Regjeringen fastholder sitt overordnede mål
om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra
til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal være så lav
at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage. Hensynet
til barnets beste skal tillegges vekt. Regjeringen mener at tidlig
innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov, skal
stå sentralt i barnehagen. Gjennom meldingen gir regjeringen en
tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder
kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren. Norge
har, med bakgrunn i urfolks rettigheter, en særlig forpliktelse
til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Barnehagen
er en av samfunnets viktigste arenaer for å vedlikeholde og utvikle
samisk språk, kultur og identitet. Mangfoldsperspektivet, det å
inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for
å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering
og sosial utjevning.
For å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle
barnehager må barnehagene ha god bemanning. Regjeringen vil innføre
et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen
skal utformes i dialog med kommunesektoren.
Formålsparagrafen og rammeplanen legger grunnlaget
for den pedagogiske virksomheten. Den nye formålsparagrafen som
trådte i kraft i 2010, gir barnehagen et samfunnsoppdrag som er
tydelig på hvilke verdier som skal stå sentralt. Det kan være en utfordring
for barnehagene å omsette disse verdiene til den praktiske barnehagehverdagen.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal være en hjelp
i dette arbeidet, og en revidering i samsvar med formålet vil være
nødvendig.
De store endringene i barnehagesektoren de senere
årene tilsier en gjennomgang av styringen av sektoren. Det tas sikte
på å overføre tilsynsansvaret etter barnehageloven fra kommunene
til fylkesmannen. Dette kan bidra til å rendyrke og tydeliggjøre kommunenes
ansvar som lokal barnehagemyndighet. Det skal foretas en helhetlig
gjennomgang av barnehageloven.
Til sammen vil tiltakene i meldingen bidra til
å gjøre barnehagetilbudet enda bedre for alle barn.
Det tas forbehold om at tiltak først kan gjennomføres
når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil
bli fremmet i de årlige statsbudsjettene for Kunnskapsdepartementet.
Nedenfor følger en oversikt over tiltakene i
meldingen i kronologisk rekkefølge. For nærmere omtale av vurderingene
som ligger til grunn for det enkelte tiltak, vises det til det kapitlet
der tiltaket er omtalt.
Regjeringen vil
styrke barnehageforskningen
ytterligere
satse mer på forskning om styring av sektoren
få fram flere intervensjonsstudier på
barnehageområdet
styrke formidlingen av forskningsresultater
til barnehagesektoren.
Regjeringen vil
på sikt innføre
krav om to barnehageopptak i året
veilede kommunene i regelverket om foreldrebetalingen
fjerne unntaksbestemmelsene for familiebarnehagene
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper ved godkjenning
av nye familiebarnehager
fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehagene for både
eksisterende familiebarnehager og for godkjenning av nye familiebarnehager
legge til rette for at kommunene skal
sørge for pedagogisk veiledning for de familiebarnehagene som ikke
evner å finne egne pedagogiske veiledere for både eksisterende og
nye familiebarnehager
gjennomføre en undersøkelse om åpne barnehager
som omfatter omfang, åpningstider, type tilbud, kompetanse hos personalet
og betydningen for brukerne.
Regjeringen vil
i 2013 sette i gang
en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å
sikre et best mulig styringsverktøy i framtidens barnehagesektor
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
ta sikte på at ansvaret for å føre tilsyn
med enkeltbarnehager etter barnehageloven overføres fra kommunen
til fylkesmannen
ta sikte på å lovfeste et krav i barnehageloven
om at barnehagemyndigheten skal ha et forsvarlig system
ta sikte på å lovfeste et krav i barnehageloven
om at barnehageeier skal ha et forsvarlig system
følge med på utviklingen knyttet til likeverdig behandling
og på sikt vurdere behovet for endringer i forskriften.
Regjeringen vil
innføre et krav
om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig.
Regjeringen vil
arbeide for å oppfylle
dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til
å oppfylle dagens regelverk.
vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk
leder og styrer
innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen
med fagskoletilbud for ansatte med studiekompetanse
bidra til mer enhetlig praksis i fylkene
med hensyn til praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
etablere et system for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren
videreføre kampanjen for rekruttering
til barnehagelærerutdanningen, herunder rekruttering av personer
med samiskspråklig bakgrunn.
Regjeringen vil
nedsette en rammeplangruppe
som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
foreslå en hjemmel i barnehageloven for
å tydeliggjøre innhold og rammer for barnehagens arbeid med dokumentasjon
og vurdering
innføre en plikt for barnehagene om å
tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov
for språkinnsats
initiere pedagogisk utviklingsarbeid og
forskning om vurdering av språk og språkmiljø og om rammeplanens
fagområde Kommunikasjon, språk og tekst
samarbeide med Sametinget om kompetanse-
og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren
bidra til samisk språkutvikling i barnehagen
og utvikling av pedagogisk materiell, herunder oversettelser til
de samiske språkene
sammen med Sametinget bidra til at kommuner og
barnehageeiere har god kunnskap om barnehagetilbud for samiske barn.
Regjeringen vil
vurdere om og eventuelt
på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre
ta sikte på å etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
best kan gis.
Regjeringen vil
utrede reguleringen
av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen
overføre bestemmelsen om rett til spesialpedagogisk
hjelp i opplæringsloven § 5-7 til barnehageloven uten at rettigheten
svekkes
lovfeste at PP-tjenesten har et ansvar
for å veilede barnehagene
bidra til å sikre, utvikle og styrke et
best mulig samarbeid med instanser som er av betydning for barnehagen
samle og systematisere kunnskap om forebyggende
innsatser for å oppdage og hjelpe utsatte barn i alderen null til
seks år med vekt på å styrke tilknytning og samspill mellom barn
og foreldre
vurdere å innføre bestemmelser om samarbeid om
utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan.
St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen
slo fast at kunnskapsgrunnlaget på barnehagefeltet ikke var godt
nok, og at det derfor var nødvendig å satse på mer og bedre forskning
og statistikk og å utvikle et nasjonalt system for å følge med på
utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Mer forskning om
og av barnehager støttes også av blant annet Barnehagelovutvalget,
som mente at det er behov for en større satsing på forskningsbasert
kunnskapsproduksjon på barnehageområdet, sett i sammenheng med sektorens
størrelse og samfunnsmessige betydning.
Regjeringen har prioritert å øke forskningsinnsatsen
på barnehageområdet.
Det finnes mer kunnskap om barnehagen enn noen
gang tidligere. Ikke minst begynner det å komme forskningsresultater
som viser hvordan det å gå i barnehage påvirker barna. Den nye kunnskapen
kan bidra til bedre kvalitet i barnehagetilbudet gjennom videreutvikling
av bedre politikk og praksis.
Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen
– prosesskvaliteten – er ifølge forskningen avgjørende for hvordan
barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. Særlig viktig
er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og
barna imellom. Rammene rundt – strukturkvaliteten – bidrar til å
legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet
er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg.
Det finnes foreløpig lite empirisk, systematisk norsk
forskning om hvordan kvaliteten i barnehagen påvirker barna.
Nasjonale mål for prosesskvaliteten i barnehagen er
nedfelt i barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold og utdypet
i rammeplanen. Prosesskvaliteten er avgjørende for barnets trivsel
og utvikling i barnehagen, men det finnes foreløpig ingen nasjonal
oversikt over prosesskvaliteten i norske barnehager.
Statlige og kommunale myndigheter kan først
og fremst påvirke strukturkvaliteten, og da primært gjennom styringsverktøy
som finansiering og regelverk. Kunnskapen om strukturkvaliteten
i barnehagene er betydelig styrket i løpet av de siste årene.
Departementet vurderer at strukturkvaliteten
i norske barnehager i gjennomsnitt er god. Foreliggende forskning
kan imidlertid indikere at det er kvalitetsforskjeller mellom barnehagene
på en del områder. På bakgrunn av kunnskap om hva som er viktig for
kvaliteten i barnehagen, kombinert med kunnskap om hvordan sektoren
i Norge ligger an, foreslår departementet tiltak for å heve personalets
kompetanse, bevare den høye grunnbemanningen og unngå for store
barnegrupper.
Det er satset sterkt på barnehageforskning de
siste årene. Regjeringens ambisjoner er å videreføre arbeidet med
å styrke barnehageforskningen. Kunnskapsdepartementets strategi
for utdanningsforskning Kunnskap for kvalitet 2008–2013 peker ut
retningen for den samlede innsatsen departementet har for sektorforskningen.
Departementet vil legge fram en ny strategi i 2013.
Både St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i
barnehagen, Brenna-utvalget og Barnehagelovutvalget konkluderte
med at det er behov for mer kunnskap om kvaliteten i barnehagene
og om hvordan barnehagen påvirker barna, særlig de aller yngste.
Dette er fulgt opp av departementet med en kunnskapsoversikt om
de yngste barna. I løpet av de siste årene har det skjedd mye innenfor
forskningen på disse områdene, og de første resultatene er omtalt
i meldingen.
Et tema som det fortsatt finnes lite kunnskap
om, er styringen av sektoren. Hva er effekten av de statlige virkemidlene?
Kommunene har en viktig rolle i utviklingen av sektoren og har ansvaret
for å sikre et helhetlig og likeverdig barnehagetilbud til alle
barn. Det finnes for lite kunnskap om hvordan kommunene arbeider
for å sikre likeverdige tilbud og om effekten av dette arbeidet.
Departementet vil vurdere tiltak for å framskaffe mer kunnskap om
styringen av sektoren.
Barnehageforskningen var tidligere dominert
av små, kvalitative studier. De siste årene er metodegrunnlaget
blitt mer balansert ved at det er utviklet mange kvantitative prosjekter,
herunder longitudinelle studier. Det er viktig at de longitudinelle
studiene videreføres slik at vi får kunnskap om de langsiktige effektene
av barnehage.
Det er blitt mer samarbeid mellom forskere på tvers
av fag, særlig mellom pedagogikk og psykologi, men det er fortsatt
behov for mer samarbeid for å sikre kvaliteten i store og brede
forskningsprosjekter. Det er for få intervensjonsstudier i barnehageforskningen,
definert som bruk av randomiserte, kontrollerte forsøk. Slike intervensjonsstudier
gir bedre mål på effekt av tiltak enn andre metodiske tilnærminger. Departementet
vil vurdere tiltak for å stimulere til flere intervensjonsstudier
i barnehageforskningen.
Formidling av forskningsresultater til sektoren
er en utfordring. Det har vært satset relativt mye på praksisrettet
FOU der barnehagene utvikler kompetanse og kunnskap gjennom å delta
i prosjekter. Departementet har også etablert et nasjonalt kunnskapssenter
for utdanning. Kunnskapssenteret skal blant annet oppsummere resultater
fra den nasjonale og internasjonale utdanningsforskningen, herunder
forskning om barnehager. Kunnskapen skal gjøres tilgjengelig for
myndighetene, barnehageeiere, ansatte i barnehagen og andre brukere.
Senteret skal identifisere områder der det er behov for ny kunnskap
og stimulere til forskning. Senteret vil også spille en viktig rolle
når det gjelder dialog om møteplasser mellom forskere og brukere.
Det er en viktig oppgave for Utdanningsdirektoratet å formidle ny
og relevant kunnskap til sektoren og allmennheten. Også barnehagelærerutdanningene
har et stort ansvar for å formidle forskningsresultater gjennom
undervisningen, både når det gjelder utdanning av nye barnehagelærere
og i etter- og videreutdanningen.
Departementet har bidratt til at den skandinaviske
barnehageforskningen systematiseres og gjøres tilgjengelig.
Departementet legger til grunn at resultater
fra offentlig finansiert barnehageforskning som hovedregel skal
gjøres gratis tilgjengelig. Regjeringens politikk for åpen tilgang
til forskningsresultater er nærmere omtalt i forskningsmeldingen.
I St.meld. nr. 41 (2008–2009) framkommer det
at departementet ønsker å utvikle et nasjonalt system for å følge
med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Formålet med
systemet skal være å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren
og identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres. For lokalt
nivå skal systemet bidra med informasjon som kan gi grunnlag for
lokalt kvalitetsutviklingsarbeid og grunnlag for lokal styring og
kontroll. I tillegg vil departementet etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan de best kan gi informasjon om arbeidet i barnehagene
til innbyggerne i sin kommune.
Gjennom det nye systemet skal det også utvikles en
årlig rapport om tilstanden og kvaliteten i sektoren.
Regjeringen vil
styrke barnehageforskningen
ytterligere
satse mer på forskning om styring av sektoren
få fram flere intervensjonsstudier på
barnehageområdet
styrke formidlingen av forskningsresultater
til barnehagesektoren.
Regjeringen vil legge til rette for at alle
barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet
uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen
har derfor satset på maksimalpris i foreldrebetalingen, utbygging
av barnehageplasser og rett til barnehageplass for å sikre tilgjengeligheten.
Regjeringen er opptatt av å nå alle førskolebarn, blant
annet for å sikre at de behersker norsk så godt som mulig ved skolestart.
For barn som ikke går i barnehage og som har behov for ekstra støtte
til å lære språk, er det større risiko for at dette ikke blir oppdaget.
I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold
og fellesskap varsles en utredning om hvordan man, innenfor dagens
regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen
tre til fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov
for stimulering i norsk språk kan fanges opp.
