Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 S (2010–2011) fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Secora AS eller fusjonere selskapet med en industriell aktør, jf. Innst. 374 S (2010–2011).

Utgangspunktet for at regjeringen ba om en slik fullmakt er at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen det har behov for. Det synes hensiktsmessig at selskapet bringes inn i et større miljø som kan bidra til en bedre utvikling. Staten har kun forretningsmessige mål med eierskapet, jf. Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap.

Samtidig med at det siden høsten 2011 er arbeidet med å selge selskapet, har selskapet levert svake økonomiske resultater. Dette skyldes blant annet operasjonelle utfordringer i 2011 og uforutsette forhold.

Den svake driftsutviklingen har ført til at selskapets likviditetssituasjon nå er vesentlig svekket. Likviditetssituasjonen er nå så svak at det er utfordrende å sikre videre drift innenfor forsvarlige rammer. Vesentlige positive likviditetsmessige bidrag fra selskapets drift synes lite sannsynlig på kort sikt. Likviditetsfremskrivninger indikerer at selskapet i løpet av noe tid kan komme til å overskride eksisterende lånerammer. Med mindre selskapet tilføres ny kapital vil det derfor være en betydelig risiko for at det i løpet av noe tid ikke kan innfri sine forpliktelser. Risikoen for konkurs vil da være betydelig.

På denne bakgrunnen foreslår regjeringen at det bevilges et treårig ansvarlig lån til Secora på 50 mill. kroner. Betingelsene for lånet settes på markedsmessige vilkår. Lånet gjøres konvertibelt. Hvorvidt lånet skal konverteres til egenkapital må vurderes innenfor lånets tidsramme. Gitt de ambisjonene regjeringen har med å finne nye eiere til selskapet er det regjeringens vurdering at det skal svært tungveiende grunner til for at lånet eventuelt skal konverteres til egenkapital.

Det er departementets vurdering at forslaget ikke vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot tildeling av offentlig støtte. Departementets finansielle rådgiver vurderer at risikoen for betalingssvikt ikke er høyere enn at en privat eier av Secora i samme situasjon ville kunne ha valgt å yte et slikt lån på markedsmessige vilkår.

Lånet antas å sikre en forsvarlig ramme for videre drift, og vil være en forutsetning for å kunne lykkes med den pågående prosessen med å finne nye eiere til selskapet. Dersom lånet konverteres vil Stortinget bli informert på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 142 S (2011–2012) hvor regjeringen foreslår at det bevilges et treårig ansvarlig lån til Secora AS på 50 mill. kroner. Betingelsene for lånet settes på markedsmessige vilkår.

Komiteen viser til at det i forbindelse med behandlingen av Prop. 83 S (2010–2011) ble gitt fullmakt til å selge statens aksjer i Secora AS eller fusjonere selskapet med en industriell aktør.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet den 16. november 2012 inngjekk avtale om overdraging av staten sine aksjar i Secora AS til Torghatten ASA, jf. statsråden sitt brev til komiteen datert 16. november 2012.

Fleirtalet merker seg at gjennomføring av avtala byggjer på godkjenning av konkurransestyresmaktene og at Secora AS vert gitt eit lån i tråd med regjeringa sitt forslag i proposisjonen.

Komiteen viser til at Secora AS som foretak ble opprettet i 2005 da Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i eget statsaksjeselskap, jf. Innst. O. nr . 25 (2004–2005) på bakgrunn av Ot.prp. nr. 20 (2004–2005).

Komiteen viser til at Secora AS sitt vedtektfestede formål er å

«Utbygge og vedlikeholde fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner.»

Bakgrunnen for saken er at Secora AS har levert svake økonomiske resultater, også i 2011. Ifølge selskapet skyldes dette blant annet operasjonelle utfordringer og uforutsette forhold. Komiteen vil påpeke at den svake driftsutviklingen har resultert i at selskapets likviditetssituasjon er vesentlig svekket. Komiteen vil bemerke at selskapet siden etableringen har slitt med å levere tilfredsstillende lønnsomhet.

Komiteen registrerer at etter departementets vurdering vil det være en betydelig risiko for at selskapet uten tilførsel av kapital, ikke kan innfri sine forpliktelser, og dermed gå konkurs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et lån er den mest forretningsmessige fornuftige løsningen for å unngå et potensielt verditap for staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en konkurs vil medføre tap av egenkapitalen for staten som eier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ifølge statsregnskapet for 2011, jf. Meld. St. 3 (2011–2012) er statens bokførte verdi, samlet pålydende av statens andel samt aksjekapital i Secora AS, oppgitt til å være 55 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Nærings- og handelsdepartementet har lukkast med å finne nye eigarar til Secora AS, i tråd med dei rammene Stortinget har sett for eit sal av selskapet, jf. Prop. 83 S (2010–2011) og Innst. 374 S (2010–2011). Fleirtalet syner til at det med dette er lagt eit grunnlag for at Secora AS kan vidareutviklast som selskap samstundes som den regionale forankringa vert ført vidare.

Fleirtalet viser til at Nærings- og handelsdepartementet sin finansielle rådgjevar vurderer at risikoen for betalingssvikt ikkje er høgre enn at ein privat eigar av Secora AS i same situasjon ville kunne ha valt å yte eit slikt lån på marknadsmessige vilkår.

