Jeg viser til brev datert 26. april 2012 hvor
Næringskomiteen oversendte dokument 8:96 S med representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor
Andersen Eide og Borghild Tenden om forenklinger i rapportering, skjemaer
og regelverk for næringslivet.
De fremlagte forslagene berører ansvarsområdene
til Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet,
Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet har koordinert
inn svar fra departementene.
Finansdepartementet har bedt om at følgende merknad
inkluderes i svar til næringskomiteen: ”I Dok. 8: 96 S (2011–2012)
har stortingsrepresentantene Nesvik, Flåtten, Andersen Eide og Tenden
fremmet forslag på bl.a. Finansdepartementets område. Representantforslaget
behandles nå av Næringskomiteen. Etter Finansdepartementets vurdering
egner forslagene seg ikke for avgjørelse i Stortinget uten nærmere
utredning. Komiteen bør derfor etter Finansdepartementets vurdering
gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning
og uttalelse. Vi viser i denne sammenhengen til Stortingets forretningsorden
§ 29 som bl.a. fastsetter følgende:
«Når et representantforslag er sendt til en
komité, avgir komiteen innstilling om det til Stortinget. (…) Er
det behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt tas,
bør komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen
til utredning og uttalelse. (…)»
Innenfor de frister som er satt for å svare
på henvendelsen, har Finansdepartementet ikke anledning til å utrede
de spørsmål som reises. Finansdepartementet vil også påpeke at Stortinget
nylig har behandlet og vedtatt lovregler om adgang til å fravelge revisjon
i små aksjeselskaper. Som opplyst i Prop. 51 L (2010–2011) om endringer
i revisorloven og enkelte andre lover kapittel 1 er det lagt opp
til å evaluere ordningen med adgang til fravalg av revisjon for
små aksjeselskaper. Det vil være naturlig å avvente denne evalueringen
før en vurderer endringsforslag nærmere.”
Forslaget pkt 1, 3, 4 og 5 berører virksomhet
som er regulert i statistikkloven. Internasjonale forpliktelser
Norge har påtatt seg, i hovedsak gjennom EØS-samarbeidet, legger
også viktige føringer. Generelt inneholder representantforslaget
initiativ Finansdepartementet legger stor vekt på i sin dialog med
Statistisk sentralbyrå, og som er gjenspeilet bl.a. i prop. 1 S
(Finansdepartementet). Tiltak for å begrense den totale oppgavebyrden
står sentralt. Gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløsninger
bidrar til å holde oppgavebyrden lav. Derfor blir bl.a. videreutvikling
av elektronisk datafangst prioritert. Det er et mål at næringslivet
skal rapportere samme informasjon én gang til én offentlig etat.
Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for
å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. Aktiviteten
er regulert i statistikkloven som samtidig gir Statistisk sentralbyrå
faglig uavhengighet. I det følgende gis det noen utdypende kommentarer basert
på vurderinger fra Statistisk sentralbyrå til de konkrete forslagene
1-5.
Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på å
tilrettelegge sin datainnsamling med sikte på å begrense den totale
oppgavebyrden for næringslivet. Dette skjer både gjennom samordning
av utvalg og av opplysninger som hentes inn ved de ulike innrapporteringer,
noe som også åpner for gjenbruk av opplysninger. For å effektivisere
datastrømmen fra oppgavegiver til Statistisk sentralbyrå tilrettelegges
det i stor grad for elektronisk innrapportering og automatisering
der det er mulig. Det er lagt opp til dialog med oppgavegiverne
for å finne fram til effektive måter å hente ut data fra bedriftenes
egne informasjonssystemer.
Videre samarbeider Statistisk sentralbyrå nært med
Enhetsregisteret i Brønnøysund for at eget populasjonsregister for
bedrifter og foretak skal inneholde så korrekt informasjon som mulig,
bl.a. i forbindelse med utvalgsundersøkelser. Prinsippene som ligger
til grunn for utvalgstrekking i utvalgsundersøkelser er begrensning
av utvalgsstørrelsen ved hjelp av ulike metoder, samordning av utvalgene
samt mest mulig rettferdig fordeling av oppgavebyrden for de enhetene
som inngår.
I representantforslaget vises det til at mange
undersøkelser ikke er relevante for virksomhetene og FoU-undersøkelsen
trekkes spesielt fram. Generelt forsøker Statistisk sentralbyrå
å unngå spørsmål om forhold som oppleves om irrelevante. I en del
datainnsamlinger vet man imidlertid ikke på forhånd om spørsmålene
er relevante for bedriften eller ikke. At bedrifter som ikke har
FoU-aktivitet likevel kan inngå i FoU-undersøkelsen, må ses i sammenheng
med at en ikke har slike opplysninger fra andre kilder. Det må derfor
trekkes et tilfeldig utvalg av mindre bedrifter til undersøkelsen,
nettopp for å kartlegge om de driver med FoU eller ikke, evt. om
det har vært endringer i FoU-aktiviteter. Utfyllingen av FoU-undersøkelsen
er for øvrig lagt opp til å være svært enkel for de foretakene som
er uten FoU-aktivitet. Det vurderes ytterligere forenklinger for
såkalte nullrapportører.
FoU statistikken er av stor viktighet for det
norske samfunn. Kvalitetsstudier viser at det kan være for mange
foretak som lar være å opplyse at de har FoU aktivitet. Statistisk
sentralbyrå arbeider for tiden med å vurdere tiltak som kan bedre
kvaliteten på undersøkelsen.
Arbeidsdepartementet kan opplyse om at det allerede
i dag er lagt til grunn elektronisk innsending av opplysninger i
tilknytning til arbeidsgivers rapporteringsplikt for oppfølging
av sykmeldte ved 9 uker. Det er fra 1. juli 2011 lagt til rette
for elektronisk innsending av rapporteringsskjema og oppfølgingsplanen
til Arbeids- og velferdsetaten via Altinn. Men bare om lag 20 prosent
av all rapportering fra arbeidsgivere (ved 9 uker) sendes inn elektronisk.
Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider for
å øke elektronisk innsending, gjennom å etablere løsning der innsending
av rapporteringsskjema og oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten
skal kunne foregå via HR-systemene i virksomhetene. Elektronisk
løsning for HR-systemer skal etter planen være tilgjengelig fra
Arbeids- og velferdsetaten og Altinn i løpet av sommeren 2012. Fra
samme tidspunkt vil flere store HR-leverandører tilby løsningen til
arbeidsgiverne. Utbredelsen er avhengig av når leverandørene implementerer
dette i sine systemer.
EDAG vil kunne være en aktuell løsning fra og med
2015. I dagens omfang for EDAG-melding er ikke oppfølgingsopplysninger
inkludert. EDAG skal så vidt AD forstår etter planen benytte Altinn.
Per i dag er det ingen mulighet for å sende
inn refusjonskrav om sykepenger elektronisk fra arbeidsgiver til
Arbeids- og velferdsetaten. Det publiseres på Altinn hva Arbeids-
og velferdsetaten har utbetalt til arbeidsgivere, slik at arbeidsgivere
kan avstemme dette mot egne systemer. Elektronisk innsending av refusjonskrav
fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten er del av IKT-moderniseringen.
Modernisering av uførepensjon er førsteprioritet i moderniseringsprogrammet.
Sykepenger skal etter planen starte opp i trinn 2 og vil tidligst
komme i produksjon fra 2017.
Forslaget henviser til skjema for oppfølging
av sykefravær som går til NAV. Dette er en del av tiltak IA- partene
har kommet fram til for å få ned sykefraværet. Denne innrapporteringen
danner ikke grunnlag for offisiell statistikk.
Den delen av utenrikshandelen representantforslaget
tar opp, berører utenrikshandel med tjenester, der dataene rapporteres
via Statistisk sentralbyrås IDUN. Utenrikshandel med varer tar utgangspunkt
i data fra Toll- og avgiftsdirektoratet via Tvinnsystemet.
Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester til
Statistisk sentralbyrå ble etablert i 2005 i forbindelse med, og
delvis som erstatning for, at bankenes og næringslivets valutastatistikkrapportering
til Norges Bank ble nedlagt. Statistikk for utenrikshandel er en
viktig del av overvåkingen av norsk utenriksøkonomi. Rapporteringen
utgjør en viktig inputkilde til nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet
som publiseres kvartalsvis, samt at data også rapporteres på kvartalsbasis
til Eurostat. Det er dessuten forventet at Eurostat vil kreve månedlig
rapportering av utenriksregnskapsdata fra 2014.
Statistisk sentralbyrå erfarer for øvrig en
stadig økende etterspørsel etter data på dette området. Statistikken
er mer detaljert enn i utenriksregnskapet, som rapporterer på et
forholdsvis aggregert nivå, og er bedre egnet bl.a. i forbindelse
med WTO-forhandlinger.
Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester er
planlagt lagt over til Altinn-plattformen i løpet av 2013 som et
ledd i en modernisering av datafangsten i Statistisk sentralbyrå.
Målet om aktualitet for viktig statistikk og internasjonale rapporteringskrav
tilsier imidlertid at det ikke er hensiktsmessig at utenrikshandel
med tjenester skal gå fra kvartalsvis til årlig rapportering.
4. Stortinget
ber regjeringen innføre plikt til å gjenbruke registrerte opplysninger,
slik at næringslivet ikke må rapportere de samme opplysningene flere
ganger, og herunder sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper
å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes
fra næringsoppgaven.
Statistisk sentralbyrå inngår i forpliktende
samarbeid med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av opplysninger
om bedrifter og foretak regulert av enhetsregisterloven. Både de
europeiske retningslinjene for offisiell statistikk og statistikkloven
legger til grunn et hovedprinsipp om gjenbruk av administrative
opplysninger til statistikkformål. Statistisk sentralbyrå samarbeider
med andre offentlige institusjoner om felles innhenting av opplysninger,
blant annet gjennom samarbeid om innrapportering av regnskapsopplysninger,
gjenbruk av næringsoppgaver og felles innrapportering av lønns-
og ansattedata (EDAG). Statistisk sentralbyrå er aktiv i samarbeidet om
bruk av Altinn og i oppbygging av et felles metadataregister for
å kunne tolke og gjenbruke andre etaters informasjon.
Når det gjelder næringsoppgaven (NO) spesifikt, viser
representantforslaget til at både lønnsstatistikken og strukturstatistikkene
burde kunne hente mer av sin informasjon fra denne oppgaven. Strukturstatistikkene
benytter allerede informasjon fra NO og oppgavebyrden for disse
statistikkene er allerede redusert. I 2012 reduseres oppgavebyrden
ytterligere ved at utvalget av små enheter reduseres med 40 prosent.
Økt bruk av NO som grunnlag for flere statistikkområder
vil kreve ytterligere spesifikasjoner på NO. Kravene til variable
i strukturstatistikken er regulert gjennom EU-forordning, og dermed
lovpålagt. Bruk av NO som grunnlag for lønnsstatistikken er problematisk
fordi NO leveres senere enn behovet for lønnsdata. Videre gir NO
informasjon om foretaket som enhet, og gir ikke tilleggsopplysninger
om den enkelte ansatte, noe som er nødvendig for lønnsstatistikken.
Statistisk sentralbyrå viser for øvrig til SARI (Samordning
av regnskapsinnrapportering) som er et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene,
Skatteetaten og SSB. Spørsmålene i representantforslaget gjør det
enda mer aktuelt å lete etter samordningsmuligheter, samtidig som
nødvendige spesifikasjoner til statistikkformål ivaretas.
Kvartalsvis lønnsindeks følger av en EØS-forordning.
