Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
er kjent med at EUs miljømerke ble opprettet i 1992 og senere innlemmet
i EØS-avtalen og videre at EU-miljømerket er en frivillig merkeordning. Komiteen er
videre kjent med at de som søker om å få merke varene eller tjenestene
sine med miljømerket, må dokumentere at produktene oppfyller en
rekke strenge helse- og miljøkrav.
Komiteen er også kjent med at
formålet med miljømerkeforordningen var å skape et ensartet og effektivt
miljømerkesystem i Europa hvor intensjonen er at forbrukere gjennom
god informasjon skal være bedre i stand til å gjøre gode miljøvalg.
Også det at det var ventet at ordningen ville stimulere til produksjon
og markedsføring av produktalternativ som har minst negativ innvirkning
på miljøet, er noe som komiteen vil bemerke er positivt.
Komiteen viser til at så langt
er det høstet ulike erfaringer med ordningen, og det er konkludert med
at det er behov for å øke effektiviteten og strømlinjeforme driften
av ordningen. Komiteen stiller seg bak dette. Komiteen stiller
seg også bak de nødvendige lovendringene som foreslås som gjelder
lov om merking av forbruksvarer, og også det at det er nødvendig
å tydeliggjøre at loven gjelder frivillig miljømerking av varer
og tjenester, i tillegg til pliktig merking av varer.
Komiteen stiller seg videre bak
formålet med den nye miljømerkeforordningen som blant annet er å
redusere tallet på miljømerkeordninger og å øke utbredelsen av det
europeiske miljømerket som på norsk har fått navnet «Blomsten».
Komiteen registrerer at selv
om ordningen har hatt økende oppslutning med hensyn til tallet på virksomheter
med miljømerkegodkjenning innenfor EU, er det fremdeles svært få
virksomheter som framstiller miljømerkede produkter, og «Blomsten»
er lite kjent. Komiteen viser til at formålet med
bl.a. å senke gebyrene er både å øke bruken av EU-miljømerket og
å gi et incitament til de som har produkt som oppfyller EU-miljømerkekriteriene,
til å søke. Komiteen er enig i at dette kan være
en vei å gå.