Proposisjonen inneholder to lovforslag. For
det første foreslår departementet å innføre elektronisk kontroll
som varetektssurrogat. Som andre surrogater må elektronisk kontroll
sikre formålet med varetektsfengslingen. Ordningen, som foreslås
hjemlet i straffeprosessloven § 188, innebærer at retten i stedet
for fengsling kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder
og være undergitt elektronisk kontroll. Bruk av elektronisk kontroll
kan redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dessuten
frigi fengselsplasser til andre formål.
I proposisjonen foreslår departementet også
to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll
ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet
ledd. Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse»
med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen
ikke må overstige fire måneder.
Noen ganger kan formålet med en pågripelse eller
varetektsfengsling nås ved surrogater som er mindre inngripende.
Reglene om varetektssurrogater fremgår av straffeprosessloven § 188. Retten
kan for eksempel beslutte at siktede fremstiller seg for politiet
til bestemte tider eller ikke forlater et bestemt oppholdssted.
Retten kan også beslutte at siktede innleverer pass, førerkort, sjøfartsbok,
fartsbevis eller liknende.
Bruk av varetektssurrogater forutsetter at vilkårene
for fengsling er til stede, men det kreves ikke at det prinsipalt
begjæres fengsling. Det kreves ikke siktedes samtykke.
Norge har tiltrådt flere konvensjoner som har
betydning for bruk av varetekt. FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (SP) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
er særlig sentrale. For personer under 18 år inneholder også FNs
barnekonvensjon (BK) bestemmelser av betydning for bruken av varetekt.
Både SP, EMK og BK gjelder direkte som norsk rett gjennom menneskerettsloven,
og skal ved eventuell motstrid med andre norske lovbestemmelser
gis forrang, jf. menneskerettsloven § 3.
Norge har flere ganger blitt kritisert for utstrakt bruk
av varetektsfengsling av ulike internasjonale og regionale overvåkningsorganer,
som The UN Committee Against Torture (CAT), The UN Working Group
on Arbitrary Detention og The European Committee for the Prevention
of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT).
Forslaget om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat
i de tilfeller det er mulig, kan bidra til redusert bruk av varetektsfengsling
og anses å være i samsvar med Norges internasjonale konvensjonsforpliktelser.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal
øke kvaliteten i soningen ved å gi domfelte mulighet til å ivareta
sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall
til ny kriminalitet. Ordningen kan bare benyttes hvis den idømte
fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse
er inntil fire måneder.
En viktig del av straffegjennomføring med elektronisk
kontroll er at den domfelte kan opprettholde arbeid, skole eller
annen aktivisering under straffegjennomføringen. Det er derfor et krav
at domfelte skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke,
normalt mellom 20 og 40 timer. Aktiviseringen kan i tillegg til
arbeid eller skole være studier, behandling, kursvirksomhet og liknende.
Dersom det er praktisk mulig, skal det oppnevnes en kontaktperson
på sysselsettingsstedet. Domfelte kan benytte inntil fem timer permisjon
i uken, som skal dekke personlige og praktiske gjøremål. Minimum
to ganger i uken skal domfelte møte kriminalomsorgen for samtaler,
programvirksomhet eller annet individuelt tilrettelagt innhold.
Kontrollnivået under straffegjennomføringen
er høyt. Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, fullbyrder
ubetinget fengselsstraff, og det er etablert et kontrollregime som
ivaretar nettopp dette. Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten
på straffegjennomføringen er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfaglig
kompetanse alle dager i uken. Dette sikrer god kontroll og mulighet
for å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomføringen
håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse i fengsel.
Det er en felles kontrollsentral for hele landet som
har ansvaret for drift av den tekniske løsningen, herunder mottak
av alarmer og meldinger fra kontrollutstyret hos domfelte. Kontrollsentralens
hovedansvar er å sikre at alle relevante hendelser og alarmer som
rapporteres fra kontrollutstyret i de domfeltes hjem, fanges opp
og videreformidles til den delen av kriminalomsorgen som er ansvarlig
for den kriminalomsorgsfaglige virksomheten. Kontrollsentralen er
lagt til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) i Horten og er døgnbemannet.
I tillegg til den elektroniske kontrollen blir
kontrollen med domfelte utført ved uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet
og på sysselsettingsstedet, samt obligatoriske oppmøter for kriminalomsorgen.
Det er totalforbud mot inntak av rusmidler, og dette blir kontrollert
gjennom jevnlige urin- og utåndingsprøver. Samlet sett gir ordningen god
kontroll og tett, faglig oppfølging fra kriminalomsorgen samtidig
som domfelte er hjemme.
Kriminalomsorgen skal som hovedregel ikke innvilge
straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved kriminalitet begått
i eget hjem, ved volds- eller seksuallovbrudd, eller dersom en slik
straffegjennomføring vil framstå som utilrådelig eller støtende.
I perioden 2008–oktober 2012 har om lag 7 300 domfelte
søkt om å få sone fengselsstraffen med elektronisk fotlenke. Over
4 100 har allerede gjennomført straffen på denne måten. Av disse har
bare 190 blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Dette
er en andel på 4,6 pst. og er svært lavt. De fleste tilfellene skyldes
inntak av mindre mengder alkohol eller brudd på avtaler med kriminalomsorgen.
Forslaget om å innføre elektronisk kontroll
som varetektssurrogat vil etter departementets syn bidra til å redusere
behovet for lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger. Utnyttelsen
av fengselskapasiteten har vært svært høy for å få ned soningskøen,
noe som tidvis har gjort det vanskelig å skaffe nødvendige varetektsplasser tilstrekkelig
raskt etter pågripelse.
