Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
forslagene i Prop. 71 L (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i denne saken har fremmet to lovforslag. Regjeringen
foreslår å innføre en ordning med elektronisk kontroll som varetektssurrogat.
Ordningen vil innebære at retten kan beslutte at siktede skal oppholde
seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll i
stedet for fengsling. Hjemmelsgrunnlaget for den foreslåtte ordningen
vil være straffeprosessloven § 188. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
videre to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk
kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven
§ 16 annet ledd. Erfaringene med elektronisk kontroll har vist at
det er behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse»
og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige
fire måneder.
Flertallet mener at bruk av elektronisk
kontroll som varetektssurrogat er positivt av flere grunner. Elektronisk
kontroll utenfor fengsel vil være mindre inngripende enn tradisjonell
varetekt og vil derfor være et nyttig supplement. Varetektsinstituttet
har blitt kritisert på grunn av negative konsekvenser for den fengslede.
Elektronisk kontroll vil redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling.
Ordningen vil også frigi fengselsplasser til andre formål.
Flertallet vil videre peke på
at man ved elektronisk kontroll kan øke domfeltes muligheter for
vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Ordningen
legger til rette for at domfelte kan opprettholde sosiale relasjoner
til samfunnet under soningen, fordi domfelte vil kunne opprettholde
arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen.
Fengsel kan føre til store påkjenninger for den enkelte domfelte,
blant annet i form av tapt kontakt med familie, tapt arbeidsfortjeneste,
tapt skolegang og tap av normal sosial omgang.
Flertallet viser videre til at
ønsket om at domfelte skal kunne opprettholde studier eller jobb også
er bakgrunnen for at det vil stilles krav til aktivisering og oppfølging
av domfelte under soning. Domfelte skal være aktivisert i et minimum
antall timer per uke, normalt mellom 20 og 40 timer. Aktiviseringen
kan være arbeid, skole, studier, behandling, kursvirksomhet og liknende.
I de tilfellene det er praktisk mulig, skal det også oppnevnes en
kontaktperson på sysselsettingsstedet. Minimum to ganger i uken skal
domfelte møte kriminalomsorgen for samtaler, programvirksomhet eller
annet individuelt tilrettelagt innhold.
Flertallet vil påpeke at kontrollnivået
under straffegjennomføringen er og vil være høyt. Den som gjennomfører
straff med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff,
og det er etablert et kontrollregime som ivaretar nettopp dette.
Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten på straffegjennomføringen
er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfaglig kompetanse
alle dager i uken. Dette vil sikre god kontroll og mulighet for
å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomføringen
skal håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse
i fengsel.
Flertallet mener prøveprosjektet
med elektronisk kontroll så langt har vært vellykket, og at det
er all mulig grunn til å videreutvikle elektronisk kontroll som
soningsform. I perioden 2008–oktober 2012 har over 4 100 gjennomført straffen
på denne måten. I 190 av disse tilfellene er det registrert brudd
på reglene. Dette er en andel på 4,6 pst. og er svært lavt. De fleste
tilfellene skyldes inntak av mindre mengder alkohol eller brudd
på avtaler med kriminalomsorgen.
Flertallet er positive til at
regjeringen legger frem de nevnte lovforslag. Elektronisk kontroll er
en moderne soningsform, der tilbakeføring fokuseres. Flertallet stiller
seg bak lovforslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen i denne saken har fremmet
to lovforslag. Regjeringen foreslår å innføre en ordning med elektronisk
kontroll som varetektssurrogat. Ordningen som foreslås hjemlet i
straffeprosesslovens § 188 innebærer at retten i stedet for fengsling
kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og
være undergitt elektronisk kontroll. Dette er et ledd i regjeringens arbeid
for å bygge ned soningskøene. Videre fremmer regjeringen to mindre
justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring,
jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. Forslaget går ut
på å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere
at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder. Disse
medlemmer viser til at forslagene til endring er sendt ut
på en bred høring, og har merket seg at flere høringsinstanser,
bl.a. Riksadvokaten, har uttalt seg negativt om forslaget.
