Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen
av 6. juni 2012 om en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og
arbeid for personer med utviklingshemming.
I forslaget gjøres det rede for de omfattende
reformer som har funnet sted, tilbake til Lossius-utvalgets innstilling
i NOU 1985:34 og oppfølgingen i St.meld. nr. 67 (1986 -1987) om
ansvar for tiltak og tjenester til psykisk utviklingshemmede. Jeg
er enig med representantene om betydningen av å styrke virkemidler
på arbeids- og velferdsområdet overfor denne målgruppen, herunder
arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv og skjermet sektor.
Dette står helt sentralt når regjeringen nå foretar en vurdering
av virkemiddelbruken når det gjelder å få flere med nedsatt arbeids-
og/eller funksjonsevne tilbake i arbeid, som en oppfølging av Prop.
130 L (2010-2011)Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre og Brofossutvalgets
innstilling (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak).
Også min forgjenger arbeidsminister Hanne I. Bjurstrøm
var klar på dette da hun møtte representanter for Arbeidssamvirkenes
landsforening (ASVL) 25. oktober 2011. Dette møtet gjaldt i hovedsak
tilbudet om arbeid og sysselsetting for utviklingshemmede innenfor
skjermet sektor, med hovedvekt på behovet for tiltaksplasser innenfor
tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I dette møtet og i senere
brev er det blitt presisert at regjeringens Jobbstrategi for personer
med nedsatt funksjonsevne omfatter alle med nedsatt funksjonsevne
uavhengig av diagnose og type funksjonsnedsettelse. Det betyr at
utviklingshemmede har vært og er en del av målgruppen for strategien
på lik linje med andre personer med nedsatt funksjonsevne som har
behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. I Jobbstrategien
legges det vekt på å ta i bruk virkemidler innrettet mot integrering
i ordinært arbeidsliv som bl.a. utvikling av ulike oppfølgings-
og tilretteleggingsordninger. Dette er tiltak som også vil komme
utviklingshemmede til gode. Jobbstrategien prioriterer unge med
funksjonsnedsettelser under 30 år.
Jeg vil også vise til at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2013 foreslår å finansiere arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt
arbeid (VTA) og produksjonsverksted på egen post. I tillegg økes
antall plasser noe. Dette gjøres nettopp for å sikre dem som skal
ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet, og er derfor et
viktig tiltak for å gi tilpasset arbeid til denne gruppen.
Regjeringen jobber nå med en faktautredning som
vil danne utgangspunkt for arbeidet med en stortingsmelding om levekår
og tiltak for mennesker med utviklingshemming. Arbeidet er en oppfølging
av representantforslag om å nedsette et utvalg som skal følge opp
ansvarsreformen, jf. dokument 8:139 S (2010-2011)og Innst. 54 S (2011-2012).
Det tas sikte på at meldingen legges frem i 2013. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet med meldingen,
og samarbeider med blant annet Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som
sentrale bidragsytere.
Faktautredningen vil, i tråd med representantenes
forslag, se på utviklingshemmedes levekår i dag i lys av intensjonene
i ansvarsreformen og levekårene for befolkningen for øvrig, men
med et nødvendig og sentralt fokus på tilgangen til utdanning og
arbeid for personer med utviklingshemming. Regjeringen vil vurdere
eventuelle tiltak for å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt
utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming på bakgrunn av
den kunnskap som fremkommer under arbeidet med meldingen.
Jeg mener samtidig det er viktig at tilgangen
til arbeid og utdanning for personer med utviklingshemming ses i
sammenheng med andre forhold som berører levekår for utviklingshemmede.
Ett av formålene med stortingsmeldingen er å gi et helhetlig bilde
av levekårene for mennesker med utviklingshemming, og den vil understreke
betydningen av en koordinert innsats.