Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 25. juni 2012

Dokument 8:115 S (2011-2012) Representantforslag om å stanse utbetaling av velferds- og trygdeytelser ved barnebortføring

Jeg viser til brev fra justiskomiteen til Justis- og beredskapsdepartementet av 30. mai 2012, vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Solveig Horne, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å stanse utbetaling av velferds- og trygdeytelser ved barnebortføring. Brevet med vedlegg er videresendt til meg for besvarelse som ansvarlig statsråd for oppfølgningen av forslaget om å innføre en ordning med stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring som har vært på høring.

Forslaget berører områder som hører inn under andre fagdepartementer, og svaret til forslagets punkt 1 er utarbeidet med innspill fra arbeidsministeren, mens svaret på forslagets punkt 2 er utarbeidet av justisministeren.

Stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring

Representantene ber regjeringen, innen oktober 2012, fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at velferdsytelser som barnetrygd, kontantstøtte, bidragsforskudd, barnebidrag samt andre relevante velferdsytelser stanses ved barnebortføring.

Tilnærmet likelydende forslag er fremmet i Dokument 8:38 (2008–2009) Dokument 8:77 S (2009–2010) og Dokument 8:111 S (2010–2011), og jeg viser derfor til tidligere redegjørelser i brev av 12. mars 2009, 15. april 2010 og 8. april 2011 fra Justisdepartementet v/justisministeren til justiskomiteen, utarbeidet etter innspill herfra og fra Arbeidsdepartementet v/arbeidsministeren.

Det er et internasjonalt mål å hindre barnebortføring og påskynde tilbakeføring av bortførte barn. Haag-konvensjonen på området har imidlertid ikke vist seg tilstrekkelig, og mange stater er ikke tilsluttet konvensjonen. Regjeringen ønsker å ta i bruk nye virkemidler for å oppnå tilbakeføring. Stans av offentlige ytelser og barnebidrag vil hindre at den som bortfører et barn får (del)finansiering av bortføringen fra offentlige myndigheter. Stans er i tråd med den alminnelige rettsfølelsen, kan framskynde tilbakeføring og bidra til at framtidige barnebortføringer unngås.

I høringsnotatet av juli 2009 drøftes de prinsipielle sidene ved en ordning med stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring. Både bortføringer til og fra Norge er omfattet av forslaget. Norsk rett har i dag ikke regler som medfører at retten til en ytelse eller utbetaling påvirkes av forhold som ikke har saklig sammenheng med formålet med ytelsen eller utbetalingen. Stans av trygdeytelser og/eller barnebidrag ved barnebortføring, er således å innføre noe nytt i norsk rett.

En ordning som gir adgang til å stanse ytelser og utbetalinger til livsopphold vil midlertidig frata den det gjelder hele eller deler av det økonomiske livsgrunnlaget. Dette er et sterkt virkemiddel, særlig der bortfører har behov for ytelsen på grunn av alder, sykdom eller uførhet. Eventuelle utbetalinger vil i slike tilfeller også sikre barnets underhold så lenge bortføreren har omsorgen. Stans av barnebidrag vil tilsvarende frata barnet dets behov for løpende forsørgelse og rett til livsutfoldelse, en rett barnet har uavhengig av hvordan forholdet mellom foreldrene er.

Kort skissert er hovedelementene i forslaget om å innføre en ordning med stans av økonomiske ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring som følger:

• Offentlige ytelser og/eller barnebidrag holdes tilbake inntil barnet er tilbakeført eller barnebortføringssaken anses avgjort på annen måte

• Ordningen omfatter offentlige trygdeytelser, inkludert barnetrygd og kontantstøtte, bidragsforskott, barnebidrag, sosialstøtte og bostøtte, dvs. ytelser til bortfører så vel som ytelser knyttet til barnet

• Det forutsettes også gitt regler om fortsatt eller stans av utbetaling av ytelser til barn når gjenværende forelder er mottaker av ytelsen

• Tilbakehold av ytelser mv. utløses av at barnet er brakt over landegrensen i strid med foreldreansvaret, at barnet er meldt savnet og at Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet er koblet inn i saken

• Utbetaling/etterbetaling av tilbakeholdte midler foretas når barnet er faktisk tilbakeført til Norge eller det foreligger endelig rettslig avgjørelse i utlandet om at barnet ikke skal tilbakeføres til Norge. Saken kan også løses ved forlik/avtale mellom partene.

Høringen av forslaget ga bred støtte, men avdekket også behov for utredning og avklaring i forhold til menneskerettighetene og Norges forpliktelser etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Som orientert om i brev 8. april 2011, er disse spørsmålene vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet i brev av desember 2010.

Uttalelsen til Lovavdelingen gir grunnlag for å gå videre med forslaget om å innføre en ordning om stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. Dette betinger imidlertid at forslaget justeres slik at det kan tas individuelle hensyn, og gjøres unntak fra tilbakeholdelse der det er risiko for at tiltaket setter stønadsmottakeren og barnet i en vanskelig og uholdbar situasjon. Flere unntak vil bety en innskrenking av det opprinnelige forslaget, og kan gjøre ordningen mindre effektiv. Samtidig er det fundamentalt å sikre rettsikkerheten til den enkelte. Både ØSK og BK gir et visst vern mot inngrep i sosiale ytelser som allerede er etablert i nasjonal rett, og omfatter retten til ikke å bli utsatt for vilkårlige og urimelige inngrep i allerede eksisterende rettigheter.

Regjeringen er i utgangspunktet positiv til å fortsette arbeidet med en ordning med stans av offentlige ytelser og barnebidrag etter de forutsetningene Lovavdelingen har oppstilt. Det betyr at det er behov for ytterligere utredninger. Disse vil bli foretatt av Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet som ansvarlige departement i samarbeid. Arbeidet er i gang, men av ulike årsaker noe forsinket.

Kort skissert vil det videre arbeidet omfatte vurderingstemaer som blant annet hvorvidt enkelte ytelser og utbetalinger likevel ikke bør omfattes av ordningen, og om ordningen skal begrenses til for eksempel bare å omfatte stans i utbetaling av barnebidrag. Det vil i hver enkelt sak måtte foretas en nærmere vurdering av hvilke alternative virkemidler som finnes. Eksempelvis vil norske myndigheter i de fleste tilfeller barnet oppholder seg i Norge ha mer effektive virkemidler til rådighet gjennom politiet og barnevernet enn tilbakeholdelse av offentlige ytelser og barnebidrag. Uansett må unntak vurderes der tilbakeholdelse kan få alvorlige konsekvenser for stønadsmottakeren og barnet slik at de ikke settes i en situasjon som ikke kan aksepteres eller forsvares.

Det videre arbeidet vil nødvendigvis ta noe tid, særlig dersom det som følge av utredningen viser seg at en ny høring er nødvendig. I alle tilfelle tar regjeringen sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget så snart arbeidet er avsluttet.

Råd for samordnet innsats

Representantene ber regjeringen opprette et råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som har fått barn bortført.

Dette forslaget ble også fremmet i Dokument 8:38 (2008–2009), Dokument 8:77 S (2009–2010) og Dokument 8:111 S (2010–2011).

Det er ikke behov for å opprette et råd som foreslått. Dette fordi det allerede eksisterende samarbeidsforumet gjør norske myndigheter i stand til å håndtere disse kompliserte sakene på en god og effektiv måte. Det vises til svar på Dokument 8:77 S (2009–2010) av 15. april 2010 hvor det ble redegjort nærmere for det nasjonale samarbeidsforumet.