Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt,
Wenche Olsen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger
Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen
Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Meld. St.
9 (2012–2013) Én innbygger – én journal og er fornøyd med at det
nå legges fram en stortingsmelding for et IKT-løft i helse- og omsorgssektoren.
Mennesker i vår tid er fortrolig med å foreta transaksjoner, kommunisere
og finne informasjon på nettet. Komiteen er enig med
Helse- og omsorgsdepartementet i at helse- og omsorgsfeltet ikke
har utnyttet moderne informasjonsteknologi godt nok, selv om mye
positivt har skjedd i løpet av det siste tiåret. Blant annet vil komiteen nevne
strategi for samhandling og anvendelse av helsenettet, utvikling
av helsenorge.no, implementering av e-resept, elektroniske pasientjournalsystemer
(EPJ), nasjonalt meldingsløft og samordning og modernisering av
nasjonale medisinske kvalitetsregistre og de sentrale helseregistrene.
Komiteen er enig i det utfordringsbildet
som trekkes opp i meldingen, og slutter seg til de hovedgrepene
som skisseres. Komiteen merker seg at meldingen innledningsvis
understreker at dagens aktiviteter innen feltet ikke må stoppe opp.
Det understrekes at de gode tiltakene som allerede er satt i gang
for å bedre den elektroniske samhandlingen, må fortsette. Komiteen er enig
i dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at IKT- meldingen er blitt godt mottatt, og at samtlige
høringsinstanser uttaler seg positivt om innhold og retning.
Flertallet vil understreke at
den foreliggende stortingsmelding beskriver de viktigste overordnede
grepene for en nasjonal satsing på IKT i hele helse- og omsorgssektoren.
Dette vil ikke, slik flertallet ser det, kunne innebære
en detaljert oversikt over alle enkeltprofesjoner som vil ha nytte
av IKT-verktøyet. Meldingen definerer målene og peker ut retningen
for denne viktige satsingen.
Flertallet har merket seg at
departementet i det tidligere, løpende arbeidet med IKT og e-helse, blant
annet gjennom strategien Samspill 2.0 (2008–2013) har hatt bred
kontakt med et stort antall ulike profesjoner, både gjennom konferanser,
møter og andre arenaer, samt gjennom egen blogg. Flertallet er
kjent med at blant annet Tannlegeforeningen, Psykologforeningen, Apotekforeningen
og flere private aktører enten har vært i dialog med departementet
eller kommet med innspill via nettet underveis i arbeidet med IKT-satsingen.
Relevante innovasjonsmiljøer og leverandører har også bidratt. Flertallet vil
nevne at IKT Norge har vært spesielt aktiv med innspill i det omfattende
arbeidet som har pågått.
Flertallet vil peke på at flere
private samarbeidspartnere innen helsefeltet har vært trukket inn i
arbeidet med e-helse gjennom sitt samarbeid med de regionale helseforetakene. Flertallet ser
positivt på dette.
Flertallet vil imidlertid bemerke
at det ikke alltid vil være mulig å integrere private selskaper i
de nasjonale satsingene. Mange private kommersielle tilbydere er
eid av store internasjonale konsern. Disse aktørene tilbyr helse-
og omsorgstjenester i en hel rekke land, men må naturlig nok først
og fremst forholde seg til de løsninger og veivalg egen konsernledelse
foretar. Flertallet vil peke på at dette ikke alltid
vil være i samsvar med ulike nasjonale helsemyndigheters valg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti deler ikke regjeringens oppfatning
om at Norge har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi
innen helse- og omsorgsfeltet. Sektoren er fortsatt preget av mange proprietære
løsninger, tilfeldige investeringer, manglende standardisering og
liten kompatibilitet. Norge har et fragmentert helsevesen, og IKT-løsningene
bærer også preg av det.
