Innledning

Proposisjonen inneholder to lovforslag. For det første foreslår departementet å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Som andre surrogater må elektronisk kontroll sikre formålet med varetektsfengslingen. Ordningen, som foreslås hjemlet i straffeprosessloven § 188, innebærer at retten i stedet for fengsling kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Bruk av elektronisk kontroll kan redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dessuten frigi fengselsplasser til andre formål.

I proposisjonen foreslår departementet også to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder.

Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat

Noen ganger kan formålet med en pågripelse eller varetektsfengsling nås ved surrogater som er mindre inngripende. Reglene om varetektssurrogater fremgår av straffeprosessloven § 188. Retten kan for eksempel beslutte at siktede fremstiller seg for politiet til bestemte tider eller ikke forlater et bestemt oppholdssted. Retten kan også beslutte at siktede innleverer pass, førerkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller liknende.

Bruk av varetektssurrogater forutsetter at vilkårene for fengsling er til stede, men det kreves ikke at det prinsipalt begjæres fengsling. Det kreves ikke siktedes samtykke.

Norge har tiltrådt flere konvensjoner som har betydning for bruk av varetekt. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er særlig sentrale. For personer under 18 år inneholder også FNs barnekonvensjon (BK) bestemmelser av betydning for bruken av varetekt. Både SP, EMK og BK gjelder direkte som norsk rett gjennom menneskerettsloven, og skal ved eventuell motstrid med andre norske lovbestemmelser gis forrang, jf. menneskerettsloven § 3.

Norge har flere ganger blitt kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling av ulike internasjonale og regionale overvåkningsorganer, som The UN Committee Against Torture (CAT), The UN Working Group on Arbitrary Detention og The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT). Forslaget om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat i de tilfeller det er mulig, kan bidra til redusert bruk av varetektsfengsling og anses å være i samsvar med Norges internasjonale konvensjonsforpliktelser.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal øke kvaliteten i soningen ved å gi domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Ordningen kan bare benyttes hvis den idømte fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder.

En viktig del av straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den domfelte kan opprettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. Det er derfor et krav at domfelte skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke, normalt mellom 20 og 40 timer. Aktiviseringen kan i tillegg til arbeid eller skole være studier, behandling, kursvirksomhet og liknende. Dersom det er praktisk mulig, skal det oppnevnes en kontaktperson på sysselsettingsstedet. Domfelte kan benytte inntil fem timer permisjon i uken, som skal dekke personlige og praktiske gjøremål. Minimum to ganger i uken skal domfelte møte kriminalomsorgen for samtaler, programvirksomhet eller annet individuelt tilrettelagt innhold.

Kontrollnivået under straffegjennomføringen er høyt. Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff, og det er etablert et kontrollregime som ivaretar nettopp dette. Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten på straffegjennomføringen er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfaglig kompetanse alle dager i uken. Dette sikrer god kontroll og mulighet for å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomføringen håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse i fengsel.

Det er en felles kontrollsentral for hele landet som har ansvaret for drift av den tekniske løsningen, herunder mottak av alarmer og meldinger fra kontrollutstyret hos domfelte. Kontrollsentralens hovedansvar er å sikre at alle relevante hendelser og alarmer som rapporteres fra kontrollutstyret i de domfeltes hjem, fanges opp og videreformidles til den delen av kriminalomsorgen som er ansvarlig for den kriminalomsorgsfaglige virksomheten. Kontrollsentralen er lagt til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) i Horten og er døgnbemannet.

I tillegg til den elektroniske kontrollen blir kontrollen med domfelte utført ved uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsstedet, samt obligatoriske oppmøter for kriminalomsorgen. Det er totalforbud mot inntak av rusmidler, og dette blir kontrollert gjennom jevnlige urin- og utåndingsprøver. Samlet sett gir ordningen god kontroll og tett, faglig oppfølging fra kriminalomsorgen samtidig som domfelte er hjemme.

Kriminalomsorgen skal som hovedregel ikke innvilge straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved kriminalitet begått i eget hjem, ved volds- eller seksuallovbrudd, eller dersom en slik straffegjennomføring vil framstå som utilrådelig eller støtende.

I perioden 2008–oktober 2012 har om lag 7 300 domfelte søkt om å få sone fengselsstraffen med elektronisk fotlenke. Over 4 100 har allerede gjennomført straffen på denne måten. Av disse har bare 190 blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Dette er en andel på 4,6 pst. og er svært lavt. De fleste tilfellene skyldes inntak av mindre mengder alkohol eller brudd på avtaler med kriminalomsorgen.

Forslaget om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat vil etter departementets syn bidra til å redusere behovet for lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger. Utnyttelsen av fengselskapasiteten har vært svært høy for å få ned soningskøen, noe som tidvis har gjort det vanskelig å skaffe nødvendige varetektsplasser tilstrekkelig raskt etter pågripelse.

