Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal
Johansen og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Aksel Hagen, frå Senterpartiet,
Heidi Greni, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
meiner at alle kommunar og fylkeskommunar må prioritere å ha god
styring av ressursane, både i kommunen si eiga verksemd og ved eigarskap
til verksemd som er skilt ut i heil- eller deleigde selskap.
Komiteen meiner prinsipp for
god eigarstyring er viktig i både privat og offentleg eigde selskap.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, ser det som viktig å gjennomføre foreslåtte
endringar i kommunelova og tilhøyrande forskrifter for å styrke
rolla og drifta til kontrollutvalet.
Fleirtalet meiner at endringane
som blir gjort i kommunelova, vil bidra til meir openheit og styrka eigenkontroll,
og dermed også styrke tilliten til kommunane frå både innbyggjarane
og staten.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at § 30 nr. 4 fastset at avgjersla om at eit møte skal
haldast for lukka dører skal førast i møteboka og at heimelen for
avgjersla går fram. Dette fleirtalet meiner dette
òg bør gjelde for styret i kommunale føretak. Dette fleirtalet ynskjer
difor ei tilvising til § 30 nr. 4 i § 29 nr. 4. Denne tilvisinga
inneber at § 30 nr. 4 vil gjelde for eit kommunalt føretak si protokolleringsplikt
etter § 68 nr. 9.
På denne bakgrunn gjer dette fleirtalet følgjande
framlegg til endring i kommunelova:
Ǥ 29 nr. 4 skal lyde:
Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale
foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 30
nr. 4, 31, 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse.»
Dette fleirtalet ber regjeringa
vurdere om det trengs ei presisering i lovverket om at kontrollutvalet
si rapportering til kommunestyret eller fylkestinget om kva for
forvaltningsrevisjonar som er gjennomførde og resultata av desse,
skal skje årleg, jf. kontrollutvalsforskrifta § 11.
Dette fleirtalet ser at det i
små kommunar kan være utfordrande å finna personer som er valbare etter
§ 77 nr. 2 til å sitje i kontrollutvalet. Fleirtalet ber
regjeringa vurdere om tilsette i kommunen på visse vilkår bør være
valbare til kontrollutvalet.
Dette fleirtalet er tilfreds
med at Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høyring ei vurdering
om teieplikta til kommunerevisorar skal mjukast opp (ref. høringsnotat
om endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ,
revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet).
Komiteen ser behov for ein heilskapleg
gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret,
og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet synest
på generelt grunnlag at mange av framlegga i Prop. 119 L (2011–2012)
er uproblematiske og utgjer korreksjonar til ulike lover.
Desse medlemene viser til, som
regjeringa òg gjer i proposisjonen i kapittel 3.5.4, at mellom anna
KS går inn for å utelukke leiarar og styremedlemer frå val til kontrollutvalet. Desse
medlemene deler ikkje regjeringa sitt syn på at dette på
avgjerande vis utelukkar «ei ny gruppe innbyggjarar frå val til
kontrollutvalet». Desse medlemene meiner omgrepet
«ubunden» avspeglar at ein ikkje har daglege bindingar til den delen
av kommunal verksemd som vert teken opp, og at dette i små kommunar
er viktig for å gje innbyggjarane innsyn i viktige lokale saker.
På denne bakgrunn gjer desse medlemene føljande
framlegg:
«I kommunelova skal § 77 nr. 2 lyde:
Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører,
varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg,
medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med
beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité
etter § 10a, ansatte i kommunen eller fylkeskommunen, og ledere og styremedlemmer i kommunale selskap.»
Desse medlemene meiner openheit
og innsyn er viktige demokratiske prinsipp. Desse medlemene støtter
difor at også møte i interkommunale selskap og kommunale føretak
skal vere opne, men meiner det finst tungtvegande grunner til å
skilje mellom interkommunale selskap og kommunale føretak som driv
med næringsverksemd og dei som ikkje gjer det.
På denne bakgrunn gjer desse medlemene følgjande
framlegg:
«Stortinget ber regjeringa gjere dei nødvendige framlegg
som avgrensar prinsippet om opne møte til bare å gjelde interkommunale
selskap og kommunale føretak si handsaming av næringssaker.»
Elles er det etter desse medlemene si
oppfatning lite gunstig at kommunar og fylkeskommunar driv kommersiell
næringsverksemd.
Desse medlemene meiner kontrollutvala må
få rammer slik at fleire forvaltningsrevisjonar blir bestilt. Desse
medlemene meiner dette kan gjerast ved at føresegn om årleg
forvaltningsrevisjon vert innskjerpa, slik at den no gjeldande ordlyden
i forskrifta faktisk praktiserast. Desse medlemene viser
mellom anna til forvaltningsrevisjonsregisteret som Norsk Kommunerevisorforbund
(NKRF) driv i samarbeid med KS, og som viser at viktige forvaltningsområde
sjeldan blir forvaltningsrevidert, noko som går ut over både nasjonale
og lokale politiske målsettingar.
Ut frå kommunelovas § 77 nr. 6 skal kontrollutvalet
rapportere om si verksemd til kommunestyre/fylkesting. Kontrollutvalet
er bestillerorgan for forvaltningsrevisjon, og i kontrollutvalsforskriftens § 11
er utvalets rapporteringsplikt om forvaltningsrevisjon.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunn føljande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa sjå til at krav om
rapportering av forvaltningsrevisjon vert gjort årleg til kommunestyre
eller fylkesting om kva forvaltningsrevisjonar som er gjennomførde
og om resultata av desse.»
