Forslagstillerne viser til at formålet med barnetrygden
er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Alle foreldre
som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd.
Barnetrygden betyr i dag ifølge forslagsstillerne relativt
mye for omfordelingen av inntekt slik den måles i inntektsstatistikken:
Barnetrygden innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger
uten barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og
kvinner i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden
kan derfor i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen
fra andre livsfaser.
Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, bidrar
den likevel til at færre lever under EUs lavinntektsgrense. Forslagsstillerne
mener likevel at fordelingseffekten er for svak og at den med enkle
grep kan bli sterkere.
Forslagsstillerne foreslår å øke satsen for
lavinntektsmottakerne og senke den for dem med høyere inntekt. På
den måten oppnås en fordelingseffekt uten å bruke mer statlige penger
på foreldre med høye inntekter. Nesten halvparten av norske foreldre
sparer hele eller deler av barnetrygden slik at barna kan bruke
pengene når de blir voksne. Forslagsstillerne mener dette viser at
mange barnefamilier ikke bruker barnetrygden til det den er ment
til, rett og slett fordi de ikke har behov for den.
Forslagsstillerne mener det er rettferdig at
lavinntektsmottakere av barnetrygd får noe mer utbetalt enn de med
høyere inntekt.
Forslagsstillerne mener det er fornuftig å opprettholde
barnetrygden som en universell ordning. Forslagsstillerne er derfor
opptatt av å beholde barnetrygden som en ordning som gjelder alle
barneforeldre. Alle som har barn, skal få barnetrygd. Men beløpet
kan og bør likevel variere.
Forslagsstillerne er også kjent med at barnetrygden
i dag er enkel å administrere. Forslagsstillerne kan imidlertid
ikke se at dette er et godt nok argument for å beholde dagens ordning
uendret. Med tanke på alle kontantordningene i Norge kan forslagsstillerne
vanskelig tro at det ikke er mulig å lage en svært enkel modell
med for eksempel ett eller to trappetrinn for utbetaling av barnetrygd.
Forslagsstillerne er opptatt av at grensen mellom høy
og lav takst på barnetrygden må settes så høyt at det ikke svekker
insentivene til lavinntektsfamilier til å arbeide mer.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre inntektsgradering
av barnetrygden slik at husstander med lav inntekt får høyere barnetrygd
enn husstander med høy inntekt.»