I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en opptrappingsplan, innen februar 2013, som ivaretar intensjonen
om at personer med utviklingshemming får tilpasset utdanning hvor målsettingen
er arbeid, reell arbeidsevnevurdering og en egnet arbeidsplass.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 14. juni 2012 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 23. oktober 2012
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 129 S (2011–2012)
fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila
Marie Reiertsen og Bente Thorsen om en opptrappingsplan for tilpasset
utdanning og arbeid for personer med utviklingshemning.
Komiteen viser videre til arbeidsministerens svarbrev
til komiteen av 23. oktober 2012, til Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementets budsjettproposisjon
og til Innst. 15 S (2012–2013) arbeids og sosialkomiteens budsjettinnstilling,
der arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne er belyst og vurdert
på flere vis.
Komiteen er innledningsvis enig
med representantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie
Reiertsen og Bente Thorsen i at det er viktig og nødvendig å styrke
innsatsen overfor utviklingshemmede på arbeids- og velferdsområdet,
herunder arbeidsrettete tiltak for denne gruppen, – først og fremst
i skjermet sektor, men også i ordinært arbeidsliv.
Komiteen er derfor tilfreds med
at regjeringen nå arbeider med en stortingsmelding om levekår og
tiltak for mennesker med utviklingshemning. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet med meldingen
med flere departement som bidragsytere. Meldingen skal legges frem
i løpet av 2013.
Komiteen er også tilfreds med
at arbeidsministeren i sitt svarbrev til komiteen bebuder en oppfølging
av NOU 2012:6 Brofoss-utvalget: Arbeidsrettede tiltak og videre
Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd
og alderspensjon til uføre) og Innst. 80 L (2011–2012).
Komiteen vil peke på at varig
tilrettelagt arbeid (VTA) er særlig viktig for utviklingshemmede.
VTA gir meningsfylt arbeid til personer som ellers har liten mulighet
til å komme inn i arbeidslivet på normale lønns- og arbeidsbetingelser.
Komiteen vil gi ros til landets
mange vekstbedrifter som har gitt meningsfylt arbeid til utviklingshemmede
og dermed bidratt til å heve deres livsstandard.
Komiteen har med interesse registrert
at antall VTA-plasser har økt jevnt de siste ti årene, slik at det
ved siste årsskifte var 7 926 VTA-plasser i skjermet virksomhet
og 941 VTA-plasser i ordinært arbeidsliv. Komiteen er
videre tilfreds med at VTA fra 2013 vil bli finansiert på egen budsjettpost.
Det gir de som skal ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet.
Komiteen viser videre til Innst.
15 S (2010–2011) der komiteen uttrykte ønske om «mer sikker kunnskap
om det reelle behovet for VTA-plasser» og ba «regjeringen vurdere
hvordan en best kan skaffe til veie en mer systematisk informasjon
om behovet». På denne bakgrunn har Arbeidsdepartementet, etter en
oppdragsutlysning, bedt Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om å kartlegge
behovet for VTA-plasser.
Kartleggingen foreligger nå og komiteen vil peke
på at et betydelig antall personer fyller vilkårene for VTA-tiltak,
uten å få noe tilbud.
Komiteen konstaterer videre at
det ikke er noen systematisk føring av ventelister, verken ved Nav-kontorene,
hos tiltaksarrangørene eller i kommunene, og at det derfor ikke
er mulig å få noen eksakt oversikt over hvor mange som i dag venter
på VTA-plass. Hvor stort det udekkede behovet er, avhenger av hvilken
kartleggingsmetode som benyttes, hvordan man definerer målgruppen
for tiltaket og fremtidig utforming av eventuelle alternative tiltak.
Komiteen har merket seg at 35
pst. av Nav-kontorene som er med i undersøkelsen mener at dagens
plasser dekker behovet. 53 pst. av kontorene mener at behovet ikke
er dekket. Når Nav-kontorene, tiltaksarrangørene og kommunene er
bedt om å oppgi hvor mange flere plasser i VTA i skjermet virksomhet
de mener det er behov for, oppgir de behov for følgende prosentvise
økning:
Komiteen understreker behovet
for er nærmere analyse av behovet for VTA-plasser i åra fremover.
