Jeg viser til brev fra justiskomiteen til Justis-
og beredskapsdepartementet av 30. mai 2012, vedlagt representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Solveig Horne, Vigdis
Giltun og Laila Marie Reiertsen om å stanse utbetaling av velferds- og
trygdeytelser ved barnebortføring. Brevet med vedlegg er videresendt
til meg for besvarelse som ansvarlig statsråd for oppfølgningen
av forslaget om å innføre en ordning med stans av offentlige ytelser
og barnebidrag ved barnebortføring som har vært på høring.
Forslaget berører områder som hører inn under andre
fagdepartementer, og svaret til forslagets punkt 1 er utarbeidet
med innspill fra arbeidsministeren, mens svaret på forslagets punkt
2 er utarbeidet av justisministeren.
Representantene ber regjeringen, innen oktober 2012,
fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at velferdsytelser
som barnetrygd, kontantstøtte, bidragsforskudd, barnebidrag samt
andre relevante velferdsytelser stanses ved barnebortføring.
Tilnærmet likelydende forslag er fremmet i Dokument
8:38 (2008–2009) Dokument 8:77 S (2009–2010) og Dokument 8:111 S
(2010–2011), og jeg viser derfor til tidligere redegjørelser i brev
av 12. mars 2009, 15. april 2010 og 8. april 2011 fra Justisdepartementet
v/justisministeren til justiskomiteen, utarbeidet etter innspill
herfra og fra Arbeidsdepartementet v/arbeidsministeren.
Det er et internasjonalt mål å hindre barnebortføring
og påskynde tilbakeføring av bortførte barn. Haag-konvensjonen på
området har imidlertid ikke vist seg tilstrekkelig, og mange stater
er ikke tilsluttet konvensjonen. Regjeringen ønsker å ta i bruk
nye virkemidler for å oppnå tilbakeføring. Stans av offentlige ytelser
og barnebidrag vil hindre at den som bortfører et barn får (del)finansiering
av bortføringen fra offentlige myndigheter. Stans er i tråd med
den alminnelige rettsfølelsen, kan framskynde tilbakeføring og bidra
til at framtidige barnebortføringer unngås.
I høringsnotatet av juli 2009 drøftes de prinsipielle
sidene ved en ordning med stans av offentlige ytelser og barnebidrag
ved barnebortføring. Både bortføringer til og fra Norge er omfattet
av forslaget. Norsk rett har i dag ikke regler som medfører at retten
til en ytelse eller utbetaling påvirkes av forhold som ikke har
saklig sammenheng med formålet med ytelsen eller utbetalingen. Stans
av trygdeytelser og/eller barnebidrag ved barnebortføring, er således
å innføre noe nytt i norsk rett.
En ordning som gir adgang til å stanse ytelser
og utbetalinger til livsopphold vil midlertidig frata den det gjelder
hele eller deler av det økonomiske livsgrunnlaget. Dette er et sterkt
virkemiddel, særlig der bortfører har behov for ytelsen på grunn
av alder, sykdom eller uførhet. Eventuelle utbetalinger vil i slike
tilfeller også sikre barnets underhold så lenge bortføreren har
omsorgen. Stans av barnebidrag vil tilsvarende frata barnet dets
behov for løpende forsørgelse og rett til livsutfoldelse, en rett
barnet har uavhengig av hvordan forholdet mellom foreldrene er.
Kort skissert er hovedelementene i forslaget
om å innføre en ordning med stans av økonomiske ytelser og barnebidrag
ved internasjonal barnebortføring som følger:
Offentlige ytelser
og/eller barnebidrag holdes tilbake inntil barnet er tilbakeført
eller barnebortføringssaken anses avgjort på annen måte
Ordningen omfatter offentlige trygdeytelser,
inkludert barnetrygd og kontantstøtte, bidragsforskott, barnebidrag,
sosialstøtte og bostøtte, dvs. ytelser til bortfører så vel som
ytelser knyttet til barnet
Det forutsettes også gitt regler om fortsatt
eller stans av utbetaling av ytelser til barn når gjenværende forelder
er mottaker av ytelsen
Tilbakehold av ytelser mv. utløses av at
barnet er brakt over landegrensen i strid med foreldreansvaret,
at barnet er meldt savnet og at Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet
er koblet inn i saken
Utbetaling/etterbetaling av tilbakeholdte
midler foretas når barnet er faktisk tilbakeført til Norge eller
det foreligger endelig rettslig avgjørelse i utlandet om at barnet
ikke skal tilbakeføres til Norge. Saken kan også løses ved forlik/avtale mellom
partene.