Regjeringens mål er på sikt å innføre to barnehageopptak
i året for å redusere ventetiden for familier med barn født 1. september
eller senere. To opptak i året vil imidlertid kunne gi en del praktiske
konsekvenser for kommunene. Årsaken er at det i dag kun er ett hovedopptak
om høsten tilknyttet skolestart. Når seksåringene slutter i barnehagen
i august for å begynne på skolen, blir det ledig kapasitet tilsvarende
ett årskull.
To opptak vil innebære at kommunene må etablere
en ny organisering for barnehageopptak, og at de må øke barnehagekapasiteten.
Det vil føre til at det frigjøres kapasitet deler av året.
To opptak årlig vil også øke etterspørselen
etter pedagoger. På den andre siden vil to opptak i året føre til
at flere foreldre vil kunne gå ut i arbeid tidligere. Foreldre vil
sannsynligvis unngå andre dårlige barnepassordninger, ventetid og
ustabile forhold. Regjeringen er opptatt av at det skal være en
barnehageplass tilgjengelig når foreldre trenger den, og ønsker derfor
å innføre to opptak i barnehage på sikt. Av hensyn til at to opptak
må ses i sammenheng med muligheten for å ansette de pedagoger som
trengs for å sikre kvaliteten på tilbudet, og at barnehageeiere må
få god tid til å forberede seg på å bygge ut kapasiteten og planlegge
bruk av eventuell ledig kapasitet, vurderer departementet at det
er en fordel med en gradvis opptrapping til to opptak. Tiltaket
vil innføres i forbindelse med framtidige statsbudsjetter. Departementet
vil i tillegg komme tilbake til endelig innretning og konkrete regelverksendringer.
Regjeringen vil
Regjeringen er opptatt av å bevare et mangfoldig barnehagetilbud
og foreldrenes mulighet til å velge mellom ulike barnehager. I lovforslaget
om rett til plass i barnehage ble det understreket at søkernes ønsker
og behov skal tillegges vekt ved selve opptaket, og at foreldrenes
valg må være styrende så langt som mulig.
Tildelingen av barnehageplass gjelder i dag innenfor
kommunegrensen, noe som kan innebære lang reiseavstand for noen
familier. Innføring av geografiske barnehagekretser, slik vi har
for skolen, kan for enkelte gi kortere reiseavstand og vil også
sikre at barn som bor i samme nabolag går i samme barnehage. Ordningen
vil imidlertid kunne føre til et press på kommunen om å omstrukturere
barnehagetilbudet. Forslag om innføring av rett til plass innenfor
barnehagekrets ble vurdert i arbeidet med rett til plass i barnehage.
Regjeringen vil at tildeling av plass fortsatt skal gjelde innenfor
kommunegrensen.
Det er etter departementets syn viktig å ha
et variert og mangfoldig barnehagetilbud. I dag har vi både kommunale
og ikke-kommunale barnehager og barnehager med ulike pedagogiske
retninger. Dette gir foreldre valgmuligheter og kan samtidig virke
inspirerende for barnehageeierne.
Departementet mener at barnehager bør ha mulighet
for å ha fleksible åpningstider, og at det ikke bør fastsettes en
maksimal oppholdstid for barn i barnehage.
Det er viktig at alle barn med rett til plass
får innfridd sin rett. Departementet viser likevel til at så lenge
ikke-kommunale barnehager har ledig kapasitet, så har de mulighet
til å ta opp barn som i utgangpunktet ikke har rett til plass. Denne
ordningen er med på å sikre at barnefamilier får større grad av
frihet til å velge barnehagetilbud for sine barn. Samtidig vil dette
bidra til å gi disse kommunene en enklere oppgave med å skaffe nok
barnehageplasser når to opptak innføres fordi det allerede er mange
ikke-rettighetsbarn som har plass i barnehagen. Departementet vil
peke på at da barnehagetilskuddene ble innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene, fulgte det med midler til alle barnehageplasser som
var i drift ved utgangen av 2010, inkludert plasser for barn som
ikke hadde rett til plass. Departementet vil følge med på utviklingen
når det gjelder antall barn i barnehage uten rett til plass. Det
er viktig å se ikke-kommunale barnehagers mulighet til å ta opp
barn uten rett til plass i barnehage i sammenheng med kommunenes
mulighet til å planlegge behovet for plasser, inkludert en eventuell
vekst i antall barn uten rett til plass utover nivået i 2010.
Obligatorisk barnehage kan være et virkemiddel for
å øke andelen barn i barnehage, bidra til å utjevne sosiale forskjeller
og i større grad enn i dag sikre at alle barn har et godt grunnlag
når de begynner på skolen.
Regjeringen anser at det ikke er aktuelt å innføre obligatorisk
barnehage. Det er likevel viktig å påpeke at barnehagen er det første
trinn i utdanningen fordi så å si alle barn har erfaring fra barnehage
i dag før de begynner på skolen.
Prisen på en barnehageplass er regjeringens
viktigste virkemiddel for høy deltakelse i barnehage og for å redusere
kostnaden til foreldrene for en barnehageplass. Målet i Soria Moria
I er en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 1 750 kroner (2005-kroner).
Det har i de årlige statsbudsjettene blitt bevilget midler til nominell
videreføring av maksimalprisen.
Forskriften om foreldrebetaling regulerer maksimalprisen
for foreldrebetalingen. Maksimalprisen er i 2013 på 2 330 kroner
i måneden for en heltidsplass. Forskriften gir også bestemmelser
om at det skal være søskenmoderasjon og inntektsgradering for foreldre
med lav betalingsevne.
Nominell videreføring av maksimalprisen for
en barnehageplass er regjeringens politikk for å sikre at alle som
ønsker det skal ha råd til å ha barn i barnehage. Tiltaket har vært
et svært viktig bidrag for økt barnehagedeltakelse og for å redusere
foreldres andel av barnehagekostnaden.
Regjeringen ønsker at barnehagedeltakelsen er frivillig.
Samtidig ønsker regjeringen at flest mulig barn skal ha gått i barnehage
før de begynner på skolen. Det er om lag 32 100 barn i alderen ett
til fem år som ikke går i barnehage. Departementet registrerer imidlertid
at flertallet av dagens foreldre oppgir andre grunner enn pris som
årsak til at de ikke søker plass i barnehage for sitt barn.
Regjeringen ønsker fortsatt å satse på den universelle
ordningen med maksimalpris i foreldrebetalingen som hovedvirkemiddel
for å sikre tilgjengelighet og lave utgifter til en barnehageplass.
Et universelt tilbud vil sannsynligvis, i motsetning til en statlig gratisordning
for enkeltgrupper, være en mer sikker måte å nå ut til alle på,
inkludert grupper som ikke, eller i liten grad, benytter seg av
barnehage. Departementet vurderer at vi har tilfredsstillende ordninger som
skal gi foreldre med lavest betalingsevne lavere utgifter til barnehageplass.
Departementet vurderer at ordningen med søskenmoderasjon, som det
stilles krav om i forskriften om foreldrebetaling, fungerer godt.
Departementet registrerer på bakgrunn av kunnskapen som finnes om
omfanget av moderasjoner knyttet til foreldre med lavest betalingsevne,
at det likevel kun er i underkant av 6 pst. av barnehagebarna som
i praksis er omfattet av moderasjonsordningene, inkludert gratis
tilbud. Det er en noe høyere andel av familier med barn i førskolealder
som har vedvarende lavinntekt. Departementet vil derfor veilede
kommunene i forståelsen av regelverket knyttet til reduksjon i eller
fritak fra foreldrebetaling for barnefamilier med lavest betalingsevne.
Departementet ser også behovet for å fortsette med søskenmoderasjon
i foreldrebetalingen. Departementet ønsker ikke å fjerne muligheten
for å gå utover maksimalprisen. Det er imidlertid viktig at prisendringer
tas opp med foreldrene først. Departementet vil følge med på utviklingen
av bruk av kostpenger i barnehagene og se dette i sammenheng med
at alle barn skal sikres et godt kosthold.
Barnehager med høy kvalitet har stor betydning for
barns utvikling, særlig for barn fra familier med lav inntekt. Regjeringen
er snart i mål med å innfri maksimalprisen på 1 750 kr i måneden
(2005-nivå). Regjeringen ønsker å prioritere midler til kvalitetsheving
i barnehagen framfor å satse på gratis barnehagetilbud. Regjeringen
vil imidlertid videreføre tilbudet med gratis kjernetid i barnehage
som et virkemiddel i områdesatsingen.
Regjeringen vil
Departementet ønsker at det fremdeles skal være rom
for gode familiebarnehager. For mange kommuner er familiebarnehager
med på å sikre nødvendig fleksibilitet for å kunne oppfylle retten
til barnehageplass. Familiebarnehager er også en viktig løsning for
foreldre som bor i spredtbygde strøk med lange avstander til de
ordinære barnehagene.
Departementet ønsker å styrke kompetansen i
familiebarnehagene. På denne bakgrunn mener departementet at det
er nødvendig å fjerne dagens adgang til dispensasjon fra utdanningskravet
som barnehagelærer eller annen godkjent utdanning, og å gi kommunen
ansvar for å sørge for pedagogisk veiledning i familiebarnehager
som ikke får ansatt veiledere.
Doble grupper innebærer at familiebarnehagen kan
ha ti barn til stede samtidig, og da har enkelte familiebarnehager
fjernet seg fra de små barnegruppene som skal være familiebarnehagenes
særpreg. Departementet mener at unntaksbestemmelsene i barnehageloven
om barnegruppens størrelse i familiebarnehagene og om kommunenes
godkjenning av familiebarnehagene, kan redusere kvaliteten i familiebarnehagene.
Departementet ønsker derfor å fjerne unntaksbestemmelsene i barnehageloven
for familiebarnehager som etableres etter at lovendringen trer i
kraft. Dette vil følges opp i kommende lovarbeid.
Regjeringen vil
fjerne unntaksbestemmelsene
for familiebarnehagene i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager
i ubebodde hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper
ved godkjenning av nye familiebarnehager.
fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehagene for både
eksisterende familiebarnehager og for godkjenning av nye familiebarnehager.
legge til rette for at kommunene skal
sørge for pedagogisk veiledning for de familiebarnehagene som ikke
evner å finne egne pedagogiske veiledere for både eksisterende og
nye familiebarnehager.
Departementet ser at det er viktig med et alternativ
til ordinær barnehage der barn som ikke går i barnehage og deres
foreldre kan møtes, og der barna kan delta i et pedagogisk tilbud
noen timer per uke. Departementet støtter imidlertid ikke Østberg-utvalgets forslag
om at kommunen skal forpliktes til å gi et tilbud om åpen barnehage.
Det er indikasjoner på at behov for åpne barnehager varierer mellom
og innad i kommuner. Innføring av en slik kommunal plikt vil følgelig
ikke være hensiktsmessig. Departementet mangler imidlertid systematisk
kunnskap om de åpne barnehagene. Departementet vil derfor i løpet
av 2013 sette i gang en undersøkelse om åpne barnehager, om blant
annet omfang, åpningstider, type tilbud, kompetanse hos personalet
og betydningen for brukerne. Finansieringen av åpne barnehager vil
bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av forskriften om likeverdig
behandling, som vil bli vurdert på sikt.
Regjeringen vil
gjennomføre en undersøkelse
om åpne barnehager som omfatter omfang, åpningstider, type tilbud,
kompetanse hos personalet og betydningen for brukerne.
Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret
for barnehagesektoren og er det øverste statlige myndighetsnivået.
Fra 2012 er en rekke forvaltnings- og utviklingsoppgaver delegert
til Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet
i oppgave å forvalte tilskudd og kompetansemidler til barnehagesektoren.
Direktoratet har også fått delegert ansvaret for embetsstyringen
av fylkesmannen.
Fylkesmannen er statens regionale ledd og har oppgaver
som er knyttet til veiledning og forvaltning av barnehageloven.
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen oppfyller sitt ansvar
som lokal barnehagemyndighet.
Kommunene har lovpålagte myndighets- og forvaltningsoppgaver
etter barnehageloven. Kommunen har som oppgave bl.a. å fatte vedtak
om godkjenning av barnehager.
Sametinget forvalter tilskudd til samiske barnehager,
til språkopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid
i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Sametinget
rådgir departementet i spørsmål som angår den samiske barnehagesektoren.
Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren.
Samtidig er kommunen også eier av barnehager i en sektor der omtrent
halvparten av barnehagene er ikke-kommunale. Denne situasjonen må
møtes med et hensiktsmessig nasjonalt rammeverk og styringssignaler
som legger til rette for at kommunen som lokal barnehagemyndighet
har kompetente ansatte med en transparent og uhildet myndighetsutøvelse.
Regjeringens politikk for styring og samhandling med kommunene skal
baseres på gjensidig tillit. Det er viktig at regelverket er utformet
slik at barnehageeiere, ansatte, foreldre og andre kan sette seg
inn i hvilke lovbestemte forpliktelser barnehagene har. Departementet
har merket seg at Barnehagelovutvalget mener at dagens regelverk
ikke er hensiktsmessig utformet sett i sammenheng med de endringer
sektoren har gjennomgått de seneste årene.
Departementet mener at de omfattende endringene
barnehagesektoren har gjennomgått, gjør at det er nødvendig å gjennomgå
og foreta nødvendige endringer i dagens regelverk. Departementet
er enig med Barnehagelovutvalget i at dette fortrinnsvis bør gjøres
gjennom en helhetlig gjennomgang av loven. I en slik gjennomgang
er det også naturlig å se på sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene,
herunder det samiske perspektivet. Videre mener departementet at
det må tas stilling til om sentrale forskriftsbestemmelser bør overføres
til barnehageloven.
