2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 38 S (2012–2013) hvor det bes om Stortingets samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om likviditetslån til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner i perioden frem til 31. mars 2015, og utgiftsføre eventuelle utbetalinger av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet m.m. en såkalt trekkfasilitet.

Komiteen viser til proposisjonen hvor det slås fast at den økonomiske utviklingen i SAS de senere årene ikke har vært tilfredsstillende. Likeledes at fremdeles er SAS sitt kostnadsnivå høyt og lite fleksibelt på tross av omstillinger og kostnadsreduksjoner. Komiteen deler disse vurderingene og vil vektlegge betydningen av at SAS AB snarest foretar kostnadsreduksjoner i tråd med de forutsetninger som fremkommer i den nye forretningsplanen 4XNG (4 Excellence Next Generation) samt styrker likviditeten gjennom de salg som der er lansert. Komiteen forutsetter derfor at forretningsplanen 4XNG gjennomføres i tråd med forutsetningene og at dette presiseres overfor selskapet.

Komiteen har merket seg at regjeringen er positiv til den forretningsplanen styret i SAS har lagt frem for å styrke selskapets lønnsomhet. Planen innebærer krevende tiltak for de ansatte og selskapet, men vurderes av styret som helt nødvendig. Komiteen er derfor positiv til at staten gjennom denne trekkfasiliteten bidrar til å sikre konsernet mulighet til å gjennomføre den nye forretningsplanen 4XNG.

Komiteen har merket seg at forretningsplanen skal gjøre selskapet lønnsomt og konkurransedyktig innen 2015. Planen skal forbedre SAS' resultat før skatt med 3 mrd. svenske kroner fra regnskapsåret 2013/2014.

Komiteen har videre merket seg at alle fagforeningene i SAS AB har inngått nye lønns- og arbeidsavtaler med selskapet. Komiteen merker seg at de ansatte gjennom dette har bidratt til viktige kostnadsreduksjoner for selskapet. Komiteen vil vektlegge betydningen av at selskapets ledelse legger til rette for at ansatte involveres på en god måte i det videre arbeidet, som antatt vil være svært krevende for selskapets ansatte. Komiteen vil videre understreke betydningen av at selskapets ledelse selv, i en slik prosess, viser stor vilje til å foreta kostnadsreduksjoner i ledelses- og administrative strukturer.

Komiteen viser til at selskapet forventer å kunne gjennomføre planen uten å måtte ta opp nye lån, men at selskapet imidlertid har behov for å opprettholde en trekkfasilitet som kan benyttes dersom likviditeten i en periode skulle komme under press.

Komiteen har videre merket seg at statens bidrag til trekkfasiliteten gjøres sammen med den svenske og danske stat, KAW og syv banker på bestemte vilkår. Likeledes at dette er på markedsmessige betingelser og etter en forretningsmessig vurdering av hva som best ivaretar statens verdier i SAS.

Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i denne sammenheng merket seg at dagens trekkfasiliteter ikke er trukket på og at de ville vært avviklet innen sommeren 2013. Deltakerne i dagens trekkfasiliteter kunne dermed være ute av denne eksponeringen mot SAS i løpet av det neste halve året. Gjennom den nye avtalen forlenger syv av bankene deler av sin eksponering fram til 31. mars 2015.

Komiteen har merket seg at Widerøe som et heleid datterselskap skal selges som en del av behovet for å styrke SAS AB sin likvide situasjon. Komiteen er tilfreds med dette og vil understreke den betydningen Widerøe har for rutetilbudet på kortbanenettet i Norge. Komiteen viser i den forbindelse til at Widerøe er viktig for Norge, da selskapet betjener sentrale ruter i kortbanenettet i distriktene hvor transportalternativene er få.

Komiteen merker seg at et salg kan sikre Widerøe en mer selvstendig stilling og bør på bakgrunn av positive resultater over flere år være attraktivt for salg.

Komiteen merker at regjeringen i sin vurdering av trekkfasiliteten mener de foreslåtte tiltak vil kunne gjøre SAS mer attraktivt for strategiske partnere. Komiteen har videre merket seg at regjeringen fortsatt mener at selskapet er best tjent med en ny industriell partner på eiersiden, slik at man gjennom dette kan bedre legge til rette for et salg av statens aksjer i SAS AB.

Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i brev fra komiteen datert 23. november 2012 og 28. november 2012 er stilt en rekke spørsmål til Nærings- og handelsdepartementet i sakens anledning. Flertallet viser til statsrådens svar i brev datert 27. november 2012 og 29. november 2012, og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er dessverre ikke overrasket over at Stortinget nok en gang får seg forelagt en sak vedrørende finansielle problemer i flyselskapet SAS AB. Dette er noe som det har vært spekulert i svært lenge, både innen finansmarkedet og ikke minst i flybransjen der man har kunnet observere at SAS AB har operert med priser som ikke står i forhold til de utgifter en åpenbart har hatt. De siste årene har selskapet fått tilført både ny egenkapital og konvertible lån fra de skandinaviske land og øvrige private eiere.

Disse medlemmer har hele tiden påpekt at det ikke er en naturlig oppgave for staten å være en eier i flyselskapet SAS AB som er Skandinavias største flyselskap og som driver i direkte konkurranse med andre private aktører som f.eks. Norwegian, som ikke har statlig støtte. Dersom dette hadde vært en fornuftig pengeplassering, ut ifra et økonomisk perspektiv, og forvaltet utenfor det departementale eierskapet, kunne dette til en viss grad forsvares, men dette er definitivt ikke tilfellet i denne saken. Selskapet er i betydelig økonomiske problemer og stod i fare for å kunne bli slått konkurs. Den norske eierandelen er på 14,3 pst., hovedkontoret ligger i Stockholm og den største aktiviteten flyging er knyttet til Kastrup som er selskapets såkalte hub, der en sender flyene videre fra og ut i verden. I tillegg til dette har selskapet kun gått med overskudd to av de siste åtte år. Selskapet har ikke hatt en positiv inntjening siden 2008.

Disse medlemmer har merket seg at selskapet nærmest kontinuerlig har hatt en eller annen sparepakke gående de siste åtte år med mer eller mindre vellykkede resultat. Disse medlemmer har i flere år tatt til orde for at det selskapet trenger er en ny industriell partner til selskapet som må komme inn på eiersiden for å hjelpe selskapet over i en mer økonomisk forsvarlig drift og som derigjennom vil kunne sikre driften i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer ser selvsagt at det er vanskelig å klare å få noen til å kjøpe et selskap som er i så store problemer som SAS AB nå er, men dette er et arbeid som det burde vært grepet fatt i for lang tid siden. Dagens eiere som blant annet består av de tre skandinaviske landene har vist at disse ikke er riktige eiere all den tid at det SAS AB har behov for, er langsiktige eiere som i tillegg har kompetanse om flymarkedet. Disse medlemmer mener statsråden må intensivere arbeidet med å selge seg ut av SAS AB. Disse medlemmer er meget skuffet over at det også ser ut til at den norske delen av selskapet må ta en veldig stor andel av innsparingene mens den svenske delen ser ut til å være de som slipper billigst unna, selv om den meste av administrasjon er plassert der.

Disse medlemmer vil vise til den korrespondanse som har vært mellom komiteen og departementet vedrørende hvilke betingelse og sikkerhet det er knyttet til den trekkfasiliteten det nå bes om, og som ligger vedlagt innstillingen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at når det gjelder de markedsbaserte betingelsene, ser dette ut til å være akseptabelt slik det fremkommer i svarene til komiteen, men disse medlemmer er mer bekymret når det gjelder ønsket om en fullmakt til senere å kunne gjøre dette om uten å komme til Stortinget. Disse medlemmer kan ikke akseptere at slik fullmakt blir gitt all den tid man da ikke lenger er sikret at de vilkår som settes, er i tråd med det som kan sies å være ordinære markedsmessige vilkår. Stortinget har behov for å være sikker på at en ikke gjør grep her som kan medføre at dette selskapet nok en gang får tilført kapital eller kan få betingelser som vil kunne bli oppfattet som subsidiering.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til nytt romertall II:

«Nytt romertall II skal lyde:

Stortinget samtykker til at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å forvalte lånet innenfor markedsmessige rammer.»