Desse medlemene meiner revisjonsmandatet
til Riksrevisjonen og kommunal revisjon må samordnast. Desse
medlemene viser til at på dei aller fleste velferdsområde
er nivåa innanfor offentleg sektor avhengige av kvarandre. Desse
medlemene meiner det er lite føremålstenleg at tenester som
heng saman skal reviderast etter ulike prinsipp. Dagens skilnader
kan føre til at verdien av styringsinformasjonen vert svekka, noko desse
medlemene meiner skader legitimiteten.
Desse medlemene peiker på at
på viktige velferdsområde er det utstrakt samhandling mellom kommunal
og statleg sektor, til dømes fylkes- og riksvegar, Nav, og ikkje
minst helsesektoren gjennom samhandlingsreforma. Desse medlemene meiner
det er ulogisk at det skal leggjast andre faglege standardar til
grunn for revisjon av ein riksveg enn for ein fylkesveg, når det
er Statens vegvesen som gjer mykje av jobben.
Desse medlemene meiner teieplikta
til kommunerevisorar må mjukast opp og samordnast med dei same prinsipp
som gjeld for Riksrevisjonen. Desse medlemene viser
til at ein kommunerevisor i dag har ei veldig streng teieplikt,
som er nesten altomfattande og går mykje lenger enn føresegner om
teieplikt for Riksrevisjonen. Desse medlemene merkjer
seg at somme tolkar teieplikta for kommunens revisor til å omfatte
også offentlege opplysingar og offentlege dokument. Desse
medlemene meiner dette ikkje er høveleg for den offentlege
debatten og kan skade lokaldemokratiet.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunn følgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa leggja frem dei nødvendige
framlegga som justerer revisor si teieplikt i kommunelova slik at
denne er meir i harmoni med dei prinsipp som gjeld for Riksrevisjonen.»
Desse medlemene ynskjer ei mindre
streng føresegn om teieplikt, men er på same tid oppteken av å kvalitetssikra
opplysingar før dei når det offentlege rom. Desse medlemene meiner
difor at det bør innførast ei utsatt offentlegheit for revisors
høyringsutkast, og at kommunens administrasjon har rett til å uttale
seg innan endeleg rapport leggjast fram. Desse medlemene visar
til at høyringsutkast i dag ikkje er unnateken offentlegheit på
kommunen si hand, slik Riksrevisjonens høyringsutkast er når dei sender
sine rapportar på høyring. Desse medlemene meiner
at rapporter frå kommunens revisorar bør handsamast etter same prinsipp
som gjeld for rapporter frå Riksrevisjonen, og visar til lov om
riksrevisjonen § 18 andre ledd.
Desse medlemene meiner kommunale
revisjonsrapportar bør handsamast på same vis som i staten ved at
det innførast utsatt offentlegheit for høyringsutkast, og gjer på
denne bakgrunn følgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa fremje dei nødvendige framlegg
om å innføre utsatt offentlegheit for høyringsutkast.»
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at framlegga i denne proposisjonen i hovudsak kan delast inn
i to. Den eine, sjølve innhaldsdelen om avgrensingar i høvet til
å finansiere med lån når investeringa gjev rett til momskompensasjon,
og ein del som i hovudsak gjeld føresegner som regulerer eigenkontrollen
i kommunane, og har sin bakgrunn i den nemnde arbeidsgrupperapporten.
Desse medlemene støttar presiseringa
i proposisjonen av at ein ikkje skal kunne låne opp momsandelen
på investeringsprosjekt, fordi det i realiteten vil bety å omgå
forbodet mot å låne til drift. For desse medlemene er
det lokale sjølvstyret viktig, og sjølv om mange av forslaga kan
vere gode isolert sett, er dette føresegner kommunane sjølve kan
vedta. Ein ser òg at kommunane allereie i dag klarar å regulere
desse forholda sjølve, innanfor eksisterande lovverk. Organisasjonsforma
med kommunale føretak er søkt tilpassa meir forretningsprega verksemd,
og føretaket bør difor ha tilnærma same rammevilkår som eventuelle
private konkurrentar. Desse medlemene vil derfor
ikkje støtte regjeringa sitt forslag til endringar i kommunelova
§§ 17 nr. 2 tredje punktum, 17 nr. 3 første punktum og 77 nr. 2.
Desse medlemene meiner difor
at det er riktig å halde fast ved eksisterande ordning med lukka styremøte,
med mindre kommunestyret har fastsett noko anna i vedtekta. Ei formell
opning kan medføra større grad av faktisk lukking, ved at aktørane
føretek det dei meiner er naudsynte samtalar og gjer avtalar før
møte. Desse medlemene meiner difor ein av omsyn til
å sikra maktspreiing ikkje treng lovfesting av dei tiltaka som no
er foreslått i delen om nye lokale reguleringar.
Desse medlemene ynskjer å gje
uttrykk for offentlegheit som prinsipp for interkommunale selskap,
fordi dei er å finne på eit område som ligg utanfor kommunen. Kommunane
har her delegert myndigheit ut av kommunen, til utanforståande.
Veljarane, gjennom sjølvsyn eller presse, må ha innsyn i korleis
vedkommande kommune opptrer i det interkommunale selskapet.