Fleirtalet er òg kjent med at vurderinga til departementet sin finansielle rådgjevar er at eit ansvarleg lån til selskapet i den storleiken departementet set fram forslag om på 50 mill. kroner, vil kunne bidra til at selskapet kjem ut av den svake likviditetsmessige situasjonen det no er i. Dette reknar ein med vil sikre ei forsvarleg ramme for vidare drift.

Fleirtalet merker seg at regjeringa deler vurderinga, og at gjennomføring av eit sal av selskapet byggjer på godkjenning av konkurransestyresmaktene og at Secora AS vert gitt løyving om eit lån i tråd med regjeringa sitt forslag.

Fleirtalet stør forslaget frå regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet i Secora AS, jf. Meld. St. 13 (2010–2011).

Disse medlemmer er av den prinsipielle formening at det er ikke det offentliges oppgave å drive kommersiell virksomhet i direkte konkurranse med private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den formening at en ved å gi lånet ikke er garantert fortsatt drift i selskapet grunnet selskapets økonomiske situasjon og svake lønnsomhet siden oppstarten i 2005.

Disse medlemmer viser til den fullmakt som ble gitt i forbindelse med Prop. 83 S (2010–2011) og fastholder denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til et salg av Secora AS på de betingelser som er avtalt slik de fremkommer i svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 26. november 2012.

Ifølge Nærings- og handelsdepartementet var Secora AS verdsatt til 61,5 mill. kroner på salgstidspunktet, salgspris ble fastsatt til én krone, samtidig som kjøper forutsetter å få et gunstig lån på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er spente på om ESA vil godta en slik transaksjon med de betingelser slik de fremkommer.

Det blir raskt spekulasjoner og spørsmål om hvorfor ingen andre interessenter fikk kjøpt foretaket på de samme betingelser. Disse medlemmer er også svært usikre på om et slikt salg i det hele tatt er forsvarlig når man ser på de økonomiske fordeler et slikt kjøp kan få i forhold til de andre aktørene i markedet og deres muligheter til å konkurrere om å vinne anbud på det åpne markedet. Disse medlemmer er heller ikke overbevist om at sikkerheten for lånet på 50 mill. kroner er godt nok ivaretatt, herunder eierobjekt i Secoras virksomhet det er tatt sikkerhet i samt dens prioritet.

Disse medlemmer hadde også ønsket å vite mer om de andre potensielle kjøperne og hva som var utslagsgivende for at Torghatten ASA fikk tilslaget.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot regjeringens forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Secora AS i lengre tid har ligget ute for salg. Denne prosessen har vært meget langdryg. Disse medlemmer mener resultatutviklingen i selskapet har vært skuffende, spesielt siden selskapet har forretningsmessige mål. Disse medlemmer viser til Nærings- og handelsdepartementets brev datert 26. november 2012, der det står skrevet følgende:

«Verdsettelsen av egenkapitalen i selskapet i transaksjonen med Torghatten, viser også at avkastningen på statens kapital i selskapet har vært svak siden etableringen i 2005.»

En ser nå resultatet av en dårlig eierskapsforvaltning fra regjeringens side. Dette er et godt eksempel på hvorfor det kan være uheldig med statlig eierskap i norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen den 16. november 2012 inngikk avtale om overdraging av statens aksjer i Secora AS til Torghatten ASA. Disse medlemmer viser til salget skjer i tråd med rammene Stortinget har satt for salg i Prop. 83 S (2010–2011) og Innst. 374 S (2010–2011). Disse medlemmer er kjent med at salget betinger godkjennelse av konkurransemyndigheter, og forutsetter at en slik vurdering vil bli gjennomført så snart som mulig. Det er viktig at salget ikke skader konkurransesituasjonen i markedet for maritime entreprenøroppdrag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i brev 26. november 2012 til næringskomiteen ikke svarer på spørsmålet om de har gjennomført en vurdering av konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer viser til at det foreslås et treårig ansvarlig lån til Secora AS på 50 mill. kroner og at dette er en forutsetning for at salget gjennomføres.

Disse medlemmer erkjenner at lånet kan ha vært nødvendig for å kunne maksimere verdien av statens eierpost ved et salg av Secora AS. Følgelig kan lån til Secora AS ha gjort det enklere å redusere statens eierandel i norsk økonomi. I dette tilfellet vil målet helliggjøre middelet, og det er positivt at regjeringspartiene støtter denne proposisjonen. Disse medlemmer forutsetter videre at staten som långiver vil følge opp låneengasjementet og bruke de midler som kreditor har til rådighet for å fremme effektivisering og kostnadsreduksjon i Secora AS. Dette er viktig for å bevare verdien av lånesikkerheten. Disse medlemmer understreker at det ikke er sikkert om private eiere i dagens marked kunne ha fått like lett tilgang på finansiering til samme vilkår som den norske stat. Situasjonen i det norske markedet for bedriftslån er anstrengt.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet kan konvertere det ansvarlige lånet til Secora AS til egenkapital innen utløpet av lånets løpetid.