Disse medlemmer vil videre vise til den korrespondanse som har vært mellom komiteen og statsråden vedrørende hvilken sikkerhet som vil bli stilt for trekkfasiliteten. Her blir det opplyst at aksjene i Widerøe Flyveselskap AS, 18 fly samt en del eiendomsmasse, er knyttet til denne sikkerheten. Dette gjør at man får en problemstilling om hva som skjer når både deler av eiendomsmassen og Widerøe Flyveselskap er solgt all den tid at dette ligger til grunn for sparepakken. Statsråden påpeker at når disse salgene har funnet sted vil en være i en slik likviditetsmessig situasjon at en da vil kunne håndtere dette fra selskapets side.

Slik disse medlemmer ser det må en naturlig konsekvens av dette være at en da heller ikke har behov for denne trekkfasiliteten lenger. Disse medlemmer er på denne bakgrunn av den oppfatning at når man ikke lenger vil være i stand til å kunne stille sikkerhet for trekkfasiliteten, må denne også utgå eller annen sikkerhet kunne stilles.

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Prop. 38 S (2012–2013), hvor det bes om Stortingets samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om et lån til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner (430 mill. norske kroner) frem til 31. mars 2015. Det registreres at regjeringen også ber om fullmakt til å utgiftsføre eventuelle utbetalinger av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet. Det vises til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til næringskomiteen datert 27. november 2012, som inneholder svar på en rekke spørsmål fra Høyre. Informasjonen om lånefasiliteten er hentet fra dette brevet.

Disse medlemmer viser til at SAS er en betydelig aktør i luftfarten. Selskapet er børsnotert i Stockholm, København og Oslo. Den norske stat eier 14,3 pst. av selskapet. Samlet eier de skandinaviske landene litt over 50 pst. av selskapet og har således flertall på selskapets generalforsamling. I proposisjonen blir det slått fast at den økonomiske utviklingen i SAS de senere årene ikke har vært tilfredsstillende. Selskapet har et likviditetsbehov som må dekkes. Dette behovet har oppstått som følge av en rekke ulike omstendigheter. Problemet er imidlertid at SAS i dag fremstår som et lite fleksibelt og lite kostnadseffektivt selskap. Det registreres at planen er å gjøre SAS mer konkurransedyktig før statens aksjer i selskapet selges.

Disse medlemmer vil understreke at staten har forretningsmessige mål med SAS. Selskapet er en betydelig arbeidsgiver i Norge og er et viktig ledd i samfunnets transportinfrastruktur. Målet med fellesskapets eierskap i SAS er imidlertid ikke begrunnet ut fra et samferdselspolitisk sektorhensyn. Det er et forretningsmessig eierskap som har som mål å sikre en markedsmessig avkastning. Den rød-grønne regjeringen har forvaltet fellesskapets verdier i SAS særdeles dårlig. Målet om avkastning er ikke nådd. Siden regjeringen tok over, har avkastningen på eierskapet i SAS vært minus 94,1 pst. Samtidig har Oslo børs (OBX Total Return Index) steget 70,8 pst. Gapet kan karakteriseres som oppsiktsvekkende. Det er også interessant å se utviklingen i prisen på SAS’ credit default swaps (CDS, 5 år). En CDS er en konkursforsikring, og kan brukes til å måle markedets vurdering av konkurssannsynlighet. Da den rød-grønne regjeringen overtok eierskapet av SAS, lå denne prisen på 484,5 basispunkter. Per 20. november 2012 var den steget til 977,5 basispunkter. Det understrekes at CDS-prisen er prisen for å dekke kredittrisikoen på SAS-kreditter som ikke er sikret med pant. Flertallet av aksjene i SAS AB er kontrollert av offentlige eiere (de skandinaviske statene). I prinsippet finnes det en rekke årsaker til at offentlige eiere ikke vil vektlegge å maksimere verdiskapingen i et selskap. SAS kan således være et eksempel på at teori stemmer med praksis: Det statlige eierskapet har bidratt til å gjøre bedriften tungstyrt, vanskelig å endre og ført til et vedvarende tap av verdier.

