For syttende år på rad legger regjeringen med dette
fram en melding til Stortinget om omfanget av eksporten av våpen,
ammunisjon og annet militært materiell, (heretter forsvarsmateriell). Den
første meldingen om denne eksporten ble lagt frem i 1996.
Eksportkontrollen påvirkes sterkt av forandringer
i omverdenen og av internasjonale prosesser, og regjeringen legger
derfor stor vekt på å bidra til mest mulig åpenhet om forsvarsmaterielleksporten
og om betydningen av en restriktiv eksportkontroll.
I meldingen gis det innsyn i omfanget av eksporten
av forsvarsmateriell i 2011, både når det gjelder hva slags varer,
tjenester og teknologi knyttet til disse varene som ble eksportert,
til hvilke mottakerland og verdien av eksporten. Det gis også informasjon
om bl.a. avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell, om Forsvarets
relevante eksportaktiviteter, utførsel av håndvåpen og om eksporten
av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. I tillegg redegjøres
det for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale
arbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning. I forhold
til tidligere meldinger, gis det en samlet oversikt om avslag på
søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell for perioden 2003–2011.
Det gis også informasjon om avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer
til militær sluttbruker.
Selv om beslutninger om eksport av forsvarsmateriell
fattes innen nasjonal suverenitet, har det de siste årene utviklet
seg et stadig tettere samarbeid både innenfor både EU og andre internasjonale
fora når det gjelder eksportkontroll av konvensjonelle våpen. Norges
samarbeid med EU innebærer regelmessig dialog om eksportkontrollen,
samt utveksling av informasjon om avslag på søknader om eksportlisens
begrunnet i atferdskodeksens kriterier. Det er en forutsetning at
man tar hensyn til de andre statenes avslag, og ikke gir lisens
for en tilnærmet lik eksport som et annet land har avslått. Denne
forståelsen er ment å bidra til en mer enhetlig eksportkontrollpraksis
over tid, samt gi bedriftene mest mulig like konkurransevilkår.
Norge har også sluttet seg til og er i ferd
med å implementere et EØS-relevant direktiv rettet mot forenklede
vilkår knyttet til lisensiering av forsvarsmateriell innenfor EØS-området.
Direktivet har kommet i stand med sikte på å gi forsvarsbedrifter
i EØS mest mulig like konkurransevilkår innenfor området.
Utenriksdepartementet samarbeider nært med Politiets
sikkerhetstjeneste (PST), Forsvaret og Tollvesenet om gjennomføringen
av eksportkontrollen. PST har lovpålagte oppgaver knyttet til håndhevelse,
forebygging og etterforskning av eksportkontrolloven og Tollvesenet
når det gjelder kontroll med utførselen av strategiske varer.
I 2011 var den samlede verdien av eksporten
av varer, teknologi, tjenester, overføring av produksjonsrettigheter,
formidling mellom to tredjeland og flerbruksvarer til militær sluttbruk
i underkant av 3,9 mrd. kroner, hvorav ca. 3,6 mrd. kroner utgjorde
salg av varer og teknologi. Av dette utgjorde verdien av eksporten
av A-materiell om lag 2,9 mrd. kroner og B-materiell ca. 720 mill. kroner.
Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2010 drøyt
3,9 mrd. kroner, hvorav ca. 3,7 mrd. utgjorde salg.
Sammenlignet med 2010 var det i 2011 en økning
i eksporten av A-materiell på om lag 230 mill. kroner (8,8 pst.),
mens eksporten av B-materiell sank med ca. 641 mill. kroner (-31pst.).
Verdien av tjenester, overføring av produksjonsrettigheter,
formidling og retur av varer til utenlandsk eier utgjorde i 2011
ca. 260 mill. kroner, tilnærmet likt i forhold til i 2010. Retur
til utlandet gikk ned med 23 pst. og verdien av overføring av produksjonsrettigheter
sank med 100 pst. i 2011.
