Det vert i meldinga peikt på at erfaringane viser at det er mogleg å skape digital samhandling mellom offentlege bygningsstyresmakter og private aktørar. Dette krev ei felles internettbasert plattform som legg grunnlaget for ei døgnopen forvaltning.

Direktoratet for byggkvalitet har hausta viktige erfaringar gjennom utvikling og drift av ByggSøk, som er det nasjonale systemet for innsending av elektroniske byggjesøknader. Søkjelyset har så langt vore retta mot å sende over søknader frå brukarane til kommunane. Eit fleirtal av byggjesakene blir no utarbeidde ved hjelp av ByggSøk, men det ligg eit stort potensial i å vidareutvikle dette til annan kommunikasjon i byggjesakene. Det bør utgreiast om det er mogleg å forenkle søkjeprosessen endå meir ved hjelp av nettbaserte system og integrasjon med statlege felleskomponentar som matrikkelen, folkeregisteret og Altinn. Regjeringa ynskjer at ByggSøk blir utvikla vidare slik at det blir mogleg å nytte ByggSøk for alle byggjesøknader.

Som ein vidareføring av ByggSøk, bør det vurderast korleis full elektronisk byggjesakshandsaming i kommunane eventuelt skal kunne gjennomførast. Det er berre nokre få kommunar som i dag handsamar søknadene elektronisk, og effektiviseringa av kommunal byggjesakshandsaming vil kunne bli omfattande.

Også andre statlege og kommunale prosjekt har gjeve viktig erfaring, til dømes eBygg og Geointegrasjonsprosjektet.

Regjeringa vil setje i gong eit arbeid for å utvikle ein strategi med sikte på etablering av ByggNett. På sikt kan ambisjonen for bruk av IKT i byggjeprosessen vere å utvikle ByggNett som ei felles samhandlingsplattform for bygging og byggjesaker. ByggNett kan då bli eit mogleg «Altinn for byggsektoren». Utviklingsarbeidet skal skje i samarbeid med involverte statlege etatar, KS og næringa.

Strategien for ein felles samhandlingsplattform vil også kunne vere eit grunnlag for eventuelt å leggje til rette for eit register for dokumentasjon og oppbevaring av byggjesaker.

Det vert i meldinga peikt på at ByggNett som eit mogleg «Altinn for byggsektoren» eventuelt ligg fleire år fram i tid og vil krevje grundige utgreiingar for å konkretisere målsetjingar, metodar og ulike utviklingsmodular. Det vil i første omgang bli utvikla ein strategi for å etablere ByggNett. Strategien må byggje på prinsippa som er lagt til grunn i regjeringa sitt digitaliseringsprogram som vart lagt fram i april 2012. Ulike finansieringsmodellar må også vurderast.

Utgreiinga bør gje grunnlag for å utvikle sakshandsamingsmodular som gjer det mogleg for kommunar å drive full elektronisk sakshandsaming innan 2015.

Det skjer ei rivande utvikling i bruken av digitale bygningsinformasjonsmodellar (BIM). BIM er basert på opne, internasjonale standardar for informasjonsutveksling. Noreg er mellom dei leiande på dette feltet. Kombinert med eit tydeleg regelverk, som i minst mogleg grad er skjønsbasert, gjev denne teknologien høve til å automatisere kontrollen av at byggjeprosjekt tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift. Prinsippet er at alle aktuelle krav blir lagde inn i modellen, slik at modellen varslar dersom nokon krav ikkje er oppfylte.

Det vert i meldinga peikt på fleire fordelar.

Byggjetiltak og byggjesakshandsaming krev mykje offentleg informasjon, både om personar og føretak som har interesser i saka, om dei fysiske omgjevnadene og om kommunale planar. Det er viktig at denne informasjonen er lett tilgjengeleg, og at han er oppdatert.

Ved nybygging er det krav om at dokumentasjon skal sendast til kommunen, og alle ansvarlege føretak har plikt til å oppbevare dokumentasjon i fem år, og dokumentasjonen skal overleverast til eigaren som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehald av eigedommen.

Eit bygg har lang levetid og gjennomgår ombyggingar og oppgraderingar.

Strategien for ByggNett bør omhandle tilrettelegging for eit digitalt bygningsregister der tiltakshavarar, eigarar og føretak kan leggje inn og hente ut ynskt informasjon om bygg. Eit nasjonalt bygningsregister gjev grunnlag for å måle effektar av ulike tiltak, skadehistorikk kan gje grunnlag for læring og så bortetter. Eit forbetra og tilgjengeleg informasjonsgrunnlag vil mellom anna redusere risikoen for eigaren ved ombyggingar og eigarskifte og medverke til lågare ressursbruk i saksførebuinga.

Eit eventuelt bygningsregister bør innehalde all obligatorisk informasjon, og kan i tillegg innehalde frivillig informasjon.

Regjeringa vil:

• Regjeringa vil setje i gong eit arbeid for å utvikle ein strategi med sikte på å etablere ByggNett. Strategien vil mellom anna kunne omfatte

• tilrettelegging for full elektronisk byggjesakshandsaming i kommunane innan 2015

• tilrettelegging for eit register for byggdokumentasjon

• integrering av ByggSøk i ByggNett

• integrering av bygningsinformasjonsmodellar (BIM)

• integrering av ByggNett i Altinn, dersom det let seg gjere innanfor strategien for Altinn, som er under utarbeiding