En tidsmessig forskyving av denne, slik det foreslås, vil medføre
at forordningen ikke kan møtes. Om man skulle avvike fra det tidspunktet
man i dag samler inn på, måtte innsamlingen eventuelt framskyndes,
ikke forskyves ut i tid. Framskynding vil imidlertid gjøre at man
kommer i ufase med kvartaler. Det ville skape problemer både når
det gjelder julehelg, avlønningsperioder og når det gjelder årslønnsberegninger
som er av stor betydning for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.
Det må understrekes at problemet med leveranser
av denne statistikken kun gjelder noen få bedrifter. Dessuten vil
dette problemet forsvinner når EDAG innføres.
For næringslivet er det fortsatt krav om bruk
av nøkkelroller registrert i Enhetsregisteret. Det innebærer f.eks.
at den som innehar rollen Daglig leder, må fordele/delegere rettigheter
videre til dem som faktisk skal utføre arbeidet. Her kan et alternativ være
å innføre en ”blankofullmakt” som daglig leder kan gi til en betrodd
medarbeider, som igjen kan fordele/delegere videre de nåværende
og eventuelle fremtidige rettigheter i Altinn. En slik endring lar
seg løse teknisk, men en eventuell innføring vil måtte vurderes
juridisk. Det er forøvrig opp til tjenesteeierne å vurdere hvilke
krav som stilles til signeringen. Altinn tilbyr flere sikkerhetsnivåer,
hvor nivå 4 og Buypass er de strengeste. Det betyr likevel ikke
at alle tjenestene må ha sikkerhetsnivå 4. Ut over dette vil tiltak
for å forenkle påloggingsrutinene i Altinn bli vurdert jevnlig.
Altinn har allerede støtte for toveiskommunikasjon
ved bruk av enkelttjenester – slik som innsendingstjeneste og meldingstjeneste
– for å støtte opp under dialogen mellom sluttbrukere og det offentlige.
Det er også mulig å oppnå en bedre styring av hvilke tjenester i
Altinn som skal være tilgjengelig på forskjellige stadier i en prosess,
gjennom å sette opp en samhandlingstjeneste. Samhandlingstjenesten
kan da tilpasses slik at de riktige tjenestene kommer opp når sluttbruker
har behov for dem. Det er fortsatt opp til tjenesteeierne å ta i
bruk de underliggende mekanismene som Altinn tilbyr for å støtte
opp under den dialogen som tjenesteeieren ønsker å ha med sluttbruker.
Ytterligere forbedringer av Altinn på dette området vil være et
naturlig tema å vurdere i videreutviklingen av løsningen.
8. Stortinget
ber regjeringen snarest sørge for hendelsesbetinget innrapportering
på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift,
herunder i hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.
Forslag til ny felles ordning for innrapportering til
Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå
(SSB) av opplysninger om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold
med mer, som også er omtalt i spørsmål 10, innebærer at arbeidsgiver
rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt.
Arbeidsgivere som ønsker å rapportere hendelsesbasert i tilknytning
til lønnskjøring vil ha mulighet til det. Opplysningene er ment
å dekke det vesentligste av etatenes behov for opplysninger på området,
og en viktig målsetning med ordningen er at arbeidsgiver ikke skal
måtte gjenta rapportering av informasjon som allerede er gitt. Ordningen
vil således medføre at flere av de oppgaver og skjemaer arbeidsgiver
i dag må levere faller bort; herunder lønns- og trekkoppgaven (LTO), terminoppgave
for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift,
melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, skjema for
inntekts- og skatteopplysninger til NAV og opplysninger til bruk
for SSBs arbeid med å utarbeide lønnsstatistikker. Om arbeidet med
å få innført en slik ordning viser departementet til svar på spørsmål nr.
10.
Det er totalt om lag 170 koder i Skattedirektoratets
kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver. Kodeverket er et verktøy
for å gruppere ulike former for inntekt mv. ut fra hvordan de skal
behandles skattemessig, noe som forenkler ligningsbehandlingen. Men
de har også en viktig funksjon ved at innrapportering i ulike koder
gir grunnlag for å hente ut statistikk for beregning av proveny
og skatteutgifter. De er også viktige for å kunne gjennomføre maskinelle kontroller
mv.
Det er derfor gode og tungtveiende grunner for
å ha et slikt system. Samtidig er det slik at det kan være krevende
for arbeidsgiverne og andre som leverer lønns- og trekkoppgaver
å henføre inntekter mv. til riktig kode. Både Finansdepartementet
og Skatteetaten har derfor en løpende vurdering av de forhold som
kan påvirke kompleksiteten ved utfylling av lønns- og trekkoppgaven
med sikte på forenkling.
Finansdepartementet viser til at NHO og NARF overleverte
en rapport datert 27. februar 2012 med forslag til forenklinger
i kodeoversikten for lønns- og trekkoppgaven til Skattedirektoratet.
Rapporten er også blitt sendt Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
Skattedirektoratet har overfor Finansdepartementet uttalt at de
vil ta med seg innspillet til NHO og NARF i arbeidet med i vurderingen
av eventuelle forslag til materielle endringer i arbeidsgiverrapporteringen.
Departementet viser videre til at en eventuell gjennomføring av
EDAG-prosjektet omtalt i spørsmål nr. 10 vil nødvendiggjøre en gjennomgang
av kodeverket.
10. Stortinget
ber regjeringen påskynde EDAG-prosjektet med sikte på å redusere
omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkoppgaver
selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift,
terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling
over registrerte og innberettede beløp kan fjernes.
Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og
Statistisk sentralbyrå (SSB) har gått sammen om et forprosjekt om
utforming av en ny felles ordning for arbeidsgiveres rapportering
om ansettelser, lønn og trekk, se nærmere om dette i Prop. 1 S (2011–2012),
s. 86. Forprosjektet vil i løpet av 2012 blant annet gi en oversikt
over behovet for regelverksendringer, organisatoriske tilpasninger
og systemendringer samt utredning av økonomiske/administrative konsekvenser
som er nødvendig for å kunne ta en beslutning om gjennomføring av
et hovedprosjekt. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hovedprosjektet.