Lånefasiliteten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil på prinsipielt grunnlag advare mot at staten yter lån til private bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statlige lån kan skape konkurranseskjevheter, og som alltid vil utlånsvirksomhet være beheftet med en risiko for tap. Lånefasiliteten som omtales i denne proposisjonen, avløser en fasilitet på 3,1 mrd. svenske kroner som tidligere var gitt av et syndikat på åtte banker. Nå blir fasiliteten på 3,5 mrd. svenske kroner, fordelt på et syndikat bestående av syv banker og fire eiere. Trekkfasiliteten er sikret med 100 pst. av aksjene i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. Pantsettelsen omfatter også 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr. Nærings- og handelsdepartementet oppgir at pantesikkerheten dekker en betydelig del av fasiliteten. SAS har i sin 2. kvartalsrapport oppgitt at sikkerhetene har en verdi på 2,7 mrd. svenske kroner. Alle de sikkerheter som er deponerte for den gamle låneavtalen på 3,1 mrd. svenske kroner, videreføres som sikkerheter for den nye fasiliteten. I den nye fasiliteten er den andelen som de fire eiere bidrar med, ikke underordnet låneandelene til de private bankene, men inngått på like og sideordnede vilkår. Når regjeringen og de øvrige eierne trer inn i lånesyndikatet som nye deltakere, oppnår de av deltakerne i det gamle lånesyndikatet som blir med videre i det nye syndikatet, følgende:

  • 1. Reduksjon i total kreditteksponering. Bankenes totale utlån reduseres fra 3,1 mrd. svenske kroner til 1,5 mrd. svenske kroner.

  • 2. Noe økning i risiko. Pantet som tidligere dekket 3,1 mrd. svenske kroner, skal nå dekke 3,5 mrd. svenske kroner.

Det synes på denne bakgrunn klart at bankene kommer fordelaktig ut av denne omlegningen. Reduksjonen i andelen av lånebeløpet er svært fordelaktig for bankene. De får frigitt utlånskapasitet som kan benyttes til andre og mindre risikofylte utlån og vil være eksponert med et mindre utlånsbeløp dersom SAS-lånet ender opp som et tapsutsatt lån. Økningen av det samlede lånebeløpet relativt til verdien av sikkerhetene, trekker i motsatt retning, men bankenes andel av denne økte risikoen vurderes likevel som mindre enn fordelen ved et redusert lånebeløp. Det understrekes derfor at den rød-grønne regjeringen, ved å gå inn i lånesyndikatet, i prinsippet gjør det mulig at bankene vinner en økonomisk fordel.

Disse medlemmer viser til statistikk fra Moodys, som antyder at man ved en konkurs i SAS kan forvente en «recovery rate» på 82 pst. Dette er basert på engasjement uten pantesikkerhet. Tilsvarende tall for denne delvis sikrede lånefasiliteten vil sannsynligvis være høyere (gunstigere) enn dette. La oss anta at forventet «recovery rate» for den nye fasiliteten er 95 pst. Statistikk fra S&P viser at sannsynligheten for mislighold for selskaper med samme rating som SAS (CCC/C) er 26,8 pst. Moodys vurderte i 2011 sannsynligheten for at SAS misligholdt sine låneforpliktelser til 36 pst. Hensikten med å innkreve renter og provisjon av kommittert beløp, er å sørge for en markedsmessig avkastning på den trekkfasiliteten som er gitt. Det forutsettes at regjeringen har vurdert forventet tap på fasiliteten og satt markedsmessige lånebetingelser på bakgrunn av en slik vurdering. Regjeringen, i brev av 27. november 2011, skriver at SAS etter planen ikke vil trenge kapitalinnskudd i perioden frem mot 2015. Regjeringens opplysninger legges til grunn for beslutningen.