Departementet har merket seg Barnehagelovutvalgets
vurdering om at et nytt regelverk skal bygge på hensynet til barnets
beste. Departementet vil derfor vurdere å innføre en ny bestemmelse
om barnets beste i barnehageloven om at barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn. En eventuell styrking og klargjøring av det
nasjonale regelverket om barnets beste harmonerer med Norges folkerettslige
forpliktelser.
Regjeringen vil
i 2013 sette i gang
en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å
sikre et best mulig styringsverktøy i framtidens barnehagesektor.
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Utfordringene knyttet til kommunens tilsynsrolle dreier
seg i korthet om at kommunen har ulike roller og oppgaver i barnehagesektoren
som kan skape utfordringer for tilsynets habilitet. For det første
er kommunen eier av kommunale barnehager. For det andre har kommunen
som barnehagemyndighet viktige forvaltningsoppgaver knyttet til
blant annet finansiering og oppfyllelse av rett til plass.
Til tross for at det er iverksatt tiltak for
å støtte opp om tilsynet med lokal barnehagemyndighet, er departementet
i tvil om dagens forvaltningsmodell i tilstrekkelig grad ivaretar
kravet om et selvstendig og effektivt tilsyn.
Det er gode argumenter både for og mot å endre gjeldende
forvaltningsstruktur der kommunene fører tilsyn med barnehagene
etter barnehageloven. Departementet merker seg imidlertid at kritikken
mot kommunenes habilitet har vedvart over tid.
Departementet mener det kan være formålstjenlig
å legge tilsynsansvaret for den enkelte barnehage etter barnehageloven
til fylkesmannen. Fylkesmannen vil ha en forvaltningsmessig distanse
til barnehagene slik at det vil kunne bli lettere å ivareta tilsynets habilitet
og legitimitet. Fylkesmannen vil også være bedre rustet enn mindre
kommuner til å rekruttere personale med relevant kompetanse. Overføring
av tilsynsansvaret til fylkesmannen vil kunne være et tiltak for
å fremme likebehandling mellom kommunene i det enkelte fylke og
i landet som helhet.
Dersom tilsynsansvaret etter barnehageloven overføres
fra kommunen til fylkesmannen, vil kommunen fremdeles ha en viktig
rolle i barnehagesektoren. Kommunens veiledningsansvar og forvaltningsoppgaver
videreføres.
Regjeringen vil
God styring av barnehagesektoren vil kunne bidra
til å redusere kvalitetsforskjellene mellom barnehagene i Norge.
Departementet er derfor opptatt av at de styringsvirkemidlene som
benyttes i barnehagesektoren har effekt. Når barnehageloven stiller
et krav til kommunen, for eksempel plikt til å tilby barnehageplasser,
ligger det i dette at kommunen skal innrette sin virksomhet slik
at det lovpålagte kravet oppfylles. Departementet har i denne sammenheng merket
seg at 67 pst. av kommunene har valgt å skriftliggjøre sine rutiner
for å oppfylle sine myndighetsoppgaver, uten at det finnes en direkte
lovhjemmel som pålegger kommunene dette. Tilsynsinstansen kan imidlertid
ikke pålegge en virksomhet å ha slike rutiner uten at dette er lovbestemt
i et regelverk tilsynsinstansen forvalter.
Selv om det legges til grunn at også kommuneloven
§ 23 nr. 3 innebærer et internkontrollkrav, vurderer departementet
at det kan være behov for en bestemmelse i barnehageloven som pålegger
internkontroll for lokal barnehagemyndighet. Hensynet til forsvarlig drift
og et hensiktsmessig tilsyn i barnehagesektoren kan tilsi at det
etableres et klart, tilgjengelig og kjent rettsgrunnlag for internkontroll
i barnehageloven.
Innføring av et internkontrollkrav i barnehageloven
kan ha visse administrative konsekvenser for kommunen, særlig ved
implementeringen og særlig for det mindretallet av kommuner som
i liten grad allerede har dokumentert sitt styringssystem. Departementet
mener imidlertid at et internkontrollkrav vil kunne hjelpe barnehagemyndigheten
i å oppfylle sine oppgaver, samtidig som det vil effektivisere tilsynet.
Regjeringen vil
Det tas sikte på å innføre et internkontrollkrav
for barnehageeier i barnehageloven. Internkontrollkravet skal sikre
at barnehageloven med forskrifter faktisk blir oppfylt i den enkelte
barnehage slik at tjenestetilbudet til brukerne blir best mulig.
Systemet må kunne sette virksomheten og de ansatte i stand til å avdekke
lovbrudd og sørge for tiltak der lovbrudd blir avdekket.
Regjeringen vil
Ressursbruken på barnehager har totalt sett
økt fra 2011 til 2012. På denne bakgrunn mener departementet at
den totale ressursbruken på barnehagene ser ut til å være relativt
god. Departementet ønsker fortsatt å sikre gode rammevilkår for
de ikke-kommunale barnehagene. Dette er viktig fordi ikke-kommunale
barnehager gir mange barn et godt pedagogisk tilbud og bidrar til
å sikre at kommunene kan oppfylle retten til plass i barnehage.
Rammefinansieringen av barnehagene fra 2011 har vært en stor overgang
for kommunene, men forskriften om likeverdig behandling har imidlertid
virket kort tid. Det vil derfor ta noe tid for kommunene å tilpasse
seg en så stor finansieringsreform. Departementet vil følge med
på kostnadene i barnehagene for å få et grunnlag for fastsetting
av nasjonale tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager knyttet
til forskriften om likeverdig behandling.
Departementet vil, sammen med Utdanningsdirektoratet,
fortløpende vurdere endringer i rundskrivet om likeverdig behandling
for å gjøre regelverket tydeligere. Departementet vil følge med
på utviklingen knyttet til likeverdig behandling og foreta en vurdering
av behovet for endringer i forskrift om likeverdig behandling på
sikt.
Departementet vil, gjennom Utdanningsdirektoratet,
også følge med på hvordan kommunene forvalter det ansvaret som er
gitt dem i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager knyttet til studentbarnehagene.
Regjeringens mål er å sikre økonomisk likebehandling
ved å trappe opp tilskuddene over en periode på inntil fem år og
å legge til rette for likeverdig lønns- og arbeidsvilkår. Full innfasing
av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager
vil bidra til utjevning av personalkostnadene, og dette vil legge
til rette for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og
ikke-kommunale barnehager og sikre likeverdig kvalitet i barnehagene.
Bestemmelsen om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling begrenser
videre muligheten for de ikke-kommunale barnehagene til å ha vesentlig
lavere personalkostnader enn de kommunale barnehagene.
Regjeringen vil
Departementet har merket seg at Barnehagelovutvalgets
forslag om innføring av krav til den generelle grunnbemanningen
i barnehagene fikk bred støtte i høringsrunden. Departementet registrerer
videre at Norge har en relativ god bemanning i forhold til resten
av Skandinavia. Departementet mener at det er viktig å opprettholde
en god grunnbemanning i barnehagene. Å fastsette krav til generell
grunnbemanning vil sette en standard for nivået på bemanningen og
er et treffsikkert tiltak som vil kunne bidra til å sikre kvaliteten
i barnehagene og ivareta det enkelte barnet på en god måte. Dagens
regelverk om at barnehageeier skal vurdere barnehagens totale bemanning,
vil kunne føre til store forskjeller mellom barnehagene og dermed
motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud.
På bakgrunn av målet om å utjevne kvalitetsforskjellene
i barnehagene vil regjeringen innen 2020 innføre et krav til grunnbemanningen
der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn
under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk)
og 1:6 for barn over tre år (én voksen per seks barn målt i heltidsplass
per årsverk). Dette vil gjelde for barnehagen i sin helhet. Departementet
mener det er viktig at barnehagen tilstreber at bemanningen er tilstrekkelig
gjennom hele dagen og ved sykdom. Tidspunktet 2020 er valgt for
å gi barnehageeiere tid til blant annet å rekruttere tilstrekkelig
personale. Barnehageeier i ikke-kommunale barnehager må sørge for
at kravet blir oppfylt og må finne økonomisk rom for dette innenfor
det tilskuddet som kommunen tildeler. Innføringen av krav til grunnbemanningen
vil bli fulgt opp i kommende lovgjennomgang av barnehageloven og
i samarbeid med kommunesektoren.
Regjeringen vil
Departementet har merket seg Barnehagelovutvalgets
bekymring for at det kan se ut til at det er for store grupper i
barnehagen.
Eventuell fastsetting av krav til gruppestørrelsen vil
kunne forhindre en uheldig utvikling av gruppestørrelsen i barnehagen.
Videre vil fastsettelse av et slikt krav innebære at barnehageeierne
mister sin mulighet til å fastsette gruppestørrelsen skjønnsmessig.
Departementet mener at som følge av store variasjoner mellom barnehagene
bør gruppestørrelsen fastsettes lokalt.
Departementet vil vurdere om det bør innføres
en bestemmelse om at barna har rett til å tilhøre en barnegruppe.
Departementet vil komme tilbake til dette i gjennomgangen av barnehageloven.
Departementet ønsker ikke å innføre en tallfestet norm
for størrelsen på barnegruppen fordi det vil være vanskelig å finne
en tallstørrelse som passer de varierte forholdene i ulike barnehager.
Departementet registrerer imidlertid at gruppestørrelsen i nyere barnehager
er høyere enn i eldre barnehager, noe som tyder på at gjennomsnittet
har økt over tid. Departementet ønsker ikke en utvikling mot større
barnegrupper. På denne bakgrunn vil departementet vurdere å innføre
en bestemmelse i barnehageloven om forsvarlighet i gruppestørrelsen.
Departementet vil komme tilbake til dette i kommende lovarbeid.
Regjeringen vil
Departementet mener at en eventuell bestemmelse
om barnets rett til å tilhøre en barnegruppe, at barnegruppen skal
være forsvarlig og et krav om tallfesting av bemanningen i barnehagen
vil veie opp for de strukturelle ulempene som kan forekomme i store barnehager
og avdelingsfrie barnehager. Departementet mener på denne bakgrunn
at det fortsatt må være barnehageeierne som må vurdere størrelsen
på barnehagen og hvordan barnehagene organiseres (avdelingsfrie
eller avdelingsbaserte). Dette må bestemmes ut fra blant annet tilgjengelighet,
barnetall og tilgjengelig bygge- og tomteareal. Departementet ser
derfor ikke behov for å innføre tiltak for å regulere barnehagens
størrelse og organisering. Barnehagelovutvalget anbefaler heller
ikke detaljerte regler om barnehagens organisering.
Regjeringen har som mål å sikre barn en god barndom
og bidra til sosial utjevning gjennom et godt barnehagetilbud. En
realisering av dette målet avhenger blant annet av personalets kompetanse.
Regjeringen vil arbeide videre for å skaffe
nok pedagoger til barnehagene slik at pedagognormen oppfylles. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale
til å oppfylle dagens regelverk.
Regjeringen vil også arbeide for at en høyere
andel av de andre ansatte i barnehagene har relevant utdanning,
herunder ansatte med fagarbeiderutdanning. Departementets beregninger
tyder på at det er realistisk å få til en vekst i andelen ansatte
med relevant utdanning i årene framover.
Regjeringen ønsker at alle ufaglærte assistenter skal
ha mulighet til å få hevet sin kompetanse om barn og barnehage.
Regjeringen vil prioritere å innføre en bemanningsnorm,
som vil være et viktig grunnlag for å kunne fortsette arbeidet med
å øke andelen ansatte med relevant utdanning.
Departementet slutter seg til Barnehagelovutvalgets
vurdering om at det kan være behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen
fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere. Praktiseringen
av ordningen slik den er i dag kan bidra til å opprettholde lav
kompetanse i barnehagen og lav status for barnehagelærerne. Departementet
vil derfor vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon
fra utdanningskravet. Muligheten til midlertidig dispensasjon beholdes.
Barnehagelovutvalget ba departementet om å vurdere
om det er behov for en mer spesialisert fagarbeiderutdanning på
videregående nivå rettet mot barn i aldersgruppen null til seks
år. Dagens barne- og ungdomsarbeiderutdanning er rettet mot arbeid med
barn og unge i alderen null til atten år. Utvalget mente at det
var argumenter både for og imot å splitte opp barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Departementets vurdering er at en mer spesialisert utdanning vil få
store rekrutteringsproblemer, og at dette kan svekke barnehagesektorens
tilgang på fagarbeidere. Det er departementets vurdering at mangelen
på videre utdanningsmuligheter etter fagbrev bremser rekrutteringen
av nye lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etablering
av nye utdanningsmuligheter for fagarbeidere vil kunne bidra til
at det blir mer attraktivt å ta fagbrevet.
Over 15 000 ansatte i barnehagen har studiekompetanse
som høyeste oppnådde utdanning. Departementet ønsker i første rekke
å bidra til at disse utdanner seg til barnehagelærere.
Departementet vil bidra til at det etableres
en kortere og mer praktisk utdanning for denne gruppen, nærmere
bestemt et fagskoletilbud rettet inn mot jobb i barnehage og skole.
Barnehagelovutvalget viser til at fylkeskommunene
har ulik håndtering av godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøven
i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I samsvar med utvalgets forslag
ga departementet Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede saken.
Utredningen konkluderte med at praksis i barnehage alene kan være
tilstrekkelig for gjennomføring av opplæring og å gå opp i fagprøve
i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Som en oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen
innføres den nye barnehagelærerutdanningen studieåret 2013/2014.