I forhold til i 2010 var det i 2011 en nedgang
i verdien av den totale eksporten på om lag 66 mill. kroner (-1,7
pst.).
I tråd med trenden gikk om lag 91 pst. av eksporten
av A-materiell og 97 pst. av eksporten av B-materiell til NATO-landene
og andre europeiske land.
I forhold til i 2010 var det i 2011 nedgang
i eksporten særlig til USA (om lag 660 mill. kroner) og til Canada
(ca. 100 mill. kroner). I samme periode var det økning i verdien
av eksporten til Tyrkia (ca. 169 mill. kroner), Sveits (ca. 158 mill.
kroner), Brasil (ca. 101 mill. kroner) og Sverige (ca. 96 mill.
kroner).
Det ble gitt 14 avslag på søknader om eksportlisens
for forsvarsmateriell i 2011. I kapittel 9.11 fremgår en samlet
oversikt over alle avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell
siden 2003.
Utviklingen i omfanget av eksporten av forsvarsmateriell
har vært som følger siden 2000:
Svingninger i eksporten av forsvarsmateriell
fra et år til et annet skyldes ofte tidspunktet for når større enkeltleveranser
finner sted.
I meldingens kapittel 9 fremgår ytterligere
informasjon om eksporten.
Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 er
innsynet i eksporten blitt betydelig styrket, og muligheter for
enda mer åpenhet innenfor rammen av den strenge taushetsplikten
i eksportkontrolloven vurderes fortløpende.
Det er en etablert praksis med å konsultere
Stortingets organer i eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk
interesse og betydning. Som følge av urolighetene i Midtøsten og
Nord-Afrika konsulterte bl.a. regjeringen i april 2010 Stortinget
om norsk eksportpraksis overfor landene i regionen. Praksisen med
å konsultere Stortinget på denne måten er en linje som regjeringen
vil videreføre fremover.
Disse konsultasjonene kommer i tillegg til stortingsmeldingene
som er lagt frem hvert år siden 1996.
I kapittel 2 fremgår ytterligere informasjon
om arbeidet med større åpenhet og konsultasjoner med Stortinget.
I meldingens kapittel 3 omtales rammeverket
for eksportkontrollen og arbeidet med å styrke kontrollen med eksport
av forsvarsmateriell nærmere.
I Meld. St. 25 (2010–2011) ble det redegjort nærmere
for arbeidet med å etablere en målrettet kontroll med kunnskapsoverføring
til utenlandske studenter.
FNs sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot
Iran og Nord-Korea oppfordrer stater til å utvise årvåkenhet når
det gjelder overføring av kunnskap til studenter fra disse landene
når det vurderes å kunne innebære en uakseptabel risiko for bruk
i forbindelse med masseødeleggelsesprogrammer. Det er imidlertid
opp til de enkelte stater å utøve en slik kontroll på nasjonalt grunnlag.
Det er redegjort nærmere om dette spørsmålet
i meldingens kapittel 3.3.
Stortingets vedtak fra 1959 slår fast at «hovedsynspunktet
bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til
områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det
er borgerkrig». I en presisering som Stortinget samlet seg om i
1997 heter det at vurderingen skal omfatte en rekke politiske forhold, herunder
spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter. Regjeringen anser Stortingets vedtak som bindende
pålegg om hvordan eksportkontrollen for forsvarsmateriell skal utøves.
Utenriksdepartementet er gitt myndighet i kgl.res.
til å administrere eksportkontrolloven, og utarbeide forskrifter
og retningslinjer for gjennomføring av kontrollen. Retningslinjene fra
28. februar 1992, med senere endringer, er veiledende for Utenriksdepartementets
behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell,
samt teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene
fastsetter prinsipper for Utenriksdepartementets behandling av søknader
om eksport av forsvarsmateriell. EUs atferdskodeks fra 2008 er tatt
inn i retningslinjer som vedlegg A-kriteriene.
På bakgrunn av de dramatiske hendelsene i Midtøsten
og Nord-Afrika i 2011 ba utenriks- og forsvarskomiteen jf. Innst.
