4.1 Sammendrag

4.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 utgjorde 47 153 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 1 270 mill. kroner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for ti virksomheter.

4.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis barne-, ungdoms- og familieetaten, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

4.1.2.1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget

4.1.2.1.1 Svakheter på foreldrepengeområdet

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er et uakseptabelt høyt nivå av feil i saksbehandlingen av foreldrepenger. Feil i beregning og utbetaling kan ha stor betydning for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Mange av feilene har sammenheng med komplekst regelverk og fortolkninger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har satt i gang arbeid med forbedring og forenkling på dette området i dialog med Arbeidsdepartementet og arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen er kritisk til at tiltakene er lite forpliktende og at det ikke er satt konkrete mål for når tiltakene skal tre i kraft. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet gis høy prioritet.

4.1.2.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

4.1.2.2.1 Barne-, ungdoms- og familieetaten

Bufetat ble etablert som statlig virksomhet i 2004. Riksrevisjonen har hvert år hatt merknader til Bufetats gjennomføring av primæroppgaver. Riksrevisjonen er bekymret for at kvaliteten på tjenester til barn, unge og familier i sårbare situasjoner ikke er i samsvar med fastsatte mål og gjeldende regelverk.

Bufetat får revisjonsbrev med merknad for følgende forhold:

Svakheter i meklingsordningen i familievernet

Riksrevisjonen ser alvorlig på at meklingsordningen i familievernet på mange områder ikke fungerer som forutsatt. Meklingen er obligatorisk ved samlivsbrudd når foreldre har felles barn under 16 år. Meklingen skal sikre enighet om foreldreansvar, barnets bosted og omfang av samvær. Barnets beste skal være utgangspunktet for avtalen.

Riksrevisjonen er kritisk til de store forskjellene i tilbudet innad og mellom regionene. Det er blant annet manglende overholdelse av ventetid, ulike prosedyrer og metodikk i arbeidet med høykonfliktsaker og forskjeller i bemanning og produktivitet. Som følge av dette kan ivaretakelsen av barnas beste bli tilfeldig.

Riksrevisjonen merker seg at departementet tar kritikken alvorlig, og Riksrevisjonen ser positivt på ulike tiltak med sikte på å etablere en felles tjenestemodell som utjevner forskjellene. Riksrevisjonen stiller imidlertid spørsmål ved om de skisserte tiltakene er tilstrekkelig målrettede og effektive til å gi et geografisk likeverdig familieverntilbud innen rimelig tid.

Riksrevisjonen konstaterer at familievernet fortsatt ikke klarer å overholde ventetiden, men merker seg at ventetiden i første tertial 2012 er redusert. Riksrevisjonen er videre kritisk til at det har vært liten utvikling i familievernkontorenes samarbeid med domstolsapparatet i høykonfliktsaker. Tiltak på dette området framstår som lite konkrete.

Riksrevisjonen vil peke på at kvaliteten i Bufetats mål- og resultatstyring er svak. Konsekvensen er at verken direktorat eller departement får den informasjonen som er nødvendig for å iverksette riktige tiltak som vil bedre måloppnåelsen. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil iverksette tiltak som skal styrke mål- og resultatstyringen, og forutsetter at disse følges opp.

Riksrevisjonen vil også peke på at embetsoppdraget til Fylkesmannen ikke er tydelig nok og er spørrende til om tilsynsrapportene tilfredsstiller departementets behov for styringsinformasjon. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil vurdere behov for endringer i retningslinjer og embetsoppdrag.

TTA – System for administrasjon av turnus og beregning av arbeidstimer i barnevernsinstitusjoner

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er flere brudd på arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i staten. Det er blant annet brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid per døgn, lengden på sammenhengende vakter og for korte friperioder mellom vakter. I tillegg er det feil i utbetaling av godtgjørelser i henhold til hovedtariffavtalen. Systemet er lite brukervennlig, og Bufetat benytter i liten grad kontrollmuligheter som kunne ha avdekket brudd.

Riksrevisjonen ser positivt på at Bufetat og departementet vil iverksette flere konkrete tiltak og merker seg at departementet vil følge opp i styringsdialogen at tiltakene gjennomføres og får ønsket effekt.

Lav kapasitetsutnyttelse i Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat fortsatt ikke klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker. I 2011 utgjorde belegget i institusjonene 72 prosent av plasskapasiteten, og dette var uendret fra 2010. I oppfølgingsdelen var det en utnyttelse på 27 prosent. Det er vesentlig under resultatkravet om en samlet kapasitetsutnyttelse på 92 prosent.

Riksrevisjonen konstaterer at Bufdirs tiltak fortsatt ikke har hatt effekt. Riksrevisjonen merker seg at dersom tjenesten fortsatt har for lav kapasitetsutnyttelse i 2012, vil Bufdir bli pålagt å redusere kapasiteten slik at den blir tilpasset det reelle behovet.

4.1.2.2.2 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Lang saksbehandlingstid i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Riksrevisjonen har siden 2008 hatt merknader til urovekkende lang saksbehandlingstid i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i vedtak om plassering av barn og unge utenfor hjemmet. Antall saker som ikke behandles innen de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven, har økt fra 89 prosent i 2008 til 91 prosent i 2011.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har uttalt at lang saksbehandlingstid i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ser ut til å være et tilbakevendende tema. Selv om departementet har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring av ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen mener at departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging på feltet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke har vært forbedringer i perioden og vil peke på at den lange saksbehandlingstiden over flere år er uakseptabel. Riksrevisjonen merker seg departementets svar om at tilførte ressurser og effektivisering av rutiner vil redusere saksbehandlingstiden, og at det er en positiv utvikling i første tertial 2012. Riksrevisjonen minner om at det fortsatt er langt igjen til at saksbehandlingstiden er i tråd med lovens intensjon om barnets beste. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet aktivt følger opp effektiviseringstiltakene og også vurderer behovet for andre typer tiltak.