Disse medlemmer viser til at
reglene om bruk av varetektsfengsling behandles i straffeprosesslovens
fjerde del, kapittel 14. Disse medlemmer vil bemerke
at pågripelse og deretter varetektsfengsling oppleves som et sterkt
inngrep av de som blir utsatt for det. Varetektsfengsling bør kun
benyttes i de tilfeller hvor det er et sterkt behov for det, og
det følger av straffeprosessloven §§ 171 og 172 at det er en rekke
vilkår som må oppfylles før et slikt tvangsmiddel kan benyttes.
Det kan dreie seg om tilfeller hvor det er stor fare for gjentagelse,
at den siktede vil unnlate seg straffeforfølgning, fare for bevisforspillelse,
fjerning av spor eller påvirkning av vitner. Det påligger påtalemyndigheten
en betydelig bevisbyrde å sannsynliggjøre overfor retten at det
er behov for å benytte varetekt. Straffeprosessloven §§ 188 flg.
har videre bestemmelser om bruk av varetektssurrogat i særskilte
tilfeller.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen begrunner forslaget om innføring av elektronisk kontroll
som varetektssurrogat med at Norge flere ganger har blitt kritisert
for utstrakt bruk av varetektsfengsling av ulike internasjonale
og regionale overvåkingsorganer som for eksempel «The UN Committee
Against Torture (CAT)». Regjeringen begrunner videre forslaget med
at innføring av elektronisk soning også vil bidra til en tilgang
på flere fengselsplasser og dermed redusere soningskøen.
Disse medlemmer mener at det
i dag er forholdsvis strenge regler for bruk av varetekt og at den
pågrepne må fremstilles for varetektsfengsling i retten senest den
tredje dagen etter pågripelsen. Det er videre liten grunn til å
tro at politiet i noen særlig grad benytter varetektsfengsling uten
at det er et sterkt behov for bruk av et slikt tvangsmiddel. Videre
vil disse medlemmer påpeke at straffeprosessloven
oppstiller svært strenge vilkår for bruk av varetektsfengsling og
at tvangsmiddelet kun skal benyttes i tilfeller hvor det er grunn
til å anta at den siktede vil fortsette sin ugjerning, unndra seg straffeforfølgning
eller bidra til bevisforspillelse og at det er rettslig prøving
av bruken av tvangsmiddelet. Dette er alvorlige tilfeller hvor det
er helt vesentlig både for samfunnssikkerheten og den videre etterforskning
av saken at den siktede holdes i varetekt. At vedkommende da soner
i en av kriminalomsorgens enheter som er opprettet for dette formålet,
skaper en trygghet og kontroll for at den siktede ikke foretar seg
noe i den perioden vedkommende sitter i varetekt. Disse medlemmer vil
presisere at dette ofte dreier seg om svært farlige personer og
vinningsforbrytere som i utgangspunktet ikke har respekt for de
regler og normer som samfunnet er bygget på. En vesentlig del av
disse vil også forsøke å unndra seg straffeforfølgning, og det vil
i betydelig grad gjelde det store antallet utenlandske forbrytere
som har kommet til Norge i de senere år. Regjeringen viser i forslaget
til at Norge flere ganger skal ha fått kritikk fra internasjonale
organer for utstrakt bruk av varetektsfengsling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at internasjonale organer ikke kan påvirke hvordan Norge
benytter seg av varetektsfengsling i et samfunnssikkerhetsperspektiv,
og at denne kritikken først og fremst har vært rettet mot bruken
av glattceller i forbindelse med varetektsfengsling. Disse
medlemmer mener at det må være samfunnets behov for sikkerhet,
faren for gjentagelse og faren for bevisforspillelse som må være
avgjørende for om varetekt skal benyttes eller ikke. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng også påpeke at Norge er
et av de land i verden som har det mildeste regimet for straffegjennomføring, herunder
bruk av og standard på varetektsfengsling.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at bruk av elektronisk kontroll vil egne seg som et surrogat
for ordinær varetektsfengsling. Innføring av et slikt tvangsmiddel
vil også bidra til et betydelig klasseskille innen kriminalomsorgen
ved at det kun er de som har svært ordnede boforhold og en stabil
familiesituasjon som kan benytte seg av ordningen. Formålet med
varetektsfengsling er å sikre kontroll av den siktede og begrense
tilgang på personer og informasjon til denne i løpet av varetektstiden.