Sykehusprosessen i Oslo-området har synliggjort
noen av de utfordringene sektoren står overfor, og Sykehuset Østfold
når nå også et kritisk punkt i fremdriftsplanen, hvor IKT-løsningene
må være på plass for å kunne holde fremdriften. Dette illustrerer
at det er viktig å få løst de akutte problemene i sektoren parallelt med
at det utvikles bedre egnete løsninger for fremtiden. Disse
medlemmer forventer at KS gjennom KommIT bidrar til å samordne
IKT-satsingen i primærhelsetjenesten, og vil påpeke viktigheten
av at fastlegene også blir en vesentlig part i denne samordningen.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at det utvikles standarder som favner hele helse- og omsorgssektoren,
slik at en ikke fortsatt opplever store hindre i meldingsutvekslingen. Disse
medlemmer er derfor sterkt kritiske til at nesten hele den
private, tjenesteytende helsesektor er utelatt når sentrale aktører
omtales i meldingen. Disse medlemmer registrerer
at behandlergrupper som tannleger, psykologer, fysioterapeuter osv.
ikke er representert i de utvalgene som nevnes, som E-helsegruppen
og NUIT. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at disse gruppene trekkes aktivt med i arbeidet slik at de også
kan få gitt sine innspill til å utvikle løsninger som er tilpasset deres
arbeidsverktøy, og som letter den elektroniske samhandlingen. Disse
medlemmer vil advare mot at det utvikles løsninger som aktørene
pålegges å bruke, uten at de har mulighet til å nyttiggjøre seg
dem.
Disse medlemmer hadde forventet
en langt mer offensiv holdning fra regjeringen enn det som fremkommer
i denne stortingsmeldingen. Meldingen skisserer noen visjoner, men
det finnes ikke antydning til tidshorisonter for tiltakene eller
anbefalinger om hvilke strategier som skal benyttes for å nå noen
mål.
Disse medlemmer mener det er
viktig i det videre arbeidet å bygge på de løsninger som er utviklet
internt, og som fungerer i dagens helsevesen, og styrke satsingen
på en nedenfra-og-opp-prosess basert på de reelle behovene i helsetjenesten.
Disse medlemmer mener det må
settes klare mål og tidsfrister for det arbeidet som skal gjøres.
Det må skisseres hvilke tiltak som skal gjennomføres, og dette må
sikres med tilstrekkelige økonomiske ressurser som gjør det realistisk å
kunne nå målene.
Disse medlemmer savner konkrete
tiltak for å utvikle og kvalitetssikre kodeverk, terminologi, standarder,
godkjenningsprosedyrer og revisjon for samhandling i hele helse-
og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener det må
være et mål å oppnå sømløse pasientforløp, og at en forutsetning
for å oppnå dette er at alle helseprofesjonene inkluderes i arbeidet
og kan ha en nytteeffekt av de løsninger som velges.
Disse medlemmer opplever at regjeringen vegrer
seg for å sette ambisiøse mål av frykt for ikke å nå målene. Dette
er en passiv tilnærming, og resultatet kan bli en satsing i «alle
retninger», noe som fører til at Norge fortsatt blir hengende langt
bak når det gjelder e-helsetjenester i mange år fremover.
Disse medlemmer mener at stortingsmeldingen
skisserer noen gode visjoner og målsettinger, men at mangelen på
drøfting av detaljer, avklaring av dilemmaer, mangel på avklaring
av kritiske spørsmål knyttet til ting som personvern og finansiering,
og fravær av tidsplaner og sluttdatoer tilsier et behov for at disse
sakene forelegges Stortinget på nytt. Disse medlemmer mener
dette er mest hensiktsmessig som en proposisjon der mangfoldet av
saker berørt i komiteen på en fornuftig måte samles og kan behandles
grundig og godt av Stortinget. Disse medlemmer ser
også behovet for å oppdatere lovverket så det ikke hindrer innovasjon
på området, samt å gjennomføre et nasjonalt IKT-løft i helsevesenet
og etablere nasjonale standarder. Disse medlemmer er
opptatt av at det tilrettelegges for dette på en måte som også sørger for
at personvernet ivaretas. Disse medlemmer understreker
behovet for å ivareta nedenfra-og-opp-dynamikker i arbeidet, slik
at virksomheters særegenheter, det faktiske arbeidet i sektoren
og de lokale institusjoners erfaringer får prege utviklingen av
systemer.
