1.1 Innledning

I proposisjonen fremmes det forslag til endringer i følgende lover:

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),

• lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven),

• lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,

• lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven),

• lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven),

• lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven),

• lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven).

Følgende endringer er foreslått på bakgrunn av budsjettforslag for 2013:

• Folketrygdloven § 15-6 første ledd: Innføring av vilkår om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad når enslig mor eller far har hatt arbeid umiddelbart før han eller hun ble aleneforsørger.

• Folketrygdloven § 15-6 andre ledd: Varigheten på ny overgangsstønadsperiode begrenses til perioden frem til barnet har rett til barnehageplass.

• Arbeidsmiljøloven § 18-3 og petroleumsloven § 10-3: Hjemmelsgrunnlaget for innføring av såkalt sektoravgift for petroleumsvirksomheten tydeliggjøres.

• Lønnsgarantiloven § 1, dekningsloven § 9-3 og konkursloven § 67: Lønnsgarantilovens dekningsperiode utvides slik at arbeidstaker får dekket lønnskrav som er forfalt inntil tolv måneder før fristdagen i konkursen, mot en hovedregel på fire måneder i dag, gitt at øvrige vilkår for lønnsgarantidekning er til stede. Staten vil her, som ellers, ha krav på regress mot boet når lønnskrav dekkes over garantien. Det presiseres at prinsippet i konkursloven § 67 om at arbeidstaker skal være fritatt fra kravet om sikkerhetsstillelse ved fremsettelse av konkursbegjæring også skal gjelde for slike krav.

• Sosialtjenesteloven § 38 tredje ledd: Bestemmelsen endres, slik at det kan kreves refusjon i uførepensjon som etterbetales for tiden før kravet om slik pensjon ble satt frem, dersom vedkommende i denne perioden mottok kvalifiseringsstønad.

Det vises til proposisjonens kapittel 7 hvor det redegjøres for merknader til de enkelte paragrafene.

1.2 Endringer i inngangsvilkårene for rett til stønad til enslig mor eller far – folketrygdloven § 15-6 første ledd

1.2.1 Departementets forslag

Det foreslås at det fra 1. januar 2013 skal stilles krav om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad når enslig mor eller far har hatt arbeid umiddelbart før han eller hun ble aleneforsørger. Det foreslås at regelen tas inn i § 15-6 første ledd som et av inngangsvilkårene for å få rett til overgangsstønad.

Bakgrunnen for forslaget er å innføre et prinsipp om at ledigheten må være uforskyldt for å få rett til overgangsstønad. Vilkåret om uforskyldt ledighet innføres for å hindre tilpasninger i form av oppsigelser umiddelbart før man ellers ville kunne fått overgangsstønad. Det foreslås at bare arbeidsforhold som er sagt opp de siste seks måneder før det søkes om overgangsstønad, skal føre til avslag på søknad om overgangsstønad.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger og forslag.

1.2.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2013 for nye tilfeller, det vil si for personer som får innvilget overgangsstønad tidligst fra samme tidspunkt. Endringen anslås å gi reduserte utgifter på post 70 Overgangsstønad med om lag 8 mill. kroner. Endringen har ingen administrative konsekvenser.

1.3 Endring av stønadsperiodens lengde – folketrygdloven § 15-6 andre ledd

1.3.1 Departementets forslag

Det foreslås å innføre begrensning i varigheten av nye stønadsperioder. Enslige forsørgere kan i dag motta ubegrenset antall treårsperioder med overgangsstønad dersom de får nye barn. Dette bidrar i liten grad til å underbygge målet om selvforsørgelse. Det foreslås derfor at varigheten på nye perioder med overgangsstønad begrenses til perioden frem til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12a, uavhengig av om den enkelte faktisk søker om barnehageplass. Forslaget innebærer at enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, det vil si tre hele år, får begrenset varigheten på nye stønadsperioder. Begrensningen endrer ikke gjeldende adgang til forlenget stønadsperiode.

Det vises til § 15-6 andre ledd i lovforslaget.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2 der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger og forslag.

1.3.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft for nye tilfeller fra 1. januar 2013, og får virkning for personer som tidligere har mottatt overgangsstønad i til sammen tre år. Endringen anslås å redusere utgiftene på post 70 Overgangsstønad med om lag 44 mill. kroner. Endringen har ingen administrative konsekvenser.