Programmet 4 Excellence Next Generation (4XNG)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en av lånebetingelsene er at programmet 4XNG gjennomføres. Kravet er at innsparingene skal være minst like store som 4XNG skisserer. Denne lånebetingelsen er viktig for å sikre at selskapet får en mer fleksibel driftsstruktur og gir sterke insentiver for nødvendige endringer. Det er positivt at SAS styrker sin konkurransekraft. Forretningsplanen skal gjøre selskapet lønnsomt og konkurransedyktig innen 2015. SAS-resultatet skal forbedres med 3 mrd. svenske kroner fra regnskapsåret 2013/2014. Spareprogrammet 4XNG innebærer store kutt i ansattes lønninger og pensjoner. Tillitsvalgt for de norske pilotene, Jens Lippestad, uttalte at prosessen som førte til disse betydelige kuttene ikke var «det vakreste som har skjedd i skandinavisk arbeidsliv». Det bør derfor understrekes at det er en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som går i bresjen for lønnsreduksjoner i norsk transportsektor.

Framtidsutsikter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til framskrivninger av passasjersetekilometer gjort av FN-organet ICAO. Tallene viser at veksten i luftfarten vil være sterkest i markeder utenfor Europa.

Snittvekst 2001-2011

(pst.)

Framskrivning

2012

(pst.)

2013

(pst.)

2014

(pst.)

Europa

6.0

4.2

4.4

4.8

Afrika

6.0

5.5

6.2

6.0

Midtøsten

14.4

9.5

10.2

11.0

Asia/Stillehavet

6.4

8.0

8.6

8.8

Nord-Amerika

2.6

2.3

3.1

3.5

Latin-Amerika og Karibien

4.7

7.0

7.7

8.2

Verden

5.3

5.4

6.0

6.4

Kilde: International Civil Aviation Organisation (ICAO)

SAS er et nettverksselskap med en klar europeisk forankring og relativt få interkontinentale ruter sammenlignet med andre nettverksselskaper. Usikkerheten i europeisk økonomi er stor og flybransjen er sårbar for konjunktursvingninger. Det understrekes derfor at den strukturelle utviklingen i flybransjen og utviklingen i verdensøkonomien nødvendiggjør en effektiv reform av selskapet. Det forutsettes at regjeringen klarer å følge opp dette gjennom den ordinære eierdialogen med selskapet. Eksempler fra det siste året har vist at regjeringen ikke alltid opptrer ryddig i sin eierdialog. Det forventes at eierskapet i SAS håndteres profesjonelt.

Konkurransesituasjonen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med jevnbyrdig konkurranse i norsk luftfart. Den forrige borgerlige regjeringen tok mange positive grep for å sikre en konkurransesituasjon som kom norske forbrukere til gode. Det vil være svært viktig at Konkurransetilsynet overvåker markedet for flyreiser nøye fremover, blant annet for å vurdere om aktørene gjennomfører strategisk oppførsel. Lånet betinger godkjennelse fra ESA, og det forutsettes at lånet blir godkjent her.

Disse medlemmer mener det er positivt at Widerøe kan få en mer selvstendig rolle, men understreker at det er fullt og helt opp til SAS-styret å vurdere omstendigheter rundt salg av datterselskapet, innenfor rammene av låneavtalen.

Statlig nedsalg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringen vurderer det slik at lånefasiliteten og dens medfølgende krav vil gjøre SAS mer attraktivt for strategiske partnere. Det bør arbeides målrettet med å få solgt SAS så snart som mulig.

Disse medlemmer viser til Prop. 83 S (2010–2011), Innst. 374 S (2010–2011). Her gis regjeringen fullmakt til å selge SAS-aksjene i «forbindelse med en industriell løsning». Vedtaket begrenser regjeringens handlingsrom betydelig, siden regjeringen ikke har fullmakt til å selge SAS-aksjene uten at det er en del av en «industriell løsning». Begrepet «industriell løsning» etterlater et betydelig tolkningsrom som reduserer handlingsmulighetene. I praksis kan det være slik at ordlyden i den nåværende fullmakten begrenser Norges mulighet til å sikre verdiene i SAS. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker til at regjeringen får fullmakt til å avhende aksjene i SAS AB.»

Forrige kapittel
Neste kapittel