Tobakksskadeloven § 12 åpner i dag for en rekke unntak fra det alminnelige røykeforbudet; det er på visse vilkår unntak for røykerom, enkeltkontorer og beboelsesrom på institusjoner. Etter loven er det kun arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet, som skal være røykfrie. Røykeforbudet gjelder således i utgangspunktet ikke på enkeltkontorer.

I rapporten fra Verdens helseorganisasjons evaluering av tobakksarbeidet i Norge i 2010 er en av hovedanbefalingene at Norge bør innføre helt røykfrie arbeidslokaler. Verdens helseorganisasjon påpeker at det faktum at det fortsatt tillates egne røykerom, er i strid med retningslinjene til Tobakkskonvensjonen artikkel 8.

Det vises til at i Europa har Irland, Storbritannia, Tyrkia, Spania, Ungarn, Hellas og Malta innført totalt røykeforbud i arbeidslokaler.

Det foreslås at dagens unntaksbestemmelse i § 12 annet ledd, som gir anledning til å opprette særskilte røykerom, oppheves. Hovedregelen blir da at alle arbeidslokaler, møterom og lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, blir totalt røykfrie, jf. forslag til § 25 første ledd første og andre punktum. Dagens særregulering med totalforbud mot røyking på serveringssteder, jf. nåværende § 12 tredje ledd, blir da overflødig og foreslås opphevet. Det foreslås likevel at begrepet «serveringslokaler» legges til i hovedregelen i første ledd.

Hovedregelen i nåværende § 12 første ledd omfatter møterom og arbeidslokaler «hvor to eller flere personer er samlet». Det foreslås å fjerne kravet om «hvor to eller flere personer er samlet» i § 12 første ledd annet punktum. Dette innebærer at det ikke lenger vil være adgang til å røyke på enkeltkontor.

Departementet foreslår enkelte unntak fra hovedregelen i første ledd om røykfrie lokaler. For det første foreslås det å videreføre dagens unntaksbestemmelse for beboelsesrom på institusjoner. I tråd med dagens tolkningspraksis er bestemmelsen utformet slik at det kun er institusjoner som erstatter beboerens hjem, som omfattes av unntaksbestemmelsens virkeområde. Det vil si at f.eks. sykehjem omfattes, men ikke sykehus. Det foreslås at det på institusjoner som erstatter beboerens hjem, og på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs, fortsatt kan opprettes felles røykerom. Departementet foreslår at unntaksbestemmelsen også åpner for at det kan opprettes røykerom når virksomhetenes art hindrer arbeidstakerne i å forlate arbeidslokalene i løpet av arbeidstiden. For å sikre at unntaksbestemmelsene praktiseres i samsvar med intensjonene, foreslås det at det gis en forskriftshjemmel for nærmere bestemmelser til utfylling av lovens unntaksbestemmelser, herunder om meldeplikt til tilsynsmyndighetene og nærmere kriterier for når unntaksbestemmelsene kan komme til anvendelse.

1.3.1 Uteserveringer

Tobakksskadeloven § 12 tredje ledd fastsetter et totalforbud mot røyking på serveringssteder. Røykeforbudet på serveringssteder ble innført i 2004, og hovedbegrunnelsen var å beskytte arbeidstakere mot passiv røyking. I tillegg ble det lagt vekt på å beskytte gjestene.

Det framholdes at mange serveringssteder etter lovendringen i 2004 bygget inn uteområder i stort omfang og tillater røyking der. Det uttales at disse stedene i realiteten har opprettet utendørs røykerom, noe det ikke skulle være adgang til etter lovendringen i 2004.

Etter departementets vurdering er problemer med innebygging og de konsekvensene det har for håndheving av røykeforbudet, et viktig argument for å innskjerpe loven på dette punktet. Departementet mener at nærmere regler om tillatt innebygging bør fastsettes som forskrift, og at det er hensiktsmessig at spørsmålet utredes nærmere i en høring i den forbindelse. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i forslag til § 25 siste ledd første punktum.

