Finansdepartementets vurdering

Forslaget pkt 1, 3, 4 og 5 berører virksomhet som er regulert i statistikkloven. Internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg, i hovedsak gjennom EØS-samarbeidet, legger også viktige føringer. Generelt inneholder representantforslaget initiativ Finansdepartementet legger stor vekt på i sin dialog med Statistisk sentralbyrå, og som er gjenspeilet bl.a. i prop. 1 S (Finansdepartementet). Tiltak for å begrense den totale oppgavebyrden står sentralt. Gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløsninger bidrar til å holde oppgavebyrden lav. Derfor blir bl.a. videreutvikling av elektronisk datafangst prioritert. Det er et mål at næringslivet skal rapportere samme informasjon én gang til én offentlig etat.

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. Aktiviteten er regulert i statistikkloven som samtidig gir Statistisk sentralbyrå faglig uavhengighet. I det følgende gis det noen utdypende kommentarer basert på vurderinger fra Statistisk sentralbyrå til de konkrete forslagene 1-5.

• 1. Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for statistikkrapportering til rette slik at spørsmål som ikke vedrører virksomheten, ikke stilles gjentatte ganger.

Finansdepartementets vurdering

Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på å tilrettelegge sin datainnsamling med sikte på å begrense den totale oppgavebyrden for næringslivet. Dette skjer både gjennom samordning av utvalg og av opplysninger som hentes inn ved de ulike innrapporteringer, noe som også åpner for gjenbruk av opplysninger. For å effektivisere datastrømmen fra oppgavegiver til Statistisk sentralbyrå tilrettelegges det i stor grad for elektronisk innrapportering og automatisering der det er mulig. Det er lagt opp til dialog med oppgavegiverne for å finne fram til effektive måter å hente ut data fra bedriftenes egne informasjonssystemer.

Videre samarbeider Statistisk sentralbyrå nært med Enhetsregisteret i Brønnøysund for at eget populasjonsregister for bedrifter og foretak skal inneholde så korrekt informasjon som mulig, bl.a. i forbindelse med utvalgsundersøkelser. Prinsippene som ligger til grunn for utvalgstrekking i utvalgsundersøkelser er begrensning av utvalgsstørrelsen ved hjelp av ulike metoder, samordning av utvalgene samt mest mulig rettferdig fordeling av oppgavebyrden for de enhetene som inngår.

I representantforslaget vises det til at mange undersøkelser ikke er relevante for virksomhetene og FoU-undersøkelsen trekkes spesielt fram. Generelt forsøker Statistisk sentralbyrå å unngå spørsmål om forhold som oppleves om irrelevante. I en del datainnsamlinger vet man imidlertid ikke på forhånd om spørsmålene er relevante for bedriften eller ikke. At bedrifter som ikke har FoU-aktivitet likevel kan inngå i FoU-undersøkelsen, må ses i sammenheng med at en ikke har slike opplysninger fra andre kilder. Det må derfor trekkes et tilfeldig utvalg av mindre bedrifter til undersøkelsen, nettopp for å kartlegge om de driver med FoU eller ikke, evt. om det har vært endringer i FoU-aktiviteter. Utfyllingen av FoU-undersøkelsen er for øvrig lagt opp til å være svært enkel for de foretakene som er uten FoU-aktivitet. Det vurderes ytterligere forenklinger for såkalte nullrapportører.

FoU statistikken er av stor viktighet for det norske samfunn. Kvalitetsstudier viser at det kan være for mange foretak som lar være å opplyse at de har FoU aktivitet. Statistisk sentralbyrå arbeider for tiden med å vurdere tiltak som kan bedre kvaliteten på undersøkelsen.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendelse av skjemaer i forbindelse med oppfølging av sykefravær kan skje elektronisk.

Arbeidsdepartementets vurdering.

Arbeidsdepartementet kan opplyse om at det allerede i dag er lagt til grunn elektronisk innsending av opplysninger i tilknytning til arbeidsgivers rapporteringsplikt for oppfølging av sykmeldte ved 9 uker. Det er fra 1. juli 2011 lagt til rette for elektronisk innsending av rapporteringsskjema og oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten via Altinn. Men bare om lag 20 prosent av all rapportering fra arbeidsgivere (ved 9 uker) sendes inn elektronisk.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider for å øke elektronisk innsending, gjennom å etablere løsning der innsending av rapporteringsskjema og oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten skal kunne foregå via HR-systemene i virksomhetene. Elektronisk løsning for HR-systemer skal etter planen være tilgjengelig fra Arbeids- og velferdsetaten og Altinn i løpet av sommeren 2012. Fra samme tidspunkt vil flere store HR-leverandører tilby løsningen til arbeidsgiverne. Utbredelsen er avhengig av når leverandørene implementerer dette i sine systemer.

EDAG vil kunne være en aktuell løsning fra og med 2015. I dagens omfang for EDAG-melding er ikke oppfølgingsopplysninger inkludert. EDAG skal så vidt AD forstår etter planen benytte Altinn.