Den nye barnehagelærerutdanningen skal være en
integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy
faglig kvalitet og sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon
og praksisfelt.
SINTEF har på oppdrag fra departementet satt
i gang en nasjonal undersøkelse av studiekvaliteten i lærerutdanningene,
herunder dagens førskolelærerutdanning og piloten for ny barnehagelærerutdanning.
En rapport fra denne undersøkelsen vil foreligge i desember 2013.
Kompetanseutvikling er avgjørende for å styrke både
barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus,
og departementet vil legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi
for perioden 2014–2020 for alle ansatte i barnehagene. Målet med strategien
er å få gode barnehager som kan bidra til å sikre alle barn en god
start og ivareta barns rett til en god barndom i tråd med barnehagens
formål og rammeplanens intensjoner. Strategien skal bidra til å
rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen
til alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Et viktig mål
er at flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse.
Både Brenna-utvalget og Barnehagelovutvalget konkluderer
med at det må satses mer systematisk på kompetanseutvikling i barnehagesektoren.
Departementets vurdering er at det er behov for et system for kompetanseutvikling.
Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen for
kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene. Denne innsatsen
vil fortsette. Det er store forskjeller i kompetansebehovene mellom
de ulike barnehagene og kommunene. Regjeringen vil etablere et system for
kompetanseutvikling i barnehagen som skal bidra til bedre muligheter
for langsiktig planlegging og økt deltakelse i kompetansehevingstiltak.
Systemet, som er et hovedgrep i den nye kompetansestrategien, skal bidra
til å heve ansattes kompetanse og til å rekruttere flere med relevant
kompetanse til arbeid i barnehagen. I tillegg foreslås enkelte nye
tiltak som blant annet skal bidra til å sikre at flere ufaglærte
i barnehagen får et minimum av barnehagefaglig kompetanse og stimulere
til at flere ufaglærte som arbeider i barnehagen tar fagbrev i barne-
og ungdomsarbeiderfaget. Disse tiltakene starter opp i 2013.
I tillegg til individuelle tiltak inneholder
systemet barnehagebaserte kompetansehevingstiltak som er rettet
mot hele personalet. Gjennom barnehagebaserte tiltak som har en
forankring i den pedagogiske ledelsen (pedagogisk leder og styrer),
legges det til rette for felles læring og faglig utvikling for hele
personalgruppen i barnehagen.
Kompetansestrategien skal bidra til å sikre
et minimum av barnehagefaglig kompetanse hos ansatte uten relevant
utdanning og erfaring.
Regjeringen vil
arbeide for å oppfylle
dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til
å oppfylle dagens regelverk
vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk
leder og styrer
innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen
med fagskoletilbud for ansatte med studiekompetanse.
bidra til mer enhetlig praksis i fylkene
med hensyn til praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
etablere et system for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren
videreføre kampanjen for rekruttering
til barnehagelærerutdanningen, herunder rekruttering av personer
med samiskspråklig bakgrunn.
Regjeringen vil nedsette en rammeplangruppe som
får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver. Gruppens mandat vil utarbeides i samsvar med
drøftinger og vurderinger i denne meldingen.
Regjeringens tiltak for barnehagens innhold
må ses i sammenheng med kompetansetiltakene regjeringen fremmer.
Implementering av de nye formåls- og innholdsbestemmelsene
skjer i den enkelte barnehage. Arbeidet er langsiktig og må skje
i samarbeid med alle partene i sektoren. Lærerutdanningsinstitusjonene
spiller en viktig rolle i implementeringsarbeidet. Den nye barnehagelærerutdanningen
er forankret i barnehagens samfunnsmandat. Danningsbegrepet står sterkt
i alle kunnskapsområdene i utdanningen.
Flere av kompetansetiltakene som er satt i gang de
siste årene, bidrar til å styrke implementeringen av formålsbestemmelsen
og rammeplanen i barnehagene.
Samtidig kan de nye formåls- og innholdsbestemmelsene
i enda større grad integreres gjennomgående og helhetlig i rammeplanen
for å gi barnehagen nødvendig støtte og veiledning i det pedagogiske arbeidet.
En helhetlig gjennomgang av rammeplanen ble utsatt i påvente av
Brenna-utvalgets, Barnehagelovutvalgets og Ekspertutvalgets utredninger.
Med dette som grunnlag igangsettes arbeidet med å revidere rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgaver.
En nasjonal rammeplan er et sentralt virkemiddel for
å sikre et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn. Dagens rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver er godt mottatt i sektoren.
Nye undersøkelser viser at rammeplanen følges opp i barnehagene. Departementet
mener det er positivt at stadig flere barnehager arbeider noe eller
ganske mye med omsorg, lek og læring og med barns sosiale og språklige kompetanse.
Barnehagen som kulturarena er imidlertid et område det arbeides
lite med. Departementet mener dette er et viktig område i et flerkulturelt
samfunn. Temaområdet Danning og kulturelt mangfold i den nye kompetansestrategien
vil kunne bidra til økt oppmerksomhet om barnehager som kulturarena.
Departementet ønsker ikke å gi føringer for
hvordan barnehagen skal vekte arbeidsmåter, men er opptatt av å
sikre at alle barn blir sett og fulgt opp og at innholdet i barnehagen
støtter hvert enkelt barns utvikling. Departementet vil derfor gi
rammeplangruppen i oppdrag å vurdere om det er behov for en nærmere
omtale av arbeidsmåter og tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet.
Barnehagens innhold skal være variert og bidra til
et rikt læringsmiljø for alle barn.
Departementet er tilfreds med utviklingen i
barnehagenes arbeid med fagområdene og spesielt med at fagområdet
Kunst, kultur og kreativitet har økt. Departementet er også tilfreds
med at fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst fortsatt har stor
oppmerksomhet i barnehagen.
Rammeplangruppen vil få i oppdrag å foreslå
om og eventuelt hvordan det bør gjøres endringer i antallet fagområder
eller beskrivelsen av disse i lys av relevante samfunnsendringer.
Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon og IKT er tema som
vil bli vurdert.
Departementets kompetansestrategi skal bidra
til å støtte et rikt og variert innhold i barnehagen. Videre fortsetter
departementet det langsiktige arbeidet med å videreutvikle et læringsmiljø
i barnehagene som skal fremme likestilling mellom gutter og jenter.
Det er viktig at barnehageeier følger opp intensjonen som ligger
i formål og rammeplan på dette området.
Utdanningsdirektoratet skal følge med på hvordan
barnehagenes arbeid med fagområdene utvikler seg og vurdere behov
for flere tiltak på områder det arbeides lite med.
Regjeringen vil arbeide for at alle barn skal
møte et rikt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Regjeringen
foreslår blant annet å innføre krav til grunnbemanning. Det kan
også være behov for at rammeplanen er tydeligere på hvordan personalet
kan tilrettelegge for de yngste barna, og for en styrking av innholdet
i de skoleforberedende aktivitetene ved at sosial kompetanse og
kommunikasjon, barns aktive deltakelse og medvirkning i større grad
vektlegges.
Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere om
og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge føringer for det pedagogiske
tilbudet til de yngste og eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter
på barnehagens premisser.
Departementet mener at dokumentasjon og vurdering
er viktige og nødvendige verktøy i barnehagens arbeid med å oppfylle
sitt pedagogiske mandat, i arbeidet for tidlig innsats og for å
kunne gi like muligheter til alle barn.
Departementet har vurdert om dagens barnehagelov
gir et tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for dokumentasjons- og
vurderingsarbeid i framtidens barnehage og er kommet til at det
er ønskelig med en spesifikk hjemmel i barnehageloven for barnehagens arbeid
med dokumentasjon og vurdering. Dette både av hensyn til at en så
viktig del av barnehagens arbeid bør framgå av barnehageloven, og
at hensynet til barns personvern er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Det skal ikke være tvil om hvilke rammer regelverket setter på området.
Departementet legger til grunn at en tydeliggjøring av regelverket
for dokumentasjon og vurdering i utgangspunktet ikke skal føre til
økt arbeidsbyrde for den enkelte barnehage. En ny lovhjemmel vil
klargjøre gjeldende rett og ligge innenfor det barnehagene i dag
praktiserer i sitt dokumentasjons- og vurderingsarbeid.
Departementet vil at framtidens barnehager skal arbeide
systematisk med oppfølging av barna, og at barn som har behov for
særlig støtte oppdages og får god og tidlig hjelp. Regjeringen foreslår
derfor å innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging
til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats.
Regjeringen vil
nedsette en rammeplangruppe
som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
foreslå en hjemmel i barnehageloven for
å tydeliggjøre innhold og rammer for barnehagens arbeid med dokumentasjon
og vurdering.
Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.
Barnehagenes arbeid med språk er høyt prioritert fra regjeringens
side. Språkarbeidet i barnehagen skal ivareta både majoritetsspråklige
og minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne.
Departementet er svært tilfreds med at barnehagene
arbeider aktivt med språk og barns språktilegnelse. Utdanningsdirektoratet
gir våren 2013 ut en veileder om arbeid med språk i barnehagen.
Regjeringen vil i 2013 styrke kompetanseutviklingen
på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren gjennom
barnehage- og skolebasert etterutdanning.
Departementet foreslår at det skal innføres
plikt til å tilby språkkartlegging til de barna som vurderes å kunne
ha behov for særskilt språkinnsats. Mange barnehager driver i dag
et aktivt og systematisk arbeid for å avdekke språklige utfordringer
hos det enkelte barn. Det ligger dermed godt til rette for å innføre
en plikt til å tilby kartlegging ved behov. Samtidig viser Ekspertutvalgets
vurderinger at det foreløpig ikke i samme grad ligger til rette
for at det skal kreves at alle barn tilbys språkkartlegging ved
gitte alderstrinn.
En lovbestemmelse vil presisere barnehagens plikt
til å følge med på den språklige utviklingen hos alle barn og å
gjennomføre kartlegging og systematisk observasjon for barn som
vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats. Dette vil stille
krav til pedagogenes profesjonsutøvelse. Regjeringen vil rette ressursene
inn mot å styrke kvaliteten på arbeidet med språkkartlegging. Forslaget
innebærer at språkkartleggingen utføres når barnehagen eller foreldrene
mener det er grunn til å vurdere barnas språkutvikling nærmere.
Departementet foreslår at det settes i gang
et arbeid for å utvikle bedre verktøy og å heve personalets kompetanse.
Det vil videre være behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om observasjon
og kartlegging av barns språk i barnehagen og om oppfølging av enkeltbarn.
Regjeringen vil
innføre en plikt
for barnehagene til å tilby språkkartlegging til barn som vurderes
å ha særskilt behov for språkinnsats
initiere pedagogisk utviklingsarbeid og
forskning om vurdering av språk og språkmiljø og om rammeplanens
fagområde Kommunikasjon, språk og tekst.
Norge har gjennom ILO-konvensjonen anerkjent samene
som urbefolkning. Norge har derfor en særlig forpliktelse til å
ivareta samiske barns og foreldres interesser. Å legge til rette
for samiske barnehagetilbud der samisk språk og kultur står svakt
er særlig nødvendig.
Også rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver
understreker betydningen av å tilrettelegge barnehagetilbud for
samiske barn.
Til tross for stor økning i barnehageplasser
de senere årene, har ikke antallet samiske barnehager/barnehager
med samiske avdelinger økt tilsvarende. Det er grunn til å tro at
mange kommuner mangler kompetanse og kunnskap om samiske barns rettigheter.
I tillegg er det en utfordring å etablere tilbud for samiske barn
utenfor samiske kjerneområder. Dagens lovgivning gir samiske barn
i samiske distrikt rett til barnehagetilbud som bygger på samisk
språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette
for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.
Barnehageeiere og barnehagemyndighet har et klart ansvar for å oppfylle
lov og rammeplan slik at samiske barn får det barnehagetilbudet
de har krav på. Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang
av barnehageloven med forskrifter. I denne gjennomgangen vil det
samiske perspektivet tas med.
Regjeringen vil
samarbeide med Sametinget
om kompetanse- og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske
barnehagesektoren
bidra til samisk språkutvikling i barnehagen
og utvikling av pedagogisk materiell, herunder oversettelser til
de samiske språkene
sammen med Sametinget bidra til at kommuner og
barnehageeiere har god kunnskap om barnehagetilbud for samiske barn.
Det er viktig med en god start for barna når
de begynner i barnehagen. Departementet vil i samarbeid med direktoratet
vurdere om og eventuelt på hvilken måte barnehagene kan støttes
i å legge til rette for gode tilvenningsrutinger for barn og foreldre.
Departementet er svært tilfreds med at nesten
alle barnehager nå tilbyr to foreldresamtaler i året. Departementet
støtter Barnehageutvalgets tilråding om ikke å lovfeste plikt til
å tilby to foreldresamtaler i året.
Departementet mener det er viktig å involvere barnehageforeldre
som gruppe, ikke bare i den enkelte barnehage, men også i utviklingen
av den nasjonale og lokale barnehagepolitikken. Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) har en viktig rolle på nasjonalt nivå. Mange kommuner
har valgt å opprette lokale foreldreutvalg. Departementet ser positivt
på at kommunene selv finner egnede løsninger for å involvere foreldre
i den lokale barnehagepolitikken, og støtter Barnehagelovutvalgets
vurdering om at det ikke bør innføres en lovfesting av kommunale
foreldreutvalg.
