I dokumentet vart det fremma følgjande forslag 10. desember
2012:
«I
Kompetanse
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt samtlige
nemndmedlemmer i skatteklagenemnder skal ha formell utdanning innen
regnskap, økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet.
II
Riktige insentiver
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i avlønningssystemet for skatteklagenemndarbeid slik at det ikke
er negative insentiver til å ta opp en sak. Eventuelle endringer
må balanseres slik at de ikke oppmuntrer til kverulering.
III
Uavhengighet
Stortinget ber regjeringen evaluere uavhengigheten
i klagebehandlingen for skattesaker og rettferdig behandling av
skattyter. Evalueringen skal herunder behandle følgende momenter:
Det må sikres at
ingen saksbehandler på skattekontoret vurderer seg selv i klageprosessen.
Uavhengighet. Denne bør ikke kun vurderes subjektivt,
men forholdene bør legges til rette slik at det objektivt sett ikke
er tvil om uavhengighet.
Skattyters anledning til å møte eller legge
sin sak frem for skatteklagenemnden.
IV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å flytte saksforberedelsene til skatteklagenemndene ut av skattekontorene,
enten som et sekretariat for nemndene eller underlagt direktoratet eller
departementet.»
Ein syner til dokumentet for nærare utgreiing
og grunngjeving.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina
Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet,
Ida Marie Holen, fung. leiar Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner
til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 5.
februar 2013 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg til
denne innstillinga.
Komiteen legg vekt på at skatteforvaltninga
i Noreg skal ha ein høg standard. Utlikna skatt skal samsvara med
styresmaktene sine vedtak. Den einskilde skal sikrast rett utlikna
skatt.
Komiteen vil òg peika på at finansministeren
i sitt brev frå 5. februar 2013 melder at det føregår eit arbeid
for å vurdera ulike sider ved den verksemda skatteklagenemndene
utfører. Det heiter m.a.:
«Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som
vurderer forbedringer i dagens nemndordning og alternativer til
denne. Formålet med dette arbeidet er å sikre at behandlingen av
klage- og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både
hensynet til rettsikkerhet og effektivitet. Skattemyndighetene er
avhengig av at borgerne har tillit til at skatte- og avgiftssakene behandles
på betryggende måte.»
Komiteen viser til at innbyggjarane
sin rettstryggleik vert ivareteken gjennom god kompetanse i skatteetaten
og ved ei klageordning som gir høve til å få prøvd skattevedtak
ein meiner ikkje er riktige.
Komiteen viser til at skatteklagenemndene
er oppnemnde av fylkestinga i den aktuelle regionen. Dei opptrer
såleis som ubundne av skatteforvaltninga elles. Dette er viktig
for å sikra legitimiteten til klagehandsaminga.
Komiteen viser vidare til at
det regelverket som gjeld i dag for oppnemning og samansetjing av
skatteklagenemndene, vart iverksett i 2008. Saka vart omtalt i Ot.prp.
nr. 1 for 2006–2007 og er såleis relativt nyleg handsama.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, finn med bakgrunn
i det arbeidet finansministeren alt har sett i gong, det ikkje føremålstenleg
å gå nærare inn i dei framsette forslaga no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
saksgangen ved skatteklager ikke fungerer optimalt i dag, og vil
påpeke hvor viktig det er at også skattyters rettssikkerhet ivaretas
overfor mektige skattemyndigheter. Finansministeren har tidligere
uttalt at skattemyndighetenes oppgave er å kreve inn korrekt skatt,
ikke mest mulig skatt, jf. Skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:605
(2011–2012). Da er det viktig at dette prinsippet også følges opp
i system og praksis. Det er på denne bakgrunn forslaget er fremmet.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Finansdepartementet og skattemyndighetene ser på forbedringer
gjennom en arbeidsgruppe hvis mål er å sikre at behandlingen av
klage- og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både
hensynet til rettssikkerhet og effektivitet, slik finansministeren
viser til i sitt brev om representantforslaget til komiteen 5. februar
2013. Usikkerheten ligger imidlertid rundt vektingen av henholdsvis
hensynet til rettssikkerhet og hensynet til effektivitet. Vektlegges
effektivitet for tungt, kan man risikere at skattyters rettssikkerhet
blir svekket. Løsningene må derfor vurderes nøye.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Stortinget også har mulighet til å følge opp at blant
annet forslagene som er fremmet i dette representantforslaget behandles
på en forsvarlig måte, samt at de hensyn Stortinget ønsker, blir ivaretatt. Disse
medlemmer mener derfor Stortinget bør orienteres løpende
om arbeidet og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen jevnlig, og allerede
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, orientere
om fremdrift, resultater, funn, alternative løsninger i arbeidet
med å sikre at behandlingen av klage- og endringssaker på skatte- og
avgiftsområdet ivaretar både hensynet til rettssikkerhet og effektivitet.
Følgende punkter skal spesielt opplyses om:
Hvorvidt samtlige
nemndmedlemmer i skatteklagenemnder skal ha formell utdanning innen regnskap,
økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet.
Vurdering av endringer i avlønningssystemet
for skatteklagenemndarbeid slik at det ikke er negative insentiver
til å ta opp en sak.
Uavhengigheten i klagebehandlingen for
skattesaker og rettferdig behandling av skattyter, herunder at ingen
saksbehandler på skattekontoret vurderer seg selv i klageprosessen,
uavhengighet og skattyters anledning til å møte eller legge sin
sak frem for skatteklagenemnden.
Flytting av saksforberedelsene til skatteklagenemndene
ut av skattekontorene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til den overordnede
problemstilling som forslagsstillerne tar opp i dokumentet. Disse medlemmer har
ved flere anledninger rettet oppmerksomhet mot skattyters rettssikkerhet
generelt.
Disse medlemmer merker seg det
arbeidet som statsråden har igangsatt gjennom en arbeidsgruppe i
departementet, og at det vil bli foretatt en gjennomgang og evaluering
av de utfordringer som forslagsstillerne tar opp. Disse medlemmer ser
det som hensiktsmessig at arbeidsgruppens konklusjoner kommer som
en del av den skatteforvaltningsloven som departementet har varslet. Disse
medlemmer ser det ikke som hensiktsmessig å pålegge departementet
en rapporteringsplikt om dette arbeidet til Stortinget, men i og
med at det er langt fram til en ny skatteforvaltningslov skal være
ferdig, ser disse medlemmer det som naturlig om regjeringen
orienterer Stortinget om framdriften i arbeidet f.eks. i forbindelse
med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2013.
I tillegg til de utfordringer som forslagsstillerne reiser
rundt klagesaker, mener disse medlemmer at det også
vil være naturlig om departementet foretar en vurdering av om, og
eventuelt på hvilket nivå i klageprosessen, en klager skal få presentere
sin egen sak for skatteklagenemndene. Det ligger en alvorlig skjevhet
i dagens system ved at klager ikke har denne muligheten.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen jevnlig, og allerede
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, orientere
om fremdrift, resultater, funn, alternative løsninger i arbeidet
med å sikre at behandlingen av klage- og endringssaker på skatte- og
avgiftsområdet ivaretar både hensynet til rettssikkerhet og effektivitet.
Følgende punkter skal spesielt opplyses om:
Hvorvidt samtlige
nemndmedlemmer i skatteklagenemnder skal ha formell utdanning innen regnskap,
økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet.
Vurdering av endringer i avlønningssystemet
for skatteklagenemndarbeid slik at det ikke er negative insentiver
til å ta opp en sak.
Uavhengigheten i klagebehandlingen for
skattesaker og rettferdig behandling av skattyter, herunder at ingen
saksbehandler på skattekontoret vurderer seg selv i klageprosessen,
uavhengighet og skattyters anledning til å møte eller legge sin
sak frem for skatteklagenemnden.
Flytting av saksforberedelsene til skatteklagenemndene
ut av skattekontorene.
Komiteen har elles
ingen merknader, syner til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
Dokument 8:25 S (2012–2013) – Innstilling
frå finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Anders Anundsen, Kenneth
Svendsen og Jørund Rytman om bedret saksgang ved skatteklager –
vert vedlagt protokollen.
Jeg viser til representantforslag Dokument 8
25 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen,
Christian Tybring-Gjedde, Anders Anundsen, Kenneth Svendsen og Jørund Rytman
om bedret saksgang ved skatteklager. Representantene fremmer forslag
hvor regjeringen blir bedt om å vurdere hvorvidt samtlige nemndsmedlemmer
i skatteklagenemndene skal ha formell utdanning innen regnskap,
økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet. Det
blir også foreslått å be regjeringen om å vurdere endringer i godtgjørelsessystemet
for arbeid i skatteklagenemndene, og at uavhengigheten i klagebehandlingen
evalueres. Videre bes regjeringen fremme forslag om at forberedelsen av
saker som er klaget inn for skatteklagenemndene flyttes ut av skattekontorene,
enten til et sekretariat for nemndene eller underlagt direktoratet
eller departementet. Forslaget er sendt meg til uttalelse ved brev
24. januar 2013.
Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som
vurderer forbedringer i dagens nemndsordning og alternativer til
denne. Formålet med dette arbeidet er å sikre at behandlingen av klage-
og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både hensynet
til rettssikkerhet og effektivitet. Skattemyndighetene er avhengig
av at borgerne har tillit til at skatte- og avgiftssakene behandles
på betryggende måte. Debatten om skattyternes rettssikkerhet kan
derfor gi nyttig innspill i arbeidet med å vurdere hvordan regelverket
bør utformes.
Som det er vist til i representantforslaget
ble det etter reorganiseringen av skatteetaten et krav at to tredjedeler
av skatteklagenemndas medlemmer skal bestå av personer med ”særskilt
fagkompetanse”. Som en del av arbeidet med utredning av mulige forbedringer
av dagens klageordning vil det bli vurdert om kvalifikasjonskrav
bør stilles til samtlige nemndsmedlemmer, og i så fall hvilken kompetanse
disse bør ha. Et praktisk spørsmål blir da om alle regioner i dag har
muligheter til å rekruttere tilstrekkelig antall nemndsmedlemmer
med ønsket kompetanse.
I representantforslaget er det vist til at det
ikke blir gitt ytterligere godtgjørelse for det merarbeidet som
oppstår når et medlem av en skatteklagenemnd ønsker å drøfte en
sak i møte, og det bes om at endringer i godtgjørelsessystemet blir vurdert
slik at det ikke er negative insentiver til å ta opp en sak. Godtgjørelsen
for å være medlem av skatteklagenemnda ble fastsatt i 2007. Arbeidsbelastningen
ble estimert ut fra gjennomsnittlig tidsbruk pr sak og forventet antall
saker til behandling. Estimatet var basert på spørreundersøkelser
blant daværende medlemmer av overligningsnemndene om hvor lang tid
de brukte på hver sak og statistikk over årlig antall klager til
overligningsnemndene. Det ble også sett hen til hva annet tilsvarende
nemnds- og utvalgsarbeid ble honorert med. Satsene ble oppjustert
1. januar 2013 ut fra alminnelig lønns- og prisvekst.
Skattedirektoratet har arbeidet med en kartlegging
av om godtgjørelsen er hensiktsmessig og rimelig. Spørsmål om godtgjørelsessystemet
bør endres vil bli nærmere vurdert. Når det gjelder terskelen for
å be om møte, vil jeg vise til at noen regioner setter opp møteplaner
for skatteklagenemndenes møtevirksomhet med faste berammede møter
spredt utover året. Dette effektiviserer behandlingen av saker i
møte og bidrar til at terskelen for å be om at en sak behandles
i møte ikke blir for høy. Skattedirektoratet opplyser at ca 10 prosent
av sakene behandles i møte.
Regelverket om saksbehandlingen i klagesaker skal
sikre at skattyter får en ny vurdering foretatt av et uavhengig
organ, og at skattyterne har tillit til at denne uavhengigheten
er reell. Skatteetaten har i dag retningslinjer om at det som hovedregel skal
være en ny saksbehandler på ethvert trinn i saksbehandlingen. Imidlertid
har det i debatten om skattyters rettssikkerhet også kommet innvendinger
mot at det er skattekontoret, uansett hvem og hvilken enhet, som
saksforbereder sakene på nytt for nemnda. Om saksforberedelsen fortsatt
skal organiseres på den måten er nå under utredning.
Spørsmålet om møterett for skattyter blir også vurdert.
Her må det tas hensyn til muligheten for praktisk gjennomføring
av eventuell møterett. Det er også relevant at dagens regelverk
legger til rette for kontradiksjon for eksempel gjennom innsynsrett
i skattekontorets innstilling til vedtak.
Som tidligere opplyst går departementet nå gjennom
forvaltningsreglene på Skatteetatens område, med sikte på å harmonisere
disse og samle reglene i en egen skatteforvaltningslov. Å vurdere
behovet for endringer i behandlingen av skatteklagesaker er en viktig
del av dette arbeidet og henger tett sammen med andre deler av arbeidet.
Å utarbeide en ny skatteforvaltningslov er en omfattende omlegging
av regelverket som vil ta tid å gjennomføre og forslag til ny skatteforvaltningslov
vil tidligst kunne sendes på høring i 2014. Departementet vil imidlertid løpende
vurdere regelverksforbedringer som kan skje parallelt med arbeidet
med ny skatteforvaltningslov. I denne forbindelse vil jeg vise til
at Finansdepartementet nylig har sendt på høring et lovforslag om
at skattekontoret skal kunne endre sitt vedtak til fordel for skattyter
under den forberedende klagesaksbehandlingen. Dette vil redusere
skatteklagenemndenes arbeidsmengde, og medfører at de skattyterne
dette gjelder får kortere saksbehandlingstid.
Jeg kan på bakgrunn av beskrivelsen av det arbeid
som allerede er igangsatt, ikke se behov for at det vedtas at regjeringen
skal følge opp forslaget fra representantene.
Oslo, i finanskomiteen, den 5. mars 2013
Ketil Solvik-Olsen |
Magnhild Meltveit Kleppa |
fung. leiar |
ordførar |