Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen opprettholde Statnetts brukerråd
og brukernes representasjon i Statnett SFs styre.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes
for behandling i Stortinget én gang hver stortingsperiode.
III
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013
legge frem en sak om fordeling av kostnader i sentralnettet mellom
produsenter og forbrukere.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Egeland, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget om
brukerrepresentasjon i Statnetts organer, en nasjonal plan for kraftlinjer
og kostnadsfordeling i sentralnettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Statnett i november 2011 la frem sin nettutviklingsplan,
og at selskapet der med bakgrunn i utfordringene for det norske
kraftsystemet presenterte neste generasjons sentralnett som skal
være etablert innen 2030. I denne nettutviklingsplanen ble kostnadene
beregnet til om lag 40 mrd. kroner. Flertallet viser
videre til at Statnett i juli 2012 la frem en revisjon av denne
i sin investeringsplan. I denne var anslaget for investeringer oppjustert
til anslagsvis 50–70 mrd. kroner.
Flertallet vil påpeke at Statnett
er en monopolist som finansierer sine investeringer gjennom nett-tariffen
for brukerne av nettet, det vil si forbrukere, industri og kraftprodusenter. Flertallet vil
understreke betydningen av at kundesiden blir ivaretatt og opplever
en trygghet for både fastsettelse av behov for investeringer, kostnadsanslag
og prosjektgjennomføring. Ordningen med et brukerråd og brukerrepresentasjonen
i Statnetts styre, som begge ble avviklet av regjeringen Stoltenberg
II fra 2013, sikret brukerne innsyn og innflytelse over Statnetts
disposisjoner. Flertallet mener avviklingen av brukerrådet
og brukernes representasjon i Statnetts styre var uheldig med hensyn
til åpenhet og innsyn i Statnetts prioriteringer og drift. Statnett ivaretar
viktige samfunnsoppgaver, og det er av stor betydning at selskapet
har nødvendig tillit og aksept for sine disposisjoner.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde Statnetts
brukerråd og brukernes representasjon i Statnett SFs styre.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget så sent som i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
for 2013 vedtok at ordningene med brukerrepresentasjon i Statnetts
styre og ordningen med et eget råd av sentralnettbrukere skulle
opphøre.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stå fast ved denne endringen. Ordningen med sentralnettbrukernes
råd må sees i sammenheng med de store endringene i kraftforsyningen
som skjedde ved omorganiseringen av Statkraft, og brukernes innflytelse
i foretaket bør fremover organiseres på en måte som i større grad
samsvarer med ordinær selskapsorganisering.
Disse medlemmer mener i likhet
med statsråden at Statnetts brukerkontakt kan bli styrket nå når
ordningen med sentralnettbrukernes råd opphører og Statnett kan
organisere brukerkontakten selv, slik at kontakten dekker flere
brukere og flere typer saker.
Komiteen viser til
at det er Statnett og de større regionale nettselskapene som er
ansvarlig for byggingen og drift av det sentrale strømnettet, og at
energimyndighetene har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker
investeringene. Komiteen viser samtidig til at utbyggingsprosjektene
må ha konsesjon etter energiloven.
Komiteen viser videre til at
det er innført krav om ekstern kvalitetssikring av store kraftledningsprosjekter,
og at formålet med denne kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes
styring med konseptvalget ved å sikre den faglige kvaliteten på
beslutningsgrunnlaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det vil være naturlig å vurdere om Stortinget bør få de store planlagte
investeringene i sentralnettet til behandling, gjerne i form av
en nasjonal plan for kraftlinjer som oppdateres og fremmes for behandling
i Stortinget i alle fall én gang i løpet av hver stortingsperiode.
Stortinget behandler ellers store utbyggingsprosjekter i annen infrastruktur
så som samferdselsinvesteringer og investeringer i petroleumssektoren.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes
for behandling i Stortinget én gang hver stortingsperiode.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oppfatter prosessen
som en betryggende prosess som tilrettelegger for at det kan gjennomføres
nødvendige nettinvesteringer for derigjennom å kunne sikre en sikker
og trygg strømforsyning for hele landet.
Disse medlemmer ser med bakgrunn
i dette ikke noe behov for å fremme en nasjonal plan for kraftlinjer
i hver stortingsperiode.
Komiteen viser til
statsrådens vedlagt brev, og hvor det redegjøres for kostnadsfordelingen
i sentralnettet, og komiteen deler regjeringens syn
på at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal fordeles
på alle kundene.