Samtidig er det også andre klare fordeler med å innføre et slikt tiltak. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av negative konsekvenser for den fengslede. Elektronisk kontroll utenfor fengsel er derimot mindre inngripende og vil derfor være et nyttig supplement hvis det som andre varetektssurrogater sikrer formålet med varetektsfengslingen.

For å etablere elektronisk kontroll som alternativ til varetekt i fengsel, er det flere sentrale spørsmål som må avklares nærmere i underliggende regelverk, for eksempel forhold og ansvarsdeling mellom påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg. En viktig forutsetning er at hjemmelsgrunnlaget for varetekt vil være det samme. Etter å ha besluttet varetekt, kan retten i rettsmøte be kriminalomsorgen vurdere om elektronisk kontroll ivaretar formålet med varetekten og om de øvrige forutsetninger for elektronisk kontroll er til stede.

På bakgrunn av innstillingen fra kriminalomsorgen beslutter domstolen og eventuelt påtalemyndigheten om tiltaket er egnet etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Elektronisk kontroll skal ikke medføre økt bruk av varetekt, men være et reelt alternativ til fengsling.

Gjennomføringen av varetektssurrogatet kan i stor grad samordnes med den etablerte ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, slik at relevant og eksisterende kompetanse og drift kan benyttes. Det finnes et godt etablert teknisk system med tilhørende kontrollsentral som overvåker alle alarmer på landsbasis, og medarbeidere med kompetanse på elektronisk kontroll i alle kriminalomsorgens regioner. Kriminalomsorgen skal ta ansvar for forberedende kartlegging og tilrettelegging.

Oppfølging av personer under gjennomføringen vil være ulik for varetekt og domssonere, da personer i varetekt ikke kan pålegges samtaler og liknende med kriminalomsorgen. Derimot har kriminalomsorgens ansatte en viktig funksjon når det gjelder å tilby samtaler og praktisk bistand for å motvirke isolasjon og andre utfordringer ved varetekten.

Eventuelle brudd under gjennomføringen bør etter departementets syn håndteres etter samme rutiner som ved straffegjennomføring. Kriminalomsorgen melder fra til politiet som konstaterer om brudd på vilkårene er skjedd. Dersom siktede forlater avtalt oppholdssted, må situasjonen behandles som en rømning, og siktede etterlyses og pågripes av politiet på vanlig måte. Nærmere regler om brudd foreslås regulert i underliggende regelverk.

Den teknologiske løsningen som er valgt for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, vil være egnet og tilstrekkelig også for varetektssurrogat. Etter fire års drift har kriminalomsorgen gode erfaringer med løsningen og anser teknologien som robust og driftssikker.

Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele denne tiden skal bringes til fradrag i straffen, slik at straffen til og med kan anses utholdt i sin helhet, jf. straffeloven § 60. Spørsmålet er om varetektssurrogatet med elektronisk kontroll gir rett til fradrag i straff etter denne bestemmelsen. Frihetsberøvelse er ifølge forarbeidene til loven ikke begrenset til varetektsfengsling på bakgrunn av rettens kjennelse.

Etter departementets syn vil varetektssurrogat ved opphold på ett eller flere bestemte steder undergitt elektronisk kontroll gi rett til varetektsfradrag dag for dag etter straffeloven § 60.

Departementet går inn for å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat og foreslår at ordningen hjemles som et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 188. I dag besluttes pågripelse og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse. Departementet antar at elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt som varetektssurrogat ved fare for nye straffbare handlinger og spesielt overfor unge lovbrytere.

Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd

Straffegjennomføringsloven § 16 fikk ved lov 29. juni 2007 nr. 84 et nytt annet ledd som åpner for at domfelte kan gjennomføre hele eller deler av en ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte skal være undergitt elektronisk kontroll («hjemmesoning»).

Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder, og det er hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.

For domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder. Det innebærer at kriminalomsorgen alltid skal vurdere om domfelte under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll.

Justisdepartementet har gitt forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd om vilkårene for bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring. Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder.

Prinsippene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd om at prøveløslatelsen skal være tilrådelig, vil etter departementets syn ikke uthules med de endringene som er foreslått. Elektronisk kontroll kan tvert imot være det nødvendige tiltaket som gjør prøveløslatelse på et senere tidspunkt tilrådelig, da det under gjennomføringen er et høyt kontrollnivå og tett oppfølging fra kriminalomsorgen. Ved straffegjennomføring med elektronisk kontroll har domfelte fått anledning til å vise mestring i samfunnet.

Høy grad av kontroll, i kombinasjon med lav terskel for overføring til fengsel etter brudd, bidrar dessuten til løsninger som ivaretar sikkerheten på en forsvarlig måte. Departementet vil også peke på at kriminalomsorgen alltid skal foreta en utilrådelighetsvurdering ved overføring til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Videre skal kriminalomsorgen vektlegge blant annet domfeltes soningshistorikk i vurderingen.

Elektronisk kontroll kan også være et egnet tiltak for å redusere risikoen for ny kriminalitet under gjennomføringen da kriminalomsorgen har god oversikt over domfeltes hverdag med et detaljert tidsskjema.