Komiteen har merket seg at regjeringen
nå arbeider med en faktautredning med fokus på utviklingshemmedes/personer
med nedsatt funksjonsevnes tilgang på utdanning og arbeid og at
regjeringen i stortingsmeldingen vil vurdere eventuelle tiltak for
å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt utdanning og arbeid
for personer med utviklingshemning/nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på den meningsløse og langvarige prosessen personer med utviklingshemning
er blitt gjenstand for siden Stortinget i 1986–1987 besluttet at
denne gruppen skulle få tiltak tilpasset de spesielle behov den
enkelte hadde, med sikte på å heve levestandarden på samme måte
som for andre norske borgere.
Intensjonen om et sosialt fellesskap, fordelene ved
å bo i egen bolig og løftene om sysselsetting og normalisering er
bare oppfylt et lite stykke på veien, slik disse medlemmer ser
det.
Disse medlemmer viser til at
«arbeid» var et av de viktigste elementene i det som den gangen ble
kalt HVPU-reformen. I Innst. S. nr. 19 (1999–2000) til Dokument
8:62 (1998–1999) forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik
og John I. Alvheim om en gjennomgang av erfaringene med HVPU-reformen
og en vurdering av behovet for enkelte grupper av klienter, hadde
komiteen blant annet følgende merknad, sitat:
«Komiteen viser til at det fortsatt ligger en stor utfordring
i å bygge ut alternative botilbud for voksne hjemmeboende, samt
å bygge opp et godt fritidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming.
Komiteen viser også til betydningen av at gode skoler og arbeidstilbud legges
på plass for mennesker med psykisk utviklingshemming.»
Etter disse medlemmers mening
er dette ikke oppfylt 12 år senere. Disse medlemmer konstaterer
at andelen funksjonshemmede med VTA-plasser er redusert og at betalingsordningene
for plasser i VTA er lagt om på en slik måte at det er vanskelig
for virksomheter å tilby slike plasser. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2011–2012), under kap. 634 post 76 og Innst. 15 S
(2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser hvordan regjeringen
vil følge opp NOU 2012:6 Brofoss-utvalgets rapport. Disse medlemmer mener
tiden er overmoden for at det legges frem en helhetlig stortingsmelding
på hva fremtidens arbeidsmarkedspolitikk skal inneholde, samt hvilken
rolle arbeidsmarkedsbedriftene skal utgjøre i å nå målsettingene
om et mer inkluderende arbeidsliv.
Disse medlemmer mener videre
at det har gått altfor mange år etter at reformen for personer med
nedsatt funksjonsevne ble iverksatt uten at man har klart å sikre
personer med utviklingshemning rett til arbeid eller utdannelse. Det
er en vesentlig del av denne gruppens muligheter for tilfredsstillende
levekår at de kan gå til et arbeid som, på enkelte områder, likestiller dem
med andre borgere.
Disse medlemmer viser til at
Arbeidsforskningsinstituttets kartlegging av behovet for VTA-plasser
peker på at et betydelig antall personer fyller vilkårene for VTA-tiltak
uten å få noe tilbud, 21 år etter at reformen for personer med funksjonshemning
ble iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en av de viktigste faktorene for å lette overgangen fra skole
til arbeidsliv er bruk av individuelle planer.
Disse medlemmer er kjent med
at Kunnskapsdepartementet nylig hadde høring på forslag om hjemling
av individuell plan i opplæringsloven, og forventer at høringsinnspill som
styrker lovgivningen ytterligere vil bli tatt til følge. Disse
medlemmer viser til uttalelse fra NUF som mener at forslaget
fra Kunnskapsdepartementet ser ut til å være en svakere hjemling
enn man finner i annen lovgivning.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bedre forståelsen for hva planene skal inneholde, og hvordan
de skal gjennomføres.