1.4 Presisering av forskriftshjemler i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven

1.4.1 Bakgrunn og departementets vurdering

Petroleumsloven og arbeidsmiljøloven gir i dag hjemmel til å kreve refundert utgifter til «tilsyn». Myndighetenes tilsynsoppfølging har utviklet seg fra tradisjonelt tilsyn i medhold av et detaljert regelverk, til tilsynsaktiviteter som i større grad innrettes mot ansvarliggjøring av aktørene basert på et funksjonelt regelverk. Et hovedfokus for Petroleumstilsynet har vært å sørge for at næringen selv har tilstrekkelig risikoforståelse og kunnskap til å kunne kontrollere at egen virksomhet drives forsvarlig. Denne utviklingen har gjort det nødvendig å tydeliggjøre, og på enkelte områder utvide, grunnlaget for hva næringen skal dekke av Petroleumstilsynets utgifter, slik at dette harmonerer bedre med de tilsynsaktiviteter som faktisk benyttes.

Den nye forskrift legger opp til en todelt finansieringsordning med en gebyrordning som skal finansiere tradisjonelle tilsynsoppgaver og en sektoravgift som skal bidra til å finansiere visse andre oppfølgingsaktiviteter overfor næringen. Det skal ikke kreves mer i gebyr eller sektoravgift enn kostnadene ved den enkelte tilsyns- eller oppfølgingsaktivitet.

Det er lagt til grunn at en sektoravgift ikke nødvendiggjør endringer i hjemmelsgrunnlagene. Det registreres at det var uenighet om dette da ny forskrift om gebyr og sektoravgift for tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten var ute på høring. I proposisjonen redegjøres det nærmere for at nærings- og arbeidsgiverorganisasjonene (Næringslivets Hovedorganisasjon, Norsk olje og gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund), foruten å gi uttrykk for generell skepsis mot å utvide Petroleumstilsynets refusjonsgrunnlag, stilt spørsmål ved om det er tilstrekkelig hjemmel i lovene for å innkreve en sektoravgift. Næringen gir også uttrykk for en generell bekymring for at bruk av «sektoravgift» skal spre seg til andre tilsynsområder.

Det er uheldig dersom næringen stiller spørsmål ved om det formelle grunnlaget for refusjonsordningen er i orden. Det foreslås derfor at hjemmelsgrunnlaget presiseres i lovene; henholdsvis i petroleumsloven § 10-3 og arbeidsmiljøloven § 18-3.

1.4.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2013. Det er lagt opp til at ny forskrift om gebyr og sektoravgift skal tre i kraft fra samme tid. Endringene i petroleumsloven § 10-3 og arbeidsmiljøloven § 18-3 vil ikke i seg selv ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er imidlertid fremmet forslag om forskriftsendringer som vil ha økonomiske konsekvenser for næringen. Forslaget om nytt gebyr- og sektoravgiftssystem er basert på det prinsipp at Petroleumstilsynets samlede utgifter til oppfølging av virksomhetene, både i form av tradisjonelle tilsynsoppgaver og andre oppfølgingsaktiviteter, skal finansieres av næringen. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet.

1.5 Utvidelse av dekningsperioden i lønnsgarantiloven

1.5.1 Innledning

Formålet med den statlige lønnsgarantiordningen er at arbeidstakere som rammes av konkurs hos arbeidsgiver, og som derfor ikke får utbetalt lønn, likevel skal få dekket sine krav. Det er imidlertid enkelte begrensninger i dagens regelverk som nå foreslås rettet opp. Det vises til proposisjonens kapittel 5 der det redegjøres nærmere for bakgrunn (5.1) og gjeldende rett (5.2).

1.5.2 Departementets forslag

Utvidet dekningsperiode for lønnskrav

Det foreslås at det skal gis lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt til betaling de siste tolv månedene før fristdagen i konkursen, men at kravet som i dag begrenses oppad til to ganger folketrygdens grunnbeløp og til lønn for til sammen seks måneder. Fristen på tolv måneder vil etter forslaget være absolutt.

I særlige tilfeller, med hjemmel i lønnsgarantiloven § 7, vil det være mulig å nekte en arbeidstaker lønnsgarantidekning. Denne bestemmelsen skal hindre misbruk av lønnsgarantiordningen, og kan komme til anvendelse dersom en arbeidstaker tar arbeid for en arbeidsgiver som vedkommende vet eller burde vite er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren vet eller burde vite at forutsetningen for ansettelsesforholdet, ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien.