Per i dag er det ingen mulighet for å sende inn refusjonskrav om sykepenger elektronisk fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten. Det publiseres på Altinn hva Arbeids- og velferdsetaten har utbetalt til arbeidsgivere, slik at arbeidsgivere kan avstemme dette mot egne systemer. Elektronisk innsending av refusjonskrav fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten er del av IKT-moderniseringen. Modernisering av uførepensjon er førsteprioritet i moderniseringsprogrammet. Sykepenger skal etter planen starte opp i trinn 2 og vil tidligst komme i produksjon fra 2017.

Finansdepartementets vurdering

Forslaget henviser til skjema for oppfølging av sykefravær som går til NAV. Dette er en del av tiltak IA- partene har kommet fram til for å få ned sykefraværet. Denne innrapporteringen danner ikke grunnlag for offisiell statistikk.

• 3. Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.

Finansdepartementets vurdering.

Den delen av utenrikshandelen representantforslaget tar opp, berører utenrikshandel med tjenester, der dataene rapporteres via Statistisk sentralbyrås IDUN. Utenrikshandel med varer tar utgangspunkt i data fra Toll- og avgiftsdirektoratet via Tvinnsystemet.

Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester til Statistisk sentralbyrå ble etablert i 2005 i forbindelse med, og delvis som erstatning for, at bankenes og næringslivets valutastatistikkrapportering til Norges Bank ble nedlagt. Statistikk for utenrikshandel er en viktig del av overvåkingen av norsk utenriksøkonomi. Rapporteringen utgjør en viktig inputkilde til nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet som publiseres kvartalsvis, samt at data også rapporteres på kvartalsbasis til Eurostat. Det er dessuten forventet at Eurostat vil kreve månedlig rapportering av utenriksregnskapsdata fra 2014.

Statistisk sentralbyrå erfarer for øvrig en stadig økende etterspørsel etter data på dette området. Statistikken er mer detaljert enn i utenriksregnskapet, som rapporterer på et forholdsvis aggregert nivå, og er bedre egnet bl.a. i forbindelse med WTO-forhandlinger.

Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester er planlagt lagt over til Altinn-plattformen i løpet av 2013 som et ledd i en modernisering av datafangsten i Statistisk sentralbyrå. Målet om aktualitet for viktig statistikk og internasjonale rapporteringskrav tilsier imidlertid at det ikke er hensiktsmessig at utenrikshandel med tjenester skal gå fra kvartalsvis til årlig rapportering.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å gjenbruke registrerte opplysninger, slik at næringslivet ikke må rapportere de samme opplysningene flere ganger, og herunder sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.

Finansdepartementets vurdering.

Statistisk sentralbyrå inngår i forpliktende samarbeid med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av opplysninger om bedrifter og foretak regulert av enhetsregisterloven. Både de europeiske retningslinjene for offisiell statistikk og statistikkloven legger til grunn et hovedprinsipp om gjenbruk av administrative opplysninger til statistikkformål. Statistisk sentralbyrå samarbeider med andre offentlige institusjoner om felles innhenting av opplysninger, blant annet gjennom samarbeid om innrapportering av regnskapsopplysninger, gjenbruk av næringsoppgaver og felles innrapportering av lønns- og ansattedata (EDAG). Statistisk sentralbyrå er aktiv i samarbeidet om bruk av Altinn og i oppbygging av et felles metadataregister for å kunne tolke og gjenbruke andre etaters informasjon.

Når det gjelder næringsoppgaven (NO) spesifikt, viser representantforslaget til at både lønnsstatistikken og strukturstatistikkene burde kunne hente mer av sin informasjon fra denne oppgaven. Strukturstatistikkene benytter allerede informasjon fra NO og oppgavebyrden for disse statistikkene er allerede redusert. I 2012 reduseres oppgavebyrden ytterligere ved at utvalget av små enheter reduseres med 40 prosent.

Økt bruk av NO som grunnlag for flere statistikkområder vil kreve ytterligere spesifikasjoner på NO. Kravene til variable i strukturstatistikken er regulert gjennom EU-forordning, og dermed lovpålagt. Bruk av NO som grunnlag for lønnsstatistikken er problematisk fordi NO leveres senere enn behovet for lønnsdata. Videre gir NO informasjon om foretaket som enhet, og gir ikke tilleggsopplysninger om den enkelte ansatte, noe som er nødvendig for lønnsstatistikken.

Statistisk sentralbyrå viser for øvrig til SARI (Samordning av regnskapsinnrapportering) som er et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og SSB. Spørsmålene i representantforslaget gjør det enda mer aktuelt å lete etter samordningsmuligheter, samtidig som nødvendige spesifikasjoner til statistikkformål ivaretas.

• 5. Stortinget ber regjeringen flytte fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.

Finansdepartementets vurdering.

Kvartalsvis lønnsindeks følger av en EØS-forordning. En tidsmessig forskyving av denne, slik det foreslås, vil medføre at forordningen ikke kan møtes. Om man skulle avvike fra det tidspunktet man i dag samler inn på, måtte innsamlingen eventuelt framskyndes, ikke forskyves ut i tid. Framskynding vil imidlertid gjøre at man kommer i ufase med kvartaler. Det ville skape problemer både når det gjelder julehelg, avlønningsperioder og når det gjelder årslønnsberegninger som er av stor betydning for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Det må understrekes at problemet med leveranser av denne statistikken kun gjelder noen få bedrifter. Dessuten vil dette problemet forsvinner når EDAG innføres.