Personer med utviklingshemninger må, på lik linje
med andre, få mulighet til en utdanning som gjenspeiler deres interesser
og anlegg. Disse medlemmer vil i den forbindelse
trekke frem Glad Fagskole i Danmark, som er et godt eksempel på
et unikt og eksperimenterende læringsmiljø målrettet for mennesker
med funksjonsnedsettelser. Glad fagskole verdsetter originalitet,
mangfold og livsglede, og har følgende faglinjer: TV, radio, tegning,
animasjon, teater og kjøkken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker at det satses mer på tilpasset
kvalifisert opplæring som styrker utviklingshemmedes mulighet til
å utvikle egne anlegg og interesser, for senere å tre inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en opptrappingsplan,
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014, for
å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid. Det bes
videre om at en slik handlingsplan omhandler følgende:
At utviklingshemmede
sikres utdanning tilpasset den enkeltes evner og anlegg.
At det opprettes individuell plan for den
enkelte 2 år før grunnskolen avsluttes. Dette for å sikre overgangen
fra grunnskole til videregående skole, og fra videregående skole
til arbeidslivet.
At det opprettes en mentorordning for å
lette overgangen fra skolen til arbeidslivet.
At utviklingshemmede sikres reell arbeidsevnevurdering.
At det fremmes forslag til endringer som
vil bidra til bedre samordning mellom de ulike forvaltningsenheter
og opplæringsfeltet.
At man klargjør ansvaret og behovet for
ressurser og finansiering for å oppfylle utviklingshemmedes reelle
mulighet til riktig utdanning og deltakelse i arbeidslivet.
En opptrappingsplan hvor man innen tre
år skal nå målet om 2 500 flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt
arbeid (VTA).»
Disse medlemmer mener det er
viktig at utviklingshemmede får oppfylt sin rett til arbeid, og
kan ikke se at regjeringens arbeidsstrategi for personer med funksjonsnedsettelser
ivaretar dette på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å iverksette en opptrappingsplan når det gjelder
VTA-plasser. Like viktig mener disse medlemmer det
er å tilrettelegge for at flest mulig skal kunne jobbe i det ordinære
arbeidsmarkedet utenfor VTA-bedriftene.
Disse medlemmer mener at VTA-bedriftene fortsatt
vil ha en viktig rolle både som varig arbeidsplass for dem som ikke
kan jobbe i ordinære bedrifter, og også som bindeledd mellom en
ordinær arbeidsgiver og deres medarbeidere med utviklingshemning.
Ansatte ved landets VTA-bedrifter har både spisskompetanse og god og
lang tradisjon for å veilede og tilrettelegge for at utviklingshemmede
skal fungere godt på arbeidsplassen. Disse medlemmer mener
at utviklingspotensialet er stort for at VTA-bedriftene skal fungere
som utviklingsplattformer med en klar målsetting om at flest mulig
skal komme videre ut i det ordinære arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utviklingshemmede har langt flere muligheter til å delta
aktivt i arbeid enn hva som er tilfellet i dag. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med en klar politisk målsetting om at alle skal
få realisert sitt arbeidspotensial og at dette kan oppnås ved å
se på mulighetene, og ved å redusere hindringene. Det er allerede
flere «fast-food-kjeder» og butikk-kjeder i Danmark og Sverige som
knytter til seg utviklingshemmede medarbeidere. Disse medlemmer er
blant annet videre kjent med at også flere aktører innen dagligvarehandelen
i Norge har knyttet til seg utviklingshemmede medarbeidere på en
god måte.
Disse medlemmer synes dette er
svært positivt, men tror samtidig at bedre oppfølging og bevisstgjøring
blant norske arbeidsgivere vil kunne føre til en holdningsendring,
og derved økt deltakelse for de utviklingshemmede i det ordinære
arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til lærekandidatordningen
som bidrar til å gi elevene fagbrevkompetanse gjennom praktisk arbeid.
