Utvalget har i 2012 gjennomført tre inspeksjoner av
FSA. I disse får utvalget orienteringer om den løpende virksomheten,
herunder statusoppdateringer i behandlingen av saker om sikkerhetsklarering
fra avdelingens Kontor for personellsikkerhet. FSA er fortsatt landets
klart største klareringsmyndighet med over 2/3 av de totalt nesten
tretti tusen årlige klareringene. Utvalget gjennomgår samtlige ikke
påklagede negative klareringsavgjørelser fattet av FSA gjennom meldingsåret.
Utvalget tar også enkelte stikkprøver av henlagte saker, samt positive klareringsavgjørelser,
for å kunne vurdere likebehandlingen innad i avdelingen og mellom denne
og andre klareringsmyndigheter.
I 2012 ga gjennomgangen av klareringssakene
i FSA grunn til videre oppfølging av saker som blant annet gjaldt
dobbelt statsborgerskap, praktiseringen av kravet om 10 års person-historikk for
omspurte og/eller nærstående, betydningen av økonomiske forhold,
manglende bruk av sikkerhetssamtaler m.m.
Utvalget inspiserer også FSAs arbeid innen forebyggende
sikkerhetstjeneste, blant annet sikkerhetsrapportering og operative
forhold. Utvalget ber om regelmessige orienteringer om aktiviteter utført
av FSAs Kontor for aktivitet og dets seksjoner, herunder eventuelle
øvelser, hendelser, saker av viktighet og samarbeid med andre etater/EOS-tjenester.
Utvalget gjennomgår også stikkprøver knyttet til undersøkelser av
innrapporterte sikkerhetstruende hendelser, samt operative saker
utført av FSA som ledd i avdelingens ansvar for utøvelse av militær
kontraetterretning (Mil KE) i Norge i fredstid. Gjennomgangen av disse
sakene har i 2012 ikke gitt grunnlag for videre oppfølging overfor
FSA.
Utvalgets har i 2012 vært særlig opptatt av
FSAs behandling av personopplysninger, og om behandlingen kan hjemles
i Instruks for sikkerhetstjeneste i Forsvaret, kapittel 4. Utvalget
har blant annet fulgt opp dette i saken om FSAs behandling av opplysninger
om MC-tilknytning, som ble omtalt i årsmeldingen for 2011.
Utvalget har i 2012 mottatt to klager mot FSA. Én
av klagene omhandlet tap av sikkerhetsklarering. Saken ble avvist
på formelt grunnlag, da klareringssaken var under klagesaksbehandling. Utvalget
har videre mottatt en klage mot FSA vedrørende ulovlig overvåking.
Klagen var også rettet mot PST, E-tjenesten og NSM, men undersøkelsen
ga ikke grunnlag for oppfølging overfor eller kritikk av avdelingen.
Utvalget mener at FSAs praksis når det gjelder bruk
av fullmakt i økonomisaker ikke er forenlig med gjeldende regelverk.
Sikkerhetsloven § 21 tredje ledd tredje punktum bestemmer at det
skal gjennomføres sikkerhetssamtale «der dette ikke anses som åpenbart
unødvendig». Terskelen for å gjennomføre sikkerhetssamtaler må derfor være
lav. For klareringsmyndighetene er sikkerhetssamtalen et verktøy
for å avklare tvil og for å opplyse saken. En sikkerhetssamtale
er også med på å sikre kontradiksjon i saksbehandlingen.
Under en inspeksjon av FSA i november 2011 gjennomgikk
utvalget flere ikke-påklagede negative klareringsavgjørelser. Flere
av disse gjaldt avgjørelser der omspurte ikke hadde hentet og/eller
svart på FSAs anmodning om fullmakt til å innhente opplysninger
fra private inkassovirksomheter. Omspurte ble i slike tilfeller
ikke innkalt til sikkerhetssamtale. På spørsmål fra utvalget svarte
FSA at det var innført en ny praksis i de tilfellene der omspurte
ikke henter den rekommanderte forsendelsen der tjenesten ber om
fullmakt: Saken blir henlagt.
Til dette uttrykte utvalget i sin avsluttende
uttalelse til avdelingen at:
«avslutning av en sak ved ‘henleggelse’ bare kan brukes
dersom klareringsbehovet er bortfalt, og ikke som et alternativ
til å realitetsbehandle en sak. FSAs nye henleggelsespraksis er
etter utvalgets syn uriktig saksbehandling. Praksisen innebærer
videre en svekking av omspurtes rettssikkerhet, blant annet med
tanke på at det ikke gis begrunnelse eller innsyns- og klagerett når
saker henlegges.»
Utvalget har i 2012 sett at flere andre klareringsmyndigheter
løser tilsvarende saker ved å innhente egenopplysninger om økonomi
og ved bruk av sikkerhetssamtaler. Mange av disse sakene har endt
med at klarering ble gitt.
Utvalget sendte en kopi av sin avsluttende uttalelse
til FSA til Forsvarsdepartementet. I oversendelsesbrevet ble det
gitt uttrykk for at utvalget ser med bekymring på avdelingens praktisering
av regelverket. Utvalget har ved gjentatte anledninger tatt opp
problemstillinger knyttet til FSAs praksis på klareringsområdet. Det
oppleves til stadighet at dette ikke følges opp av FSA eller NSM
på en tilfredsstillende måte. Utvalget har forståelse for at avveiningen
mellom ressursbruk og en forsvarlig saksbehandling er krevende.
Men kravene som oppstilles i sikkerhetsloven og personellsikkerhetsforskriften må
følges. Utvalget vil i løpet av 2013 foreta en bredere vurdering
av manglende bruk av sikkerhetssamtaler og påfølgende henleggelser
av klareringssaker.
I en klareringssak der omspurte hadde både norsk
og utenlandsk statsborgerskap, fattet FSA vedtak om INGEN KLARERING
ved reklarering. Vurderingsgrunnlaget ved reklarering var det samme
som da vedkommende ble klarert for HEMMELIG av Forsvarsdepartementet
fem år tidligere, og det var ikke negative forhold knyttet til omspurte
i perioden frem til reklarering. I avsluttende brev til departementet
og FSA bemerket utvalget at forskjellsbehandlingen var uheldig sett
i lys av likebehandlingsprinsippet.
Utvalget har i 2012 sett ytterligere ett tilfelle
der både FSA og NSM i vurderingen av tilknytning til fremmed stat
kom til andre konklusjoner enn Forsvarsdepartementet i sak om dobbelt
statsborgerskap. Utvalget merket seg at NSM selv uttrykte at «det
er også meget uheldig at både FSA og NSM har kommet til en annen
konklusjon enn FD etter å ha vurdert tilknytningsspørsmålet» i saken.
Ulik praksis hos klareringsmyndighetene kan ha store personlige
konsekvenser for omspurte, spesielt av jobb- og karrieremessig karakter,
fordi omspurte må kunne ha en berettiget forventning om at en anmodning
om reklarering vil bli håndtert likt som den opprinnelige anmodningen,
så fremt det ikke har oppstått forhold av negativ betydning i mellomtiden.
Dette var tilfellet for omspurte i de to sakene. Utvalget uttrykte
at dette er svært uheldig. I tillegg bemerket utvalget at det kunne
være sikkerhetsmessige betenkelig om en person kan gis sikkerhetsklarering
for HEMMELIG på bakgrunn av det samme vurderingsgrunnlaget som ved
reklarering fem år senere gir en negativ avgjørelse.
Komiteen merker seg
at EOS-utvalget har gjennomført tre inspeksjoner av FSA. FSA er den
klart største klareringsmyndigheten i landet og har tidligere fått
kritikk for bruk av fullmakt i klareringssaker hvor den økonomiske
situasjonen til søker skal undersøkes. EOS-utvalget har tidligere
pekt på at dette er en praksis som kan være kritikkverdig og ba
i 2012 NSM vurdere praksisen til FSA. EOS-utvalget mener FSAs bruk
av fullmakt i økonomisaker ikke er i samsvar med gjeldende regelverk.
I slike saker viser EOS-utvalget til sikkerhetsloven § 21 om sikkerhetssamtale
som skal gjennomføres med mindre det er åpenbart unødvendig. For
klareringsmyndigheten er en sikkerhetssamtale et viktig verktøy
for å avklare tvil og for å opplyse saken. Samtidig ivaretas kontradiksjonsprinsippet
godt i en slik sikkerhetssamtale.
EOS-utvalget har i brev til Forsvarsdepartementet
skrevet at utvalget ser med bekymring på FSAs praktisering av regelverket.
I tillegg skriver utvalget bl.a. følgende:
«Utvalget har ved gjentatte anledninger tatt opp problemstillinger
knyttet til FSAs praksis på klareringsområdet. Det oppleves til
stadighet at dette ikke følges opp av FSA eller NSM på tilfredsstillende
måte.»
Komiteen mener det er uakseptabelt
at FSA ikke forholder seg til de påpekningene EOS-utvalget har kommet
med og legger til grunn at forsvarsministeren uten videre opphold
sørger for at FSAs praksis på klareringsområdet bringes i samsvar
med gjeldende regelverk.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
peker på at ulike klareringsmyndigheter vurderer forhold på omspurtes
side ulikt. Det er i årsmeldingen vist til to konkrete tilfeller
hvor spørsmålet om dobbelt statsborgerskap medførte ulike vurderinger
i hhv. Forsvarsdepartementet og NSM/FSA. Komiteen erkjenner
at ulike klareringsmyndigheter kan vurdere sikkerhetsrisiko ulikt,
men mener det er viktig å tilstrebe en praksis der klareringsmyndighetenes
vurderinger er så like som mulig. Komiteen erkjenner
at det kan være utfordrende og at det må bero på en konkret vurdering
fra klareringsmyndighetenes side fra sak til sak.