Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Odin Adelsten Bohmann, fung. leder Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Anna
Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og Siv Aida Rui Skattem, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til representantforslag om å stanse utbetaling av velferds- og trygdeytelser
ved barnebortføring.
Komiteen viser til at det er
et tverrpolitisk ønske om å ta i bruk nye virkemidler for å hindre
at offentlige ytelser og barnebidrag blir overført til utlandet
ved bortføring. Dette for å unngå at bortfører av et barn finansieres
av offentlig myndighet. Komiteen viser til at stans
i overføringer er i tråd med den alminnelige rettsfølelsen.
Komiteen viser videre til at
stans i overføringer kan framskynde tilbakeføring og bidra til at
framtidige barnebortføringer unngås.
Komiteen viser til at det er
et internasjonalt mål å hindre barnebortføring og påskynde tilbakeføring
av bortførte barn. Haag-konvensjonen på området har imidlertid ikke
vist seg tilstrekkelig, og mange stater er ikke tilsluttet konvensjonen.
Komiteen viser til at regjeringen
i utgangspunktet er positiv til å fortsette arbeidet med en ordning
med stans av offentlige ytelser og barnebidrag etter de forutsetningene
Lovavdelingen i Justisdepartementet har oppstilt. Komiteen viser
videre til at Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet varsler
behov for ytterligere utredninger, se vedlagte brev av 25. juni
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at intensjonen i forslag nr. 1 således ivaretas, og at
det arbeides med å få implementert en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er glade for at en samlet komité ser behovet for
å stanse overføringen av de velferdsytelser forslaget omfatter,
ved barnebortføring. Disse medlemmer ser imidlertid ikke
at regelendringene enda en gang kan utsettes i påvente av ytterligere
utredninger. En rekke foreldre og barn lider i dag under dagens
regler, og en rettsstat kan ikke være bekjent av å opprettholde
et regelverk som i praksis finansierer kriminelle og indirekte bidrar
til at barnebortførere kan tjene økonomisk på å ikke bringe barnet
tilbake.
Disse medlemmer påpeker at lignende
forslag har vært fremmet flere ganger tidligere, og helt siden 2005
har regjeringen sagt at den vil endre regelverket. I forbindelse
med behandlingene av tidligere forslag er behovet for utredning
fremhevet gjentatte ganger.
Disse medlemmer viser til at
Barne- og likestillingsdepartementet i mars 2009 signaliserte at et
lovforslag etter høringsrunder mv. kunne vedtas i Stortinget i september
2009. I 2009 konkluderte regjeringspartiene med at siden regjeringen
arbeidet med et høringsnotat hvor det vurderes å innføre en ordning
som gir adgang til stans av offentlige ytelser og økonomiske overføringer,
herunder barnebidrag, ved barnebortføring, var det naturlig å avvente høringsinstansenes
syn på et slikt forslag før det skulle tas en beslutning om og på
hvilken måte endringer burde gjennomføres.
Da Dokument 8:77 S (2009–2010) ble gjenstand for
behandling våren 2010, ble det fremhevet at regjeringen hadde hatt
et lovforslag på høring og at regjeringen arbeidet med oppfølging
av høringsrunden. Justisministeren opplyste den gang at regjeringen
tok sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i løpet av
høsten 2010, og komiteens flertall ville den gang imøtese dette.
Noe lovforslag kom ikke høsten 2010.
Disse medlemmer viser til at
i brev 8. april 2011 til justiskomiteen skrev daværende justisminister
at:
«når det gjelder høringen av forslaget om å innføre
en ordning med stans av økonomiske ytelser og barnebidrag ved internasjonal
barnebortføring, ga denne bred støtte til forslaget, men avdekket
også at det var behov for ytterligere utredning og avklaring i forhold
til menneskerettighetene og Norges forpliktelser etter FNs konvensjon
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon
om barnets rettigheter (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK). Disse spørsmålene er vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet
i brev av desember 2010. Lovavdelingens konklusjon er at regler
om tilbakeholdelse ikke nødvendigvis er uforenelig med Norges forpliktelser
etter konvensjonene, forutsatt at forslaget justeres slik at det
kan tas individuelle hensyn, og gjøres unntak fra tilbakeholdelse
der det er risiko for at tiltaket setter stønadsmottakeren og barnet
i en vanskelig situasjon. Arbeidet med å følge opp uttalelsen til
Lovavdelingen er i gang i Barne-, integrerings- og likestillingsdepartementet.»
Disse medlemmer er skuffet over
at Barne-, integrerings- og likestillingsdepartementet nå i brev av
25. juni 2012 fortsatt sier at arbeidet vil ta mer tid og at regjeringen
ikke antyder når lovforslaget kan ventes behandlet i Stortinget. Disse
medlemmer mener at hensynet til bl.a. de bortførte barna
og bidragsforeldre tilsier at saken må påskyndes. I de syv årene
hvor spørsmålet har vært under behandling er mange nye barn blitt
bortført til utlandet, delvis hjulpet av et regelverk som regjeringen
selv mener understøtter kriminelle handlinger. Denne sendrektigheten
er ikke akseptabel, og disse medlemmer mener et lovforslag
i tråd med forslaget snarest må fremlegges.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at velferdsytelser som barnetrygd, kontantstøtte,
bidragsforskudd, barnebidrag samt andre relevante velferdsytelser
stanses ved barnebortføring.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det allerede eksisterende samarbeidsforumet gjør norske
myndigheter i stand til å håndtere disse kompliserte sakene på en
god og effektiv måte. Flertallet mener derfor det
ikke er behov for å opprette et råd som foreslått, og at forslag
2 derfor ikke kan bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et råd
for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand
til norske foreldre som har fått barn bortført.»