Når det gjelder utviklingen av et system for
å følge med på kvaliteten i barnehagen og en nettportal der det
kan gis informasjon, også til foreldre, så må begge deler være utformet
i samsvar med gjeldende barnehagelov med rammeplan, og system og
portal må etableres innenfor de rettslige rammene for personvernloven.
Videre ønsker departementet at det etableres et samarbeid med kommunene
om hvordan de best kan gi informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
til innbyggerne i sin kommune.
Regjeringen vil
vurdere om og eventuelt
på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre
ta sikte på å etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
best kan gis.
Undersøkelser om det fysiske og psykososiale miljøet
bekrefter at dette er sentrale faktorer for barnehagen og barnas
trivsel. Barnehageeier må til enhver tid sørge for at kravene som
settes til det fysiske og psykososiale miljøet i forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler er oppfylt. I barnehageloven er
det bestemmelser som krever en vurdering av egnetheten på godkjenningstidspunktet
for barnehagen, men det er ingen klare bestemmelser i barnehageloven
som retter seg direkte mot det enkelte barns behov for et godt fysisk
og psykososialt miljø i barnehagehverdagen, det vil si etter godkjenningstidspunktet.
Departementet mener at reguleringen av dette bør utredes nærmere.
Regjeringens mål er nulltoleranse når det gjelder mobbing.
En tydeligere regulering av psykososialt miljø
i barnehageloven vil kunne styrke barnehagenes ansvar for å arbeide
forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende fellesskap, og
ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe mobbing i barnehagen.
Barnehagelovutvalget begrunnet sitt forslag om å innføre en rett
til godt fysisk og psykososialt miljø med at det er hevet over enhver
tvil at miljøet i barnehagen er viktig for barna, både i dag og
på lengre sikt.
Etter gjeldende rett er både det fysiske og
dels det psykososiale miljøet regulert i regelverk som ligger under
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapsdepartementet
mener at både styrker og svakheter ved dagens lovverk for barnas
skole- og barnehagemiljø må vurderes nærmere før det eventuelt innføres
nye krav i barnehageloven. Målet med å eventuelt endre reglene på
dette området vil være å sikre alle barnehagebarn et barnehagemiljø
som henholdsvis fremmer fysisk og psykososial helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. Departementet
ønsker en god regulering av dette, og ønsker derfor å utrede mulighetene
for ny regulering av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen.
Regjeringen vil
Barnehagelovutvalget understreket i sin omtale av
flytting av reglene om spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven
til barnehageloven at det er viktig at rettigheten ikke svekkes.
Departementet er enig i denne vurderingen. Departementet er videre
enig i at retten til spesialpedagogisk hjelp bør tydeliggjøres siden
mange ulike tiltak kan falle inn under dagens § 5-7 i opplæringsloven.
Det kan også være behov for å vurdere ulike tiltak i relasjon til
det tidligere øremerkede tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne.
Departementet er derfor enig i at formålet og rekkevidden av spesialpedagogisk
hjelp bør presiseres ved overføring av bestemmelsen.
Departementet er enig i Barnehagelovutvalgets tilrådning
om at PP-tjenesten bør få et mandat overfor barnehagene, tilsvarende
som for skolene. I dag framgår det av loven at PP-tjenesten kun
skal gjennomføre den sakkyndige vurderingen for å avklare om barnet
har rett til spesialpedagogisk hjelp. I lys av at Stortinget har
sluttet seg til at opplæringsloven § 5-7 om spesialpedagogisk hjelp
skal overføres til barnehageloven, bør PP-tjenestens rådgivnings-
og veiledningsansvar også omfatte en rettslig definert plikt til
å veilede barnehagene. Både PP-tjenesten og barnehagepersonalet
ønsker at PP-tjenesten skal få et større ansvar for å samarbeide
systemrettet med barnehager.
Regjeringen vil
Enkelte barn trenger særskilt tilrettelegging
i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader
for barnehageeier. Departementet legger vekt på kommunens overordnede
ansvar for tjenestetilbudet til sine innbyggere, uavhengig av funksjonsnivå.
Departementet mener det er viktig å følge med på om alle barn med
særskilte behov får et godt barnehagetilbud også etter at rammefinansieringen trådte
i kraft. Statistikken om barn med særskilte behov er ikke tilpasset
endringene etter innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til barn
med nedsatt funksjonsevne. Departementet vil derfor vurdere muligheten
for å utvikle statistikken på dette området, slik at det blir mulig
å følge med på om barn med særskilte behov får et godt tilrettelagt
barnehagetilbud.
Samarbeidet mellom barnehage og barnevern er et
svært viktig område. Både undersøkelser og tall fra SSB viser at
det har funnet sted en positiv utvikling og at barnehagene i større
grad enn tidligere melder fra til barnevernet ved bekymring. I den
sammenheng vil departementet vise til at det også kan være andre
former for samarbeid mellom barnehagene og barnevernet enn de formaliserte
bekymringsmeldingene. Andelen barnehager som har etablert rutiner for
kontakt med barnevernet har økt de senere årene. Departementet mener
at det er viktig at de ulike sektorene samarbeider best mulig for
å sikre at de rette tiltakene igangsettes når dette er nødvendig.
Det er bestemmelsene om opplysningsplikt som skal
sikre en god informasjonsflyt mellom barnehagen og barnevern. Undersøkelser
viser at 94 pst. av barnehagene har rutiner for personalet i saker
som gjelder omsorgssvikt. I praksis synes noe av problemet å være
usikkerhet knyttet til både vurderingen av hvorvidt det skal tas
kontakt med barnevernet og forskjellen mellom taushetsplikt og opplysningsplikt. Departementet
viser til Barnehagelovutvalgets vurdering av viktigheten av samarbeidsrutiner
og slutter seg til dette. Departementet vurderer likevel at best mulig
samarbeid mellom barnehagen og barnevernet bør sikres på andre måter
enn gjennom ytterligere lovgivning om samarbeid. Videre vil departementet påpeke
betydningen av at kommunen som ansvarlig for barnevernet bidrar
til å sikre et best mulig samarbeid og rutiner for dette.
Departementet vil sammen med Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet se nærmere på virkemidler som kan bidra
til å styrke samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagen.
Brenna-utvalget mente at det bør sikres en tettere kontakt
mellom instansene som yter tjenester til førskolebarn, og at samarbeid
med PP-tjenesten, det psykiske helsevernet for barn og unge, kommunehelsetjenesten
og barnevernstjenesten kan bidra til kunnskapsheving for både de
ansatte i barnehagen og de andre tjenestene. Departementet er enig
i denne vurderingen og vil arbeide videre for å sikre et best mulig
samarbeid med alle aktuelle instanser.
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet
skal legge fram et strategidokument om vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom. Dokumentet skal synliggjøre regjeringens politikk
og gi perspektiver og peke på tiltak for å forebygge, beskytte og
hjelpe barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep i og utenfor
hjemmet. Det er viktig at barnehagene har et godt samarbeid med
helsestasjon og barnevern i dette arbeidet.
Overføring av informasjon om enkeltbarn fra barnehage
til skole stiller etiske krav. Dersom det skal innføres en plikt
om at opplysninger overføres, må det innføres en klar lovhjemmel
for dette. Departementet viser til at dette vil bli vurdert i arbeidet
med å tydeliggjøre reglene om dokumentasjon og vurdering i barnehageloven.
På bakgrunn av forslagene i Meld. St. nr. 18 (2010–2011)
og forslagene fra barnehagelovutvalget om individuell plan, vil
departementet i den kommende gjennomgangen av barnehageloven vurdere slike
bestemmelser.
Regjeringen vil
bidra til å sikre,
utvikle og styrke et best mulig samarbeid med instanser som er av
betydning for barnehagen
samle og systematisere kunnskap om forebyggende
innsatser for å oppdage og hjelpe utsatte barn i alderen null til
seks år, med vekt på å styrke tilknytning og samspill mellom barn
og foreldre
vurdere å innføre bestemmelser om samarbeid om
utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens mål om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager
for å bidra til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal
være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i
barnehage. Hensynet til barnets beste skal tillegges vekt. Tidlig
innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov skal
stå sentralt i barnehagen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennom meldingen gir regjeringen en tydelig retning
for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder kvalitet
og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
har, med bakgrunn i urfolks rettigheter, en særlig forpliktelse
til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Barnehagen
er en av samfunnets viktigste arenaer for å vedlikeholde og utvikle
samisk språk, kultur og identitet. Mangfoldsperspektivet, det å
inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for
å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering
og sosial utjevning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å sikre at barnehagene har god bemanning, og
er glad for at regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning
i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen
per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at regjeringen varsler en revidering av rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgaver, og støtter dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen tar sikte på å overføre tilsynsansvaret etter barnehageloven
fra kommunene til fylkesmannen, da dette kan bidra til å rendyrke
og tydeliggjøre kommunenes ansvar som lokal barnehagemyndighet. Dette flertallet støtter
dette. Dette flertallet viser til at regjeringen
varsler at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. Dette
flertallet støtter dette.
Komiteen viser til
at det i 2013 er 10 år siden barnehageforliket ble vedtatt i Stortinget.
Et tverrpolitisk løft for barnehagesektoren med fokus på finansiering
og utbygging av sektoren. Barnehageforliket var et løfte til foreldrene
om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Komiteen registrerer
nå at 90 pst. av alle barn går i barnehage, og både kommunene og
de private barnehageeierne har bidratt i den store dugnaden for
å bygge nye og utvide eksisterende barnehager.
Selv om en har vært opptatt av å
stimulere til kvalitetsutvikling av barnehagens innhold samtidig
med den historiske satsingen på utbygging av barnehageplasser, mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at den raske barnehageutbyggingen
har skjedd uten tilstrekkelig fokus på kvalitetsheving. Disse
medlemmer viser til at dagens barnehagetilbud holder god
kvalitet, og brukerundersøkelser viser at foreldre generelt er svært
fornøyd med tilbudet, men likevel registrerer disse medlemmer at
både Sverige og Danmark rangerer foran oss i forhold som kan si
noe om kvaliteten på barnehagene.
Komiteen mener den
gode barnehagen skal fylle mange roller. Den skal være en fleksibel
velferdsordning og den skal være en god barndoms arena for barna. Komiteen mener
derfor at en viktig oppgave fremover er å styrke kvaliteten i barnehagene. Komiteen vil
i den anledning vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i
barnehagene som et viktig grunnlag for fremtidens barnehage. Både St.meld.
nr. 41 (2008–2009) og Barnehagelovutvalgets utredning slår fast
at det er nødvendig med mer forskning og mer kunnskap om kvaliteten
i barnehagene, og om hvordan barnehagen påvirker barna. Kvaliteten
på det som foregår til daglig i barnehagen er avgjørende for hvordan
barnehagen påvirker barnas trivsel og utvikling.
Komiteen er glad for at en nå
vil styrke barnehageforskningen ytterligere og at en satser mer
på forskning om styringen av sektoren.
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen slo fast at kunnskapsgrunnlaget
på barnehagefeltet ikke var godt nok, og at det derfor var nødvendig
å satse på mer og bedre forskning og statistikk og å utvikle et
nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen har prioritert å øke forskningsinnsatsen på barnehageområdet,
og at det nå finnes mer kunnskap om barnehagen enn noen gang tidligere.
Komiteen mener at
den nye kunnskapen er et viktig bidrag for å styrke og videreutvikle
barnehagetilbudet.
Komiteen viser samtidig til at
det foreløpig finnes lite empirisk, systematisk norsk forskning
om hvordan kvaliteten i barnehagen påvirker barna, og mener det
er viktig at de longitudinelle studier på dette området videreføres
slik at vi får kunnskap om de langsiktige effektene av barnehage.
Komiteen viser til at regjeringen
på bakgrunn av kunnskap om hva som er viktig for kvaliteten i barnehagen,
kombinert med kunnskap om hvordan sektoren i Norge ligger an, foreslår
tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare den høye grunnbemanningen
og unngå for store barnegrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil spesielt rette søkelyset på at det finnes for
lite kunnskap om styringen av sektoren, da spesielt effekten av
de statlige virkemidlene. Slik disse medlemmer ser
det, finnes det også for lite kunnskap om hvordan kommunene arbeider
for å sikre likeverdige tilbud og om effekten av dette arbeidet,
og en må tilstrebe seg å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om
dette feltet. Disse medlemmer vil også bemerke at
det er viktig å formidle forskningsresultater ut til barnehagesektoren,
og at det er nødvendig med økt samarbeid mellom universiteter og
høyskoler slik at det kan bygges opp kompetansesentre innenfor barnehageforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at den fremlagte
barnehagemeldingen er lite konkret i sin innretning. Det har siden
stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen vært fremmet få initiativer
fra regjeringen for å heve kvaliteten i barnehagen, og forventningene
til den foreliggende meldingen har vært store i hele barnehagesektoren. Disse
medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til mange
av forslagene i meldingen, men har merket seg at forslag om ytterligere utredning
og vurdering, og uforpliktende formuleringer som «regjeringen tar
sikte på» går i igjen i mange av forslagene. Disse medlemmer mener
det er behov for konkrete tiltak for å heve kvaliteten i sektoren,
og opplever at meldingen i liten grad har forpliktende og konkrete
forslag til tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med at regjeringen med stortingsmeldingen om «Framtidens
barnehage» har fulgt opp mange av forslagene som blant annet er
fremmet i NOU-en «Til barns beste». Flertallet er
glad for at regjeringen vil videreføre den store innsatsen som er
igangsatt for å sikre god kvalitet på barnehagetilbudet. Flertallet støtter
også de økte ambisjonene som framkommer i meldingen og vil understreke
støtte til at disse følges opp så raskt som mulig. Flertallet har
merket seg at det også fra opposisjonspartiene uttrykkes støtte
til flere av tiltakene, uten at dette i samme grad gjenspeiles i
partienes programmer eller alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener noe av det viktigste
samfunnet kan gjøre for barnefamiliene, er å sikre dem et reelt
valg mellom å gi barna omsorg hjemme, gjennom en god kontantstøtteordning,
eller plass i en trygg og god barnehage, der det er høy kvalitet
på tilbudet. Familiene bør ha et reelt valg, da må det finnes gode
alternativer å velge mellom.
