I forbindelse med behandlingen av Prop. 47 L (2012-2013)
ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
«Haagkonferansen for internasjonal privatrett har
uttrykt at saker som gjelder surrogati, vanskelig kan behandles
etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.
Dette innebærer at saker om surrogati ikke behandles etter reglene
om internasjonale adopsjoner. På denne bakgrunn har departementet
ikke foretatt en nærmere vurdering av Haagkonvensjonens bestemmelser
i forhold til forslaget om midlertidig lov om overføring av foreldreskap.»
Komiteen ber om klargjøring av hva dette betyr. Hvilken
status har en uttalelse fra Haagkonferansen for internasjonal privatrett
overfor denne konvensjonen? Betyr dette at barn som hevdes å være
født etter avtaler om surrogati nå har mindre beskyttelse mot for
eksempel menneskehandel og andre forhold som konvensjonen skal ivareta,
enn andre barn som omfattes av konvensjonen?
«Dersom surrogatmoren etter norsk rett har foreld-reansvar
for barnet, kreves surrogatmorens samtykke til overføring av foreldreskap.»
Hva betyr begrepet foreldreansvar i denne sammenheng
og i hvilke situasjoner vil det kunne være tilfelle at surrogatmor
har foreldreansvar etter norsk rett?
Kan departementet
gjøre rede for premissene for og betydningen av en registrering
av foreldreskap i Folkeregisteret, samt gjøre rede for forholdet
mellom dette og juridisk foreldreskap etter barneloven?
I høringen ble det fra Nettverk for Surrogatibarna
vist til råd som skal være gitt fra norske myndigheter ved NAV,
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samt norske
utenriksstasjoner. Det ble hevdet at disse rådene har bidratt til
misforståelser, og utsagnene fra nettverket kunne oppfattes dit
hen at man har benyttet seg av surrogati i «god tro» og fått inntrykk av
at foreldreskap ville gå i orden. Hvilke råd har departementet gitt
til potensielle brukere av surrogati som har bidratt til disse misforståelsene?
Det vises til statsrådens svar til komiteen
datert 24. 1. Her skriver statsråden følgende:
«Jeg minner imidlertid om at kjernen i lovforslaget
er å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap i sakene
der foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret (”rettesakene”)
for barn i Norge der dette ikke kan oppnås etter barneloven (inkludert
midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap for
barn født av surrogatmor i utlandet) eller adopsjonsloven.»
Er det riktig oppfattet at lovforslaget i prinsippet gjelder
alle norske par som har benyttet surrogati i utlandet og hvor en
av partene fra før har juridisk farskap, og dermed også langt flere
enn de såkalte «rettesakene»?
Av hensyn til sakens fremdrift bes det om svar
så snart som mulig og senest 12. februar kl. 09.00.