Samtidig er det også andre klare fordeler med
å innføre et slikt tiltak. Varetektsinstituttet er under stadig
kritikk på grunn av negative konsekvenser for den fengslede. Elektronisk kontroll
utenfor fengsel er derimot mindre inngripende og vil derfor være
et nyttig supplement hvis det som andre varetektssurrogater sikrer
formålet med varetektsfengslingen.
For å etablere elektronisk kontroll som alternativ til
varetekt i fengsel, er det flere sentrale spørsmål som må avklares
nærmere i underliggende regelverk, for eksempel forhold og ansvarsdeling
mellom påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg. En viktig forutsetning
er at hjemmelsgrunnlaget for varetekt vil være det samme. Etter
å ha besluttet varetekt, kan retten i rettsmøte be kriminalomsorgen
vurdere om elektronisk kontroll ivaretar formålet med varetekten og
om de øvrige forutsetninger for elektronisk kontroll er til stede.
På bakgrunn av innstillingen fra kriminalomsorgen
beslutter domstolen og eventuelt påtalemyndigheten om tiltaket er
egnet etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte
sak. Elektronisk kontroll skal ikke medføre økt bruk av varetekt,
men være et reelt alternativ til fengsling.
Gjennomføringen av varetektssurrogatet kan i stor
grad samordnes med den etablerte ordningen med straffegjennomføring
med elektronisk kontroll, slik at relevant og eksisterende kompetanse
og drift kan benyttes. Det finnes et godt etablert teknisk system
med tilhørende kontrollsentral som overvåker alle alarmer på landsbasis,
og medarbeidere med kompetanse på elektronisk kontroll i alle kriminalomsorgens
regioner. Kriminalomsorgen skal ta ansvar for forberedende kartlegging
og tilrettelegging.
Oppfølging av personer under gjennomføringen vil
være ulik for varetekt og domssonere, da personer i varetekt ikke
kan pålegges samtaler og liknende med kriminalomsorgen. Derimot
har kriminalomsorgens ansatte en viktig funksjon når det gjelder
å tilby samtaler og praktisk bistand for å motvirke isolasjon og
andre utfordringer ved varetekten.
Eventuelle brudd under gjennomføringen bør etter
departementets syn håndteres etter samme rutiner som ved straffegjennomføring. Kriminalomsorgen
melder fra til politiet som konstaterer om brudd på vilkårene er
skjedd. Dersom siktede forlater avtalt oppholdssted, må situasjonen
behandles som en rømning, og siktede etterlyses og pågripes av politiet
på vanlig måte. Nærmere regler om brudd foreslås regulert i underliggende
regelverk.
Den teknologiske løsningen som er valgt for straffegjennomføring
med elektronisk kontroll, vil være egnet og tilstrekkelig også for
varetektssurrogat. Etter fire års drift har kriminalomsorgen gode
erfaringer med løsningen og anser teknologien som robust og driftssikker.
Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse
i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele
denne tiden skal bringes til fradrag i straffen, slik at straffen
til og med kan anses utholdt i sin helhet, jf. straffeloven § 60.
Spørsmålet er om varetektssurrogatet med elektronisk kontroll gir
rett til fradrag i straff etter denne bestemmelsen. Frihetsberøvelse
er ifølge forarbeidene til loven ikke begrenset til varetektsfengsling
på bakgrunn av rettens kjennelse.
Etter departementets syn vil varetektssurrogat ved
opphold på ett eller flere bestemte steder undergitt elektronisk
kontroll gi rett til varetektsfradrag dag for dag etter straffeloven
§ 60.
Departementet går inn for å innføre elektronisk kontroll
som varetektssurrogat og foreslår at ordningen hjemles som et nytt
tredje ledd i straffeprosessloven § 188. I dag besluttes pågripelse
og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse,
rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse.
Departementet antar at elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt
som varetektssurrogat ved fare for nye straffbare handlinger og spesielt
overfor unge lovbrytere.
Straffegjennomføringsloven § 16 fikk ved lov 29. juni 2007
nr. 84 et nytt annet ledd som åpner for at domfelte kan gjennomføre
hele eller deler av en ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel
når det settes vilkår om at domfelte skal være undergitt elektronisk
kontroll («hjemmesoning»).
Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk
kontroll er at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem
til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder, og det er
hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
For domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om
at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet
prøveløslatelse er inntil fire måneder. Det innebærer at kriminalomsorgen alltid
skal vurdere om domfelte under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre
straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll.
Justisdepartementet har gitt forskrift med utfyllende
bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.
Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet
om mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd
om vilkårene for bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring.
Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse»
med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen
ikke må overstige fire måneder.
Prinsippene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde
ledd om at prøveløslatelsen skal være tilrådelig, vil etter departementets
syn ikke uthules med de endringene som er foreslått. Elektronisk kontroll
kan tvert imot være det nødvendige tiltaket som gjør prøveløslatelse
på et senere tidspunkt tilrådelig, da det under gjennomføringen er
et høyt kontrollnivå og tett oppfølging fra kriminalomsorgen. Ved
straffegjennomføring med elektronisk kontroll har domfelte fått
anledning til å vise mestring i samfunnet.
Høy grad av kontroll, i kombinasjon med lav
terskel for overføring til fengsel etter brudd, bidrar dessuten
til løsninger som ivaretar sikkerheten på en forsvarlig måte. Departementet
vil også peke på at kriminalomsorgen alltid skal foreta en utilrådelighetsvurdering
ved overføring til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Videre
skal kriminalomsorgen vektlegge blant annet domfeltes soningshistorikk
i vurderingen.
Elektronisk kontroll kan også være et egnet
tiltak for å redusere risikoen for ny kriminalitet under gjennomføringen
da kriminalomsorgen har god oversikt over domfeltes hverdag med
et detaljert tidsskjema.