Komiteen vil understreke
verdien av den norske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi
og barns frie lek blir ivaretatt. Komiteen mener
barna skal møtes med tillit og respekt, slik at de kan utvikle seg
i trygge omgivelser. Komiteen vil understreke at
barnehagehverdagen handler om trygghet og omsorg, lek og læring.
Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være,
et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ
utfoldelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at dette innebærer at
barnehagen verken først og fremst er en del utdanningsløpet eller
et tiltak for å forebygge problemer senere i livet. Disse
medlemmer mener tid og ressurser først og fremst skal brukes
på barnehagens kjerneoppgaver, omsorg, lek og utvikling.
Komiteen viser til
at regjeringen har meldt til Stortinget at den vil utvikle et nasjonalt
system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren,
utarbeide en årlig nasjonal rapport om tilstanden i barnehagesektoren
og opprette en nettportal om og for barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen kunngjorde dette
for fire år siden, i mai 2009, i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet
i barnehagen. Disse medlemmer har videre merket seg at
regjeringen i statsbudsjettet for 2012 varslet at Kunnskapsdepartementet
hadde startet arbeidet med å utvikle et kvalitetsvurderingssystem
i barnehagesektoren, men at ansvaret for systemet fra januar 2012
ville bli overført til Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer har
videre merket seg at regjeringen i den foreliggende meldingen skriver
at Utdanningsdirektoratet først i tildelingsbrevet for 2013 har
fått i oppdrag å etablere et slikt system, og er skuffet over den
langsomme fremdriften. Disse medlemmer mener en kvalitetsportal
for barnehagene kan være nyttig for langt flere enn nasjonale myndigheter,
og mener at mer av den informasjonen barnehageeier og det offentlige
har om barnehagen bør være åpen for alle. Disse medlemmer mener
at informasjon om tilsynsrapporter, brukerundersøkelser, pedagogtetthet,
sykefravær mv. med fordel kan offentliggjøres slik at foreldrene
og andre interesserte får fullt innsyn i kvaliteten i barnehagen. Disse
medlemmer mener en nettbasert kvalitetsportal for barnehagene
hvor foreldre har fullt innsyn i viktig informasjon om den enkelte
barnehage, vil bidra til bedre kvalitet i barnehagene. For foreldrene
vil dette være et grunnlag for valg av barnehage. Portalen vil være
en kunnskapsbase hvor man enkelt kan sammenligne ulike barnehager
med felles kvalitetskriterier. Dette skal ikke påføre barnehageledelsen
ekstra byråkrati, men heller tvert imot bidra til at allerede innhentet
informasjon også gjøres tilgjengelig for den som vil ha mest nytte
av det, i dette tilfelle foreldrene.
Disse medlemmer er skeptiske
til å lovfeste for mange detaljerte krav til barnehagesektoren,
da dette kan undergrave mangfoldet i barnehagetilbudet, og den friheten
kommunene og barnehageeierne skal ha i utviklingen av et bedre tilbud.
Komiteen viser til
at det er viktig å sikre alle barn et kvalitativt godt barnehagetilbud
over hele landet. Komiteen legger til grunn at likebehandling
av barn og barnehager forutsetter noen felles standarder som sikrer
et likeverdig og godt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barnehagesektorens normer, som for
eksempel pedagognormen og arealnormen, i dag stort sett praktiseres
som minstestandarder for barnehagene.
Komiteen viser til
at det er en rekke andre forhold ved den enkelte barnehages rammebetingelser som
påvirker barnehagetilbudet. De ansattes fagkompetanse og erfaring,
arealstørrelse, voksentetthet, sikkerhetstiltak, inneklima, avdelingsstørrelse, universell
utforming, egenbetaling og åpningstider er eksempler på forhold
som påvirker strukturkvaliteten i barnehagen, forhold som myndigheter
og barnehageeier allerede har informasjon om, og som med fordel
kan samles i en kvalitetsportal. Dette i motsetning til informasjon
om pedagogisk kvalitet og prosesskvalitet, som i sin natur er subjektiv
og vanskelig å måle. Strukturkvalitet i barnehagene er imidlertid
enklere å måle og presentere objektivt, da den i stor grad kan tallfestes
og etterprøves.
Komiteen mener mye taler for
å utarbeide en felles standard med nasjonale indikatorer for strukturkvalitet.
Nasjonale retningslinjer for kvalitetsindikatorer vil gjøre informasjon
om strukturkvalitet verdifull både for foreldrene, for forbedringsarbeidet
i den enkelte barnehage og kommune, og for forskning og utvikling
av barnehagesektoren. Komiteen mener standardisert
informasjon om faktorer som voksentetthet, pedagogisk bemanning,
dispensasjoner fra utdanningskravet, sykefravær, fysiske forhold som
areal, inneklima og universell utforming, samt informasjon om egenbetaling,
mat- og turpenger og åpningstider er informasjon som med fordel
kan gis en strukturert presentasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at også brukerundersøkelser blant både
foreldre og ansatte, og kartlegging av de ansattes kompetanse, er
informasjon som, når den bearbeides og presenteres på egnede måter,
er nyttig både for barnehagen, foreldrene, kommunen og nasjonale
barnehagemyndigheter. De fleste indikatorene bør være felles på
nasjonalt nivå, men hver kommune kan også ha nytte av å kunne legge
inn egne indikatorer og informasjon de vil gjøre tilgjengelig for
foreldre og andre. Dette kan også bidra til å utvikle systemet.
Disse medlemmer viser til at
en portal med sammenlignbar kvalitetsinformasjon vil gi foreldre nyttig
informasjon som gir bedre mulighet til å foreta et kunnskapsbasert
valg av barnehage. Barnehagen kan bruke informasjonen til oppfølging
og utvikling, mens både foreldre, den enkelte kommune og barnehageeier
vil ha nytte av anonymisert informasjon om arbeidsmiljø, trivsel
og kompetanse. En kvalitetsportal vil også gi myndigheter og forskere
objektiv og anonymisert informasjon og statistikk i arbeidet for
å utvikle barnehagesektoren.
Komiteen vil fremheve
at mange kommuner og barnehager allerede har begynt å utvikle kvalitetsportaler
i dag, det er derfor vesentlig at de nasjonale verktøyene kan harmoniseres
med lokale undersøkelser for å dra nytte av de erfaringene sektoren
allerede har på området, og for å unngå unødvendig administrativt
arbeid. Det bør legges vekt på at innrapportering kan skje enkelt
og ubyråkratisk, og ved å ta utgangspunkt i mest mulig informasjon
som allerede er tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har tatt initiativ til å utvikle en kvalitetsportal
for barnehagene, som blant annet innebærer at det utarbeides felles
nasjonale indikatorer for målbar kvalitet i barnehagene, og at det
legges til rette for at mest mulig tilgjengelig informasjon om barnehagen
på egnet måte gjøres åpent tilgjengelig gjennom nettbaserte løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det utarbeides felles nasjonale indikatorer for målbar kvalitet
i barnehagene, og at det legges til rette for at mest mulig tilgjengelig
informasjon om barnehagen på egnet måte gjøres åpent tilgjengelig
i en nettbasert kvalitetsportal.»
Komiteen vil også
vise til at barnehagene nå er det tredje største velferdsområdet
kommunen har ansvar for. På bakgrunn av barnehagesektorens økende
betydning i kommunens ansvarsområde og tjenesteproduksjon, mener komiteen at
det vil være positivt om kommuner velger å utarbeide en lokal kvalitetsmelding
for barnehagene, som behandles i kommunestyret. En slik kvalitetsmelding
kan bidra til at kommunen holder fokus på eierskap og kvalitetsarbeid
i barnehagene. Kvalitetsmeldingen bør gi informasjon som pedagogisk
bemanning i alle barnehager i kommunen, hvilken barnehagefaglig
kompetanse kommuneadministrasjonen som ansvarlig myndighet besitter,
status for tilsynet med barnehagene, sykefravær, kompetansesammensetning,
plan for etter- og videreutdanning og hvordan barnehagene konkret
jobber for å sikre barns medvirkning.
Komiteen vil vise
til betydningen av at kommunene må sørge for friplasser eller gradert
foreldrebetaling for familier med lave inntekter, slik at også de
har råd til å velge barnehage for sine barn.
Komiteen vil i denne sammenheng
også påpeke betydningen av søskenmoderasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at satsingen på makspris
i foreldrebetalingen har lagt til rette for at alle barn uavhengig
av foreldres økonomiske og sosiale situasjon har mulighet til å
benytte seg av barnehagetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et
variert og mangfoldig barnehagetilbud som gir foreldre valgmuligheter
og som samtidig kan virke inspirerende for barnehageeierne.
Komiteen viser til at retten
til barnehageplass i dag kun gjelder for barn som fyller ett år
innen utgangen av august, og der foreldrene har søkt om plass innen
fristens utløp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen foreslår en gradvis opptrapping til to
barnehageopptak i året for å redusere ventetiden for familier med barn
født 1. september eller senere, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens lovfestede rettighet er urettferdig
for de foreldre som blir stående uten et barnehagetilbud inntil
barnet er nesten to år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det må være et langsiktig mål å sikre alle barn rett til barnehageplass,
uavhengig av når på året barnet er født, og at foreldrene bør ha
adgang til en barnehageplass når de trenger det. Flertallet er
klar over at flere opptak vil øke etterspørselen etter pedagoger,
men det vil også medføre at flere foreldre vil kunne arbeide tidligere. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår en gradvis opptrapping
til to opptak i året, og at dette imøtekommer foreldrenes behov
for en barnehageplass, uten at dette går på bekostning av kvaliteten
på tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å sikre alle barn reell rett
til barnehageplass, uavhengig av når på året barnet er født, og
er enig med regjeringen i at foreldrene bør ha tilgang til en barnehageplass
når de trenger det. Disse medlemmer er klar over
at flere opptak vil øke etterspørselen etter pedagoger, men det
vil også medføre at flere foreldre vil kunne gå ut i arbeid tidligere.
Disse medlemmer mener regjeringens
løfte om en opptrapping til to barnehageopptak er en altfor passiv
tilnærming, og regjeringen kommer heller ikke med noen tidsaspekt
for innføringen eller lovnader til budsjettet for 2014. Disse
medlemmer mener derfor at intensjonen om full barnehagedekning
ikke er nådd før regjeringen har sikret alle ettåringer rett til
barnehageplass uavhengig av når på året de er født.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener flere opptak per år over tid
er riktig vei å gå for å styrke fleksibiliteten og valgfriheten
for barnefamiliene. Flertallet vil understreke at
en viktig forutsetning ved krav om innføring av flere opptak er
at kommunene får tilført tilstrekkelig midler, slik at samtlige
kommuner settes i stand til å realisere dette kravet.
Komiteen mener en
av årsakene til at en har lyktes med barnehageutbyggingen i Norge
er det mangfoldet en har av barnehager. En har hele tiden vært opptatt
av å bevare et mangfoldig barnehagetilbud og foreldrenes mulighet
til å velge mellom ulike barnehager. I den forbindelse har målet
om likebehandling av private og kommunale barnehager vært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil likevel uttrykke bekymring
over at en ennå ikke har fått på plass full likebehandling, slik
intensjonen i barnehageforliket var. Disse medlemmer vil
også uttrykke sterk bekymring for de negative konsekvensene overgangen
fra statlig til kommunal finansiering synes å få for mangfoldet
i norsk barnehagesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å ha fokus på klare tendenser
til ensretting av barnehagetilbudet med hensyn til forhold som driftsmessig organisering/eierform,
pedagogisk innhold, typer barnehager, åpningstider, deltidstilbud,
barnehagens størrelse og utbredelse i kommunene. Disse medlemmer mener
det spennende mangfoldet som over år har formet norsk barnehagesektor,
og som brukerne er mest tilfreds med, må ivaretas og videreføres.
I dag har både kommunale og private barnehager ulike pedagogiske
retninger som gir foreldre valgmulighet og samtidig kan virke inspirerende
for barnehageeierne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
regjeringen nå er positiv til at barnehager kan ha mulighet til
å ha fleksible åpningstider og at det ikke bør fastsettes en maksimal
oppholdstid for barn i barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger valgfrihet for familiene og barnas rettigheter
til grunn for en fleksibel og rettferdig familiepolitikk, og mener
dette bør gjenspeile seg på de offentlige tilbudene som tilbys landets
familier. Med en fundamental tanke om at folk har rett til valgfrihet
i hverdagen må man etter disse medlemmers syn vise
mennesker tillit til at de selv er i stand til å foreta valg til
beste for seg selv og sine familier.
