Sammendrag

Forslagstillerne viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Alle foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd.

Barnetrygden betyr i dag ifølge forslagsstillerne relativt mye for omfordelingen av inntekt slik den måles i inntektsstatistikken: Barnetrygden innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger uten barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og kvinner i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden kan derfor i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen fra andre livsfaser.

Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, bidrar den likevel til at færre lever under EUs lavinntektsgrense. Forslagsstillerne mener likevel at fordelingseffekten er for svak og at den med enkle grep kan bli sterkere.

Forslagsstillerne foreslår å øke satsen for lavinntektsmottakerne og senke den for dem med høyere inntekt. På den måten oppnås en fordelingseffekt uten å bruke mer statlige penger på foreldre med høye inntekter. Nesten halvparten av norske foreldre sparer hele eller deler av barnetrygden slik at barna kan bruke pengene når de blir voksne. Forslagsstillerne mener dette viser at mange barnefamilier ikke bruker barnetrygden til det den er ment til, rett og slett fordi de ikke har behov for den.

Forslagsstillerne mener det er rettferdig at lavinntektsmottakere av barnetrygd får noe mer utbetalt enn de med høyere inntekt.

Forslagsstillerne mener det er fornuftig å opprettholde barnetrygden som en universell ordning. Forslagsstillerne er derfor opptatt av å beholde barnetrygden som en ordning som gjelder alle barneforeldre. Alle som har barn, skal få barnetrygd. Men beløpet kan og bør likevel variere.

Forslagsstillerne er også kjent med at barnetrygden i dag er enkel å administrere. Forslagsstillerne kan imidlertid ikke se at dette er et godt nok argument for å beholde dagens ordning uendret. Med tanke på alle kontantordningene i Norge kan forslagsstillerne vanskelig tro at det ikke er mulig å lage en svært enkel modell med for eksempel ett eller to trappetrinn for utbetaling av barnetrygd.

Forslagsstillerne er opptatt av at grensen mellom høy og lav takst på barnetrygden må settes så høyt at det ikke svekker insentivene til lavinntektsfamilier til å arbeide mer.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre inntektsgradering av barnetrygden slik at husstander med lav inntekt får høyere barnetrygd enn husstander med høy inntekt.»