Komiteen har merket seg at regjeringen
mener at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal
fordeles på alle kundene. Når forbruk eller produksjon tilknyttes
det maskede sentralnettet skjer det via radialer. Nytten av radialene kan
henføres til én eller et begrenset antall brukere. Det er derfor
økonomisk fornuftig at disse brukerne betaler for radialerene selv,
gjennom anleggsbidrag eller tarifferingsregler for produksjonsrelaterte
nettanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, konstaterer
at regjeringen ikke ønsker å se nærmere på kostnadsfordelingen i
sentralnett-tariffen, til tross for betydelige investeringer og
derav økte tariffer i tiden fremover. Flertallet viser
til brev fra Olje- og energidepartementet ved statsråden til energi-
og miljøkomiteen datert 29. januar 2013, hvor det fremgår at Statnett
er i ferd med å utarbeide prisstrategi for sentralnettet for perioden
2014–2018, og at denne prisstrategien i stor grad legger opp til
å videreføre dagens prinsipper slik at alle kundegrupper skal få
om lag samme prosentvise økning i tariffene. I brevet vises også til
at for kraftproduksjon er tariffnivået begrenset av et øvre tak
i EU-lovgivningen.
Flertallet understreker betydningen
av forsyningssikkerhet og en effektiv og hensiktsmessig nettinfrastruktur. Flertallet vil
imidlertid påpeke at nett-tariffene til dels utgjør en betydelig kostnad
for kraftforedlende industri.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2013 legge frem en sak om fordeling av kostnader i sentralnettet
mellom produsenter og forbrukere.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet ikke legger opp til å endre kontrollforskriften
nå.
Disse medlemmer deler også statsrådens
syn på at Statnett som systemansvarlig har den beste forutsetningen
for å se utviklingen av utenlandsforbindelser opp mot det norske
kraftsystemet som helhet.
Komiteen mener at
utenlandsforbindelser bidrar til verdiskaping blant annet gjennom
konsument- og produsentoverskudd og økt forsyningssikkerhet, samtidig
som handelen har gitt flaskehalsinntekter til eierne av kablene,
noe som har kommet alle nettkundene til gode. Komiteen anser
utenlandskabler for å være kritisk infrastruktur som det er viktig
at kontrolleres av det offentlige. Erfaringene fra flere tørre og
kalde vintre viser hvor avhengige vi er av kraftutveksling i slike
tilfeller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at behovet for offentlig kontroll med utenlandskablene som
en del av kritisk infrastruktur ikke er ensbetydende med offentlig
eierskap. Flertallet vil understreke betydningen
av en styrket kapasitet både for forsyningssikkerheten i Norge og
for mulighetene til å utnytte interaksjon med naboland til økt verdiskaping
basert på eksport og import av kraft. Mye tilsier at vi går mot
en situasjon med store kraftoverskudd i Norge og Norden i et normalår,
og det er viktig at markedene i størst mulig grad balanserer godt
mellom tilbud og etterspørsel. Utbyggingen av mye uregulerbar kraftproduksjon
i det øvrige Europa tilsier et økende behov for balansekraft, og
Norge kan med sin magasinkapasitet bidra til forsyningssikkerhet,
økt produksjon av fornybar energi og reduserte klimagassutslipp
i Europa. Flertallet vil påpeke at energiområdet
i Europa er i stor endring, både på produksjons- og forbrukersiden. EU
diskuterer sine mål og strategier frem mot 2050, og det er viktig
at Norge som en betydelig energinasjon ivaretar mulighetsbildet
dette representerer for økt verdiskaping og samhandling med våre
naboland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det ikke
er nødvendig å fremme en egen sak for Stortinget om fordeling av
kostnader i sentralnettet mellom produsenter og forbrukere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Statnett i sin siste
nettutviklingsplan nærmest halverte ambisjonsnivået og planene for
nye mellomlandsforbindelser. Disse medlemmer registrerer
at Statnetts hovedargument for reduksjonen var at det ikke er nok
kapasitet i det norske sentralnettet til å gjennomføre en større
satsing på utveksling med våre naboland.
Disse medlemmer registrerer videre
at det fremstår umulig å ettergå den reelle kapasiteten, da Statnett
ikke gir innsyn i data som er nødvendig for å gjøre en uavhengig
kapasitetsanalyse. Disse medlemmer mener denne situasjonen er
meget uheldig og at åpenhet, innsyn, muligheter for kontroll og
diskusjon rundt faktabaserte data vil kunne gi en større forståelse
og enighet om både status og hvilke grep som er nødvendige og mulige
fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Statnett har ansvar for mange store prosjekter. Flertallet er
positive til at også andre aktører kan initiere, bygge og eie utenlandsforbindelser.
