Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til forslaget
som innebærer endringer i psykisk helsevernloven som gjelder varsling
av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern, nye regler for opplysningsplikt
for faglig ansvarlig og unntak fra taushetsplikt knyttet til regler
for besøksforbud i straffeprosessloven. Forslaget inneholder også
regler for nattelåsing av pasientrom.
Komiteen viser til at forslaget
er drøftet opp mot menneskerettighetene, og komiteen mener
at disse er ivaretatt.
Komiteen merker seg
at det er 35 høringssvar til forslaget om varsling av fornærmende
eller dennes etterlatte, og at flertallet av disse støtter at nye
regler innføres. Komiteen merker seg videre at flere
høringsinstanser mener at varslingsplikten ikke bør pålegges den
faglig ansvarlige, men pålegges politi/påtalemyndigheten eller den
nye nasjonale koordineringsenheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter departementets konklusjon om at det er helsevesenet som
har ansvaret for å ivareta sikkerheten ved gjennomføring av dom
på tvungent psykisk helsevern, og at det er faglig ansvarlig som
skal bestemme hvordan dette skal gjennomføres. Det er viktig å merke
seg at dom på tvungent psykisk helsevern ikke dreier seg om straffegjennomføring,
men er en særreaksjon som påtalemyndighetene har liten innflytelse
på hvordan skal gjennomføres.
Flertallet har merket seg Legeforeningens betenkelighet
om at dette kan påvirke tillitsforholdet mellom lege og pasient,
men flertallet mener at det er hensynet til fornærmede
eller dennes etterlatte som bør veie tyngst. Flertallet er
enig i departementets vurderinger når det gjelder å samle ansvaret
for å unngå et unødvendig komplisert regelverk, og støtter forslaget
til endring.
Komiteen viser til
at høringsinstansene har ulikt syn på hva varslingsplikten bør omfatte, hvor
høy terskelen for varsling skal være, og når plikten skal bortfalle.
Komiteen er enig i departementets
vurderinger om at utgangspunktet for varsling skal være at det er
av betydning for fornærmede og etterlatte, og at avgjørelser eller
hendelser som innebærer en endring i risikoen for at de kan treffe
på domfelte, bør varsles. Likeledes mener komiteen at det
er en forutsetning for varsel at de fornærmede og etterlatte ønsker
å bli varslet. Komiteen viser til at dette er tatt
inn i forslaget § 5-6 c, femte ledd. Komiteen merker
seg også at det presiseres i lovteksten at hensynet til domfeltes sikkerhet
skal ivaretas for å unngå hevnaksjoner.
Komiteen merker seg klageadgangen
der fornærmede og dennes etterlatte og domfelte kan påklage vedtak
om varsling til fylkesmannen, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vurderer at varselet utløses av forhold som kan
være av betydning for fornærmede og dennes etterlatte, for eksempel av
geografisk betydning, og ikke mellom poster innen samme institusjon. Disse
medlemmer merker seg at det er en forutsetning for varslingsplikten
at det er et ønske om å bli varslet fra fornærmede eller dennes
etterlatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringens
lovforslag om varsling av fornærmede og etterlatte reiser viktige
juridiske og etiske problemstillinger. Disse medlemmer merker
seg Den norske legeforenings uttalelse om at tillitsforholdet mellom
lege og pasient må ivaretas, og at foreningen fremhever at ytterligere
uthuling av taushetsplikten må være grundig overveid og tydelig
avgrenset. Disse medlemmer registrerer at både Den
norske legeforening og Kontrollkommisjonen Ahus 2 peker på viktige
spørsmål angående den faglig ansvarlige og dennes utvidede ansvarsområder. Disse
medlemmer vil spesielt vise til at det i forslaget legges
opp til at faglig ansvarlig skal fatte juridiske vedtak som er mer
omfattende enn de faglig ansvarlige har ansvar for på sitt fagfelt
i henhold til psykisk helsevernloven. Disse medlemmer deler
flere av høringsinstansenes syn på at ny organisering av varsling
av fornærmede og etterlatte vil kunne medføre usikker og uheldig
praksis. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om
at det i loven skal fremgå at faglig ansvarlig har plikt til å varsle
påtalemyndighetene, men at det er påtalemyndighetene som har plikt
til å melde fra til fornærmede og etterlatte.
Disse medlemmer vil at det i
loven skal fremgå at faglig ansvarlig har plikt til å varsle påtalemyndighetene,
men at det er påtalemyndighetene som har plikt til å melde fra til
fornærmede og etterlatte. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og
gjennomføring av psykisk helsevern skal ny § 5-6 c lyde:
§ 5-6 c Varsel til fornærmede
og etterlatte
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte, skal påtalemyndigheten gi fornærmede eller
dennes etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i §§ 5-2 og 5-4.
Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom
ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Dersom det er av
særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal påtalemyndigheten
også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg
gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
skal påtalemyndigheten så snart som mulig varsle fornærmede eller
dennes etterlatte om unndragelsen.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for opphør
av dom på tvungent psykisk helsevern, skal påtalemyndigheten varsle
fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.
Den faglig ansvarlige skal gi påtalemyndigheten nødvendige
opplysninger av betydning for varsling etter første til tredje ledd.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder
for at påtalemyndigheten gir opplysninger etter første til tredje
ledd til fornærmede eller dennes etterlatte. Lovbestemt taushetsplikt
er heller ikke til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger av betydning for varsling etter
første til tredje ledd.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare
så langt fornærmede eller dennes etterlatte ønsker slik varsling,
og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage
vedtak om varsling etter første og tredje ledd til Fylkesmannen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikten
etter første til femte ledd.»
Komiteen merker seg
at den faglig ansvarlige skal vurdere om det bør gis adgang til
å ilegge besøksforbud, og at faglig ansvarlig skal ta dette opp
med påtalemyndigheten. Komiteen er enig i tilføyelsen
i § 5-6 om at faglig ansvarlig uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten kan
gi påtalemyndigheten nødvendige opplysninger for et eventuelt besøksforbud.
Komiteen støtter regjeringens
forslag, da hensynet til den besøksforbudet er ment å beskytte, veier
tyngst.
Komiteen merker seg
at 31 høringsinstanser uttaler seg om forslaget om nattelåsing av pasientrom,
og at det er mange som er kritiske til forslaget. Komiteen viser
til at 20 av høringsinstansene uttrykker generell motstand, mens
10 gir støtte eller en betinget støtte til forslaget. Låsing av
pasientrom oppfattes som tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon
for døgnopphold er regulert i § 4-8, og komiteen er
opptatt av at tvang kun skal brukes i helt spesielle tilfeller der
det er helt nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter likevel forslaget til nye regler
om nattelåsing av rom i tidsrommet kl. 23.00–06.00 med avgrensning
til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig
høyt sikkerhetsnivå. Det er viktig, slik flertallet ser
det, at pasienten til enhver tid skal kunne kontakte tilstedeværende
pleiepersonale for å kunne komme ut hvis det er nødvendig, og at
det til enhver tid er forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Flertallet støtter
at nattelåsing kun kan benyttes overfor pasienter under tvungent
helsevern, og kun der det er helt nødvendig for å hindre at pasienten
skader andre eller gjør betydelig skade på andre ting. Flertallet vil understreke
at nattelåsing kun skal brukes når andre tiltak ikke har lyktes
eller er utilstrekkelige, og at nattelåsing ikke skal benyttes for pasienter
under 16 år.
Komiteen vil understreke
at det skal søkes departementet om tillatelse før nattelåsing tas
i bruk, og at tillatelsen skal være tidsbegrenset. Komiteen viser
til at det i første omgang kun er aktuelt å gi en slik tillatelse
til én regional sikkerhetsavdeling, og er enig i at ordningen evalueres etter
fem år før den eventuelt utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets støtter
regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke
at disse medlemmer i utgangspunktet er mot all form
for tvang, men kan se nødvendigheten i enkeltsaker der det er umiddelbar
fare for pasienten og ansatte, og der tilgjengelige midler allerede
er tatt i bruk. Disse medlemmer er enig i at det
er behov for evaluering av tiltaket, men mener denne kan finne sted
etter tre år. Disse medlemmer vil understreke at
nattelåsing av pasientrom ikke skal brukes for å få ned personalkostnader. Disse
medlemmer forutsetter at det bevilges midler i de tilfeller
der det påføres sykehusene eller institusjonene økte kostnader i
form av ombygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at mange av høringsinstansene uttaler seg kritisk til regjeringens
forslag om adgang til nattelåsing av pasientrom. Disse medlemmer ser på
nattelåsing som et tvangstiltak og vil understreke at det bør være
et tiltak som kun iverksettes når det anses strengt tatt nødvendig. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at pasienten får forsvarlig
helsefaglig tilsyn og behandling, og at sikkerheten til pasienten
må være godt ivaretatt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at låsing av pasientrom må anses som bruk
av tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er
regulert i psykisk helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både
for pasienter som er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent
psykisk helsevern. Bestemmelsen gjelder også ved gjennomføring av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og i regionale
sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Psykisk helsevernloven
§ 4-8 andre ledd regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes.
Av bokstav b framgår det at «kortvarig anbringelse bak låst eller
stengt dør uten personale til stede» kan anvendes. Etter psykisk
helsevernloven § 4-8 tredje ledd er det overfor pasienter under
16 år ikke tillatt å anvende kortvarig anbringelse bak låst eller
stengt dør uten personale til stede. Av § 4-8 fjerde ledd framgår
det at pasient som underkastes tvangsmiddel, skal ha kontinuerlig
tilsyn av pleiepersonale. Endringen departementet foreslår, avgrenses
til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig
høyt sikkerhetsnivå og gjelder tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00.
Departementet setter krav om at hver enkelt pasient skal få en individuell
vurdering før innelåsing, og at pasienten til enhver tid skal kunne
kontakte tilstedeværende personell. Det skal gis kontinuerlig forsvarlig
tilsyn av pleiepersonell. Endringen innfører et nytt prinsipp i forhold
til § 4-8 andre bokstav b der det framgår at «kortvarig anbringelse
bak låst eller stengt dør uten personale til stede» er tillatt. Dette
medlem anser at tidsrommet mellom kl. 23.00 og kl. 06.00
ikke er kortvarig, og at nattelåsing er en stor utvidelse av bruk
av tvang.
Forslaget til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger
med hensyn til menneskerettighetene. Dette medlem ser
at departementet mener at nattelåsing ikke er i strid med artikkel 5,
men at den må vurderes nærmere ut fra artikkel 3 og 8. Dette
medlem mener nattelåsing gir store utfordringer i lys av
artikkel 3 og 8 som sammen med de andre artiklene er nedtegnet nettopp
for å beskytte enkeltmennesker mot store og alvorlige inngripen
i deres liv.
I vilkårene for når nattelåsing kan benyttes,
heter det at det bare skal benyttes hvis det er nødvendig for å
hindre pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade
på bygninger, inventar eller andre ting. Nattelåsing skal bare kunne
benyttes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves
eller utilstrekkelige. Nattelåsing skal ikke kunne benyttes for
pasienter under 16 år. Dette medlem viser til at
når tvang i dag kan benyttes, er det gjennom medisinering, mekaniske
tvangsmidler, isolering og fysisk fastholding, og dette medlem vil
på denne bakgrunn gå imot ny paragraf 4A-6 a.