4.1.2.2.3 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arkivfunksjonen i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) har mangler og svakheter som gjør at det ikke er mulig å etterprøve om virksomhetens primæroppgaver er tilfredsstillende gjennomført.

Riksrevisjonen konstaterer at departementets oppfølging av KIM ikke har vært tilstrekkelig til å få på plass en forsvarlig arkivfunksjon. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge opp gjennom styringsdialogen at arkivfunksjonen i KIM tilfredsstiller kravene som framgår av arkivforskriften og god forvaltningsskikk.

4.1.2.3 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• utfordringer i fastsettelsen av barnebidrag

• svakheter i budsjettering og forvaltning av bevilgninger til Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS

• brudd på anskaffelsesregelverket i barne-, ungdoms- og familieetaten

• svakheter i styringen av forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Av tidligere rapporterte forhold er følgende avsluttet:

• utfordringer i region nord

4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt syv avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis barne-, ungdoms- og familieetaten, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

Komiteen viser til at den i brev av 31. januar 2013 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet stilte spørsmål om foreldrepenger og Bufetat. Statsråden svarte i brev av 11. februar 2013. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport avdekker betydelige svakheter på foreldrepengeområdet. Det fremkommer et uakseptabelt høyt nivå av feil i saksbehandlingen. Feil i beregning og utbetaling kan ha stor betydning for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Komiteen ser dette som alvorlig.

Mange av feilene har sammenheng med komplekst regelverk og fortolkninger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har satt i gang arbeid med forbedring og forenkling på dette området i dialog med Arbeidsdepartementet og arbeids- og velferdsetaten. Komiteen ser positivt på dette, og viser til at departementet nylig har sendt forslag til endringer i regelverket for foreldrepenger på høring. Komiteenunderstreker viktigheten av at dette arbeidet gis høy prioritet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ble etablert som en statlig virksomhet i 2004. Riksrevisjonen har hvert år hatt merknader til Bufetats gjennomføring av primæroppgaver. Riksrevisjonen uttrykker at man er bekymret for at kvaliteten på tjenestene ikke er i samsvar med fastsatte mål og gjeldende regelverk. Komiteen deler dette syn.

Komiteen viser til revisjonsbrev med merknader om svakheter i meklingsordningen i familievernet og de store forskjellene i tilbudet innad og mellom regionene. Komiteen merker seg at departementet tar kritikken alvorlig, og ser positivt på ulike tiltak med sikte på å etablere en felles tjenestemodell som utjevner forskjellene. Komiteen merker seg at også på dette felt stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om de skisserte tiltakene er tilstrekkelig målrettede og effektive for å oppnå målene innen rimelig tid.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen er kritisk til at det har vært liten utvikling i familievernkontorenes samarbeid med domstolsapparatet i høykonfliktsaker.

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter og i komiteens merknader. Komiteen ser alvorlig på at Bufetat fortsatt ikke klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker. I 2011 utgjorde belegget i institusjonene 72 prosent av plasskapasiteten, og dette var uendret fra 2010. I oppfølgingsdelen var det en utnyttelse på 27 prosent. Det er vesentlig under resultatkravet om en samlet kapasitetsutnyttelse på 92 prosent.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen konstaterer at Bufdirs tiltak fortsatt ikke har hatt effekt. Komiteen merker seg at dersom tjenesten fortsatt har for lav kapasitetsutnyttelse i 2012, vil Bufdir bli pålagt å redusere kapasiteten slik at den blir tilpasset det reelle behovet.

Når det gjelder Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, har Riksrevisjonen helt siden 2008 hatt merknader om lang saksbehandlingstid. Riksrevisjonen omtaler forholdet som «urovekkende». Antall saker som ikke behandles innen de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven, har økt fra 89 prosent i 2008 til 91 prosent i 2011.

Komiteen viser til at den tidligere har påpekt at lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene ser ut til å være et tilbakevendende tema. Selv om departementet har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring av ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen vil derfor gjenta og understreke at departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging på feltet. Komiteen ser svært alvorlig på forholdet.

Komiteen har i likhet med Riksrevisjonen merket seg departementets svar om at tilførte ressurser og effektivisering av rutiner vil redusere saksbehandlingstiden, og at det er en positiv utvikling i første tertial 2012. Komiteen vil dog slutte seg til Riksrevisjonens påminnelse om at det fortsatt er langt igjen til saksbehandlingstiden er i tråd med lovens intensjon om barnets beste. Komiteen understreker viktigheten av at departementet aktivt følger opp effektiviseringstiltakene og også vurderer behovet for andre typer tiltak.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arkivfunksjonen i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) har mangler og svakheter som gjør at det ikke er mulig å etterprøve om virksomhetens primæroppgaver er tilfredsstillende gjennomført. Komiteen merker seg at departementet vil følge opp dette.

Komiteen merker seg for øvrig at Riksrevisjonen vil følge opp en rekke forhold i den løpende revisjonen. Komiteen vil her særlig peke på behovet for å følge opp utfordringer i fastsettelsen av barnebidrag og brudd på anskaffelsesregelverket i barne‑, ungdoms- og familieetaten.