Disse medlemmer oppfatter at
meldingen i liten grad drøfter forholdet mellom det offentlige og
de private aktørene i lys av det omfattende samarbeidet om behandling
av pasienter og brukere som gjøres. Disse medlemmer mener
de private og ideelle aktørene spiller en viktig rolle i å sørge
for helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og bidrar til mangfold,
valgfrihet og kapasitet i tjenestene. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer en slik proposisjon må drøfte dette nærmere og
strebe etter hensiktsmessige tilnærminger for å sikre god digital
samhandling mellom det offentlige og de ikke-offentlige aktørene
på helse- og sosialfeltet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en proposisjon
for Stortinget som behandler oppfølgingen og implementeringen av
arbeidet og målsetingene beskrevet i Meld. St. 9 (2012–2013) Én
innbygger – én journal.»
Komiteen merker seg
at meldingen legger opp til en IKT- satsing inndelt i fire strategiske
hovedområder:
Utrede og innføre
en journal for hver innbygger
Nye digitale tjenester for pasienter/brukere
– «Min helse» på nett
Sterkere nasjonal styring/koordinering
av IKT innen helse- og omsorgsfeltet
Fullføre igangsatte tiltak.
Komiteen er enig i
at de mange og spredte pasientjournalsystemene må reduseres, og
at pasient/brukeres helseopplysninger samordnes i et integrert og
helhetlig journalsystem. Målet må være at helseopplysninger følger
pasient/bruker overalt der behandling og annen helsehjelp skal ytes
– uavhengig av hvor i systemet dette skal foregå. Komiteen merker
seg at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av lovverket for
å sikre at dette kan realiseres. Komiteen slutter seg
til denne strategien og mener at den peker på de viktigste utfordringene
for en god og gjennomgripende satsing på IKT i hele sektoren.
Komiteen støtter at det igangsettes
et utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger før beslutning
tas. Komiteen merker seg videre at en slik utredning
vil omfatte risikoanalyser og organisatoriske konsekvenser for hvert
av de aktuelle alternativene. Komiteen vil understreke at
utredningen også må omfatte styringsmessige utfordringer ved de
ulike løsningene. Komiteen vil også påpeke betydningen
av at utredning av én journal starter raskt, og komiteen forutsetter
at alle sentrale miljøer støtter opp under arbeidet med utredningen.
Komiteen støtter at
det er nødvendig med bedre strukturering av pasientdata for fullt
ut å kunne utnytte de teknologiske mulighetene som en styrket IKT-satsing
gir. Mye av pasientopplysningene i journaler, henvisninger og epikriser
er fritekst, og det er komiteens mening at man i
større grad trenger en felles terminologi og klinisk koding av data,
slik at systemene understøtter samhandling og deling av informasjon når
dette er påkrevet. Slike muligheter må i så stor grad som mulig
gjelde både primær- og spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil
understreke at strukturering og koding må samstemmes med de ulike
kliniske behov når det gjelder funksjonalitet og praktisk nytte
i pasientbehandlingen.
Komiteen peker på at data i pasientjournalen både
skal kunne avgis til helseregistrene og til den planlagte kjernejournalen. Komiteen merker
seg videre at meldingen understreker at datainnhenting fra pasientjournal
bør foregå mest mulig automatisk. Komiteen er enig
i det og mener dette vil bidra til god og riktig oppdatering av
pasientopplysninger og hindre feilinformasjon.
Komiteen merker seg
at meldingen tar til orde for nødvendige endringer i helseregisterloven, slik
at journalopplysninger skal kunne følge pasienten gjennom et sømløst
behandlingsforløp. Komiteen er enig i at regelverket
bør endres, og understreker betydningen av at pasient/bruker settes
i fokus gjennom god samhandling i samsvar med lovverket.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at loven fortsatt skal være teknologinøytral, og
at man også i den varslede gjennomgangen utformer regelverket slik
at den i tillegg blir organisasjonsnøytral, slik også meldingen
legger opp til. Pasientbehandlingen vil dermed være uavhengig av
hvordan man organiserer tjenestene, noe som etter komiteens mening
er viktig.