Det foreslås derfor å endre lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd slik at bestemmelsen utvides til å omfatte lønnskrav som har forfalt inntil tolv måneder før fristdagen, selv om dette ikke er en fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 tredje ledd.

Renter og inndrivelseskostnader

Endringsforslaget innebærer at arbeidstaker vil få lønnsgarantidekning for lønnskrav som ikke er fortrinnsberettigede etter dekningsloven kapittel 9. For at arbeidstakerne også skal få dekket renter og inndrivelseskostnader knyttet til disse lønnskravene, foreslås det en tilføyelse i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd som gir arbeidstaker rett til å få dekket renter inntil fristdagen og inndrivelseskostnader for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen.

Statens regressrett

I dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 andre ledd er staten i nærmere bestemte tilfeller gitt rett til regress, med fortrinnsrett mot boet, uten at lønnskravene som er dekket av lønnsgarantien er fortrinnsberettigede etter dekningsloven kapittel 9.

Det foreslås en tilføyelse i dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 andre ledd fjerde punktum, som gir staten tilsvarende regressrett i konkursboet også når det er gitt lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt inntil de siste tolv månedene før fristdagen, selv om disse ikke er fortrinnsberettigede fordringer etter dekningsloven kapittel 9.

Fritak for krav til sikkerhetsstillelse

Den som begjærer konkurs, skal i utgangspunktet stille sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen, såkalt rekvirentansvar, jf. konkursloven § 67 første ledd. Det følger imidlertid av konkursloven § 67 siste ledd at en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 er unntatt fra kravet til sikkerhetsstillelse. Dette innebærer at arbeidstakere som etter endringsforslaget har et krav som er dekningsberettiget over lønnsgarantien, men ikke fortrinnsberettiget i boet etter dekningsloven kapittel 9, ikke vil få åpnet konkurs uten å stille slik sikkerhet.

Hensynet bak unntaksbestemmelsen i konkursloven § 67 siste ledd gjør seg også gjeldende for arbeidstakere som har lønnskrav som er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven, selv om kravene ikke er fortrinnsberettigede etter dekningslovens regler.

Det foreslås derfor en tilføyelse i konkursloven § 67 siste ledd som fritar arbeidstakere som har lønnskrav som er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd andre og fjerde punktum, fra kravet om sikkerhetsstillelse.

Krav fra arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem i en konkursrammet virksomhet, er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven, men de er ikke fortrinnsberettiget etter dekningsloven. Dette innebærer at disse arbeidstakerne etter dagens regelverk må stille sikkerhet i henhold til konkursloven § 67 første ledd. Daglig leder og styremedlem falt tidligere utenfor lønnsgarantiens dekningsområde, men ved en lovendring i 2005 ble de innlemmet i ordningen. At de i forbindelse med denne lovendringen ikke samtidig ble fritatt fra dette kravet, skyldes en inkurie. Det foreslås derfor at også disse arbeidstakerne blir unntatt fra kravet til sikkerhetsstillelse.

1.5.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet. Det antas at forslaget vil medføre en økning i lønnsgarantiutbetalingene på 5 mill. kroner årlig. Administrativt vil endringene innebære at saksbehandlingen av denne typen saker vil bli enklere og at noen klagesaker vil bortfalle.

1.6 Endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

1.6.1 Innledning

Stortinget vedtok 18. desember 2009 lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Vedtaket var basert på Innst. 87 L (2009–2010) og Prop. 13 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

1.6.2 Departementets forslag

Hvis en deltaker i kvalifiseringsprogram fremsetter krav om uførepensjon, vil programmet bli stanset og retten til kvalifiseringsstønad opphører. Etter folketrygdloven § 22-13 tredje ledd vil det imidlertid kunne gis etterbetaling av uførepensjon fra opptil tre måneder før kravet ble satt frem. Ved en inkurie ble denne muligheten for å få dobbel ytelse oversett da refusjonsadgangen ble inntatt i loven. Dette rettes nå opp ved en tilføyelse i § 38 tredje ledd.

1.6.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslår at endringen trer i kraft straks.

Forslaget har ikke administrative konsekvenser av betydning. Dersom en kommune velger å benytte refusjonsadgangen, vil det innebære noe saksbehandling, men det kan også gi økonomiske innsparinger, avhengig av refusjonsbeløp.