Høringen av forslaget ga bred støtte, men avdekket
også behov for utredning og avklaring i forhold til menneskerettighetene
og Norges forpliktelser etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om barnets rettigheter
(BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Som orientert
om i brev 8. april 2011, er disse spørsmålene vurdert av Lovavdelingen
i Justisdepartementet i brev av desember 2010.
Uttalelsen til Lovavdelingen gir grunnlag for
å gå videre med forslaget om å innføre en ordning om stans av offentlige
ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. Dette
betinger imidlertid at forslaget justeres slik at det kan tas individuelle
hensyn, og gjøres unntak fra tilbakeholdelse der det er risiko for
at tiltaket setter stønadsmottakeren og barnet i en vanskelig og
uholdbar situasjon. Flere unntak vil bety en innskrenking av det
opprinnelige forslaget, og kan gjøre ordningen mindre effektiv.
Samtidig er det fundamentalt å sikre rettsikkerheten til den enkelte.
Både ØSK og BK gir et visst vern mot inngrep i sosiale ytelser som
allerede er etablert i nasjonal rett, og omfatter retten til ikke
å bli utsatt for vilkårlige og urimelige inngrep i allerede eksisterende
rettigheter.
Regjeringen er i utgangspunktet positiv til
å fortsette arbeidet med en ordning med stans av offentlige ytelser
og barnebidrag etter de forutsetningene Lovavdelingen har oppstilt.
Det betyr at det er behov for ytterligere utredninger. Disse vil
bli foretatt av Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings-,
og inkluderingsdepartementet som ansvarlige departement i samarbeid.
Arbeidet er i gang, men av ulike årsaker noe forsinket.
Kort skissert vil det videre arbeidet omfatte
vurderingstemaer som blant annet hvorvidt enkelte ytelser og utbetalinger
likevel ikke bør omfattes av ordningen, og om ordningen skal begrenses
til for eksempel bare å omfatte stans i utbetaling av barnebidrag.
Det vil i hver enkelt sak måtte foretas en nærmere vurdering av
hvilke alternative virkemidler som finnes. Eksempelvis vil norske
myndigheter i de fleste tilfeller barnet oppholder seg i Norge ha
mer effektive virkemidler til rådighet gjennom politiet og barnevernet
enn tilbakeholdelse av offentlige ytelser og barnebidrag. Uansett
må unntak vurderes der tilbakeholdelse kan få alvorlige konsekvenser
for stønadsmottakeren og barnet slik at de ikke settes i en situasjon
som ikke kan aksepteres eller forsvares.
Det videre arbeidet vil nødvendigvis ta noe
tid, særlig dersom det som følge av utredningen viser seg at en
ny høring er nødvendig. I alle tilfelle tar regjeringen sikte på
å legge fram en lovproposisjon for Stortinget så snart arbeidet
er avsluttet.
Representantene ber regjeringen opprette et
råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand
til norske foreldre som har fått barn bortført.
Dette forslaget ble også fremmet i Dokument 8:38
(2008–2009), Dokument 8:77 S (2009–2010) og Dokument 8:111 S (2010–2011).
Det er ikke behov for å opprette et råd som
foreslått. Dette fordi det allerede eksisterende samarbeidsforumet
gjør norske myndigheter i stand til å håndtere disse kompliserte
sakene på en god og effektiv måte. Det vises til svar på Dokument
8:77 S (2009–2010) av 15. april 2010 hvor det ble redegjort nærmere
for det nasjonale samarbeidsforumet.