Komiteen vil understreke
at helseopplysninger er av de mest sensitive opplysninger som finnes om
hvert enkelt menneske. Derfor er det etter komiteens mening
svært viktig at alle systemer som omhandler opplysninger knyttet
til vår helse, behandles med største grad av sikkerhet og konfidensialitet.
Meldingen understreker også at godt personvern i tillegg dreier
seg om at personopplysningene er så korrekte og oppdaterte som mulig,
dersom de fullt ut skal tjene formålet om god pasientbehandling. Komiteen er
enig i at dette også er en viktig side ved personvernet.
Komiteen peker på viktigheten
av at både regelverk og teknologi rettes inn på å sikre at helseopplysninger
om den enkelte ikke blir gjenstand for uautorisert bruk. Meldingen
tar til orde for å utrede ulike virkemidler for å ivareta personvernet
og riktig bruk av opplysningene – herunder innsynsrett og råderett
for den enkelte, overvåking av tilgang til journalopplysninger, sporing
av innlogging og krav om autorisering for adgang til helsedata.
Komiteen mener slike tiltak vil
være viktige for å sikre personvernet. Bruk av reservasjonsrett
og samtykke ved sekundærbruk av helseopplysninger må også etter komiteens mening utredes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at pasientenes
personvern ivaretas. Tillit til taushetsplikten, som alt behandlende helsepersonell
er underlagt, er avgjørende for at pasienter skal kunne oppgi fortrolige
opplysninger til sin behandler. Pasient og behandler er avhengig
av et elektronisk journalsystem som verken svikter pasient eller
behandler. Disse medlemmer er derfor opptatt av at
det lages systemer for å redusere risiko for at opplysninger skal
komme på avveie, gjennom logging av bruk av pasientjournal, innsyn
for pasienten og bruk av eID for helsepersonells innlogging.
Disse medlemmer mener at man
i utformingen av en universell, elektronisk journal som skal benyttes
både i første- og andrelinjetjenesten, må ta hensyn til konsekvensene
av Samhandlingsreformen da det vil være et høyt antall helsepersonell
som kan ha tilgang til den enkelte pasients journal.
Disse medlemmer mener det fortsatt
i alle helseforetak bør være elektronisk sikkerhetskontroll som
tar stikkprøver av loggføringen til pasientjournaler slik alle sykehus
har det i dag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i meldingen vektlegger at personvern handler om mer
enn konfidensialitet og også handler om at det skal være tilgang
til korrekte og oppdaterte opplysninger. Disse medlemmer ser
verdien i denne presiseringen, men vil påpeke at det her er viktige
grensedragninger som må gjøres, og de praktiske konsekvensene av
denne distinksjonen er ikke drøftet i meldingen med hensyn til utviklingen
av disse løsningene.
Siden én journal vil føre til langt mer omfattende muligheter
for at opplysninger kan komme på avveie, mener disse medlemmer at
det bør utvikles systemer for enda mer omfattende sikkerhetskontroller
av loggføring av journaler for å øke personvernet. Disse
medlemmer mener man også i utformingen av journalsystemet
bør ha fokus på muligheten for ekstern hacking av sensitive person-
og helseopplysninger og utforme et robust system som minimerer risikoen for
dette. Personvernet må sikres ved at opplysningene bare blir tilgjengelig
for de instanser pasienten selv har godkjent skal ha tilgang. Opplysninger
fra pasientjournal skal aldri oppgis til forsikringsselskaper, arbeidsgivere
og andre uvedkommende.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen til
FFO og er enig i at det bør utvikles systemer som gjør at man ikke
automatisk får innsyn i en psykiatrijournal om man eksempelvis skal
utføre et kirurgisk inngrep.
Komiteen støtter regjeringens
mål om å få flere og bedre pasient- og brukertjenester på nett. Helsenorge.no
vil kunne være den viktigste inngangsporten til kvalitetssikrede
helseopplysninger, både når det gjelder generell helseinformasjon
og tilgang til egne helseopplysninger. Komiteen ser
verdien av at informasjon og tjenester gjøres tilgjengelig for ulike pasientgrupper,
for eksempel innenfor sykdomstilstander som omfatter relativt mange,
som kols, diabetes, psykiske lidelser og rusavhengighet.