62 S (2011–2012) om Meld. St. 25 (2010–2011) om at:
«regjeringen inkluderer en vurdering i neste års melding
om eksport av forsvarsmateriell, av om risikovurderingene er robuste
nok og om praksis er streng nok når det gjelder eksport til autoritære
regimer, regimer som pr definisjon kan bli ustabile og der det foreligger
fare for at utstyret kan benyttes til intern undertrykking eller
menneskerettighetsbrudd. I denne vurderingen ber komiteen om at
det også vises til andre lands praksis og EUs atferdskodeks og Norges
anvendelse av denne, med særlig vekt på kriteriet om å vise respekt
for menneskerettigheter og internasjonal humanitærret.»
Verken i Stortingets vedtak eller i Utenriksdepartementets
retningslinjer anvendes konkrete karakteristikker som «udemokratiske»
eller «autoritære regimer».
I meldingens kapittel 4 redegjøres det nærmere for
praktiseringen av retningslinjene, herunder anvendelsen av atferdskriteriene
og om andre lands praksis.
Direktivet berører ikke de enkelte staters beslutning
om å tillate eksport av forsvarsmateriell eller ikke, men beskriver
lisensformater og -betingelser som forutsettes benyttet for eksport
innad i EU/EØS-området. Hensikten er å gi forsvarsindustrien i landene
i området mest mulig like konkurransevilkår. I meldingens kapittel 5
gis det mer informasjon om direktivet.
Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargo
fattet av FNs sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende
eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg
til og etterlever EU-vedtak om våpenembargo, hvor tiltaksregimer
mot Burma, Zimbabwe og Syria gjennomføres i egen forskrift.
I kapittel 6 redegjøres nærmere om våpenembargo
og sanksjonsregimer.
Det foregår et omfattende multilateralt samarbeid
om eksportkontroll og ikke-spredning. Eksportkontrollregimene som
er etablert, danner i stor grad rammeverk for medlemslandenes nasjonale
eksportkontroll når det gjelder varelister og kontrollmekanismer.
Det er redegjort nærmere om disse spørsmålene i
meldingens kapittel 7.
Forhandlingsmandatet for etableringen av en
internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty/ATT) ble vedtatt
i første komité i FN i 2009. Som fastsatt i mandatet ble det i juli
2012 gjennomført en diplomatkonferanse hvis hensikt var på basis
av konsensus å fremforhandle en juridisk bindende våpenhandelsavtale.
Det ble ikke oppnådd enighet om en avtale under ATT-konferansen
i New York i juli 2012, og den videre oppfølging i FN vil være opp
til medlemslandene under generalforsamlingen høsten 2012.
I kapittel 7.1 er det redegjort nærmere om ATT og
Norges rolle og posisjon i saken.
I Norge er det bare Nammo Raufoss AS som produserer
ammunisjon, og konsernet har et merkings- og sporingssystem som
innebærer at all ammunisjon som produseres av Nammo-konsernet er
merket og at alle leveranser fra konsernet kan spores.
I kapittel 7.5 er det redegjort nærmere om arbeidet
for å oppnå enighet om et folkerettslig bindende instrument for
merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon.
En rekke norske forsvarsindustribedrifter besitter
viktig nisjekompetanse som muliggjør tett samarbeid med store internasjonale
partnere. Dette har muliggjort et bredt engasjement av norske bedrifter
som underleverandører til produsenten av Norges neste kampfly F-35.
EUs nye forsvarsdirektiv (2009/81/EC) har som målsetting
å åpne EUs marked for forsvarsmateriell for konkurranse på like
og ikke-diskriminerende vilkår. Dersom direktivet reelt fører til en
mer åpen og likeverdig konkurransesituasjon i Europa, vil dette
kunne gi norsk forsvarsindustri økte muligheter på det europeiske
markedet.