Kontroll ivaretas ved konsesjonstildeling, og gjennom avgifts- eller skattesystem
kan myndighetene regulere og kanalisere tariffinntekter tilbake
til sentralnettet på samme måte som i dagens regime.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:17 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Henning Skumsvoll,
Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om brukerrepresentasjon
i Statnetts organer, en nasjonal plan for kraftlinjer og kostnadsfordeling
i sentralnettet – bifalles ikke.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen opprettholde Statnetts brukerråd
og brukernes representasjon i Statnett SFs styre.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides
en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for
behandling i Stortinget én gang hver stortingsperiode.
III
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013
legge frem en sak om fordeling av kostnader i sentralnettet mellom
produsenter og forbrukere.
Jeg viser til brev av 28. november 2012 vedrørende
Representantforslag 8:17 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene
Siri A. Meling, Henning Skumsvoll, Kjell Ingolf Ropstad og Borghild
Tenden om brukerrepresentasjon i Statnetts organer, en nasjonal
plan for kraftlinjer og kostnadsfordeling i sentralnettet. Komiteen oversendte
dette dokumentet til utredning mv.
Ved omorganiseringen av Statkraft i 1991 var det
viktig å sikre brukerne av sentralnettet innflytelse i det nye statsforetaket
Statnett. I St.prp. 100 (1990-1991) ble det foreslått å opprette
et brukerråd med representanter utnevnt av foretaksmøtet. Leder
og nestleder i rådet hadde blant annet rett til å delta og tale
i foretakets styremøter. Frem til det ble nedlagt satt to representanter
fra Energi Norge, en fra Norsk Industri, en fra Distriktenes Energiforening
og en fra KS i rådet.
Regjeringen foreslo i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 at ordningen med brukerrepresentasjon i Statnetts styre
og ordningen med et eget råd av sentralnettsbrukere opphørte. Som
det er redegjort for i Prp. 1 S (2012-2013) er det i lys av foretakets
store utbyggingsoppgaver de neste årene et behov for å sikre foretakets
nøytralitet. Bestemmelsene om brukernes innflytelse i Statnett gjennom
sentralnettbrukernes råd og styrerepresentasjon må ses på bakgrunn
av de store endringene i kraftforsyningen som skjedde ved omorganiseringen
av Statkraft. Tiden er nå moden for at brukernes innflytelse i foretaket
organiseres på en måte som i større grad samsvarer med ordinær selskapsorganisering.
Som sentralnettseier og systemansvarlig har Statnett
en helt avgjørende rolle i kraftforsyningen. Dette innebærer at
foretaket fortsatt må ha en utstrakt dialog med brukerne av sentralnettet. Jeg
mener at Statnetts brukerkontakt kan bli styrket nå når ordningen
med sentralnettbrukernes råd opphører. I stedet for at departementet
utnevner medlemsorganisasjoner, kan nå Statnett organisere brukerkontakten
selv slik at kontakten dekker alle brukere og alle typer saker.
Statnett har i dag en utstrakt brukerkontakt.
Det er opprettet egne kundekontakter for alle kunder i sentralnettet,
både industribedrifter og nettselskaper, og hver landsdel har sin
egen kundekontakt. Foretaket ønsker selv å være åpne og kontaktsøkende
og har selv ansvar for å finne en egnet måte å ha brukerkontakt
på. Jeg mener at dette er en bedre måte å organisere brukerkontakten
på enn gjennom sentralnettbrukernes råd og brukernes representasjon
i styret.
I Meld. St. 14 (2011-2012) "Vi bygger Norge
– om utbygging av strømnettet" la Regjeringen frem politikken for
utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for
strøm for Stortinget. Det er nødvendig med et ryddig skille mellom
ansvaret til nettselskapene og ansvaret til energimyndighetenes.
Det er Statnett og de større regionale nettselskapene som er ansvarlige
for byggingen og driften av det sentrale strømnettet. Energimyndighetene
har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker investeringene,
og utbyggingsprosjektene må ha konsesjon etter energiloven.
I nettmeldingen har Regjeringen lagt frem målene
for nettutviklingen. Overordnet er målet om at planlegging og utbygging
av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen
har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging
av strømnettet:
Sikker tilgang på
strøm i alle deler av landet.
