Prosjektet E39 Rogfast vil gi ferjefritt vegsamband
på E39 mellom Nord-Jæren og Haugalandet. Prosjektet omfattar ein
undersjøisk tunnel på om lag 25 km med to løp mellom Harestad i Randaberg
kommune og Arsvågen i Bokn kommune. I tillegg er det planlagt ein
undersjøisk tunnel på om lag 4 km med eitt løp som arm til Kvitsøy.
Rogfast vil bli verdas lengste og djupaste undersjøiske vegtunnel.
Det ligg føre godkjente kommunedelplanar for prosjektet.
Arbeidet med reguleringsplanar pågår, og det er venta at reguleringsplanane
kan bli godkjente i løpet av 1. halvår 2013.
Kostnadsoverslaget for Rogfast er no rekna til vel
12,2 mrd. kroner. Det er fortsatt knytt uvisse til kostnadene. Prosjektet
er omtala i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.
Det er lagt til grunn 250 mill. kr i statlege midlar til prosjektet
i perioden 2014–2017.
Ferjesambandet Mortavika–Arsvågen er det nest mest
trafikkerte ferjesambandet i Noreg. I 2012 var årsdøgntrafikken
(ÅDT) om lag 3 700 kjøretøy. Både ferjesambandet Mortavika–Arsvågen
og Mekjarvik–Kvitsøy, som er eit fylkesvegsamband, vil bli lagt
ned dersom Rogfast blir realisert. Vidare er det føresett at dagens
E39 over Rennesøy til Mortavika blir omklassifisert til fylkesveg.
Det vert foreslått eit opplegg for førehandsinnkrevjing
av bompengar i ferjesambandet Mortavika–Arsvågen. Frå 1. april 2001
har det vore førehandsinnkrevjing av bompengar i ferjesambandet
Mortavika–Arsvågen for å delfinansiera prosjektet fv. 47 T-sambandet.
Det er lagt opp til at innkrevjinga skal starta så snart T-sambandet er
opna for trafikk, ventelig i mai 2013. I tråd med gjeldande retningslinjer
er det lagt opp til førehandsinnkrevjing til Rogfast i inntil tre
år før eit ev. vedtak om bygging av prosjektet ligg føre. Dei same
takstane som i dagens innkrevjingsordning for T-sambandet er lagt
til grunn, dvs. eit bompengepåslag som tilsvarar 12 takstsoner. Brutto
bompengeinntekter er rekna til vel 85 mill. kroner per år, dvs.
om lag 260 mill. kroner over tre år.
Samferdselsdepartementet legg vekt på at Rogfast
vil vera eit svært viktig prosjekt for utviklinga av Vestlandsregionen,
jf. Meld. St. 26 (2012–2013). Det er lokalpolitisk tilslutnad til
å finansiera vidare planlegging og prosjektering ved førehandsinnkrevjing
av bompengar i ferjesambandet Mortavika–Arsvågen.
Samferdselsdepartementet strekar under at det ikkje
er lagt opp til at Stortinget skal ta stilling til prosjektet no.
Departementet må koma tilbake til dette når tilstrekkelege avklaringar
av m.a. kostnader og finansieringsopplegg ligg føre.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, frå Høgre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Knut Arild
Hareide, viser til at prosjektet E39 Rogfast er ein viktig
del av E39 ferjefri kyststamveg, og at dette er rekna å ha store
positive konsekvensar for regionen og for samfunnet som heilheit. Komiteen viser
vidare til at regjeringa ifølgje Nasjonal transportplan 2014–2023
har estimert prosjektet til å få ein samfunnsøkonomisk nytte +18 390
mill. kroner. I Statens vegvesen sin E39-rapport, Delprosjekt samfunn,
har SNF-analysen og arbeidsnotat 33/12 vist at samla meirnytte av
både Hordfast og Rogfast er rekna til ein verdi på heile 10,8 mrd. kroner
årleg.
Komiteen har merka seg at prosjektet
E39 Rogfast vil gje ferjefritt vegsamband mellom Nord-Jæren og Haugalandet.
Prosjektet består av ein dobbeltløpa undersjøisk tunnel på om lag 25
km mellom Harestad i Randaberg kommune og Arsvågen i Bokn kommune
og undersjøisk tunnel med eitt løp på om lag 4 km som arm til Kvitsøy.
Komiteen registrerer at det ligg
føre godkjente kommuneplanar for prosjektet og at arbeidet med reguleringsplanar
er i gang med venta ferdig godkjenning første halvår 2013.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, syner til at prosjektet er omtala
i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, og
at det her er lagt til grunn 250 mill. kroner i statlege midlar
i perioden 2014–2017.
Fleirtalet registrerer at det
sidan 1. april 2001 har vore førehandsinnkrevjing av bompengar i ferjesambandet
Mortavika–Arsvågen for å delfinansiera prosjektet ff. 47 T-sambandet.
Proposisjonen legg opp til at innkrevjinga til Rogfast skal starta
når T- sambandet opnar for trafikk.
Fleirtalet har merka seg at departementet
legg fram eit alternativt takst- og rabattsystem samanlikna med
det som blei lagt fram for lokalpolitisk behandling. Opplegget er
med dette i tråd med Eurovignett-direktivet. Forslaget om det reviderte
takst- og rabattsystemet vil vidare bli lagt fram for lokale styringsmakter
før Vegdirektoratet fattar eit nytt takstvedtak.
Fleirtalet føreset, i tråd med
gjeldande retningsliner, at førehandsinnkrevjinga skal gjelda i inntil
tre år, før eit eventuelt vedtak om bygging av prosjektet ligg føre.
Fleirtalet har merka seg at det
blir lagt opp til dei same inntektene som i dagens innkrevjingsordning
for T-sambandet, og at årlege bompengeinntekter er rekna til vel
85 mill. kroner.
Fleirtalet vil peika på at det
ikkje er lagt opp til at Stortinget no skal ta stilling til prosjektet Rogfast,
og vil understreka at dersom det ikkje blir vedteke utbygging av
Rogfast, skal eventuelt overskytande midlar nyttast til utbetring
av E39 på strekninga Arsvågen–Mjåsund.
Fleirtalet har merka seg at det
er lokalpolitisk tilslutnad til å finansiera vidare planlegging
og prosjektering ved førehandsinnkrevjing av bompengar i ferjesambandet
Mortavika–Arsvågen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 som en del av det nasjonale prosjektet Ferjefri
E39 mellom Kristiansand og Trondheim.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:80 S (2012–2013) som er et representantforslag fremmet av representanter
fra Fremskrittspartiet om bygging av ferjefri E39 basert på prosjektfinansiering
og prosjektorganisering, og til tilhørende innstilling som behandles
samtidig med behandlingen av ny Nasjonal transportplan 2024–2023. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil bygge ferjefri
E39 raskere enn regjeringens tidsanslag på 20 år og med full statlig
finansiering. I Dokument 8:80 S (2012–2013) fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget
ber regjeringen godkjenne bygging av prosjekt ferjefri E39 slik
det er beskrevet i hovedrapport datert desember 2012. Det gjøres utenfor
rammen av ny Nasjonal transportplan 2014–2023 og med avklart, forutsigbar,
langsiktig, statlig finansiering til prosjektet.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
prosjektorganisering av prosjekt ferjefri E39 slik det er beskrevet
i hovedrapport datert desember 2012, gjennom etablering av et eget
selskap.
3. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn prosjektoppstart i 2013 og et mål for ferdigstilling på 15
år.
4. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn at linjevalg for ferjefri fjordkryssing ivaretar prosjektets
hovedmål om redusert transporttid og samtidig gir størst effekt
på regionale arbeidsmarkedsregioner.
5. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn bruk av statlige reguleringsplaner for å redusere planleggingstid
og sørge for at det gjennomføres anbudsrunder med bred deltagelse
fra store internasjonale anleggsfirma.
6. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn årlig rapportering til Stortinget om fremdrift; første gang
om oppstart, finansiering og organisering.»
Disse medlemmer vil derfor gå
imot forhåndsinnkreving av bompenger til prosjektering av E39 Rogfast
i Rogaland på fergesambandet Mortavika–Arsvågen som del av brukerfinansiering
av prosjektet.
Disse medlemmer viser til brev
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 24. april 2013,
med svar på spørsmål fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
om saken. Disse medlemmer viser til at svar på spørsmål 1
om forhåndsinnkreving til fv. 47 T-sambandet på en tydelig måte
viser hvordan bilistene har måttet dekke inn en økende regning og
et begrenset kontrollregime. Disse medlemmer viser
videre til svar på spørsmål 2 om bompenger til finansiering av E39
Rogfast, og har merket seg de nye opplysningene om de foreløpige
beregningene av tilleggsregningene til veibrukerne som ikke er omtalt
i saken. Basert på 15 års etterskuddsinnkreving vil bompengebidraget
til investeringskostnadene være 9 500 mill. kroner, finansieringskostnadene
vil være 7–8 mrd. kroner, og innkrevingskostnadene 100–150 mill.
kroner. Samlet regning til veibrukerne blir altså mellom 16 600
og 17 650 mill. kroner for et prosjekt som det skal koste 12 200
mill. kroner å bygge.
Disse medlemmer mener prosjektet,
slik det er planlagt fra regjeringen, påfører veibrukerne en stor
og unødvendig ekstrakostnad. Disse medlemmer minner
om at virkningen av hele prosjektet Ferjefri E39 er en reduksjon
i tids- og reisekostnader for veibrukerne på mellom 4 og 6 mrd.
kroner årlig. I et 40-årsperspektiv tilsvarer dette mellom 160 og
240 mrd. kroner. En foreløpig prislapp på hele prosjektet er på
100–120 mrd. kroner. Prosjektet Ferjefri E39 fremstår ikke bare
som et av de aller viktigste nasjonale samferdselsprosjekter i nyere
tid, men også som et av de mest lønnsomme. E39 Rogfast inngår i dette
nasjonale prosjektet, og en finansiering med bompenger fremstår
som helt unødvendig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at omtalt prosjekt,
Rogfast i Rogaland, bygges som del av hovedprosjektet Ferjefri E39
og baseres på full statlig finansiering.»
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 1
Stortinget samtykker i at omtalt prosjekt, Rogfast
i Rogaland, bygges som del av hovedprosjektet Ferjefri E39 og baseres
på full statlig finansiering.
Tilrådinga frå komiteen vert fremma av Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
1. Stortinget
samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til førehandsinnkrevjing
av bompengar til å finansiera vidare planlegging og prosjektering
av E39 Rogfast i Rogaland etter vilkåra i Prop. 117 S (2012–2013)
og Innst. 282 S (2012–2013).
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt
til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetja nærare reglar
for innkrevjinga.
Jeg viser til brev av 15. april 2013 med spørsmål 1
og 2 til Prop. 117 S (2012-2013).
I proposisjonen blir det
vist til forhåndsinnkrevingen fra 2001 til mai 2013 av bompenger
i ferjesambandet Mortavika - Arsvågen til delfinansiering av fv
47 T-sambandet; og at det nå foreslås forhåndsinnkreving i samme
ferjesamband til delfinansiering av E39 Rogfast.
i) Hvor mye
er krevet inn i bompenger til fv 47 T-sambandet?
ii) Hva er innkrevingskostnadene?
iii) Hvordan er bompengebidraget brukt?
iv) Hvilke kontrolltiltak er gjort
med innkreving og bruk av bompenger undervegs i perioden 2001-2013?
Det bes spesielt om at
det i alle svar også sammenlignes med opprinnelige forutsetninger
for sak om innkreving av forhåndsbompenger.
I St.prp. nr. 70 (2007-2008) var det lagt til
grunn en styringsramme på 1 440 mill. 2008-kr. Det var lagt til
grunn at 817 mill. kr (57 pst.) skulle finansieres med bompenger,
hvorav 607 mill. kr ved forskuddsinnkreving i ferjesambandet E39 Mortavika
– Arsvågen og 210 mill. kr ved etterskuddsinnkreving i en bomstasjon
på ny veg. Omregnet til 2013-prisnivå er styringsrammen 1 670 mill.
kr og forutsatt bompengebidrag 950 mill. kr.
Kostnadene ved prosjektet er blitt høyere enn opprinnelig
lagt til grunn. Sluttkostnad for prosjektet foreligger ikke ennå,
men det må påregnes at bompengeselskapet må dekke sin andel opp
til kostnadsramma. Bompengeselskapets andel opp til kostnadsramma
er om lag 140 mill. kr i 2013-prisnivå. Dette innebærer et samlet
bompengebidrag på 1 090 mill. 2013-kr til å dekke deler av investeringskostnadene.
I tillegg kommer bompenger til å dekke finansieringskostnader, innkrevingskostnader
og drift av bompengeselskapet.
i) Det var lagt opp til at T-forbindelsen skulle åpnes
for trafikk ved årsskiftet 2012/2013. Ved årsskiftet 2012/2013 var
det kommet inn om lag 790 mill. kr fra forskuddsinnkrevingen, omregnet
til 2013-prisnivå. I St.prp. nr. 70 var det lagt til grunn om lag
710 mill. 2013-kr. Økningen skyldes høyere trafikkvekst i ferjesambandet
enn opprinnelig forventet.
Åpningen av T-forbindelsen er blitt utsatt.
I Prop. 117 S (2012-2013) var det ventet at T-forbindelsen blir
åpnet for trafikk i mai 2013. Helt nylig er åpningen blitt ytterligere
utsatt, og det er nå ventet at prosjektet vil bli åpnet for trafikk
sommeren/høsten 2013. Forhåndsinnkrevingen vil i tråd med St.prp.
nr. 70 fortsette fram til T-forbindelsen åpnes for trafikk. Det
er følgelig ventet at inntektene fra forhåndsinnkrevingen totalt
vil utgjøre om lag 850 mill. 2013-kr. Bompengeselskapet har dessuten
hatt finansinntekter på om lag 90 mill. kr fram til selskapet tok
opp lån i 2012.
ii) Årlige innkrevingskostnader fram til 2012
har i gjennomsnitt vært om lag 0,5 mill. kr. Foreløpige regnskapstall
for 2012 tilsier innkrevingskostnader på om lag 0,8 mill. kr. Dette
er høyere enn anslått i St.prp. nr. 70, der innkrevingskostnadene
ved forhåndsinnkrevingen var stipulert til vel 2 mill. kr totalt,
dvs. i underkant av 0,2 mill. kr pr. år.
iii) Bompengebidraget/bompengeinntektene så langt
er blitt benyttet til utbyggingen av T-forbindelsen i tråd med St.prp.
nr. 70, dvs. til å dekke deler av investeringskostnader samt innkrevingskostnader
og drift av bompengeselskapet.
Etter trafikkåpning vil bompengeinntektene fra etterskuddsinnkrevingen
bli benyttet til å tilbakebetale lån, samt dekke finansieringskostnader,
innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet. I St.prp. nr.
70 er det redegjort for lokale tilskudd fra Karmøy kommune og Rogaland
fylkeskommune kalt «garantibeløp». Tilskuddet blir omgjort til et
forskudd og refundert ved evt. kostnadsreduksjon eller økte bompengeinntekter.
Dette vil bli vurdert når økonomien i prosjektet er endelig avklart.
iv) Som for andre bompengeprosjekter følger Statens
vegvesen opp vilkårene i bompengeproposisjonen og bompengeavtalen.
Etter forvaltningsreformen fra 2010 er det fylkeskommunen som er
byggherre. Statens vegvesen gjennomgår bompengeselskapets årsregnskaper
og følger opp eventuelle avvik. Statens vegvesen rapporterer til
Samferdselsdepartementet.
Jf. i Meld. St. 26 (2012-2013),
tabell 15.20, er det gitt nøkkeltall for finansiering av prosjektet
i perioden 2014-2023 mv.
Er
det planlagt videreføring av forhåndsinnkreving i byggeperioden?
Hvis ja, hva er anslagene
på totalt bompengebidrag, totale innkrevingskostnader og eventuelle
finansieringskostnader som skal dekkes gjennom bompenger?
i) I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan
2014-2023 er det lagt til grunn at Rogfast i all hovedsak blir fullfinansiert
i løpet av perioden 2014-2023. Åpning for trafikk er foreløpig ventet
mot slutten av tiårsperioden (2022-2023).
ii) Statens vegvesen arbeider med finansieringsopplegget
for Rogfast sammen med lokale myndigheter. Det er lokalpolitisk
tilslutning til å arbeide med et finansieringsopplegg der videreføring
av forhånds-/parallelinnkrevingen fra Stortinget har behandlet endelig
opplegg for utbyggingen av prosjektet og fram til trafikkåpning,
inngår. Dette vil i så fall være i tråd med dagens praksis ved ferjeavløsningsprosjekter,
jf. Meld. St. 26, side 94.
I Meld. St. 26 (2012-2013) er det foreløpig
lagt til grunn at 9 500 mill. kr av investeringskostnadene (2013-prisnivå)
finansieres med bompenger, basert på et foreløpig kostnadsanslag
på 12,2 mrd. kr. Basert på 15 års etterskuddsinnkreving og 6,5 pst.
lånerente vil finansieringskostnadene være i størrelsesorden 7 –
8 mrd. kr. Innkrevingskostnadene kan foreløpig anslås til i størrelsesorden
100 – 150 mill. kr. Departementet understreker at dette er grove og
foreløpige beregninger. Det varsles i Meld. St. 26 om en rekke tiltak
for å redusere innkrevingkostnadene.
iii) Som for andre bompengeprosjekter vil Statens
vegvesen følge opp vilkårene i bompengeproposisjonen og bompengeavtalen. Rogfast
blir et riksvegprosjekt der Statens vegvesen er byggherre. Videre
vil Statens vegvesen gjennomgå bompengeselskapets årsregnskaper og
følge opp eventuelle avvik. Statens vegvesen rapporterer til Samferdselsdepartementet.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 7. mai 2013
Knut Arild Hareide |
Magne Rommetveit |
leiar |
ordførar |