3.1

Ifølge reglementet § 7 er følgende forhold regist-reringspliktige: «Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomiske støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende parti stiller til rådighet.»

Presidentskapet foreslår at henvisningen til «vedkommende parti» tas ut av bestemmelsen. Dette er særlig for å synliggjøre eventuelle ekstraytelser som en representant får fra eget parti som for eksempel fri bil, noe som kan ses på som en form for lønn. «Fri bil» er pr. i dag registrert som godtgjørelse for partiverv jf. § 2, men med den foreslåtte endringen av § 7 vil det klart framgå at en slik materiell ytelse fra eget parti er registreringspliktig. For øvrig kan det tilføyes at hvis en representant mottar en jubileumsgave til en verdi av mer enn 2 000 kroner fra sitt parti, skal dette registreres i medhold av § 11. Da gir det bedre sammenheng i reglene dersom andre ytelser, som kan ha langt høyere verdi, også skal oppgis.

Presidentskapet fremmer forslag i samsvar med dette.

3.2

Registreringsplikten etter § 9 første punktum omfatter selskapsinteresser (aksjer, andeler mv.) som overskrider én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende selv eier.

Presidentskapet viser til at både Danmark og Sverige har en fast nedre beløpsgrense for når selskapsinteresser skal registreres. I Danmark er den ned-re beløpsgrensen på 75 000 danske kroner, mens den i Sverige i inneværende år er på 88 000 svenske kroner (to ganger basisbeløpet etter sosialförsäk-ringsbalken). I Innst. S. nr. 72 (2008–2009) ble det vist til de danske og svenske ordningene, men det ble konkludert med at en verdigrense på én prosent av selskapskapitalen ville gi større fleksibilitet.

Presidentskapet mener at det vil kunne reises spørsmål ved om bestemmelsen i § 9 sikrer tilstrekkelig åpenhet i tilfeller hvor en representant eier aksjer i et børsnotert selskap. Selv om verdien av aksjene utgjør mindre enn én prosent av selskapskapitalen, og representanten ikke har noen innflytelse på forvaltningen av selskapet, vil det likevel kunne innvendes at det foreligger en tilknytning til selskapet som har offentlig interesse. For å synliggjøre interesser i børsnoterte selskaper mener presidentskapet at selskapsinteresser bør være registreringspliktige dersom verdien er større enn grunnbeløpet i folketrygden (1 G utgjør 82 122 kroner fra 1. mai 2012). 1 G synes å være en rimelig beløpsgrense blant annet på bakgrunn av nivået i våre naboland. For øvrig er grunnbeløpet årlig gjenstand for regulering, og er derfor en hensiktsmessig referanse. Nåværende krav om registrering av selskapsinteresser som overskrider én prosent av selskapskapitalen vil være aktuelt for øvrige selskaper og beholdes derfor som et alternativ. Selskapets navn skal oppgis, men ikke utbyttet av selskapsinteressene, jf. § 9 annet og tredje punktum.

Det andre vilkåret for registreringsplikt etter § 9 er at selskapsinteressen må eies av «vedkommende selv». Presidentskapet viser til at det ikke framgår direkte av ordlyd eller forarbeider at underliggende selskapsinteresser er registreringspliktige, og det har derfor vært stilt spørsmål ved om slike interesser skulle oppgis. Aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) er egne rettssubjekter. Aksjer eller andeler som eies av slike selskaper er derfor formelt ikke noe «vedkommende selv eier». Presidentskapet er likevel av den oppfatning at det ut fra registerets formål også bør opplyses om underliggende selskapsinteresser. Det bør ikke være avgjørende for registreringsplikten hvordan virksomheten er organisert, hvis det i realiteten er i de underliggende selskaper at det foregår næringsvirksomhet. Men det kan ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer og/eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige kilder.

Presidentskapet mener plikten til å oppgi underliggende selskapsinteresser bør framgå tydelig av ordlyden i § 9.

Presidentskapet fremmer forslag om endring av § 9 i tråd med ovennevnte.

3.3

§§ 10 og 11 inneholder bestemmelser om regist-reringsplikt for henholdsvis reiser/besøk til utlandet, og gaver eller annen økonomisk fordel som har tilknytning til vedkommende representants virke som sådan. Det er registrert slike opplysninger fra lang tid tilbake på representanter som har flere perioder bak seg på Stortinget. I motsetning til opplysninger om verv og andre forhold som er registrert i medhold av §§ 2-9, og som tas ut av det elektroniske registeret når forholdet er opphørt, jf. § 12 første ledd bokstav b), blir informasjonen om reiser og gaver værende i registeret så lenge representanten er registrert der.

Presidentskapet mener det bør innføres en foreldelsesfrist for registrerte opplysninger om reiser og gaver/økonomiske ytelser, slik at disse kan tas ut av det elektroniske registeret etter et visst tidsrom, når opplysningene ikke lenger kan antas å ha allmennhetens interesse. Også hensynet til å begrense registerets omfang taler for en slik foreldelsesfrist. Presidentskapet mener at foreldelse 10 år etter tidspunktet for reisen/ytelsen vil være passende.

Presidentskapet foreslår at foreldelsesbestemmelsen tas inn i reglementet som ny § 14. Gjeldende § 14, som omhandler opphør av registrerte opplysninger i det elektroniske registeret, blir § 15.

3.4

Presidentskapet foreslår at endringene trer i kraft straks.