Det er redegjort mer om spørsmålet i meldingens kapittel
8.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra
Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen
Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, viser til at meldingen gjør rede for
omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2011, både når det
gjelder hva slags varer, tjenester og teknologi knyttet til disse
varene som ble eksportert, til hvilke mottakerland og verdien av
eksporten. Meldingen redegjør også for norsk eksportkontrollpolitikk,
regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjelder eksportkontroll
og ikke-spredning.
Komiteen ser positivt på det
arbeidet som er gjort de senere år for å sikre størst mulig innsyn i
eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Komiteen mener
at økt innsyn og informasjon har bidratt til større åpenhet og en
bredere samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen vil
påpeke at et strengt regelverk, åpenhet om eksporten og bred debatt
gjennom stortingsmeldingen, bidrar til transparens og sikrer legitimiteten
til norsk eksport av forsvarsmateriell.
Komiteen mener man stadig må
se etter muligheter til å forbedre praktiseringen av regelverket
og finner det positivt at regjeringen har fulgt opp komiteens merknader
om praktisering av UDs eksportretningslinjer i lys av hendelsene
i Midtøsten og Nord-Afrika i 2011 og eksport til en del land i regionen. Komiteen merker
seg at departementet har vurdert sin praktisering av gjeldende retningslinjer
og kommet frem til at det er rom for å foreta mer systematiserte
vurderinger av et mottakerland når det gjelder forhold knyttet til
den grunnleggende menneskerettighetssituasjonen, demokratiske rettigheter
og fare for at det militære utstyret kan brukes til intern undertrykkelse. Komiteen ser positivt
på at Utenriksdepartementet i samarbeid med Stockholm Peace Research
Institute har utarbeidet en sjekkliste i den hensikt å sikre mer systematiske
vurderinger når det gjelder forholdene knyttet til respekten for
menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og den innenrikspolitiske
situasjonen som følge av eksisterende motsetninger eller væpnede
konflikter i den endelige bestemmelsesstaten. Komiteen merker
seg at både industrien og organisasjonene i høringen uttrykte tilfredshet
med innføring av en slik sjekkliste. Endelig merker komiteen seg
og støtter regelendringen om at lisens for B-materiell kan avslås
med begrunnelse i vedlegg A-kriteriene.
Komiteen forutsetter at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med opplysninger og
vurderinger av erfaringene med den endrede praksis med hensyn til
kontrollen med eksport av B-materiell som det nå legges opp til.
Komiteen registrerer at den samlede
verdien av eksporten i 2011 var på om lag 3,9 mrd. kroner, hvorav
salg utgjorde 3,6 mrd. kroner. Videre registreres at verdien av
eksporten av A-materiell utgjorde om lag 2,9 mrd. kroner og B-materiell
ca. 720 mill. kroner. Komiteen registrerer videre
at det fra 2010 til 2011 har vært en nedgang på den totale eksporten
på 1,7 pst., og at det ble gitt 14 avslag på søknader om eksportlisens
i 2011. Komiteen har også merket seg at om lag 91
pst. av eksporten av A-materiell og 97 pst. av eksporten av B-materiell
gikk til Nato-land og andre europeiske land i 2011.
Komiteen mener det er viktig
at Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregelverk. Komiteen mener
det er viktig å ha felles internasjonale regler vedrørende salg
av våpen og teknologi. Komiteen støtter regjeringens
arbeid i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder
når det gjelder eksport av forsvarsmateriell, og at regjeringen
innenfor rammen av NATO vil arbeide for å innføre sluttbrukererklæring
for alle land som felles norm. Komiteen vil også
støtte at Norge har tatt en ledende rolle i internasjonale fora
i arbeidet med å få til bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig
håndvåpen og lette våpen, med tilhørende ammunisjon.
Komiteen vil også understreke
at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig
verdiskaping i Norge og bidrar til utvikling av teknologi som også
kan brukes sivilt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 8 (2012–2013)
– om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011, eksportkontroll og
internasjonalt ikke-spredningssamarbeid – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 13. februar 2013
Ine M. Eriksen Søreide |
Laila Gustavsen |
leder |
ordfører |