På side 4 i næringsoppgave 1 skal næringsdrivende
uten årsregnskapsplikt spesifisere poster som skal overføres til
selvangivelsen og til skjema for beregning av personinntekt (RF-1224).
Dersom skattyter driver flere næringer, skal det foretas en særskilt
spesifikasjon for de enkelte næringene i samme skjema for å beregne
årets personinntekt.
En alternativ fremgangsmåte er at skattyter
leverer ett skjema for hver enkelt næringsvirksomhet som han eller
hun driver. Dette var ordningen tidligere. Blant annet for å redusere
antall skjemaer for (ofte små) næringsdrivende, ble næringsoppgaven
imidlertid lagt om slik at skattyter i stedet skal beregne årets
personinntekt samlet for de ulike næringene i samme skjema.
Både reglene om beregning av personinntekt, herunder
særreglene for primærnæringene mv., og skjemautformingen vurderes
løpende av skattemyndighetene.
Det er ikke gjort noe konkret anslag over besparelser
for næringslivet ved å gå over til terminvise deklarasjoner.
Toll- og avgiftsetaten har imidlertid etablert
en forsøksordning med noen få utvalgte bedrifter som også er tilsvarende
godkjente av svenske tollmyndigheter. Forsøksbedriftene har fått
tillatelse til å levere samledeklarasjon for inntil en måned av
gangen innenfor klart definerte vareområder. Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet
er erfaringene fra dette forsøket delte. En videreføring må derfor
vurderes nøye. Evalueringen av ordningen må dessuten vurderes opp mot
toll- og avgiftsetatens pågående prosjekt hvor alle tollprosedyrer
gjennomgås med tanke på å effektivisere både tollbehandling og kontroll.
Kontrollhensyn tilsier at overgang til terminvise deklarasjoner,
som en hovedregel, ikke er noen god idé. Terminvise deklarasjoner
vil redusere mulighetene til å avdekke avgiftsunndragelser, og ikke
minst redusere muligheten til å holde oversikt med import og eksport
av restriksjonsbelagte varer og varer som kan representere en helsefare
eller en terrorrisiko. Uten en fortløpende deklarering vil muligheten
for å stanse farlige og skadelige forsendelser ved grensen falle
bort. Dette vil alvorlig svekke den kontrollen toll- og avgiftsetaten
foretar på vegne av andre myndigheter, hvor formålet nettopp er
å hindre at forsendelser av farlige næringsmidler, legemidler, leketøy, eller
kjemikalier, kommer inn i landet. I toll- og avgiftsetatens kontrollarbeid
er det vesentlig at tilstrekkelig informasjon om den enkelte vareforsendelse foreligger
før eller ved grensepassering.
Toll- og avgiftsetaten vurderer ellers fortløpende de
prosedyrer og rutiner som pålegges næringslivet for å sikre at den
legale vareflyten blir så enkel som overhodet mulig. Næringslivet
i Norge har allerede mange lettelser i tollprosedyrene. Norge har
også vært et foregangsland når det gjelder elektronisk deklarering,
og næringslivet har mange muligheter for å tilpasse deklareringstidspunkt
og innhold.
På denne bakgrunn anser departementet at det ikke
er grunnlag for å foreslå en overgang til terminvise deklarasjoner.
Fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og
visse yrkes- og næringsorganisasjoner er begrenset oppad til enten
3 750 kroner eller 2 promille av medlemsbedriftens samlede lønnsutbetaling
i året forut for inntektsåret, dersom dette gir et høyere fradrag,
jf. skatteloven § 6-19. Etter skatteloven § 6-20 er det videre fradragsrett
for fagforeningskontingent betalt til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som
har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller
har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene, samt kontingent
til Norges Fiskarlag. Fagforeningsfradrag er tilsvarende begrenset
til 3 750 kroner i året. Beløpsgrensene i skatteloven §§ 6-19 og
6-20 har blitt justert flere ganger, senest ved lov 9. desember
2011 nr. 52, med virkning fra inntektsåret 2012.
Beløpsbegrensning av fradrag for kontingenter har
sin bakgrunn i en offentlig utredning, NOU 1977:19 Fradrag ved ligningen
for fagforeningskontingenter m.v. I begrunnelsen for å begrense
fradraget heter det på side 27 følgende:
«Når det gjelder fagforeningskontingent, har
utvalget under pkt. 5.2.1 ovenfor foreslått en beløpsmessig grense
for det fradrag som kan kreves. Forslaget er begrunnet med at en
eventuell utvidelse av virksomheten som ikke har direkte betydning
for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, ikke bør gi tilsvarende
økt fradrag ved inntektsligningen.
Etter utvalgets oppfatning gjør ikke de samme hensyn
seg gjeldende for bidrag til arbeidsgivere. Mens fagforeningskontingent
kan gå til dekning av ytelser av privat karakter, må det forutsettes
at utbetalinger som arbeidsgivere tilføres fra sine organisasjoner
alltid går inn i inntektsgivende virksomhet.
Det er derimot et annet hensyn som kan anføres for
å sette en grense for fradragsretten. Det er som nevnt ingen skarp
grense mellom egentlige arbeidsgiverforeninger og næringsorganisasjoner.
En ubegrenset fradragsrett for kontingent til arbeidsgiverforeninger
kan innebære en risiko for overføring av arbeidsoppgaver fra næringsorganisasjoner
til arbeidsgiverforeninger. Kontingentforhøyelse for å dekke de
merutgifter en slik utvidelse av virksomheten fører med seg, bør
ikke føre til økt fradrag. Videre kan hensynet til lik behandling
av partene i arbeidslivet sette en grense også for fradragsretten
for kontingent til arbeidsgiverforening.»
