Representantene Solvik-Olsen, Nesvik og Hoksrud
fremmer i representantforslag nr. 8:101 S (2011–2012) forslag om
at det utarbeides en stortingsmelding om industriens rammebetingelser.
Forslagstillerne mener at det er behov for en helhetlig presentasjon
av industriens utfordringer. De mener at det er behov for moderniserte
rammebetingelser for industrien.
Situasjonen i norsk økonomi og næringsliv er generelt
sett god. De ti siste årene har vi hatt produktivitetsvekst, høy
sysselsetting og lav ledighet i norsk næringsliv. Den økonomiske
utviklingen i Europa har likevel blitt en utfordring for eksportrettet
næringsliv. Sammen med endringer i det globale konkurransebildet,
innebærer dette utfordringer for viktige industrinæringer og enkeltbedrifter.
Petroleumsrelaterte norske næringer har en god situasjon i dag og
gode utsikter i årene fremover. Som Norsk Industri understreket
da de la fram sin årlige konjunkturrapport i februar i år, kan det
bli en særlig utfordring at ulike deler av norsk næringsliv på denne
måten utvikler seg forskjellig.
Regjeringen legger til grunn at industrien fortsatt skal
utgjøre en viktig del av norsk økonomi. Industrien er en viktig
bidragsyter for å opprettholde velferdssamfunnet, gjennom effektiv produksjon
av lønnsomme produkter. Regjeringen har som ambisjon at norske industrinæringer også
i årene fremover skal være blant de ledende innenfor sine bransjer
og nisjer i den stadig sterkere internasjonale konkurransen. For konkurranseutsatt
industri er den kostnadsmessige konkurranseevnen avgjørende i så
måte. I den forbindelse er en stabil kronekurs viktig. Tross gjentatte
rentekutt fra Norges Bank det siste halvåret er kronen fortsatt
sterkere enn i fjor. De siste årene har en styrking av kronekursen
bidratt til redusert kostnadsmessig konkurranseevne. Regjeringen
vil snu denne trenden ved å føre en forutsigbar økonomisk politikk
som fremmer en stabil økonomisk utvikling. Regjeringen ser dette
som avgjørende for at industrien og andre konkurranseutsatte næringer
kan videreutvikle seg i Norge.
I arbeidet med klima- og energispørsmål er hensynet
til industrien viktig. Klimautfordringene krever at det iverksettes
tiltak som reduserer klimautslippene både globalt og nasjonalt.
Vi må imidlertid være oppmerksom på faren for karbonlekkasje. Norge
er ikke tjent med at utslippsmålene nås som følge av utflytting
av industrien til land der utslipp ikke koster noe. Regjeringen
har iverksatt en rekke tiltak for å bedre industriens kraftvilkår,
inkludert utbygging av ny kraft, sikring av god kraftbalanse og særskilte
tiltak rettet mot kraftintensiv industri.
Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende næringsliv
som leverer framtidsrettede, kunnskapsbaserte løsninger. Et utgangspunkt
for satsingen på blant annet FoU, kompetanse og miljøteknologi er
at vi skal bidra til å møte industriens behov og utfordringer.
Regjeringen har også lagt fram eller arbeider med
en rekke konkrete framlegg som har vesentlig betydning for industrien.
Det gjelder blant annet klimameldingen som nylig er presentert, petroleumsmeldingen
fra i fjor, stortingsmeldingen om utbygging av strømnettet fra mars
i år og arbeidet med nasjonal transportplan. Vi la nettopp fram
en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, Verktøy for vekst
og en lovproposisjon om etablering av Eksportkreditt Norge. Vi arbeider
med en gjennomgang av situasjonen for treforedlingsindustrien, og
vi vil legge fram en egen strategi for mineralnæringen.
Regjeringen og Nærings- og handelsdepartementet
arbeider således med et bredt spekter av problemstillinger av betydning
for industrien spesielt og næringslivet mer generelt. Jeg vurderer
forløpende behovet for en egen melding til Stortinget om industri-
og/eller næringspolitikken. Hensiktsmessigheten av et slikt særskilt framlegg
må imidlertid vurderes på bakgrunn av de mange andre tiltakene og
framleggene fra regjeringen som er viktige for industrien. For industrien
som for resten av næringslivet er det summen av rammebetingelser
som er avgjørende for å utløse omstilling, vekst og verdiskaping.