Mange arbeidstakere over hele landet har arbeidstider
som faller utenfor barnehagenes åpningstider – det være seg kveldsarbeid
eller nattarbeid – og deres barn vil i all hovedsak falle utenfor
kommunenes barnehagetilbud. Dette mener disse medlemmer bør
problematiseres, all den tid en slik innretning av barnehagenes
åpningstid stimulerer til redusert yrkesaktivitet og gir liten fleksibilitet
for barnefamiliene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er kjent med at
det flere steder, som en konsekvens av innbyggernes ulike arbeidstid,
har vært gjennomført forsøk med kvelds- og døgnåpne barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse har blitt gitt som en ekstraservice
til de foreldrene som har hatt behov for et slikt tilbud, og har
ikke vært noe fast «oppbevaringssted for barn», slik kritikerne
har fryktet. Disse medlemmer viser videre til at forskning
bl.a. har vist at en positiv konsekvens av utvidede åpningstider
er bedre tid til voksenkontakt for barna, og at det pedagogiske
utbyttet av å ha anledning til å være i barnehagen på kveldstid
også er tilsvarende positivt. Barn i barnehager med fleksibel åpningstid
kan heller ikke sies å ha utviklet problemer i tilknytning til det
å sove borte fra hjemmet.
Disse medlemmer ser imidlertid
at det er utfordringer som må løses før potensialet i barnehager
med fleksibel åpningstid kan benyttes fullt ut. Disse medlemmer registrerer
at slike barnehager for tiden sliter økonomisk, og gjerne legger
ned innen et par år. Disse medlemmer påpeker at man
i dag er avhengige av at barnehager som tilbyr denne tjenesten må
dekke nedslagsfeltet til flere andre barnehager. Nøkkelen ligger
her i finansieringen og bevisstheten omkring muligheten for å holde
barnehager åpne utover kveldene og om nettene. Disse medlemmer legger
her til grunn at skift- og turnusarbeidere skal ha rett til å motta
tjenester fra det offentlige gjennom sine skattepenger, på lik linje med
andre arbeidstakere, og mener derfor det er problematisk at utvidede
åpningstider i praksis straffer seg når det kommer til tildelingen
av tilskuddet fra kommunene. Sen kveld og natt er tider på døgnet hvor
barnehager ikke mottar støtte til drift, og disse medlemmer registrerer
at det derfor blir utfordrende for disse barnehagene å få økonomien
til å gå rundt.
Disse medlemmer vil samtidig
presisere at nattåpne barnehager på ingen måte må ses på som et utvidet
barnevakttilbud, men at det er snakk om en økt fleksibilitet og
valgfrihet med tanke på når de ukentlige timene i barnehagen skal
benyttes. For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene, og
for å unngå at barnehager misbrukes til spontan «oppbevaring» av
barn, mener disse medlemmer at ordningen ved for
eksempel Gardermoen Park barnehage kan være et eksempel. Her settes
barnehagetimene opp etter foreldrenes vaktlister, og forutsigbarheten
sikres derfor både for barnehagen og foreldrene.
Komiteen vil understreke
betydningen av mangfold i barnehagesektoren. Komiteen viser
til at dagens tilbud er preget av mangfold, og komiteen mener
det er et politisk mål å bevare og videreføre dette mangfoldet.
Det er verdifullt med variasjon i pedagogisk innhold og ulike tema-barnehager.
Mange familier opplever at familiebarnehager er en form som møter
deres behov, mens andre har stor glede av åpne barnehager. Noen
familier ønsker et deltidstilbud, andre ønsker heltidsplass. Mange
studenter er avhengig av det tilbudet som studentbarnehagene gir, for
studentbarnehagene er annerledes enn andre barnehager.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at studentbarnehagene gis rammevilkår som legger til rette for
at barnehagetilbudet kan tilpasses de særskilte behovene studenter
med barn har for tilrettelagte og fleksible løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere studentbarnehager
har fått økonomiske utfordringer med å kunne fortsette å tilby det
spesielle tilbudet som studentbarnehagene har. Disse medlemmer mener
Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det er nødvendig å gjeninnføre
et spesielt tilskudd til studentbarnehagene.
Disse medlemmer frykter at mangfoldet
i barnehagesektoren er i ferd med å reduseres, og er spesielt bekymret
for at de små barnehagene og barnehager drevet av ideelle aktører
og enkeltstående aktører, pionerer innen sektoren, legger ned driften.
Komiteen mener forutsigbarhet
i finansieringen av alle barnehager er avgjørende for å sikre et
videre mangfold i sektoren. Komiteen mener det er behov
for å forbedre finansieringssystemet for private barnehager. I tillegg
til målet om 100 pst. likebehandling er det nødvendig med bedre
regler for beregning av hva som skal inngå i det som defineres inn i
kostnadene for kommunale barnehager, altså det som regnes som 100
pst.
Komiteen har merket seg at kunnskapsministeren
allerede har varslet at Utdanningsdirektoratet før sommeren får
i oppdrag å vurdere endringer i forskrift om likeverdig behandling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det må innføres en maksimaltid for barn i barnehage. Dette
medlem mener at det i dag mangler et regelverk som sikrer
barns rettigheter på dette området. Dette medlem mener
at mangelen på regulering av maksimal oppholdstid gjør at barn i
dag mangler sentrale rettigheter. Det er i denne sammenhengen relevant
å peke på at arbeidsmiljøloven har strenge reguleringer av arbeidstid
for voksne arbeidstakere. Voksne arbeidstakere har som kjent både
forhandlingsposisjon og sanksjonsmuligheter hvis de mener at deres
behov og rettigheter ikke er ivaretatt. Barn kan ikke på samme måte
ivareta egne interesser. For lovgiver er det derfor særlig viktig
å ha fokus på barns behov og rettigheter.
Dette medlem mener det er viktig
å utfordre arbeidsgivere, både offentlige og private, til å bidra til
gode løsninger som imøtekommer småbarnsforeldres ønske om tid sammen
med egne barn. Dette medlem mener det er behov for
lovreguleringer på dette området for å sikre barns rettigheter,
for å sikre at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt, samt
for å sikre småbarnsforeldre forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver.
I dag finnes det ikke et nasjonalt regelverk som regulerer dette
området. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer som sikrer barn mot
for lange dager i barnehagen. Dette medlem mener
en maksimal oppholdstid bør være 47,5 timer per uke. Det tilsvarer
en gjennomsnittlig oppholdstid på 9,5 timer i fem ukedager. Det
gir mulighet for arbeidstid og reisetid, både for enslige forsørgere
som både følger og henter barnet, og for to foreldre som deler på
oppgavene. De fleste foreldre vil anse 47,5 timer i uka som for
lang tid i barnehagen. Det er imidlertid også vanskelig å sette
en tid som begrenser for eksempel aleneforsørgeres mulighet til
å være i arbeid. Dette medlem mener likevel at en
slik bestemmelse er viktig for å gi barn rettigheter og gi rammer
om barnehagehverdagen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
maksimal oppholdstid i barnehager på 47,5 timer per uke.»
Komiteen viser til
at nesten alle barn i dag går i barnehage. Komiteen er
likevel tilfreds med at regjeringen ikke mener det er aktuelt å
innføre obligatorisk barnehage for alle. For komiteen er
det viktig at en har et kvalitetsmessig godt tilbud som er valgfritt
og fleksibelt for de foreldre som ønsker å benytte seg av barnehagen.
Komiteen mener at
alle foreldre som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha
mulighet til å velge det uavhengig av egen økonomi. Komiteen viser
til foreldrebetalingsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB),
som viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert
foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen
har vært minst for lavinntektsfamiliene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at målet i Soria Moria I er en maksimalgrense for foreldrebetalingen
på 1 750 kroner (2005-kroner), og at det i de årlige statsbudsjettene
har blitt bevilget midler til nominell videreføring av maksimalprisen. Flertallet viser
videre til at maksimalprisen i 2013 er på 2 330 kroner i måneden
for en heltidsplass.
Flertallet viser til at forskrift
om foreldrebetaling gir bestemmelser om at det skal være søskenmoderasjon,
og at kommunen skal ha ordninger som tilbyr barnefamilier med lavest
betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling. Det
er om lag 32 100 barn i alderen ett til fem år som ikke går i barnehage. Flertallet registrerer
imidlertid at flertallet av dagens foreldre oppgir andre grunner
enn pris som årsak til at de ikke søker plass i barnehage for sitt
barn. Flertallet mener at en har tilfredsstillende
ordninger som skal gi foreldre med lavest betalingsevne lavere utgifter
til barnehageplass, men mener likevel det er behov for å veilede
kommunene i forståelsen av regelverket knyttet til reduksjon i eller fritak
fra foreldrebetaling for barnefamilier med lavest betalingsevne. Flertallet mener
at kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert
foreldrebetaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik
at barnefamilier med lav betalingsevne blir definert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det må innføres bedre moderasjonsordninger
for lavinntektsfamiliene for å sikre at alle familier kan nyte godt
av barnehagetilbudet.
Komiteen er også opptatt
av å sikre at barnehagens tilbud når alle barn som kan ha nytte
av å gå i barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at det bør tilbys
gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger og asylsøkere som
deltar på introduksjonsprogrammet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at kommuner med asylmottak får vertskommunetilskudd
fra UDI for å dekke utgifter til kommunale tjenester for beboerne.
Tilskuddet inkluderer også midler til barnehageplass for 4–5 åringer. Flertallet mener
at departementet, i den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven,
også bør inkludere en utvidelse av retten til å gjelde barn av asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntektsgraderingen
av barnehagenes foreldrebetaling får bedre sosial profil, slik at
flere familier med lav inntekt får lavere barnehagepriser. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser til
at selv om det de siste årene har vært en nedgang i antall familiebarnehager,
utgjør disse fortsatt en viktig del av mangfoldet i norsk barnehagesektor.
Noen foreldre foretrekker familiebarnehage foran ordinær barnehage,
og i enkelte områder er bosettingen så spredt at det ikke er grunnlag for
annet enn familiebarnehager. Komiteen mener derfor
at man må sikre et regelverk som fortsatt gjør det mulig å etablere
og drive gode familiebarnehager. Samtidig er komiteen enig
i at familiebarnehager er sårbare som pedagogiske institusjoner,
og er derfor enig i å gi kommunen ansvar for å sørge for pedagogisk
veiledning i familiebarnehagene som ikke får ansatt veileder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter forslaget om å fjerne unntaksbestemmelsene for familiebarnehagene
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper ved godkjenning
av nye familiebarnehager. Doble grupper innebærer at familiebarnehagen
kan ha ti barn til stede samtidig, og da har enkelte familiebarnehager
fjernet seg fra de små barnegruppene som skal være familiebarnehagenes særpreg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er likevel redd for at fjerningen av hele dispensasjonsretten
kan få uheldige virkninger, særlig i områder der det ikke er grunnlag
for ordinær barnehage. Disse medlemmer støtter derfor
ikke regjeringens forslag om å fjerne dispensasjonsretten fra utdanningskravet,
og mener dispensasjonsretten til henholdsvis å drive i ubebodde
hjem og med doble grupper kan gis for ett år av gangen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
regjeringens forslag om å fjerne unntaksbestemmelsen for familiebarnehager
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem. Dette medlem ønsker imidlertid ikke å fjerne
unntaksbestemmelsene om å kunne godkjenne familiebarnehager i enkeltstående hjem
og om å drive doble grupper. Dette medlem støtter
regjeringens forslag om å fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehager, men vil
understreke at en slik endring forutsetter at kommunene stiller
med pedagogisk veiledning dersom familiebarnehagen ikke får ansatt
veileder. Dette medlem mener et slikt veiledningsansvar
bør pålegges kommunene for å sikre stabilitet og gode rammevilkår
for familiebarnehagene.
Komiteen viser til
at åpne barnehager er en del av det norske barnehagemangfoldet,
og som for dem som benytter seg av dette tilbudet kan være av stor betydning.
Komiteen vil fremheve åpne barnehagers
betydning som integreringsarena for innvandrerforeldre og deres
barn, familier man vet velger ordinær barnehage i mindre grad enn
andre. Det er derfor viktig at det fremtidige regelverket sikrer
disse barnehagene drivverdige rammevilkår og at de anerkjennes som
del av det norske barnehagetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor det er viktig
med et regelverk som sikrer disse barnehagene drivverdige rammevilkår
og at de anerkjennes som en del av det norske barnehagetilbudet,
og ber derfor regjeringen innlemme gjennomgangen av finansieringen
av åpne barnehager som en del av den undersøkelsen som skal gjennomføres
av åpne barnehager.
Disse medlemmer vil understreke
at åpne barnehager er et verdifullt tilbud til mange familier. Tilbudet
har en viktig sosial funksjon, og gir også et pedagogisk tilbud
til barn som ikke får det i annen barnehage. Disse medlemmer vil
påpeke at åpen barnehage som stående lavterskeltilbud forutsetter
en kapasitet som ikke nødvendigvis gjenspeiles i de gjennomsnittlige
besøkstallene. Disse medlemmer vil understreke at
finansieringen må ta høyde for at det til tider er overkapasitet
i tilbudet. Besøkstallene til åpne barnehager varierer, og selve barnehageformen
tilsier at barnehagen må ha en kapasitet og et stående tilbud som
ikke nødvendigvis benyttes til enhver tid, hele åpningstiden, men
som likevel må finansieres.