Etter Finansdepartementets mening har disse hensynene
fortsatt gyldighet, og vi kan heller ikke se at praktiske eller
administrative hensyn skulle tilsi endringer av gjeldende bestemmelser.
Beskatningen av næringsvirksomhet er basert
på at utgifter til erverv av varige og betydelige driftsmidler ikke
kan utgiftsføres umiddelbart, men må aktiveres. Begrunnelsen er
at det ved anskaffelsen av driftsmidlet ikke skjer noen oppofrelse
av kostnader, men en ombytting av verdier. Driftsmidlet forventes å
generere inntekter i fremtiden, typisk ved produksjon eller salg
av varer. Kostprisen vil først komme til fradrag gjennom avskrivninger
etter hvert som driftsmidlets verdi reduseres, eventuelt ved salg
av driftsmidlet eller opphør av virksomheten. Det er ikke noe som
tilsier at driftsmidler som framskaffes gjennom forskning og utvikling,
skal ha en annen skattemessig behandling enn øvrige driftsmidler.
I praksis er imidlertid investeringer i FOU lempeligere skattemessig
behandlet enn andre viktige investeringer. Finansdepartementet vil
påpeke at Norge har en ordning med skattefradrag for kostnader til
forskning og utvikling (Skattefunn).
Kostnader til egen forskning og utvikling skal
i utgangspunktet fradragsføres etter hvert som kostnadene påløper
(realisasjonsprinsippet, se sktl. § 14-2 annet ledd). Kostnader
knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmidler,
skal likevel aktiveres (sktl. § 6-25). I brev av 30. mai 2005 til
Skattedirektoratet har Finansdepartementet nærmere presisert hvordan
bestemmelsen i sktl. § 6-25 skal praktiseres.
Egne kostnader til forskning og utvikling skal
aktiveres dersom:
de refererer seg
til et konkret prosjekt med sikte på å utvikle et nærmere bestemt
driftsmiddel (så vel materielt som immaterielt driftsmiddel),
det er sannsynlig at driftsmidlet blir
en realitet. I sannsynlighetsvurderingen må alle vesentlige forutsetninger
for at prosjektet kan bli et driftsmiddel være oppfylt, herunder
tekniske, kommersielle og økonomiske forutsetninger for å fullføre
prosjektet, og
den økonomiske levetiden på driftsmidlet
er minst tre år.
I en uttalelse av 26. oktober 2011 til Skattedirektoratet
kom Finansdepartementet med noen presiseringer vedrørende skattemessig
behandling av kostnader til utvikling av dataprogrammer. For å ha
praktikable regler på dette spesielle området, antok departementet
at det ved ligningen kan legges til grunn at kostnader til løpende
eller periodisk innsats for å oppdatere et dataprogram i takt med
den teknologiske utviklingen, skattemessig normalt vil være å anse som
vedlikeholdskostnader. For eksempel vil dette gjelde endringer i
brukergrensesnitt og kapasitet ut fra tidsmessige krav til brukervennlighet
og kompatibilitet. Dette kan innebære en noe utvidet forståelse av
vedlikeholdsbegrepet på dette særlige området.
Tidligere var det en formell hovedregel for
regnskapspliktige skattytere at årsregnskapet skulle legges til
grunn ved tidfesting av inntekter og kostnader for skattemessige
formål (regnskapsprinsippet). For mindre næringsdrivende skulle
det såkalte realisasjonsprinsippet som hovedregel benyttes ved tidfestingen
av inntekter og kostnader knyttet til næringsvirksomheten.
Med virkning fra og med 2005 kan norske regnskapspliktige
vedta å avlegge selskapsregnskapet basert på internasjonale regnskapsstandarder,
i stedet for etter regnskapsloven. Det foreligger til dels vesentlige
avvik mellom de løsningene som følger ved regnskapsavleggelsen etter
regnskapslovens system sammenlignet med regnskapsavleggelse etter
de internasjonale standardene. For å nøytralisere eventuelle skattemessige
effekter av ulike regnskapsmessige løsninger, vedtok Stortinget
overgang til realisasjonsprinsippet for regnskapspliktige skattytere
fra og med inntektsåret 2005. Dvs. at regnskapet i utgangspunktet
ikke har betydning for skatteformål.
Etter Finansdepartementets mening er regnskapsreglene
lite egnet som grunnlag for skatteregler etter innføring av det
to-sporede regnskapssystem, dvs. et dobbelt sett av regler som gjerne
baseres på ulike vurderings- og skjønnstema og med ulike løsninger.
Finansdepartementet ser det derfor ikke som ønskelig på nytt å vurdere
en nærmere kobling mellom regnskap og skatt.
Etter gjeldende regler gis det ikke fradrag
for kostnader ved representasjon, jf. skatteloven § 6-21. Med representasjon
menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv.
som ikke er knyttet til virksomheten. Unntak gjelder kun for kostnader
til beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser
etter nærmere regler i Skattedirektoratets forskrift til skatteloven.
Kostnader ved slik servering må ikke overstige den beløpsgrense
som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. For
inntektsåret 2008 var dette 360 kroner pr person.
Den tidligere adgangen til å kreve fradrag for
representasjonskostnader ble opphevet i 1974, som følge av de store
kontrollproblemene som knyttet seg til ordningen. Basert på ligningsmyndighetenes
erfaring var det ikke tvilsomt at fradragsrett for representasjonskostnader
ble utnyttet til å dekke private utgifter, og at den bidro til en
lite kostnadsorientert bruk av ressursene i bedriftene.
Dersom retten til fradrag for representasjonsutgifter
gjeninnføres uten noen betingelser, vil ordningen igjen kunne utnyttes
til å dekke utgifter av privat karakter. Et slikt fradrag uten betingelser
vil i realiteten være en skattelettelse, selv med et øvre tak på
fradragsretten. Dette vil være vanskelig å forene med ønsket om
et bredt skattegrunnlag som forutsetning for lave skattesatser,
slik at effektivitetstapet ved skattleggingen blir minst mulig.