Komiteen viser til at meldingen
peker på noen vesentlige områder som er tenkt omfattet av digitale
tjenester på nett:
Elektronisk tilgang
til egen journal for hver enkelt innbygger, gjennom sikre og enkle
løsninger.
Tilgang til selvbetjeningsløsninger og
tjenester for sikker elektronisk dialog med helsepersonell.
Tilgang til omfattende og kvalitetssikret kunnskap
om helse, helsetilbud, behandlingskvalitet og pasient- og brukerrettigheter.
Refusjon av pasientreiser, gjennom en forenklet og
forbedret ordning.
Tilgang til offentlige data som grunnlag
for innovasjon av nye digitale løsninger.
Komiteen slutter seg til de skisserte
tiltakene og mener disse vil gi pasienter og brukere økt kunnskap
og større medbestemmelse over forhold som angår egen helse.
Komiteen er enig i at informasjon
og tjenester må legges til rette også for mennesker som har vansker
med, eller liten mulighet til, å benytte digitale tjenester. Det
er etter komiteens mening et hovedmål å unngå å utvikle
sosiale skiller mellom ulike grupper i samfunnet.
Komiteen er derfor fornøyd med
at mer av innholdet på helsenorge.no skal oversettes til flere språk,
og at man skal legge til rette for at minoritetsbefolkningen får
god og relevant helseinformasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til regjeringens
intensjon om å sikre tilgang til omfattende og kvalitetssikret kunnskap
om helse, helsetilbud, behandlingskvalitet og pasient- og brukerrettigheter. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at informasjonen er tilpasset ulike grupper
og både er lett tilgjengelig og tilbyr overbevisende dybde til dem
som etterspør mer detaljert informasjon. Disse medlemmer mener
den ønskede proposisjonen som er nevnt over, bør drøfte utfordringer
med å sikre at denne informasjonen spres på en hensiktsmessig måte,
er pålitelig og hvordan dette tilbudet skal ses i lys av all den øvrige
helseinformasjon som er tilgjengelig på nett. Disse medlemmer er
opptatt av utviklingen man ser med stadig mer informerte og orienterte
pasienter, og mener både de muligheter og dilemmaer dette byr på
for helsetjenesten, må diskuteres grundig i arbeidet med dette informasjonstilbudet.
Komiteen støtter regjeringens
ambisjon om en sterkere nasjonal styring av IKT-utviklingen i helse-
og omsorgssektoren. Det er nødvendig at systemene er innrettet slik
at de understøtter samhandling på tvers av institusjoner, foretak
og nivåer. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
tar sikte på å sende på høring forslag til forskrift for standardisering
og sertifisering av IKT-systemer i hele helse- og omsorgssektoren.
Komiteen vil peke på at det finnes
flere kompetente miljøer som vil kunne spille en viktig rolle i
arbeidet med den nasjonale IKT-strategien. De regionale helseforetakene
planlegger å etablere et felles IKT-selskap som skal betjene hele
spesialisthelsetjenesten. I kommunesektoren har KS vedtatt å opprette
et program for samordning av IKT i kommunene gjennom programmet
KommIT.
Komiteen vil også holde fram
Nasjonalt senter for telemedisin, som er et landsdekkende kompetansesenter
og ledende nasjonalt og internasjonalt innen telemedisin. Senter
for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har fått i oppdrag
sammen med Helse Midt IKT å være et nasjonalt servicemiljø for kliniske
kvalitetsregistre. Komiteen er tilfreds med at det
skal sikres en hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling mellom
aktørene knyttet til utvikling, drift og forvaltning av IKT-systemer
i sektoren. Herunder at oppgaver, finansiering og organisering av
kompetansesentre, koordineringsorganer og andre IKT-miljøer skal
gjennomgås for å sikre en best mulig ressursutnyttelse.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
er tiltenkt et overordnet ansvar for oppfølging og realisering av
IKT-handlingsplaner gjennom et nasjonalt utvalg (NUIT) som skal
ha bred sammensetning. Komiteen er enig i dette,
men vil understreke betydningen av at direktoratet i dette arbeidet
tar i bruk den kompetanse og kunnskap som finnes i mange gode IKT-miljøer,
og at alle relevante aktører medvirker både i det nevnte utvalget
(NUIT) og når det gjelder den forestående utvikling og implementering
av IKT-tiltakene.