Departementet vil ta sikte på at nasjonale retningslinjer for uteserveringer i størst mulig grad bygger på Tobakkskonvensjonens retningslinjer, slik at fortolkningen av begrepet «lokale» i tobakksskadeloven § 12 første ledd (forslaget § 25 første ledd) strammes inn og presiseres.

1.3.2 Tobakksfrie skoler

I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. er det i § 18 inntatt et røykeforbud innendørs på skoler. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet på skolene «fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». Kommunen og fylkeskommunen som skoleeiere har i dag anledning til å pålegge elevene forbud mot bruk av tobakk gjennom forskrifter om ordensreglement for den enkelte skole.

Det foreslås å lovregulere et påbud om tobakksfri skoletid for alle elever til og med videregående skole. Det vil si at det ikke skal være tillatt å bruke tobakk i løpet av skoledagen. I tillegg foreslår departementet et forbud mot tobakksbruk på skolens områder, slik at det klargjøres at heller ikke ansatte eller besøkende på skolen kan bruke tobakk der.

1.3.3 Tobakksfrie barnehager

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. § 18 regulerer røyking i barnehager. Den inneholder en unntaksbestemmelse fra forbudet mot røyking i virksomhetens inneområde som åpner adgang for at det i private hjem der det drives barnehage, kan røykes utenom virksomhetens åpningstid.

Departementet mener at det i tilfeller der hjemmet benyttes som barnehage, er rimelig at lokalene underlegges restriksjoner for å beskytte barnas helse gjennom et fullstendig røykfritt barnehagemiljø, og foreslår å oppheve denne unntaksbestemmelsen.

Det foreslås at alle barnehagers uteområder skal være røykfrie.

Etter forslaget skal kommunene være ansvarlige for å føre tilsyn med forbudet mot røyking i barnehagenes lokaler og uteområder.

1.3.4 Barns rett til vern mot passiv røyking

Tobakksskadeloven gjelder i dag ikke i den private sfære.

Det vises til at Island i 2001 innførte en generell bestemmelse i sin tobakkslov om vern av barn mot passiv røyking. Det vises videre til eksempler på mer spesifikke bestemmelser om vern av barn mot passiv røyking, for eksempel i hjem og i biler. Deler av Australia, Canada og USA har innført forbud mot røyking i private biler hvor barn er passasjerer, som sanksjoneres med bøter på lik linje med bilbeltepåbud.

Det foreslås en generell bestemmelse som pålegger alle som har ansvar for barn, å påse at de ikke utsettes for passiv røyking. Departementet understreker at bestemmelsen er ment å være normgivende, og etter forslaget skal brudd på bestemmelsen ikke være underlagt sanksjoner.

1.3.5 Institusjoner

Det foreslås at det generelle unntaket i tobakksskadeloven § 12 annet ledd om adgangen til å ha røykerom, skal oppheves. Dette vil medføre at alle institusjonslokaler blir røykfrie, med unntak av beboelsesrom. Unntaket avgrenses til institusjoner som erstatter beboerens hjem, dvs. at for eksempel sykehjem vil omfattes av unntaket, men ikke sykehus. Det foreslås eksplisitt å lovfeste at unntaksbestemmelsene som tillater røyking på beboelsesrom og egne røykerom på institusjoner, ikke gjelder for institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år.

1.3.6 Røykfrie inngangspartier

Tobakksskadeloven regulerer i utgangspunktet ikke røyking utendørs. Eier av en bygning eller et område kan i kraft av sin eierrådighet i stor grad regulere røyking ved inngangspartier og andre utendørsområder.

Det bør etter departementets vurdering være en selvfølge at alle skal kunne ta seg inn til en helseinstitusjon eller en offentlig virksomhet uten å bli hindret av tobakksrøyk ved inngangspartiet. Departementet foreslår derfor en lovfesting av røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter.