Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er behov for tiltak for å styrke helse- og omsorgstjenestens tilbud til personer utsatt for seksuelle overgrep og relasjonsvold. Noen overgrepsmottak leverer tjenester av høy kvalitet, men evalueringen av dagens tilbud viser at tilbudet ikke er likeverdig og av tilstrekkelig kvalitet. Finansieringsansvaret for overgrepsmottakene er også uklart. Det er viktig å etablere robuste ordninger som vil sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet i hele landet hele døgnet, og slik at man ikke er avhengig av innsatsen til ildsjeler.

Flertallet er imidlertid opptatt av at det arbeidet og den idealisme som er lagt ned i arbeidet med overgrepsmottakene, verdsettes også i det videre arbeidet med å utvikle overgrepsmottakene.

Flertallet er opptatt av at alle som er utsatt for vold skal få god hjelp og at denne hjelpen noen ganger må skje i regi av kommunene, noen ganger i regi av spesialisthelsetjenesten.

Som i helsetjenesten for øvrig mener flertallet at det som krever spesiell kompetanse bør ivaretas i spesialisthelsetjenesten, mens det som er hyppig og/eller krever mindre spesialisert kompetanse ivaretas i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer, etter flertallets syn, at alle tjenester til barn utsatt for vold og overgrep bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder voksne, bør tjenestene til kvinner og menn utsatt for seksuell vold ivaretas ved mottak i spesialisthelsetjenesten, mens relasjonsvold, når den er av en type som faglig sett kan håndteres i kommunene, bør håndteres der.

Flertallet viser til at dette er en problemstilling som man i større kommuner bør kunne se i sammenheng, og at samhandling mellom kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten kan gi gode løsninger.

Flertallet vil derfor understreke at de robuste kommunale overgrepsmottakene bør videreføres gjennom avtaler med spesialisthelsetjenesten, slik regjeringen legger opp til. På den måten kan etablerte fagmiljøer videreføres og styrkes.

I tillegg mener flertallet at det er behov for å vurdere ytterligere kompetansehevende tiltak både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale legevaktstjenesten. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen vil vurdere å stille krav om at alle som deltar i legevakt har gjennomført kurs om vold og overgrep og vurdere å gjøre slike kurs obligatoriske i spesialistutdanningen for allmennleger. Videre at regjeringen vil styrke NKVTS og RVTS-enes rolle i å utvikle og spre kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i håndtering av både medisinske og psykososiale forhold knyttet til vold og seksuelle overgrep, vurdere sertifisering av helsepersonell som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkreditering av enhetene der undersøkelsene skal foregå, og etablere et kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

Flertallet er glad for at regjeringen med dette plasserer både det faglige og det finansielle ansvaret for overgrepsmottakene. Flertallet ser dette i sammenheng med satsingen som nå skjer innen helsetjenesten på dette området, og peker spesielt på at kompetansen hos fastlegene skal bedres. Flertallet er opptatt av at gode fagmiljø som i dag er forankret i kommuner, ivaretas i ny struktur. Flertallet ber regjeringen sikre at helseforetakene inngår avtaler med kommunene der dette er naturlig. Flertallet mener driften av overgrepsmottak egner seg godt til samhandling mellom 1. og 2.linjetjenesten.

Flertallet viser til at det av og til er glidende overganger mellom fysisk og seksualisert vold, og ber regjeringen sikre at den fremtidige organiseringen ivaretar at brukerne ikke faller mellom to stoler.

Flertallet støtter forslaget om å vurdere å opprette regionale overgrepsmottak for barn. Dette for å sikre kompetanse i å avdekke mishandling og seksuelle overgrep i klinisk rettsmedisinsk undersøkelse.

Flertallet vil understreke viktigheten av at menn som opplever overgrep, enten fysisk eller psykisk vold, eller seksuelle overgrep, skal oppleve at overgrepsmottakene og tjenesten kommunen tilbyr dem, er nødvendig og gir relevant behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt kritiske til regjeringens forslag om at ansvaret for voldtektssaker skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Overgrepsmottakenes oppgave er å gi tilbud til personer som både har vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner. Disse medlemmer peker på at overgrepsmottak må organiseres slik at alle grupper, også menn, føler at mottakene tilbyr nødvendig og relevant behandling. Regjeringen foreslår å splitte ansvaret for hvem som skal behandle voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep og personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Seksuelle overgrep mot voksne skal forankres i spesialisthelsetjenesten fra 2015, mens personer utsatt for vold i nære relasjoner skal få behandling på kommunalt nivå. Disse medlemmer mener at dette er en uheldig splitting av eksisterende fagmiljø, og verdifull eksisterende kompetanse og fagmiljø vil gå tapt. Dette vil føre til et svekket akuttilbud til personer utsatt for seksuelle overgrep og personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Disse medlemmer peker på at fravær av overgrepsmottak i primærhelsetjenesten vil kunne medføre at det blir vanskelig å gi et fullverdig akutt-tilbud til relasjonsvoldsutsatte. Arbeidet for denne gruppen er minst like krevende, og for å gi disse et godt tilbud trengs det tilgang på overgrepsmottakenes kompetanse, tid og beredskap for å tilby rettsmedisinsk undersøkelse, behandling og psykososialt arbeid, inklusive vurdering av sikkerhet og barnevern. Disse medlemmer er derfor bekymret for at dersom overgrepsarbeidet deles på to nivå, vil det blir et klasseskille mht. hvilke akutt-ressurser som stilles til disposisjon for de to gruppene.

Disse medlemmer peker på at istedenfor å bygge opp særkompetanse og beredskap på to nivåer i helsetjenesten, vil det være langt mer rasjonelt å videreføre og styrke dagens overgrepsmottak slik at de også kan favne relasjonsvolden. Dette vil være fullt mulig via forskriftsfesting av kommunalt ansvar og tilrettelagt finansiering. Disse medlemmer påker på at kommunene kan samarbeide om interkommunale løsninger om overgrepsmottak så vel som legevakter og KAD (kommunal, akutte døgnenhet). Kommunene kan også samarbeide med lokale sykehus der det er egnet, som i dag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens organisasjonsmodell for overgrepsmottakene og styrke disse innenfor rammen av denne modellen.»