Komiteen merker seg
at regjeringen understreker at dagens mange aktiviteter og prosjekter innen
IKT og helse skal videreføres. Utviklingen av helsenettet med økende
tilkobling og samhandling via elektroniske meldinger mellom ulike nivåer
og aktører er godt i gang. En har fått flere registre som skal tjene
ulike formål i helsesektoren, og som kan kommunisere på tvers. Dette
vil, etter komiteens mening, være viktige elementer
i den nasjonale IKT-satsingen, hvor det også vil være viktig å se
til erfaringer fra andre lands IKT-strategier.
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med nasjonal kjernejournal er i gang, og at første
versjon av kjernejournalen vil være klar for pilotering i Trondheim
høsten 2013. I første versjon vil journalen inneholde legemiddeloversikt,
e-resepter, opplysninger om allergier og kritisk informasjon om
pasienten.
Komiteen er enig i at kjernejournalen
vil lette samhandling og øke pasientsikkerheten gjennom at behandlere
får tilgang til viktig informasjon om pasient/bruker.
Komiteen merker seg at Norsk
Helsenett SF skal stå for den tekniske driften av journalen, og at
det forutsettes gradvis videreutvikling for utvidelse av innhold
og omfang. Komiteen støtter en slik tilnærming.
Komiteen er tilfreds
med at strategi for Nasjonalt helseregisterprosjekt, som ble vedtatt
i 2011, er godt i gang. Gode helseregistre er etter komiteens mening
svært viktig for forebygging, behandling, kvalitetsforbedring og
forskning. IKT-satsingen vil ytterligere kunne bidra til å modernisere
og samordne de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske
kvalitetsregistrene, som til sammen utgjør de nasjonale helseregistrene.
Komiteen vil understreke
betydningen av IKT for forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Komiteen vil
i den forbindelse peke på Hagen-utvalgets utredning NOU 2011:11,
Innovasjon i omsorg, og er tilfreds med at regjeringen vil komme
med en stortingsmelding våren 2013 om velferdsteknologi, blant annet
med utgangspunkt i Hagen-utvalgets tilrådinger.
Komiteen vil også peke på at
Nasjonalt senter for telemedisin ved UNN har utviklet et stort tilbud
av muligheter for bruk av telemedisinske løsninger, som for eksempel
teledialyse og videobasert akuttmedisinsk konferanse med behandlende
helsepersonell som deltagere. Det er også høstet gode erfaringer
med bruk av telemedisin og videobasert oppfølging f.eks. av ruspasienter og
pasienter med psykiske lidelser. Komiteen mener dette
gir interessante muligheter og perspektiver.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag når det gjelder tiltak for oppfølging av gode initiativ
innen IKT som allerede er i gang i ulike deler av helsesektoren.
Komiteen merker seg
at det legges opp til et trinnvis løp for implementering av den
IKT-strategien som beskrives i meldingen. Komiteen er
enig i dette og legger til grunn at regjeringen underveis definerer
tydelige mål/delmål for de ulike satsingene, knyttet opp mot en
realistisk tidsplan og basert på de erfaringer man høster underveis.
Komiteen merker seg at både meldingen
og flere høringsinstanser peker på viktigheten av at man henter
inn kunnskap om innføring av IKT i helsesektoren i andre land, og
at man analyserer både positive og negative erfaringer ved dette. Komiteen støtter
en slik strategi og understreker at det også vil være utfordringer
av kompetansemessig og kulturell karakter i de ulike delene av helsevesenet
som må fokuseres på i arbeidet med implementering av IKT-strategien.
