Registreringsplikten etter § 9 første punktum omfatter selskapsinteresser (aksjer, andeler mv.) som overskrider én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende selv eier.

Presidentskapet viser til at både Danmark og Sverige har en fast nedre beløpsgrense for når selskapsinteresser skal registreres. I Danmark er den ned-re beløpsgrensen på 75 000 danske kroner, mens den i Sverige i inneværende år er på 88 000 svenske kroner (to ganger basisbeløpet etter sosialförsäk-ringsbalken). I Innst. S. nr. 72 (2008–2009) ble det vist til de danske og svenske ordningene, men det ble konkludert med at en verdigrense på én prosent av selskapskapitalen ville gi større fleksibilitet.

Presidentskapet mener at det vil kunne reises spørsmål ved om bestemmelsen i § 9 sikrer tilstrekkelig åpenhet i tilfeller hvor en representant eier aksjer i et børsnotert selskap. Selv om verdien av aksjene utgjør mindre enn én prosent av selskapskapitalen, og representanten ikke har noen innflytelse på forvaltningen av selskapet, vil det likevel kunne innvendes at det foreligger en tilknytning til selskapet som har offentlig interesse. For å synliggjøre interesser i børsnoterte selskaper mener presidentskapet at selskapsinteresser bør være registreringspliktige dersom verdien er større enn grunnbeløpet i folketrygden (1 G utgjør 82 122 kroner fra 1. mai 2012). 1 G synes å være en rimelig beløpsgrense blant annet på bakgrunn av nivået i våre naboland. For øvrig er grunnbeløpet årlig gjenstand for regulering, og er derfor en hensiktsmessig referanse. Nåværende krav om registrering av selskapsinteresser som overskrider én prosent av selskapskapitalen vil være aktuelt for øvrige selskaper og beholdes derfor som et alternativ. Selskapets navn skal oppgis, men ikke utbyttet av selskapsinteressene, jf. § 9 annet og tredje punktum.

Det andre vilkåret for registreringsplikt etter § 9 er at selskapsinteressen må eies av «vedkommende selv». Presidentskapet viser til at det ikke framgår direkte av ordlyd eller forarbeider at underliggende selskapsinteresser er registreringspliktige, og det har derfor vært stilt spørsmål ved om slike interesser skulle oppgis. Aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) er egne rettssubjekter. Aksjer eller andeler som eies av slike selskaper er derfor formelt ikke noe «vedkommende selv eier». Presidentskapet er likevel av den oppfatning at det ut fra registerets formål også bør opplyses om underliggende selskapsinteresser. Det bør ikke være avgjørende for registreringsplikten hvordan virksomheten er organisert, hvis det i realiteten er i de underliggende selskaper at det foregår næringsvirksomhet. Men det kan ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer og/eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige kilder.

Presidentskapet mener plikten til å oppgi underliggende selskapsinteresser bør framgå tydelig av ordlyden i § 9.

Presidentskapet fremmer forslag om endring av § 9 i tråd med ovennevnte.