Derfor benytter man i mange tilfeller ordningen med brev og besøksforbud.
Ved å innføre et system med elektronisk soning, vil formålet med
varetektsfengslingen bli betydelig uthullet, og det vil også bidra
til at private hjem blir en del av kriminalomsorgen og at familiemedlemmer
av den siktede vil bli involvert i soningen. Det vil også gjelde
eventuelle mindreårige barn som er en del av husstanden. Disse
medlemmer mener dette er uheldig. Det vil også gjøre det
enklere for den som soner å rømme og å snakke med personer som er
involvert i saken. Videre er disse medlemmer av den
oppfatning at bruk av elektronisk soning som varetektssurrogat i
stor grad bryter med de formål og prinsipper som gjelder for bruk
av varetekt. Dersom innføring av en slik ordning skal bidra til
frigjøring av et større antall fengselsplasser for å redusere soningskøen,
vil elektronisk soning i forbindelse med varetekt måtte benyttes
i et stort antall tilfeller. Disse medlemmer kan
ikke se at dette ivaretar formålene med bruk av varetektsfengsling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at mangel på lukkede fengselsplasser til
varetektsfengslinger alene ikke er et argument for å innføre elektronisk
kontroll som varetektssurrogat. Lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger
benyttes i dag når det er fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare
handlinger, eller en kombinasjon av disse. Ved å innføre elektronisk
kontroll som varetektssurrogat mener disse medlemmer at faren
for at siktede kan forspille bevis vil kunne øke.
På samme måte mener disse medlemmer at også
siktede vil ved elektronisk kontroll som varetektssurrogat i gitte
situasjoner lettere kunne rømme eller utføre straffbare handlinger.
Ved elektronisk kontroll som varetektssurrogat vil dette registreres
av kriminalomsorgen, og politiet vil bli varslet, men kriminalomsorgen
og politiet vil ikke kunne forhindre at siktede rømmer eller utfører
nye handlinger, da elektronisk kontroll som varetektssurrogat kun
registrerer når siktede forlater sitt hjem.
Disse medlemmer er enig i at
det i enkelte tilfeller kan ha negative konsekvenser for den fengslede
å bli varetektsfengslet. Disse medlemmer mener allikevel
at lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger er det som i størst
grad reduserer faren for at bevis forspilles, rømning og at nye
straffbare handlinger skal bli begått. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til årelange påpekninger av at deler av norsk
varetektspraksis er uholdbar og at det påligger regjeringen å gjennomføre
tiltak for å møte denne kritikken. Disse medlemmer viser
til behovet for at kapasitetsplan for kriminalomsorgen blir underlagt
behandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til
at disse medlemmer gjentatte ganger har foreslått dette,
men dessverre har blitt nedstemt. Disse medlemmer mener
at dette er en viktig grunn til at dimensjoneringen av kriminalomsorgen preges
av ad hoc-løsninger og at varetektssituasjonen er så vidt krevende
som den er.
Disse medlemmer støtter ikke
det fremlagte forslaget til straffeprosessloven § 188 nytt tredje ledd
i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det ikke legges strenge nok restriksjoner for når elektronisk kontroll
som varetektssurrogat kan benyttes.
Disse medlemmer ber regjeringen
fremme nytt lovforslag om elektronisk kontroll som varetektssurrogat
hvor dette bare kan benyttes med disse restriksjonene som den klare
hovedregel:
Siktede har ikke
vært straffedømt tidligere.
Siktede er under 18 år.
Mindre alvorlig kriminalitet. Elektronisk
kontroll som varetektssurrogat må ikke benyttes i saker som omhandler
liv, legeme og helbred da brudd vil kunne få alvorlige konsekvenser
for offeret i straffesaken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter forslaget til endring i lov 18. mai 2001
nr. 21 om gjennomføring av straff mv. § 16 annet ledd første punktum.