Komiteen anser FN som en viktig politisk arena for internasjonalt utviklingssamarbeid, og som en sentral aktør i forbindelse med operativt utviklingsarbeid og humanitære kriser. FNs underlagte byråer og organisasjoner dekker et svært vidt spekter av både utfordringer og virkemidler, og utgjør viktige partnere for norske myndigheter innenfor en rekke temaer.

Komiteen vil understreke viktigheten av å legge til rette for at flest mulig av de vedtatte tusenårsmålene kan nås ved utløpet av tidsrammen i 2015. Komiteen mener videre at det er viktig at nye internasjonale mål for utvikling og fattigdomsbekjempelse utover dette formuleres tilsvarende kortfattet og konkret.

Komiteen deler oppfatningen av at FN i større grad bør fokusere på sine fortrinn sammenlignet med andre aktører, som faglige råd, kapasitets- og institusjonsutvikling, fremfor tjenesteleveranser og små prosjekter. En overordnet og strategisk tilnærming til problemstillinger på landnivå er viktig.

Komiteen mener at FN bør ta et større koordineringsansvar innen den samlede internasjonale humanitære innsatsen i krisesituasjoner. Et stadig økende aktørmangfold skaper krevende koordineringsutfordringer.

Komiteen viser til viktigheten av det arbeidet FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, gjør for mennesker på flukt. UNHCRs mandat dreier seg både om beskyttelse og om arbeid med stater for å sikre retur og tilbakeføring etter konflikt. Beskyttelsesmandatet innebærer også kapasitetsbygging sammen med myndighetene i de landene flyktningene kommer fra. UNHCR skal altså ikke erstatte myndighetenes arbeid eller ansvar, og komiteen mener dette er en fornuftig tilnærming.

Det er til enhver tid flere titalls millioner mennesker på flukt. Mange flykter over landegrenser, men svært mange er også internt fordrevne i sine egne hjemland, og en del er statsløse. En av de største utfordringene UNHCR opplever er et minkende humanitært rom der de kan tilby mennesker hjelp. Personellet i felt opplever økt risiko, og mye av årsaken til det er at det i mange land er grupperinger som opererer langt utenfor humanitærretten.

Komiteen viser til at hele FN-systemet nå retter stadig større oppmerksomhet mot internt fordrevne, og UNHCR har fått et særlig ansvar for dette arbeidet.