Det må derfor være betingelser knyttet til fradragsrett for representasjonskostnader.
17. Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag om at terskelverdiene for
revisjonsplikt skal beregnes på konsolidert basis, slik at man ser
omsetning, balansesum og antall årsverk samlet forselskap som kontrolleres
gjennom samme eierskap. Formålet er at også morselskap i små konsern
skal unntas fra revisjonsplikten.
I Prop. 51 L (2010–2011) foreslo Finansdepartementet
følgende:
«å følge opp forslaget til utvalgets flertall
[i NOU 2008:12] om at aksjeselskap som er morselskaper i konsern,
samt datterselskaper som i seg selv er morselskap i et underkonsern,
fortsatt skal ha revisjonsplikt, uavhengig av om aksjeselskapet
eller konsernet på konsolidert basis isolert sett oppfyller vilkårene for
et eventuelt unntak fra revisjonsplikten.»
Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til
denne vurderingen i Innst. 235 L (2010–2011). Et mindretall bestående
av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i finanskomiteen foreslo følgende:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal beregnes på konsolidert
basis, slik at man ser omsetning, balansesum og antall årsverk samlet
for selskap som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet er
at også morselskap i små konsern skal unntas fra revisjonsplikten.»
Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget,
jf. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble ved votering
i Stortinget ikke bifalt.
Spørsmålet om revisjonsplikt for ansvarlige
selskap med flere enn fem deltagere ble vurdert i Prop. 51 L (2010–2011)
avsnitt 7.3.2.1. Flertallet i finanskomiteen sluttet seg i Innst.
235 L (2010–2011) til forslaget om å videreføre revisjonsplikten
for disse selskapene. Mindretallet bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo følgende:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at revisjonsplikten for ansvarlige selskaper med flere enn fem ansatte
og mindre enn 5 mill. kroner i omsetning oppheves.»
Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget,
jf. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble ved votering
i Stortinget ikke bifalt.
Under Stortingets Finanskomites behandling av Prop.
51 L (2010–2011) opplyste finansministeren i brev 18. februar 2011
til Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen at lovforslaget skulle
forstås slik at det ved stiftelse av et aksjeselskap kan gis fullmakt
til styret til å fravelge revisjon. I det nevnte brevet står det
videre:
«Forutsatt at stifterne gir styret fullmakt
til å fravelge revisjon, vil styret på normal måte fatte beslutning
om å benytte fullmakten. Dette vil eventuelt kunne skje allerede
i forbindelse med stiftelsen av det styret som er angitt i stiftelsesdokumentet,
og styrets beslutning om å fravelge revisjon vil kunne vedlegges
stiftelsesdokumentet ved innsending til Foretaksregisteret.»
Bl.a. på bakgrunn av dette foreslo flertallet
i finanskomiteen i Innst. 235 L (2010–2011) at aksjeloven § 7-6
fjerde ledd ble utformet slik: «Stifterne kan i stiftelsesdokumentet
gi styret fullmakt til å unnlate revisjon. Første til tredje ledd
gjelder tilsvarende.»
Et mindretall bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet
støttet ikke dette forslaget og uttalte følgende:
«Disse medlemmer mener at stifterne må kunne beslutte
at selskapet ikke skal ha revisor fra stiftelsen. Det er ingen grunn
til at styret må treffe eget vedtak om dette. De som påtar seg styreverv
fra stiftelsen, kan la være å ta på seg dette vervet hvis de mener
at selskapet bør ha revisor.»
Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget,
jf. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble ved votering
i Stortinget ikke bifalt.
I Prop. 51 L (2010–2011) avsnitt 6.4.9.3 opplyste Finansdepartementet
følgende:
«Når det gjelder de øvrige attestasjonskravene slutter
departementet seg til utvalgets vurdering, som i høringen støttes
av Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet, av at revisors
særattestasjoner etter aksjelovgivningen opprettholdes uten endringer selv
om det eventuelt gjøres endringer i revisjonsplikten for små aksjeselskaper.»
Finanskomiteen ba i Innst. 235 L (2010–2011) «regjeringa
foreta ein gjennomgang av særattestasjonskrava, for å vurdere om
kontrollgevinsten overstiger kostnadene for næringslivet». I tillegg
foreslo et mindretall følgende:
«Stortinget ber regjeringen foreta en kritisk
gjennomgang av krav til særattestasjoner for å avdekke om kravene
er hensiktsmessig utformet og tilstrekkelig begrunnet i lys av fjerning
av revisorplikten for små aksjeselskaper.»
Komiteens forslag ble vedtatt av Stortinget,
jf. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble ved votering
i Stortinget ikke bifalt. Under stortingsbehandlingen av Innst.
235 L (2010–2011) uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen følgende:
«Oppfordringen til å gjennomgå særattestasjonskrav
for å vurdere om kontrollgevinsten overstiger kostnadene for næringslivet,
vil nå bli fulgt opp ved at Finansdepartementet tar initiativ overfor
andre departementer, slik at de kan gå gjennom forhold som krever
attestasjoner, bl.a. for å yte tilskudd. De enkelte departementer
vil bli anmodet om å gjennomgå sine tilskuddsordninger for å vurdere
hva slags kontrolltiltak som er nødvendig å pålegge selskap.»
Finansdepartementet har ved brev 6. juli 2011
til alle departementene bedt disse om «å gjennomgå[r] sine tilskuddsordninger
mv. for å vurdere hvilke kontrolltiltak som er nødvendige å pålegge
foretak som mottar offentlige tilskudd slik at kontrollen blir tilstrekkelig.»
Et eventuelt forslag om å oppheve krav om årsberetning
for småbedrifter bør som nevnt i tilfelle utredes før det realitetsbehandles.
Departementet har ikke anledning til å utrede dette innenfor de
frister som er satt for å svare på henvendelsen.
Finansdepartementet gav 13. november 2007 Norsk
Regnskapsstiftelse i oppdrag å gjennomgå reglene i bokføringsloven
og i bokføringsforskriften, og å vurdere behovet for endringer ut
fra de erfaringene en til nå har med bokføring etter reglene som
trådte i kraft 1. januar 2005. Bokføringsstandardstyret har overlevert
tre delrapporter til Finansdepartementet. Finansdepartementet legger
opp til å fremme lovforslag basert på Bokføringsstandardstyrets
delrapport II i mai 2012. Departementet tar sikte på å fastsette forskrifter
basert på forslagene i delrapport II og III etter at lovforlagene
er behandlet. Skattedirektoratet har, på bakgrunn av Bokføringsstandardstyrets
delrapport I, utarbeidet en utredning om nytt regelverk for kassasystemer.
Finansdepartementet sendte 15. februar 2012 denne utredningen på
høring med frist 15. mai 2012.
En overgang til et system med løpende hendelsesrapportering
fra selskap til aksjonærregister vil kreve betydelige systemmessige
tilpasninger. I dag innrapporterer selskapene kapitalendringer mv.
både til aksjonærregisteret og Brønnøysundregistrene. En fordel
med løpende hendelsesrapportering kan være at det er tilstrekkelig
med en felles innrapportering fra selskapet i slike tilfeller.
For å gjennomføre løpende hendelsesrapportering
må det blant annet vurderes om funksjonaliteten kan utvikles i aksjonærregisteret
eller om det eventuelt krever bygging av et nytt system. Å legge
til rette for en slik endring vil være tidkrevende og kreve store
ressurser. Før et slikt prosjekt kan settes i gang må ulike alternativer
kartlegges. Skatteetaten har startet et arbeid med å utrede muligheter,
konsekvenser og besparelser for næringslivet.
I advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling
og modernisering av aksjeloven» er det foreslått å sløyfe kravet
til åpningsbalanse etter aksjeloven § 2-8. Regjeringen vil i lovproposisjon
som følger opp de gjenstående delene av utredningen, komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av forslaget.
I advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling
og modernisering av aksjeloven» er det foreslått endringer av reglene
om generalforsamlingens og styrets arbeidsform, herunder adgangen
til å behandle saker og treffe avgjørelser uten fysisk møte. Regjeringen
vil gi en vurdering av forslagene i lovproposisjon som følger opp
de gjenstående delene av utredningen.
Aksjonærregisteret og aksjeeierboken har forskjellige
formål. Aksjonærregisteret, som er hjemlet i ligningsloven, skal
gi grunnlag for skattlegging av aksjeeiere. Aksjeeierboken er regulert
i aksjeloven og er selskapets fortegnelse over dets eiere. Aksjeeierboken
angir dermed hvem som kan utøve eierrettigheter overfor selskapet,
for eksempel rett til å delta og stemme på generalforsamling, rett
til å motta utbytte osv. Aksjeeierboken må av den grunn til enhver til
være a jour. Fore aksjonærregisteret er det tilstrekkelig at det
er a jour en gang i året, jf. ligningsloven § 6-11 nr.1 bokstav
b.
Det er vanskelig å se for seg en samordning
som går ut på at aksjeeierregisteret erstatter aksjeeierboken. Dette
må i sa fall gå ut på at det skulle være ligningsmyndighetene som
holdt oversikt over hvem som til enhver tid er aksjeeiere i selskapene.
Innføring i aksjeeierboken gir som nevnt rettigheter som aksjeeier
overfor selskapet, jf. aksjeloven § 4-12. Når en ny eier har meldt
og godtgjort sitt erverv av en aksje, skal selskapet uten opphold
innføre den nye eieren i aksjeeierboken og angi dagen
for innføring, jf. § 4-13.
Det virker lite aktuelt at ligningsmyndighetene skulle
ha slike oppgaver som selskapene har i forbindelse med melding om
aksjerverv og innføring i aksjeeierboken. Etter vår vurdering måtte
man i sa fall organisere ligningsmyndighetenes aksjonærregister som
et rettighets- og rettsvernsregister. Vi viser her til reguleringen
i verdipapirregisterloven som illustrerer hva slag oppgaver dette
innebærer. Tinglysningsmyndighetenes føring av grunnboken kan også tjene
som eksempel. Vi antar etter dette at det er utelukket at ligningsmyndighetenes
aksjonærregister kan erstatte selskapenes aksjeeierbok.
Deler av Gudmund Knudsens utredning «Forenkling
og modernisering av aksjeloven» er fulgt opp i Prop, 148 L (2010–2011),
jf. endringsloven 16. desember 2011 nr. 63. Regjeringen arbeider
med en lovproposisjon om de gjenstående delene av utreningen og
vil gi en vurdering av forslagene i den forbindelse.
Regjeringen er opptatt av å styrke næringslivets evne
til å beskytte sine industrielle og immaterielle rettigheter, herunder
foretaksnavn, varemerker og domenenavn.
Temaet er omtalt i regjeringens strategi for
små og mellomstore bedrifter, framlagt våren 2012, som også inneholder
tiltak for å gjøre det lettere for bedrifter å sikre seg sine immaterielle
rettigheter ved oppstart. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til
at mange bedrifter ikke ønsker å søke om alle tre posisjoner samordnet
eller samtidig. En samordnet registrering må derfor ikke medføre
at bedrifter som kun ønsker å gjøre en enkeltregistrering, pålegges
unødige byrder.
Når det gjelder domenenavn, har Nærings- og handelsdepartementet
og Brønnøysundregistrene sammen med Norid, Samferdselsdepartementet
og Post- og teletilsynet begynt å se på om og hvordan felles utfordringer
kan løses til brukernes beste. Det er imidlertid store forskjeller
i mengden av brukere som har behov for Brønnøysundregistrenes tjenester sammenlignet
med brukere som har behov for Norids tjenester. Regjeringen er opptatt
av at felles informasjon og mulige samordninger ikke skal medføre
en merbelastning for næringslivet.
