Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at universell utforming er eit førande prinsipp i den nye plan- og bygningsloven. Lova bidrar til å heve kvaliteten på nye bygg og sikre ein minstestandard. I dag er berre 10 pst. av bustadene i landet tilgjengelege for rullestolbrukarar. Store delar av blokkbusetnaden er utan heis. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognosar over befolkninga tilseier at om lag 630 000 personar vil vere 80 år eller eldre i 2060, ei tredobling frå i dag. Det er viktig at eldre i framtida får moglegheit til å bu heime lengst mogleg. Nye bustader må bli bygde på ein måte som er tilpassa den folkesetnaden landet får i framtida.
Fleirtalet viser til at det etter gjeldande byggteknisk forskrift ikkje er krav til tilpassing for rullestol i bustad. Det blir likevel krav til tilgjengelegheit for inngangsplanet, og rullestol er på enkelte område brukt som dimensjoneringsgrunnlag for å sikre minstekrav til funksjonalitet. Det er òg gjort nokre endringar i regelverket som lempar på krava til universell utforming av bustader som er bygde i bratt terreng.
Fleirtalet meiner at krava til tilgjengelegheit ikkje medfører betydelege kostnader og finn ikkje grunn til å dra i tvil konklusjonane i SINTEF Byggforsk sin rapport. Rapporten slår fast at kostnadsauken ved universell utforming vil være beskjeden, det vil seie under 40 000 kroner. I tillegg blir det slått fast at krav til tilgjengelegheit kan ivaretakast i leilegheiter på 30 kvm.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre er av den oppfatninga at bygningsbransjen er blitt pålagt altfor mange detaljkrav frå staten, spesielt dei siste åra. Desse medlemene viser til at dette vil påverke både pris og produksjon av bustader ved at nye krav gjer det dyrare å byggje og vil medføre at produksjonen av bustader vert redusert. Begge deler vil naturleg nok auka prisen. Desse medlemene har fått tilbakemeldingar som tyder på det no nesten ikkje vert bygd meir av dei aller minste bustadene, noko som medfører at prisen på dei minste bustadene i marknaden stig meir enn andre bustader.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet er usamde i staten sitt pålegg om at alle bustader skal vere universelt utforma og meiner at eit slikt pålegg er svært uheldig for prisutviklinga, spesielt når det gjeld dei minste bustadene.
Desse medlemene fremmar derfor følgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa fjerne kravet om universell utforming på bustader under 55m2.»
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at kravet til radonsikring blei kraftig skjerpa i TEK10. Alle bygningar for varig opphald skal no ha radonsperre mot grunnen og i tillegg egna tiltak i byggegrunn som kan aktiverast når radonkonsentrasjon i lufta inne overstig 100 Bq/M3.
Desse medlemene konstaterer at skjerpa energikrav som vert utført på nye bustader vil medføre vesentleg mindre luftlekkasje, noko som igjen skulle tilseie vesentleg høgare radonkonsentrasjon i bustader oppførte etter dei nye energikrava enn i eldre bustader. Desse medlemene kan ikkje sjå at dette blei vurdert då det skjerpa radonkravet for nye bustader blei innført.
Desse medlemene fremmar derfor slikt framlegg:
«Stortinget ber regjeringa foreta ei utgreiing av samanhengen mellom Kreftregisterets registrering av lungekreftsdødsfall og eksponering for radon, og betydinga av nye byggs tettleik for eksponering av radonhaldige gassar.»
Desse medlemene har merka seg at det i meldinga står at om lag 300 årlege tilfelle av lungekreft kjem av radon i inneluft i bustader. Desse medlemene viser til at kartlegging av om ein bustad er utsett for radon kostar om lag 500 kroner.
Desse medlemene meiner alle husstandar som er risikoutsett for radon bør få tilbod om slik kartlegging. Desse medlemene meiner at det offentlege har eit ansvar for å sikre at alle som er risikoutsett for radon får eit slikt tilbod.
Desse medlemene fremmar derfor slikt framlegg:
«Stortinget ber regjeringa sikre at alle som er risikoutsett for radonproblem, får tilbod om radonmåling.»