Komiteen vil understreke at elektronisk pasientkontakt
kan bli et viktig supplement til den ordinære pasientkontakten mellom
lege og pasient i fremtiden. Komiteen har merket
seg at det i forbindelse med legenes takstforhandlinger våren 2012
ble satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal levere en
utredning om ulike former for elektronisk pasientkontakt (e-konsultasjon)
våren 2013. Komiteen mener dette er positivt og vil
peke på at finansieringssystemene i helse- og omsorgssektoren i
større grad bør understøtte bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene,
eksempelvis honorartakster/refusjonsordninger for e-konsultasjon
mellom pasient og fastlege. Det samme gjelder ved bruk av telemedisinske
løsninger, for eksempel kols-koffert og teledialyse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene
av IKT-satsingen i de kommende års budsjetter. Flertallet legger
til grunn at dette vil hensynta helheten i kostnadsbildet for IKT,
både i pleie- og omsorgssektoren og i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er stort
potensial for gevinster ved mer og smartere investeringer i IKT
i helse- og omsorgssektoren, som kan bidra til bedre kvalitet på
tjenester, mer verdiskaping og bedre arbeids- og beslutningssystemer. Disse
medlemmer er glad regjeringen ser behovet for mer nasjonal
styring av IKT-innsatsen i helsesektoren. Dette er et behov disse
medlemmer har påpekt tidligere. Disse medlemmer viser
til rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten» fra januar
2011, utarbeidet av McKinsey for NSF og Legeforeningen. Investeringsnivået
for IKT i Norge har ligget under sammenlignbare land. I Sverige
var totale kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 prosent høyere
enn i Norge. I rapporten heter det at «Et planlagt investeringsløft
innen IKT forventes å ha gevinster knyttet til både pasientsikkerhet,
kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyttelse.»
Rapporten påpeker også at «Det kan settes spørsmålstegn ved om det
er hensiktsmessig at RHF-ene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene
alene slik de gjør i dag.» Disse medlemmer har derfor
etterlyst mer nasjonal koordinering og finansiering av IKT-investeringer
i helsevesenet, bl.a. i et felles representantforslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet
og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus,
jf. Dokument 8: 24 S (2011–2012) og Innst. 137 S (2011–2012). Her
ble det tatt til orde for å opprette et fond på 10 mrd. kroner som
over fem år skulle stilles til rådighet for dette i form av en rentekompensasjonsordning. Disse
medlemmer viser til at det ble presisert at «Valg av IKT-løsninger
skal styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på
tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene».
Disse medlemmer viser til at
Legeforeningen under komiteens høring påpekte at personvernet må
ivaretas og regelverket må evalueres med jevne mellomrom. Man må
ha spesiell fokus på at enkelte pasientgrupper ikke vil være i stand
til å benytte seg av elektronisk kommunikasjon. Legeforeningen mener
at den samlede økonomiske rammen er for lav til å møte utfordringene i
stortingsmeldingen. I den forbindelse vil disse medlemmer få
vise til Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper for 2011.
Denne rapporten omtaler hovedstadsprosessen og utvikling av et felles
IKT- system for sykehusene som er en del av Oslo universitetssykehus
(OUS). Riksrevisjonens rapport viser at IKT-området ikke ble utredet
som en del av hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst. Den valgte leverandøren,
Logica, klarte ikke å levere et felles journalsystem, og prosjektet
måtte avsluttes med denne leverandøren. Sluttkostnaden for det mislykkede
prosjektet ble 138,7 mill. kroner. Sluttkostnaden er fordelt mellom
Helse Sør-Øst og OUS etter samme fordeling som gjaldt ved bestilling,
75 prosent på Helse Sør-Øst og 25 prosent på OUS. Sett i lys av
erfaringene ved OUS og fra hovedstadsprosessen stiller disse medlemmer seg
tvilende til om det er mulig å gjennomføre et journalprosjekt uten
at det samtidig fører til administrative og organisatoriske endringer.
God planlegging er som oftest nøkkelen til suksess. Man må beregne
at et landsomfattende prosjekt av denne dimensjonen vil behøve betydelige
økte økonomiske bevilgninger.
Disse medlemmer er derfor urolig
for om målene i stortingsmeldingen vil kunne nås innenfor rimelig
tid slik at andre prosjekter som Nasjonal kjernejournal og e-resept
(EPJ) vil kunne la seg implementere uten fordyrende mellomledd.