Høy fornybar elektrisitetsproduksjon.
Legge til rette for næringsutvikling som
krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet
og industrivirksomhet.
Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom
regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller
i strømpris mellom områder.
Et klimavennlig energisystem som tar hensyn
til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.
I konsesjonsbehandlingen vurderer myndighetene
det enkelte nettprosjekt, og kan sette vilkår for å gi tillatelse
til utbyggingen. Store kraftledningssaker krever en grundig behandling.
I meldingen foreslo Regjeringen endringer i behandlingen av store
kraftledningssaker og i vinter har lovendringene blitt gjennomført.
Det er innført krav om ekstern kvalitetssikring av store kraftledningsprosjekter.
Formålet med kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes
styring med konseptvalget ved å sikre den faglige kvaliteten av
beslutningsgrunnlaget. Beslutning om utbygging av store kraftledninger
er viktige energipolitiske beslutninger, hvor vurdering av behov
og valg av konsept er sentralt. Regjeringen har derfor besluttet at
nettselskapet, etter at det har fått gjennomført en ekstern kvalitetssikring,
oversender behovsvurdering og konseptvalg til departementet. På bakgrunn
av nettselskapets konseptvalgutredning, den eksterne kvalitetssikringen,
innspillene fra en høringsrunde og egne vurderinger, vil departementet
avgi en uttalelse til behovet for ledningen, det valgte konsept
og eventuelle andre politisk viktige spørsmål.
Med klarhet rundt målene og virkemidlene for nettutvikling
gjennom behandlingen av nettmeldingen, er det nå tilrettelagt for
at vi kan få gjennomført nødvendige og viktige nettinvesteringer
som sikrer at vi også i fremtiden har en sikker strømforsyning.
Jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å fremme en nasjonal plan
for kraftlinjer en gang hver stortingsperiode.
Statnetts investeringsplaner i den kommende tiårsperioden
er anslått til 50-70 milliarder kroner. Som følge av de planlagte
investeringene, vil kostnadene i sentralnettet øke betydelig. Sentralnettet
er nasjonal infrastruktur som kommer hele landet til gode, og det
er vanskelig å fastsette en individuell brukerbetaling. Regjeringen mener
at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal fordeles
på alle kundene.
Når forbruk eller produksjon tilknyttes det maskede
sentralnettet skjer det via radialer. Nytten av radialene kan henføres
til en eller et begrenset antall brukere. Det er derfor økonomisk fornuftig
at disse brukerne betaler for radialene selv, gjennom anleggsbidrag
eller tarifferingsregler for produksjonsrelaterte nettanlegg. Departementet
legger altså ikke opp til å endre kontrollforskriften nå.
Statnett er for tiden i ferd med å utarbeide
prisstrategi for sentralnettet for perioden 2014-18. Prisstrategien
legger i stor grad opp til å videreføre dagens prinsipper slik at
alle kundegruppene skal få om lag samme prosentvise økning i tariffene.
For kraftproduksjon er imidlertid tariffnivået begrenset av et øvre
tak i EU-lovgivningen. Videre legger Statnett opp til å videreføre
tariffordningen for kunder med høyt effektuttak og lang brukstid,
som innebærer at disse kundene får en rabatt på om lag 50 prosent sammenliknet
med alminnelig forbruk.
Utenlandsforbindelsene inngår i sentralnettet. Etter
mitt syn har Statnett som systemansvarlig best forutsetninger for
å se utviklingen av utenlandsforbindelser opp mot det norske kraftsystemet
som helhet. Dette er bakgrunnen for at jeg i høst sendte på høring
et lovforslag om at Statnett enten selv må eie utenlandsforbindelsene,
eller ha bestemmende innflytelse i et foretak som gis konsesjon.
I henhold til Statnetts vedtekter skal samfunnsøkonomiske
nettinvesteringer gjennomføres. Utenlandsforbindelser bidrar til verdiskapning
blant annet gjennom konsument- og produsentoverskudd og økt forsyningssikkerhet.
I tillegg har handelen gitt flaskehalsinntekter til eierne av kablene.
Jeg mener det er viktig at flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelser har
kommet alle nettkundene til gode.
På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er nødvendig
å fremme en egen sak for Stortinget om fordeling av kostnader i
sentralnettet mellom produsenter og forbrukere.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. mars 2013
Siri A. Meling |
Bendiks H. Arnesen |
fung. leder |
ordfører |