Lærekandidatordningen er allerede hjemlet i opplæringsloven, men disse
medlemmer er gjort kjent med at manglende samordning mellom
forvaltningsfeltene og opplæringsfeltet ikke kan realiseres på arbeidsfeltet fordi
tiltakene besittes av Arbeidsdepartementet og Nav.
Disse medlemmer mener det er
behov for en utvidet lærekandidatordning for utviklingshemmede,
slik at flere innen denne gruppen kan oppnå å være en inkludert
del av arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det også er behov for at Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet finner
gode godkjenningsordninger som gjør at de ulike bransjeskolene i
næringslivet kan sikre den enkelte nødvendig formell studiekompetanse.
Disse medlemmer ser også at personer
med funksjonsnedsettelser og utviklingshemninger vil ha stor glede
av å jobbe i en bedrift hvor de også er medeiere, og at det må iverksettes
målrettede tiltak for å bedre disse mulighetene.
Disse medlemmer viser til Erlandsens
konditori i Halden som åpnet i august 2012, hvor utviklingshemmede
både driver og eier bedriften selv. Denne bedriften er igangsatt
på privat initiativ, og planen videre er å opprette flere ulike typer
bedrifter hvor de som jobber er medeiere i bedriften. Disse
medlemmer er gjort kjent med at både ansvarsforhold og økonomiske
tilskuddsordninger, som fremmer at utviklingshemmede skal kunne
opprette egne arbeidsplasser, er uklare eller fraværende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at antall utviklingshemmede
som har behov for utdanning og arbeid er forutsigbart, og at kapasitet når
det gjelder utdanning og jobbtilrettelegging kan planlegges i god
tid.
Arbeid for alle som kan jobbe er viktig for
den enkelte, og når det gjelder utviklingshemmede er det en forutsetning
at det offentlige stiller opp med nødvendig tilrettelegging. Disse
medlemmer ser det som samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse
på at utviklingshemmede får delta i arbeidslivet og på ulike sosiale
arenaer, og mener dette til nå har fått for liten oppmerksomhet.
Disse medlemmer viser til at
det generelle bildet som norsk og internasjonal forskning tegner,
er at funksjonshemmede generelt har vanskeligheter med å få jobb
i det ordinære arbeidsmarkedet. Utviklingshemmede er en av gruppene
med størst vansker i så måte. Men bildet er likevel ikke entydig.
Disse medlemmer mener at forskning
og erfaringer fra Norge og andre land viser mange muligheter for
å skape arbeidsmiljøer og oppgaver som også inkluderer utviklingshemmede og
miljøer som gjør deres tilstedeværelse og innsats meningsfylt og
produktiv både for arbeidsgiverne, kollegaene og dem selv.
Disse medlemmer konstaterer at
andelen utviklingshemmede i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA)
var på 30 pst. i 2001, mens den i 2010 var sunket til 13 pst. av
arbeidstakerne. Dette fremkom i forskningsrapporten «Innfridde mål
eller brutte visjoner?» av seniorforsker Sylvia Söderström og professor
Jan Tøssebro ved NTNU.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
viktigheten av at personer med utviklingshemning får styrket sine
rettigheter til utdanning og arbeid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en opptrappingsplan,
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014, for
å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme en opptrappingsplan,
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014, for
å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid. Det bes
videre om at en slik handlingsplan omhandler følgende:
At utviklingshemmede
sikres utdanning tilpasset den enkeltes evner og anlegg.
At det opprettes individuell plan for den
enkelte 2 år før grunnskolen avsluttes. Dette for å sikre overgangen
fra grunnskole til videregående skole, og fra videregående skole
til arbeidslivet.
At det opprettes en mentorordning for å
lette overgangen fra skolen til arbeidslivet.
At utviklingshemmede sikres reell arbeidsevnevurdering.
At det fremmes forslag til endringer som
vil bidra til bedre samordning mellom de ulike forvaltningsenheter
og opplæringsfeltet.
At man klargjør ansvaret og behovet for
ressurser og finansiering for å oppfylle utviklingshemmedes reelle
mulighet til riktig utdanning og deltakelse i arbeidslivet.
En opptrappingsplan hvor man innen tre
år skal nå målet om 2 500 flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt
arbeid (VTA).
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme en opptrappingsplan,
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014, for
å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:129 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila
Marie Reiertsen og Bente Thorsen om en opptrappingsplan for tilpasset
utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen
av 6. juni 2012 om en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og
arbeid for personer med utviklingshemming.
I forslaget gjøres det rede for de omfattende
reformer som har funnet sted, tilbake til Lossius-utvalgets innstilling
i NOU 1985:34 og oppfølgingen i St.meld. nr. 67 (1986 -1987) om
ansvar for tiltak og tjenester til psykisk utviklingshemmede. Jeg
er enig med representantene om betydningen av å styrke virkemidler
på arbeids- og velferdsområdet overfor denne målgruppen, herunder
arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv og skjermet sektor.
Dette står helt sentralt når regjeringen nå foretar en vurdering
av virkemiddelbruken når det gjelder å få flere med nedsatt arbeids-
og/eller funksjonsevne tilbake i arbeid, som en oppfølging av Prop.
130 L (2010-2011)Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre og Brofossutvalgets
innstilling (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak).
Også min forgjenger arbeidsminister Hanne I. Bjurstrøm
var klar på dette da hun møtte representanter for Arbeidssamvirkenes
landsforening (ASVL) 25. oktober 2011. Dette møtet gjaldt i hovedsak
tilbudet om arbeid og sysselsetting for utviklingshemmede innenfor
skjermet sektor, med hovedvekt på behovet for tiltaksplasser innenfor
tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I dette møtet og i senere
brev er det blitt presisert at regjeringens Jobbstrategi for personer
med nedsatt funksjonsevne omfatter alle med nedsatt funksjonsevne
uavhengig av diagnose og type funksjonsnedsettelse. Det betyr at
utviklingshemmede har vært og er en del av målgruppen for strategien
på lik linje med andre personer med nedsatt funksjonsevne som har
behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. I Jobbstrategien
legges det vekt på å ta i bruk virkemidler innrettet mot integrering
i ordinært arbeidsliv som bl.a. utvikling av ulike oppfølgings-
og tilretteleggingsordninger. Dette er tiltak som også vil komme
utviklingshemmede til gode. Jobbstrategien prioriterer unge med
funksjonsnedsettelser under 30 år.
Jeg vil også vise til at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2013 foreslår å finansiere arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt
arbeid (VTA) og produksjonsverksted på egen post. I tillegg økes
antall plasser noe. Dette gjøres nettopp for å sikre dem som skal
ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet, og er derfor et
viktig tiltak for å gi tilpasset arbeid til denne gruppen.
Regjeringen jobber nå med en faktautredning som
vil danne utgangspunkt for arbeidet med en stortingsmelding om levekår
og tiltak for mennesker med utviklingshemming. Arbeidet er en oppfølging
av representantforslag om å nedsette et utvalg som skal følge opp
ansvarsreformen, jf. dokument 8:139 S (2010-2011)og Innst. 54 S (2011-2012).
Det tas sikte på at meldingen legges frem i 2013. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet med meldingen,
og samarbeider med blant annet Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som
sentrale bidragsytere.
Faktautredningen vil, i tråd med representantenes
forslag, se på utviklingshemmedes levekår i dag i lys av intensjonene
i ansvarsreformen og levekårene for befolkningen for øvrig, men
med et nødvendig og sentralt fokus på tilgangen til utdanning og
arbeid for personer med utviklingshemming. Regjeringen vil vurdere
eventuelle tiltak for å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt
utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming på bakgrunn av
den kunnskap som fremkommer under arbeidet med meldingen.
Jeg mener samtidig det er viktig at tilgangen
til arbeid og utdanning for personer med utviklingshemming ses i
sammenheng med andre forhold som berører levekår for utviklingshemmede.
Ett av formålene med stortingsmeldingen er å gi et helhetlig bilde
av levekårene for mennesker med utviklingshemming, og den vil understreke
betydningen av en koordinert innsats.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. februar 2013
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |