Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i psykisk helsevernloven. Forslaget gjelder varsling av
fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Departementet foreslår
også nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak
fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud
i straffeprosessloven. I tillegg foreslås regler om nattelåsing
av pasientrom.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober
2012 forslag til endringer i psykisk helsevernloven på høring med
frist for å gi merknader i januar 2013.
41 instanser har gitt realitetsmerknader til forslagene.
Etter departementets vurdering vil ikke forslaget om
varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern være i strid med
menneskerettighetene. Departementet viser særlig til at bakgrunnen
for dette forslaget er å beskytte andres rettigheter og friheter.
Forslaget til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger
som må drøftes i lys av menneskerettighetene. Etter den europeiske
menneskerettskonvensjonen (EMK) § 5 må ingen bli berøvet sin frihet
unntatt i nærmere angitte tilfeller. Departementet legger til grunn
at forslaget ikke er i strid med kravet i EMK artikkel 5, men at
det må vurderes nærmere i forhold til EMK artikkel 3 og artikkel
8. Etter departementets vurdering medfører kravene i lovforslaget
at nattelåsing ikke vil innebære en uforholdsmessig belastning for
den pasientgruppen forslaget gjelder. En beslutning om nattelåsing
må treffes i form av et enkeltvedtak som kan påklages til kontrollkommisjonen.
Pasienten får dermed adgang til å få overprøvd berettigelsen og
begrunnelsen for nattelåsingen. Departementets vurdering er at forslaget
om nattelåsing av pasientrom ikke er i strid med EMK-artikkel 3 og
artikkel 8. Departementet legger til grunn at en adgang til å bringe
spørsmål om nattelåsing av pasientrom inn for kontrollkommisjonen
og eventuelt for domstolene etter ordinære rettergangsregler, tilfredsstiller
kravene som følger av EMK-artikkel 13. Departementets mener forslaget
om nattelåsing av pasientrom også vil være i tråd med andre konvensjoner
om menneskerettigheter.
Ved vedtakelsen av straffegjennomføringsloven ble
det innført plikt for kriminalomsorgen til å varsle fornærmede eller
dennes etterlatte om tidspunkt for permisjoner, straffavbrudd og
løslatelse fra fengselsstraff. Straffegjennomføringsloven har også
en bestemmelse om at det kan gis varsel hvis den løslatte endrer
bosted i løpet av prøvetiden, og det er av betydning for fornærmede
eller dennes etterlatte å få kjennskap til endringen.
Departementet foreslår nye regler om varsling av
fornærmede og etterlatte tatt inn i psykisk helsevernloven kapittel
5, som gjelder personer dømt til overføring til tvungent psykisk
helsevern. Som vilkår for varslingsplikt foreslås at det er av betydning
for fornærmede eller dennes etterlatte å bli varslet. Dette innebærer
at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om varsel skal
gis.
Når det gjelder hvilke avgjørelser og hendelser varslingsplikten
skal gjelde, foreslår departementet at overføring av domfelte fra
døgnopphold i en institusjon til tvungent psykisk helsevern uten
døgnopphold skal omfattes. Videre omfatter forslaget overføring
av domfelte fra døgnopphold i en institusjon til døgnopphold i en
annen institusjon og overføringer mellom ulike former for døgnopphold
innen samme institusjon. Varslingsplikten skal omfatte tidspunkt
for enkeltpermisjoner dersom det er av særlig betydning for fornærmede
eller dennes etterlate å få kjennskap til dette. I tillegg skal varslingsplikten
omfatte rømninger og eventuelt annen unndragelse fra gjennomføring
av dom på tvungent psykisk helsevern og tidspunkt for opphør av
dom på tvungent psykisk helsevern.
Departementet foreslår at for at varslingsplikten skal
inntre, er det en forutsetning at fornærmede eller dennes etterlatte
ønsker å bli varslet.
Det er foreslått presisert i lovteksten at varslingsplikten
forutsetter at hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Departementet foreslår at varslingsplikten skal pålegges
den faglig ansvarlige. Det foreslås videre at lovbestemt taushetsplikt
ikke skal være til hinder for at den faglig ansvarlige gir opplysninger
til fornærmede eller dennes etterlatte om de avgjørelsene og hendelsene
som forslaget omfatter, og at lovbestemt taushetsplikt heller ikke
er til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger før det treffes vedtak om varsling.
Departementet foreslår at domfelte kan påklage vedtak
om varsling (unntatt varsling om unndragelse fra gjennomføring av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern) til Fylkesmannen.
Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel
som vil gi departementet myndighet til å gi nærmere regler om varslingsplikten.
Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementet bl.a. regulere
nærmere i forskrift hvem som skal anses som etterlatte.
En beslutning om å varsle fornærmede eller dennes
etterlatte etter nye regler i psykisk helsevernloven vil være et
enkeltvedtak. Dette innebærer at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven
vil gjelde. Institusjonen og den domfelte vil være parter i saken.
Domfelte skal informeres om at varsel vil bli gitt, og vil ha mulighet
til å klage på vedtaket. Departementet foreslår en presisering om
at domfelte kan påklage vedtak om varsling etter første og tredje ledd
til Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at det vil være
mer hensiktsmessig at Fylkesmannen behandler slike klager enn at
kontrollkommisjonen skal være klageinstans.
Departementet mener at fornærmede og etterlatte
bør ha adgang til å klage på avgjørelse om at varsel ikke skal gis.
Det er derfor presisert i forslaget at også fornærmede eller dennes
etterlatte kan påklage vedtak om varsling.
Reguleringen av besøksforbud er plassert i straffeprosessloven
§ 222 a, kapittel 17 a. Formålet med besøksforbud er å gi økt trygghet for
ofre for vold, trusler og trakassering. Meningen er at besøksforbud
skal virke forebyggende og hindre framtidige lovbrudd. Reglene skal beskytte
enkeltpersoner eller en nærmere avgrenset krets av personer mot
en fare som ikke truer samfunnet generelt eller den alminnelige
ro og orden.
Departementet mener at den faglig ansvarlige
i sin vurdering av hvordan det tvungne psykiske helsevernet skal
gjennomføres, også bør vurdere om adgangen til å ilegge besøksforbud
bør benyttes. Hvis den faglig ansvarlige finner at dette kan være
et hensiktsmessig tiltak i det aktuelle tilfellet, bør spørsmålet
tas opp med påtalemyndigheten, som har myndighet til å nedlegge besøksforbud.
Det foreslås en tilføyelse i psykisk helsevernloven
§ 5-6 a om at den faglig ansvarlige uten hinder av lovbestemt taushetsplikt
skal gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige
for å vurdere om besøksforbud bør nedlegges. Forslaget innebærer
en plikt til å gi relevante og nødvendige opplysninger, både etter
begjæring fra påtalemyndigheten eller retten og av eget tiltak.
Låsing av pasientrom anses som bruk av tvang. Bruk
av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er regulert i psykisk
helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både for pasienter som
er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent psykisk helsevern.
Bestemmelsen gjelder også ved gjennomføring av dom på overføring
til tvungent psykisk helsevern og i regionale sikkerhetsavdelinger
og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Psykisk helsevernloven § 4-8
andre ledd regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes. Av bokstav
b framgår det at «kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten
personale til stede» kan anvendes. Etter psykisk helsevernloven
§ 4-8 tredje ledd er det overfor pasienter under 16 år ikke tillatt
å anvende kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale
til stede. Av § 4-8 fjerde ledd framgår det at pasient som underkastes tvangsmiddel,
skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale.
Departementet foreslår nye regler om nattelåsing av
pasientrom. Forslaget er avgrenset til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene
og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og gjelder tiden fra kl.
23.00 til kl. 06.00. Det foreslås krav om at det skal foretas en
individuell vurdering av den enkelte pasients tilstand. Videre forutsettes
det at pasienten til enhver tid kan kontakte tilstedeværende personell
og be om å få komme ut når det er nødvendig, og at pasienten skal
ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Det foreslås vilkår om at
nattelåsing bare kan benyttes overfor pasienter under tvungent psykisk
helsevern, og bare hvis det er uomgjengelig nødvendig for å hindre
pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade på
bygninger, inventar eller andre ting. Nattelåsing skal bare kunne
benyttes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves
eller utilstrekkelige. Nattelåsing skal ikke kunne benyttes for
pasienter under 16 år.
Det foreslås at nattelåsing bare kan benyttes
etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt
i forskrift. Videre er det foreslått at vedtaket skal nedtegnes
uten opphold, og at det kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten
eller hans eller hennes nærmeste pårørende.
I tillegg foreslås det at departementet kan
gi nærmere forskrifter om nattelåsing av pasientrom.
Departementet understreker at forslaget forutsetter
en søknad om tillatelse fra departementet før nattelåsing kan tas
i bruk. Nattelåsing kan ikke tas i bruk før det foreligger en tillatelse.
Det foreslås at tillatelse til å ta i bruk nattelåsing skal være
tidsbegrenset.
Departementet anser det i første omgang ikke aktuelt
å gi tillatelse til mer enn én regional sikkerhetsavdeling. Departementet
tar sikte på å gjennomføre en evaluering av hvordan de nye reglene
om nattelåsing har virket innen fem år etter at reglene har trådt
i kraft. På bakgrunn av denne evalueringen kan det bli aktuelt å
åpne for nattelåsing ved flere regionale sikkerhetsavdelinger.
Departementet legger til grunn at varsling av fornærmede
eller dennes etterlatte om endringer i gjennomføring og opphør av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern vil være aktuelt
i svært få tilfeller. Anslagsvis er det 180 personer som har fått
slik dom siden 2002, og om lag 130 personer gjennomfører for tiden
slik dom. Oppgaven antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser
av betydning. Eventuelle kostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende
budsjettrammer.
De administrative konsekvensene vil være at
den faglig ansvarlige i samråd med påtalemyndigheten må gjøre en
løpende vurdering av hvilke avgjørelser fornærmede eller etterlatte
skal varsles om. Det forutsettes etablert gode og likeartede rutiner
for dette i virksomhetene.
Den faglig ansvarlige vil etter departementets forslag
bli pålagt plikt til å gi nødvendige opplysninger knyttet til spørsmål
om det bør nedlegges besøksforbud. Departementet legger til grunn
at dette ikke vil medføre økonomiske konsekvenser, og at de administrative
konsekvensene ikke vil være av betydning.
Departementet finner at det ikke kan legges
til grunn at nattelåsing av pasientrom vil gi redusert behov for
nattarbeidende personell og gi reduserte kostnader. Departementet
viser til at forslaget ikke innebærer noe pålegg om å ta tiltaket
i bruk, men forutsetter at det blir søkt om tillatelse fra departementet
til å ta tiltaket i bruk. Forslaget vil derfor i seg selv ikke medføre økonomiske
konsekvenser.
Departementet legger til grunn at nødvendige bygningsmessige
endringer og tilpasninger vil være på plass før det blir gitt tillatelse
til å benytte nattelåsing, og at utgifter til dette vil bli dekket
innenfor gjeldende budsjettrammer. Etter departementets vurdering
vil bruk av nattelåsing ikke innebære administrative konsekvenser
av betydning. Departementet legger til grunn at tiltaket bare vil
være aktuelt for svært få personer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til forslaget
som innebærer endringer i psykisk helsevernloven som gjelder varsling
av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern, nye regler for opplysningsplikt
for faglig ansvarlig og unntak fra taushetsplikt knyttet til regler
for besøksforbud i straffeprosessloven. Forslaget inneholder også
regler for nattelåsing av pasientrom.
Komiteen viser til at forslaget
er drøftet opp mot menneskerettighetene, og komiteen mener
at disse er ivaretatt.
Komiteen merker seg
at det er 35 høringssvar til forslaget om varsling av fornærmende
eller dennes etterlatte, og at flertallet av disse støtter at nye
regler innføres. Komiteen merker seg videre at flere
høringsinstanser mener at varslingsplikten ikke bør pålegges den
faglig ansvarlige, men pålegges politi/påtalemyndigheten eller den
nye nasjonale koordineringsenheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter departementets konklusjon om at det er helsevesenet som
har ansvaret for å ivareta sikkerheten ved gjennomføring av dom
på tvungent psykisk helsevern, og at det er faglig ansvarlig som
skal bestemme hvordan dette skal gjennomføres. Det er viktig å merke
seg at dom på tvungent psykisk helsevern ikke dreier seg om straffegjennomføring,
men er en særreaksjon som påtalemyndighetene har liten innflytelse
på hvordan skal gjennomføres.
Flertallet har merket seg Legeforeningens betenkelighet
om at dette kan påvirke tillitsforholdet mellom lege og pasient,
men flertallet mener at det er hensynet til fornærmede
eller dennes etterlatte som bør veie tyngst. Flertallet er
enig i departementets vurderinger når det gjelder å samle ansvaret
for å unngå et unødvendig komplisert regelverk, og støtter forslaget
til endring.
Komiteen viser til
at høringsinstansene har ulikt syn på hva varslingsplikten bør omfatte, hvor
høy terskelen for varsling skal være, og når plikten skal bortfalle.
Komiteen er enig i departementets
vurderinger om at utgangspunktet for varsling skal være at det er
av betydning for fornærmede og etterlatte, og at avgjørelser eller
hendelser som innebærer en endring i risikoen for at de kan treffe
på domfelte, bør varsles. Likeledes mener komiteen at det
er en forutsetning for varsel at de fornærmede og etterlatte ønsker
å bli varslet. Komiteen viser til at dette er tatt
inn i forslaget § 5-6 c, femte ledd. Komiteen merker
seg også at det presiseres i lovteksten at hensynet til domfeltes sikkerhet
skal ivaretas for å unngå hevnaksjoner.
Komiteen merker seg klageadgangen
der fornærmede og dennes etterlatte og domfelte kan påklage vedtak
om varsling til fylkesmannen, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vurderer at varselet utløses av forhold som kan
være av betydning for fornærmede og dennes etterlatte, for eksempel av
geografisk betydning, og ikke mellom poster innen samme institusjon. Disse
medlemmer merker seg at det er en forutsetning for varslingsplikten
at det er et ønske om å bli varslet fra fornærmede eller dennes
etterlatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringens
lovforslag om varsling av fornærmede og etterlatte reiser viktige
juridiske og etiske problemstillinger. Disse medlemmer merker
seg Den norske legeforenings uttalelse om at tillitsforholdet mellom
lege og pasient må ivaretas, og at foreningen fremhever at ytterligere
uthuling av taushetsplikten må være grundig overveid og tydelig
avgrenset. Disse medlemmer registrerer at både Den
norske legeforening og Kontrollkommisjonen Ahus 2 peker på viktige
spørsmål angående den faglig ansvarlige og dennes utvidede ansvarsområder. Disse
medlemmer vil spesielt vise til at det i forslaget legges
opp til at faglig ansvarlig skal fatte juridiske vedtak som er mer
omfattende enn de faglig ansvarlige har ansvar for på sitt fagfelt
i henhold til psykisk helsevernloven. Disse medlemmer deler
flere av høringsinstansenes syn på at ny organisering av varsling
av fornærmede og etterlatte vil kunne medføre usikker og uheldig
praksis. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om
at det i loven skal fremgå at faglig ansvarlig har plikt til å varsle
påtalemyndighetene, men at det er påtalemyndighetene som har plikt
til å melde fra til fornærmede og etterlatte.
Disse medlemmer vil at det i
loven skal fremgå at faglig ansvarlig har plikt til å varsle påtalemyndighetene,
men at det er påtalemyndighetene som har plikt til å melde fra til
fornærmede og etterlatte. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og
gjennomføring av psykisk helsevern skal ny § 5-6 c lyde:
§ 5-6 c Varsel til fornærmede
og etterlatte
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte, skal påtalemyndigheten gi fornærmede eller
dennes etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i §§ 5-2 og 5-4.
Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom
ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Dersom det er av
særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal påtalemyndigheten
også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg
gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
skal påtalemyndigheten så snart som mulig varsle fornærmede eller
dennes etterlatte om unndragelsen.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for opphør
av dom på tvungent psykisk helsevern, skal påtalemyndigheten varsle
fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.
Den faglig ansvarlige skal gi påtalemyndigheten nødvendige
opplysninger av betydning for varsling etter første til tredje ledd.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder
for at påtalemyndigheten gir opplysninger etter første til tredje
ledd til fornærmede eller dennes etterlatte. Lovbestemt taushetsplikt
er heller ikke til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger av betydning for varsling etter
første til tredje ledd.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare
så langt fornærmede eller dennes etterlatte ønsker slik varsling,
og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage
vedtak om varsling etter første og tredje ledd til Fylkesmannen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikten
etter første til femte ledd.»
Komiteen merker seg
at den faglig ansvarlige skal vurdere om det bør gis adgang til
å ilegge besøksforbud, og at faglig ansvarlig skal ta dette opp
med påtalemyndigheten. Komiteen er enig i tilføyelsen
i § 5-6 om at faglig ansvarlig uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten kan
gi påtalemyndigheten nødvendige opplysninger for et eventuelt besøksforbud.
Komiteen støtter regjeringens
forslag, da hensynet til den besøksforbudet er ment å beskytte, veier
tyngst.
Komiteen merker seg
at 31 høringsinstanser uttaler seg om forslaget om nattelåsing av pasientrom,
og at det er mange som er kritiske til forslaget. Komiteen viser
til at 20 av høringsinstansene uttrykker generell motstand, mens
10 gir støtte eller en betinget støtte til forslaget. Låsing av
pasientrom oppfattes som tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon
for døgnopphold er regulert i § 4-8, og komiteen er
opptatt av at tvang kun skal brukes i helt spesielle tilfeller der
det er helt nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter likevel forslaget til nye regler
om nattelåsing av rom i tidsrommet kl. 23.00–06.00 med avgrensning
til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig
høyt sikkerhetsnivå. Det er viktig, slik flertallet ser
det, at pasienten til enhver tid skal kunne kontakte tilstedeværende
pleiepersonale for å kunne komme ut hvis det er nødvendig, og at
det til enhver tid er forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Flertallet støtter
at nattelåsing kun kan benyttes overfor pasienter under tvungent
helsevern, og kun der det er helt nødvendig for å hindre at pasienten
skader andre eller gjør betydelig skade på andre ting. Flertallet vil understreke
at nattelåsing kun skal brukes når andre tiltak ikke har lyktes
eller er utilstrekkelige, og at nattelåsing ikke skal benyttes for pasienter
under 16 år.
Komiteen vil understreke
at det skal søkes departementet om tillatelse før nattelåsing tas
i bruk, og at tillatelsen skal være tidsbegrenset. Komiteen viser
til at det i første omgang kun er aktuelt å gi en slik tillatelse
til én regional sikkerhetsavdeling, og er enig i at ordningen evalueres etter
fem år før den eventuelt utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets støtter
regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke
at disse medlemmer i utgangspunktet er mot all form
for tvang, men kan se nødvendigheten i enkeltsaker der det er umiddelbar
fare for pasienten og ansatte, og der tilgjengelige midler allerede
er tatt i bruk. Disse medlemmer er enig i at det
er behov for evaluering av tiltaket, men mener denne kan finne sted
etter tre år. Disse medlemmer vil understreke at
nattelåsing av pasientrom ikke skal brukes for å få ned personalkostnader. Disse
medlemmer forutsetter at det bevilges midler i de tilfeller
der det påføres sykehusene eller institusjonene økte kostnader i
form av ombygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at mange av høringsinstansene uttaler seg kritisk til regjeringens
forslag om adgang til nattelåsing av pasientrom. Disse medlemmer ser på
nattelåsing som et tvangstiltak og vil understreke at det bør være
et tiltak som kun iverksettes når det anses strengt tatt nødvendig. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at pasienten får forsvarlig
helsefaglig tilsyn og behandling, og at sikkerheten til pasienten
må være godt ivaretatt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at låsing av pasientrom må anses som bruk
av tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er
regulert i psykisk helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både
for pasienter som er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent
psykisk helsevern. Bestemmelsen gjelder også ved gjennomføring av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og i regionale
sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Psykisk helsevernloven
§ 4-8 andre ledd regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes.
Av bokstav b framgår det at «kortvarig anbringelse bak låst eller
stengt dør uten personale til stede» kan anvendes. Etter psykisk
helsevernloven § 4-8 tredje ledd er det overfor pasienter under
16 år ikke tillatt å anvende kortvarig anbringelse bak låst eller
stengt dør uten personale til stede. Av § 4-8 fjerde ledd framgår
det at pasient som underkastes tvangsmiddel, skal ha kontinuerlig
tilsyn av pleiepersonale. Endringen departementet foreslår, avgrenses
til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig
høyt sikkerhetsnivå og gjelder tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00.
Departementet setter krav om at hver enkelt pasient skal få en individuell
vurdering før innelåsing, og at pasienten til enhver tid skal kunne
kontakte tilstedeværende personell. Det skal gis kontinuerlig forsvarlig
tilsyn av pleiepersonell. Endringen innfører et nytt prinsipp i forhold
til § 4-8 andre bokstav b der det framgår at «kortvarig anbringelse
bak låst eller stengt dør uten personale til stede» er tillatt. Dette
medlem anser at tidsrommet mellom kl. 23.00 og kl. 06.00
ikke er kortvarig, og at nattelåsing er en stor utvidelse av bruk
av tvang.
Forslaget til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger
med hensyn til menneskerettighetene. Dette medlem ser
at departementet mener at nattelåsing ikke er i strid med artikkel 5,
men at den må vurderes nærmere ut fra artikkel 3 og 8. Dette
medlem mener nattelåsing gir store utfordringer i lys av
artikkel 3 og 8 som sammen med de andre artiklene er nedtegnet nettopp
for å beskytte enkeltmennesker mot store og alvorlige inngripen
i deres liv.
I vilkårene for når nattelåsing kan benyttes,
heter det at det bare skal benyttes hvis det er nødvendig for å
hindre pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade
på bygninger, inventar eller andre ting. Nattelåsing skal bare kunne
benyttes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves
eller utilstrekkelige. Nattelåsing skal ikke kunne benyttes for
pasienter under 16 år. Dette medlem viser til at
når tvang i dag kan benyttes, er det gjennom medisinering, mekaniske
tvangsmidler, isolering og fysisk fastholding, og dette medlem vil
på denne bakgrunn gå imot ny paragraf 4A-6 a.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern skal ny § 5-6 c lyde:
§ 5-6 c Varsel til fornærmede
og etterlatte
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte, skal påtalemyndigheten gi fornærmede eller
dennes etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i §§ 5-2 og 5-4.
Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom
ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Dersom det er av
særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal påtalemyndigheten
også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg
gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
skal påtalemyndigheten så snart som mulig varsle fornærmede eller
dennes etterlatte om unndragelsen.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for opphør
av dom på tvungent psykisk helsevern, skal påtalemyndigheten varsle
fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.
Den faglig ansvarlige skal gi påtalemyndigheten nødvendige
opplysninger av betydning for varsling etter første til tredje ledd.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder
for at påtalemyndigheten gir opplysninger etter første til tredje
ledd til fornærmede eller dennes etterlatte. Lovbestemt taushetsplikt
er heller ikke til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger av betydning for varsling etter
første til tredje ledd.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare
så langt fornærmede eller dennes etterlatte ønsker slik varsling,
og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage
vedtak om varsling etter første og tredje ledd til Fylkesmannen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikten
etter første til femte ledd.
Komiteens tilråding til ny § 4A-6 a fremmes
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Forslaget til § 5-6 a første ledd fremmes av en
samlet komité. Forslaget til ny § 5-6 c fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i psykisk helsevernloven
I
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
Ny § 4A-6 a skal lyde:
§ 4A-6 a Nattelåsing av pasientrom
Etter tillatelse fra departementet kan enhet med særlig
høyt sikkerhetsnivå og regionale sikkerhetsavdelinger gis adgang
til å låse dør til pasientrom i tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00
etter en individuell vurdering av pasientens tilstand.
Tillatelse etter første ledd skal være tidsbegrenset.
Tiltak etter første ledd kan bare benyttes hvis
det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade andre,
eller for å avverge betydelig skade på bygninger, inventar eller
andre ting. Tiltaket kan bare benyttes overfor pasienter under tvungent
psykisk helsevern og bare når lempeligere midler har vist seg å
være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.
For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å
benytte nattelåsing.
Tiltak etter første ledd kan bare benyttes etter vedtak
av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift.
Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til
kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste
pårørende.
Pasient som underkastes tiltak etter første ledd, skal
ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonale.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om nattelåsing
av pasientrom.
§ 5-6 a første ledd skal lyde:
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal den faglig
ansvarlige gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er
nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes,
jf. straffeloven § 39 b, og om besøksforbud bør nedlegges,
jf. straffeprosessloven § 222 a.
Ny § 5-6 c skal lyde:
§ 5-6 c Varsel til fornærmede
og etterlatte
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte, skal den faglig ansvarlige gi fornærmede
eller etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i §§ 5-2 og 5-4.
Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom
ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Dersom det er av
særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal den faglig
ansvarlige også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg
gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
skal den faglig ansvarlige så snart som mulig varsle fornærmede
eller dennes etterlatte om unndragelsen.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for opphør
av dom på tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige
varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for
at den faglig ansvarlige gir opplysninger etter første til tredje
ledd til den fornærmede eller dennes etterlatte. Lovbestemt taushetsplikt
er heller ikke til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger av betydning for varsling etter
første til tredje ledd.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare
så langt fornærmede eller dennes etterlatte ønsker slik varsling,
og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage
vedtak om varsling etter første og tredje ledd til Fylkesmannen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikten
etter første til fjerde ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 16. mai 2013
Bent Høie |
Sonja Mandt |
leder |
ordfører |