtte	13 000 000
2426		SIVA SF
	70	Tilskudd	48 000 000
		Totale utgifter		21 353 303 000
Inntekter
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter	122 136 000
	2	Gebyr for nødvisum	120 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	13 432 000
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter	772 156 000
	5	Refusjonsinntekter	10 650 000
	6	Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter	6 741 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	31 800 000
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	87 472 000
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	19 024 000
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	96 567 000
4533		Sametinget
	51	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
4540		Nasjonale minoriteter
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	13 000 000
	11	Tilfeldige inntekter	8 000 000
5326		SIVA SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	6 600 000
5613
	80	Renter fra SIVA SF	29 600 000
		Renter
5615
	80	Husbanken	3 601 000 000
		Renter		4 825 283 000
		Totale inntekter

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

III

EFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 12,1 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 1 Driftsutgifter.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse
490		Utlendingsdirektoratet
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	3 mill. kroner
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	50 mill. kroner

V

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2013. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2013, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
551		Regional utvikling og nyskaping
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	100,0 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling	19,6 mill. kroner
	76	Tilskudd til utleieboliger	366,1 mill. kroner
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	25,3 mill. kroner
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	98,4 mill. kroner
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	64	Investeringstilskudd	2 671,05 mill. kroner

VIII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen på	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 820 post 1	kap. 3820 post 1
kap. 823 post 1	kap. 3823 post 1

X

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1535 post 1	kap. 4535 post 2
kap. 1536 post 1	kap. 4536 post 2

VEDLEGG 1

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til Stortingets president v/justiskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 31. oktober 2012

Korrigeringer i Prop. 1 S (2012-2013) for Justis- og beredskapsdepartementet

Jeg vil med dette gjøre Stortinget oppmerksom på to korrigeringer i saksfremstillingen i Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet. Korrigeringene har ikke betydning for bevilgningsforslagene.

I Del 1, i tabellen side 15, står følgende med i opplistingen: Styrke prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre: 30 mill. kroner. Det er ikke riktig å oppgi dette som en styrking av prosjektet sammenlignet med 2012. I 2013 foreslår Regjeringen at det bevilges nær 74 mill. kroner til prosjektet for anskaffelse av redningshelikoptre.

Under programkategori 06.90, side 188, tabell 2.60, er det oppgitt feil tall for utviste første halvår 2012. Tallet skal være 1 976 utviste, ikke 2 440. Økningen sammenlignet med første halvår 2011 er dermed på 312, ikke 776 som angitt i teksten under tabell 2.60. Feilen oppsto i forbindelse med endringer i registreringsdata i UDI.

VEDLEGG 2

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 12. november 2012

Feil i Prop. 1 S (2012–2013) frå Kommunal- og regionaldepartementet

Eg vil med dette gjere komitéen merksam på at det i Prop. 1 S (2012–2013) frå Kommunal- og regionaldepartementet er somme feil. Rettingar er lagt ved i eit eige dokument.

Feil i Prop. 1 S (2012–2013) Kommunal- og regionaldepartementet

Side 13 , punkt 1.2.4, avsnitt 6, står det:

”Det foreslås en bevilgning på 2 970 mill. kroner i 2013, basert på at i gjennomsnitt 120 000 husstander vil motta kr 25 000 i bostøtte i 2012.”

Riktig framstilling skal være:

”Det foreslås en bevilgning på 2 970 mill. kroner i 2013, basert på at i gjennomsnitt 120 000 husstander vil motta kr 25 000 i bostøtte i 2013.”

Side 21, tabell 2.3, tabellnote 1:

Prisveksten i kommunesektoren i 2012. Det skal være for 2013.

Side 32, figur 3.1, figurtittel:

”Utvikling i bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk 2003–2013 [...].” Korrekt årstall er 2001–2013.

Side 81, Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Tabellnoten omhandler endring på Kap. 571 Rammetilskudd for kommuner og skal stå under budsjettabellen på side 75.

Side 104, overskrift Strategier og tiltak, første nye avsnitt:

”[...] og vil følge opp Norges forpliktelser til Eus varepakke som trådte i kraft i 2011.”

KRD gjør oppmerksom på at Norge ikke har vedtatt denne varepakken og derfor ikke har noen forpliktelser til denne.

Side 118, under Post 76 Tilskudd til utleieboliger, Budsjettforslag:

”Bevilgningen vil gå til å dekke tilsagn gitt i 2009–2012, samt tilsagn som gis i 2013 som kommer til utbetaling i 2013.”

Riktig framstilling skal være:

”Bevilgningen vil gå til å dekke tilsagn gitt i 2010–2012, samt tilsagn som gis i 2013 som kommer til utbetaling i 2013.”

Det er kun feil i teksten, ikke beregnet bevilgning.