Når det gjelder varemerker, har Brønnøysundregistrene
og Patentstyret begynt å se på hvordan etatene kan samordne sin
informasjon og aktivitet på områder av felles interesse. Formålet
med dette arbeidet er å legge til rette for et samarbeid som kan
resultere i forenklinger for næringslivet og øvrige brukere. Brønnøysundregistrene
og Patentstyret ivaretar forskjellige funksjoner i samfunnet og
har ulike regler og saksbehandlingsprosesser basert på etatenes
formål og behov. Regjeringen mener det er behov for å utrede forslaget
nærmere for å få belyst fordeler og ulemper ved en eventuell samordning.
Lovgivningsansvaret for foretaksnavn, varemerker
og domenenavn ligger i henholdsvis Nærings- og handels, Justis-,
og Samferdselsdepartementet. Områdene er bundet av internasjonale
forpliktelser, med mye og langvarig praksisutvikling både nasjonalt
og internasjonalt. Det er uklart om en samordning som foreslått
vil være i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser. Det
er nødvendig å utrede disse spørsmålene grundig.
Regjeringen mottar forslaget som et verdifullt innspill
til Stortingsmeldingen om industrielle rettigheter som er under
utarbeidelse i Nærings- og handelsdepartementet og som planlegges
fremmet høsten 2012.
Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd
(omstillingslova) trådte i kraft 1. juli 2008. Før en bedrift nedlegges
er det viktig å legge til rette for en prosess der man ser på mulighetene
for videre lønnsom drift og andre tiltak som kan redusere de negative
konsekvensene av en nedleggelse for de ansatte og for lokalsamfunnet.
Derfor er det ikke aktuelt å oppheve omstillingsloven.
Det finnes ikke pålitelige tall for hvilke besparelser
avvikling av omstillingsloven vil gi. I Ot.prp. nr. 27 (2007–2008)
er de økonomiske konsekvensene for bedriftene anslått til ca. 12
mill. kroner. Dette anslaget må ses i sammenheng med de gevinstene
meldeplikten har for både samfunnet og den enkelte bedrift.
Det er fylkeskommunene som er mottakere for meldingene
og har ansvaret for å gjennomføre prosessen etter loven. Departementet
har ingen formell rolle i denne prosessen.
Konkurranselovutvalget ble oppnevnt 17. desember
2010 for å gjennomgå konkurranseloven og fremme forslag til eventuelle
lovendringer. Regjeringen ser det som viktig å sikre en mest mulig
effektiv konkurranselov, herunder en hensiktsmessig balansering
av samfunnets interesse i effektiv håndheving av konkurransereglene
og foretakenes interesse i at reglene ikke er unødig byrdefulle.
Konkurranselovutvalget overleverte sin utredning NOU 2012:7 Mer effektiv
konkurranselov til fornyingsministeren 14. februar 2012. Utredningen
er sendt på høring, med frist 16. mai 2012.
Utvalget foreslår omfattende endringer i reglene for
kontroll med foretakssammen-slutninger. Det foreslår for det første
en betydelig økning av tersklene for meldeplikt. Foretakssammenslutninger
er i dag meldepliktige dersom partene har en samlet innenlands omsetning
på over 50 millioner kroner, eller minst to foretak hver har en
innenlands omsetning på over 20 millioner kroner.Jf.forskrift28.
april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv. Utvalget
foreslår at foretakssammenslutninger skal være meldepliktige dersom
foretakene har en samlet omsetning over 1 milliard kroner eller
minst to foretak hver har en omsetning over 100 millioner kroner.
Forslaget bringer terskelverdiene mer i samsvar med meldepliktstersklene
i Sverige og Danmark. Tersklene gjelder kun plikten til å melde,
og Konkurransetilsynet vil fortsatt kunne gripe inn mot foretakssammenslutninger
som ikke omfattes av meldeplikten. Utvalget viser til at det kan
være behov for en særlig meldeplikt i enkelte markeder eller områder,
men at dette best kan ivaretas gjennom forskriftshjemmel.
Videre foreslår utvalget bl.a. å erstatte dagens
todelte meldepliktsordning med en ordning med én melding, i samsvar
med ordningen i EU/EØS og i Sverige, Danmark og Finland. Foretakene
pålegges i dag å inngi en såkalt ”alminnelig melding”. Konkurransetilsynet
kan deretter, etter en konkret vurdering av transaksjonens mulige
konkurransemessige virkninger, pålegge foretakene å inngi ytterligere
opplysninger i ”fullstendig melding”. Utvalget foreslår å innføre
en generell plikt til å inngi fullstendig melding. For ikke å pålegge
partene i en foretakssammenslutning som ikke reiser konkurransemessige problemer
unødige byrder, foreslår utvalget å innføre forenklet melding i
nærmere angitte tilfeller.
På grunnlag av en gjennomgang av meldte foretakssammenslutninger
i perioden 2007–2010, mener utvalget at forslaget ville ført til
en reduksjon i antall alminnelige meldinger i perioden på ca. 70
%. Videre ville de fleste saker hvor Konkurransetilsynet har pålagt
fullstendig melding blitt fanget opp.
Med hensyn til meldingens innhold, foreslår
utvalget at kravene til fullstendig melding i meldepliktsforskriften
§ 4 inntas i loven. Når det gjelder plikten til å beskrive berørte
markeder, herunder en redegjørelse for partenes viktigste konkurrenter,
kunder og leverandører, foreslår utvalget at det innføres terskelverdier
i form av markedsandelsgrenser for hvilke markeder som anses som
berørte markeder. Konkurransetilsynet kan ved behov be om ytterligere opplysninger
under saksbehandlingen.
Regjeringen vil nøye vurdere utvalgets forslag og
høringsinstansenes merknader. Forslag til lovendringer vil bli fremlagt
for Stortinget våren 2013.