Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til nye kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. Bakgrunnen for forslagene er at skatteunndragelser fører til at staten taper store inntekter, som dermed ikke kommer fellesskapet til gode. I tillegg er skatteunndragelser konkurransevridende ved at de som ikke betaler skatter og avgifter kan tilby tjenester til en lavere pris enn de som betaler. Manglende tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser svekker motivasjonen for å opptre lovlydig. Derfor er de endringene som nå er foreslått, som bygger på forslag i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, nødvendige.

Flertallet understreker, slik det også er omtalt i proposisjonen, at det er skattyters plikt å opplyse om egne inntekts- og formuesforhold. Dette gjelder også for merverdiavgiften. Flertallet støtter departementet i synet på at skatte- og avgiftssystemet ikke utelukkende kan basere seg på opplysninger fra skattyter selv, men at det er helt nødvendig å innhente kontrollopplysninger fra tredjepart. Flertallet deler det syn at skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollbehov må avveies mot hensynet til både skattyters og tredjeparts rettssikkerhet.

Flertallet ser at endringer i skatteetatens organisering har ført til at en ved samme kontroll ofte behandler saker både etter skatteloven og merverdiavgiftsloven. Flertallet støtter departementets syn om at kontrollreglene for skatt og avgift må være mest mulig like for å øke kontrollorganets effektivitet samt gjøre det enklere å forholde seg til for den som blir kontrollert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skatte- og avgiftspliktiges plikt til ukrevd å levere oppgaver over egne forhold er et grunnleggende fundament for et velfungerende skatte- og avgiftssystem. Disse medlemmer ser også skatteunndragelser som en åpenbar og betydelig utfordring. Det er viktig at riktig og komplett informasjon blir innrapportert. Behovet for samordning og oppdatering av lovverket i tråd med samfunns- og teknologiutviklingen, er også åpenbar. Men disse medlemmer mener at dette burde tas sammen med framlegg av den varslede felles skatteforvaltningslov, slik at man kunne få en helhetlig gjennomgang av de utfordringer som også åpner seg.

Disse medlemmer merker seg at det ikke fremmes forslag om endringer i hvilke opplysninger tredjepart skal gi ukrevd eller i reglene om skatte- og avgiftspliktiges plikt til ukrevd å gi opplysninger.

Når disse medlemmer allikevel er svært skeptiske til de endringer som foreslås, skyldes det følgende forhold:

• Skatteunndragelsesutvalgets forslag kommer i små porsjoner, framfor som et samlet forslag. Det vanskeliggjør mulighetene for å se sammenhengene og helheten.

• Å utvide opplysningsplikten til å gå fra å gjelde dokumenter til å gjelde alle opplysninger, generelt, er en omfattende endring. Behovet for endringene dokumenteres ikke og avveies ikke mot andre hensyn. Det vises til høringsuttalelser der bl.a. Datatilsynet, Advokatforeningen og BI har advart mot mangel på grensesetting og innsamling av overskuddsinformasjon.

• Hvorfor skal en innhente kontrollopplysninger før rapporteringsfrist er ute?

• Opplysningsplikt opp mot taushetsplikt er en utfordrende og vanskelig problemsstilling som departementet ikke lykkes med å klargjøre i denne proposisjonen.

• Utvidelsen av opplysningsplikten for tredjepart er både et spørsmål om hvor omfattende kontrollhjemlene skal være og hvilken byrde man skal pålegge tredjepart. Potensielt kan belastningen bli stor, på mange måter. I proposisjonen er det ingen forslag som begrenser eller presiserer hvilke opplysninger tredjepart skal gi utover vilkåret om at opplysningene skal ha betydning for noens skatte- og avgiftsfastsettelse. «Særlig grunn» skal foreligge, men er ikke strengere definert enn at det holder med at kontrollmyndighetene finner områder som de ønsker å undersøke nærmere på bakgrunn av indikasjoner på mulige skatte- og avgiftsunndragelser.

Disse medlemmer ser en stor fare for at overskuddsinformasjonen kan bli enorm og merker seg at det ikke er formalisert noen begrensninger. Dette er spørsmål som er av stor viktighet og av stor betydning med hensyn til den enkeltes rettssikkerhet, og disse medlemmer finner ikke at departementet har foretatt de nødvendige avveininger og grensedragninger på dette området. Proposisjonen er mangelfull i sin presentasjon av utfordringene og mangler vesentlige diskusjoner av utfordringene knyttet til overskuddsinformasjon, rettssikkerhet og personvern. Disse medlemmer mener endringene som foreslås bør drøftes helhetlig og presenteres sammen med den varslede skatteforvaltningsloven.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig gjennomgang og drøfting av rettssikkerhets- og personvernutfordringene knyttet til kontrollmyndighetenes innhenting av informasjon som er lagret elektronisk, hvor blant annet forslag om å utvide plikten til å gi kontrollopplysninger til enhver tredjepart, forholdet til taushetsreglene mv. må vurderes på nytt.»