Disse medlemmer viser til at
noen familier ønsker et deltidstilbud i ordinær barnehage. Disse medlemmer viser
til at det følger av barnehageloven § 12 at søkernes ønsker og behov
skal tillegges stor vekt ved barnehageopptaket. Det er kommunens ansvar
å sørge for at foreldre som ønsker deltidsplass i barnehage for
barnet sitt, får det. Beregningen av rammetilskuddet til kommunene
er basert på objektive kriterier, og faktisk antall barn i barnehage,
herunder barn med deltidsplass, påvirker ikke beregningen av rammetilskuddet
til kommunene. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes
ut fra gjennomsnittlige kostnader per heltidsplass til ordinær drift
i tilsvarende kommunale barnehager. I beregningen omregnes deltidsplasser
til heltidsplasser. Finansieringsordningen legger således til rette
for at ikke-kommunale barnehager skal kunne tilby deltidsplasser
på lik linje med kommunale barnehager.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementet har presisert normen om pedagogisk bemanning,
og at denne presiseringen ifølge KS har ført til at enkelte private
barnehager ikke ønsker å tilby deltidsplasser da disse blir dyrere
enn heltidsplasser. Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen har varslet en vurdering av innspillet fra KS i forbindelse
med den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven med forskrifter. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at det
også finnes tilbud om deltidsplasser i barnehagene, og at rammevilkårene
og lovgivningen bidrar til dette. Disse medlemmer viser
til at familier som egentlig ønsker deltidsplass, i noen tilfeller
i dag må velge å betale for heltidsplass, eller de velger ikke å benytte
barnehagetilbudet i det hele tatt. Disse medlemmer mener
dette er uheldig og vil understreke at fleksibilitet ut fra de ulike
familiers behov bør være et viktig premiss for barnehagepolitikken.
Komiteen viser til
at kommunene har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren,
samtidig er kommunen også eier av barnehager i en sektor der omtrent
halvparten av barnehagene er private. Komiteen mener
det er viktig at regelverket er utformet slik at barnehageeiere,
ansatte, foreldre og andre kan sette seg inn i hvilke lovbestemte
forpliktelser barnehagene har. Komiteen viser til
at regjeringen nå foreslår å sette i gang en helhetlig gjennomgang av
barnehageloven med forskrifter for å sikre et best mulig styringsverktøy
i fremtidens barnehagesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er usikker på om det er nødvendig å bruke ressurser
på en helthetlig gjennomgang av lovverket nå, da store deler av
barnehageloven fungerer bra og de senere årene har vært revidert. Disse
medlemmer mener en heller bør prioritere å møte de allerede
kjente og viktige manglene ved dagens regelverk. Særskilt gjelder
dette finansieringen av sektoren. Disse medlemmer vil peke
på at de erfaringer en nå har med innføring av rammefinansiering,
har vist at regelverket knyttet til finansiering av private barnehager
ikke har vært gjennomarbeidet godt nok. Disse medlemmer vil
også peke på at det er store forskjeller på regelverkforståelsen
fra kommune til kommune, noe som fører til ulik forvaltningspraksis,
hvilket i seg selv er meget uheldig.
Komiteen vil vise
til at barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring
og danning. Komiteen mener det er viktig å sikre
at barnehagene har tilfredsstillende rutiner og at driften av barnehagene
skjer på en forskriftsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at over halvparten
av dagens barnehager er private. Det er i dag en konkurranse mellom
private og kommunale barnehager, samtidig som kommunen utøver viktige
myndighetsoppgaver i sektoren.
Komiteen viser til at utfordringen
knyttet til kommunens tilsynsrolle dreier seg om at kommunen har
ulike roller og oppgaver i barnehagesektoren som kan skape utfordringer
for tilsynets habilitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i den anledning vise til merknader og forslag
fra Fremskrittspartiet i Innst. 14 S (2012–2013) der en viser til
viktigheten av å få på plass et uavhengig tilsyn. Disse medlemmer er
derfor svært glad for at regjeringen nå endelig har kommet til den
samme konklusjon, men er usikker på regjeringens forslag som sier
at en skal ta sikte på å overføre tilsynet fra kommunen til fylkesmannen,
vil tre i kraft raskt. Disse medlemmer vil understreke
at fremtidens barnehagesektor krever et uavhengig og kompetent tilsynsorgan
som kan bistå til slik kvalitetsutvikling både ved veiledning og
kontroll, og mener regjeringen så raskt som mulig må overføre ansvaret
med å føre tilsyn med enkeltbarnehager etter barnehageloven fra
kommunene til et uavhengig tilsyn.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette
et uavhengig tilsyn for barnehagene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
regjeringens forslag om at ansvaret for å føre tilsyn med enkeltbarnehager
etter barnehageloven overføres fra kommunen til fylkesmannen.
Komiteen viser til
at finansieringen av barnehagesektoren ble overført til kommunene
i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ressursbruken på barnehager totalt sett har økt fra
2011 til 2012. Flertallet viser videre til at regjeringen
fortsatt ønsker å sikre gode rammevilkår for de ikke-kommunale barnehagene.
Rammefinansieringen av barnehagene fra 2011 har vært en stor overgang
for kommunene, og forskriften om likeverdig behandling har virket
kort tid. Det vil derfor ta noe tid for kommunene å tilpasse seg
en så stor finansieringsreform. Flertallet er enig
i at det er viktig at regjeringen følger med på kostnadene i barnehagene
for å få et grunnlag for fastsetting av nasjonale tilskuddssatser for
ikke-kommunale barnehager knyttet til forskriften om likeverdig
behandling. De nasjonale satsene for kapital kan benyttes av alle
kommuner, mens driftstilskuddssatsene kun kan benyttes av kommuner
som ikke har egne tilsvarende barnehager.
Flertallet peker videre på at
regjeringen varsler at den, gjennom Utdanningsdirektoratet, også
vil følge med på hvordan kommunene forvalter det ansvaret som er
gitt dem i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager knyttet til studentbarnehagene.
Regjeringen vil fortløpende vurdere endringer i rundskrivet om likeverdig
behandling for å gjøre regelverket tydeligere. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til regjeringens
mål om å sikre økonomisk likebehandling ved å trappe opp tilskuddene
over en periode på inntil fem år og å legge til rette for likeverdige
lønns- og arbeidsvilkår. Full innfasing av likeverdig behandling
mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager vil bidra til utjevning
av personalkostnadene, og dette vil legge til rette for likeverdige
lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager
og sikre likeverdig kvalitet i barnehagene. Bestemmelsen om bruk
av offentlig tilskudd og foreldrebetaling begrenser videre muligheten
for de ikke-kommunale barnehagene til å ha vesentlig lavere personalkostnader enn
de kommunale barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener denne overføringen ikke
har vært spesielt vellykket og viser til at det nå er større forskjeller
mellom de private og kommunale barnehagene. Disse medlemmer er
bekymret for finansieringen av barnehagene, og er skuffet over at
regjeringen ikke har fullført barnehageforliket som innebærer full
likebehandling av private og offentlige barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
erfaringene fra overføringen har vist at dette var feil vei å gå,
og viser til at Fremskrittspartiet allerede ved behandlingen av kommuneproposisjonen
2011 advarte mot en slik omlegging. Fordelingsnøkkelen gir tidvis
vilkårlige utslag, hvor barn i én kommune tilsynelatende blir mer
eller mindre verdt enn barn i nabokommunen, hvilket disse
medlemmer finner uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er dessuten opptatt av den fortsatt manglende likebehandlingen
av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det er påfallende hvordan
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett plutselig
finner rom for 2 pst. ekstra økning i tilskuddet til de ikke-kommunale,
men disse medlemmer registrerer at det fortsatt er
for liten vilje til å foreta en reell likebehandling fra regjeringspartienes
side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 om å fremme forslag om 100 pst. likebehandling av kommunale
og ikke-kommunale barnehager.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 legge frem forslag om behovsstyrt statlig finansiering
av barnehagesektoren, basert på antall barn og antall timer i den
enkelte barnehage.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener innføringen av rammefinansiering fra 1. januar
2011 var en forhastet avgjørelse fra regjeringen. Disse medlemmer viser
til at overføringen har ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre,
ansatte, barnehageeiere og kommunene, både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser
og vilkår for drift. Disse medlemmer har registrert
at flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene har problemer
med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling
av offentlige tilskudd. En av fylkesmennene har gått så langt som
å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer har videre merket seg at også Norges kemner- og
kommuneøkonomforbund har kritisert regelverket, og at forbundet
på eget initiativ har oversendt en rekke konkrete endringsforslag
til regjeringen. Disse medlemmer mener private barnehager
bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren,
større foreldreinnflytelse og bidrar til effektiv ressursutnyttelse
i sektoren.
På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
oppsiktsvekkende lite offensivt at regjeringen kun «på sikt vil
vurdere behovet for endringer i forskriften». Disse medlemmer mener
at det er et åpenbart behov for enklere regler, og ønsker derfor full
likebehandling, og en gjennomgang av finansieringsordningen med
mål om en enklere stykkpris for å gi mer forutsigbarhet og et mer
rettferdig tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, etter prinsippet
om at alle like tilbud til barn skal gi rett til like tilskudd, kartlegge
omfanget av de problemene private barnehager og kommunale barnehagemyndighet
erfarer med dagens regelverk for barnehagefinansiering, foreta en
gjennomgang og forenkling av regelverket for å avhjelpe disse problemene,
og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.»
Komiteen registrerer
at Norge har en relativt god bemanning i barnehagene i forhold til
resten av Skandinavia. Komiteen mener det er viktig
at barnehagene har en god grunnbemanning, da dette er med på å sikre
en trygghet for både barn, ansatte og foreldre. Nok voksne er nødvendig
for å kunne ivareta et sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig
tilbud i barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med regjeringen i at det å fastsette krav til generell grunnbemanning
vil sette en standard for nivået på bemanningen og være et godt
tiltak som vil kunne bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene
og ivareta det enkelte barnet på en god måte. Flertallet viser
til at regjeringen innen 2020 vil innføre et krav til grunnbemanningen
der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for
barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per
årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én voksen per seks barn målt
i heltidsplass per årsverk). Dette vil gjelde for barnehagen i sin
helhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er viktig at barnehagen tilstreber at bemanningen
er tilstrekkelig gjennom hele dagen og ved sykdom. Tidspunktet innen
2020 er valgt for å gi barnehageeiere tid til blant annet å rekruttere
tilstrekkelig personale. Barnehageeier i ikke-kommunale barnehager
må sørge for at kravet blir oppfylt og må finne økonomisk rom for
dette innenfor det tilskuddet som kommunen tildeler. Innføringen
av krav til grunnbemanningen vil bli fulgt opp i kommende lovgjennomgang
av barnehageloven og i samarbeid med kommunesektoren. Dette
flertallet støtter dette.
Det er viktig å sikre et regelverk
som slår fast at barnehageeiere skal kunne vurdere barnehagens totale
bemanning ut fra behov, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en konstant norm vil være uheldig og også få konsekvenser for
barnehagens mulighet til å avhjelpe foreldre i uforutsette situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er videre av den oppfatning at den viktigste utfordringen
barnehagene står foran er å få på plass en god og forutsigbar finansiering,
og ikke minst å få oppfylt pedagognormen som allerede er vedtatt. Disse
medlemmer er svært bekymret over tall fra Samordnet opptak
om at søknaden til barnehagelærerutdanningen har gått ned siden
2012, og mener regjeringen nå må sette inn tiltak for å få endret
dette. I tillegg vet man at rundt 17 000 barnehagelærere arbeider
andre steder enn i barnehagene, noe det også må jobbes for å endre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til at flere viktige høringsinstanser, deriblant KS og PBL,
ikke støtter regjeringens forslag om å innføre en bemanningsnorm.
Disse medlemmer vil vise til
at en allerede i dag har en pedagognorm som en ikke klarer å oppfylle,
og mener det vil være feil å innføre en ny norm før denne har blitt
styrket. Disse medlemmer mener likevel det er viktig
at barnehagene har en god grunnbemanning som sikrer barna en trygg
og god hverdag.
Disse medlemmer registrerer også
at regjeringens forslag om å innføre en bemanningsnorm ikke skal
trå i kraft før i 2020, noe som kun kan oppfattes som fromme ønsker.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er viktig at barnehagene har nok kompetente ansatte, og støtter
forslaget om en bemanningsnorm. Disse medlemmer viser
til skriftlig spørsmål fra representanten Linda Hofstad Helleland
til statsråden, om hvordan grunnlaget for bemanningsnormen skal
beregnes og hvordan innfasingen skal skje, og merker seg at dette
foreløpig ikke er utarbeidet. Disse medlemmer vil
understreke at regelverket for bemanning må utformes med nødvendig
fleksibilitet for dagens mangfold av barnehager, og vil samtidig
påpeke at kompetansenivået hos barnehageledelse og pedagogisk ledelse
har vesentlig betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener
derfor at ressurser for å fylle de over 4 000 stillingene hvor ansatte
har dispensasjon fra utdanningskravet, og for å oppfylle dagens pedagognorm,
bør prioriteres.
Komiteen mener nok
voksne per barn er den mest grunnleggende forutsetningen for at
barn har det bra i barnehagen. Hvis det ikke er nok voksne som kan
se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, skifte bleier, følge på toalettet,
hjelpe med mat og drikke, være med ut og leke, og å gå på tur, er
ikke barnehagen et godt og trygt alternativ for barna.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen vil
innføre krav om grunnbemanning på én voksen per tre småbarnsplasser
og én voksen per seks storbarnsplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig
bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen
per fem barn over tre år. Dette medlem mener en bemanningsnorm
bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil
understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i
ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen
for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer
eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe
tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna
i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte
grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også
regnes som en minimumsbemanning. Dette medlem vil
understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette
medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær.
Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver
tid skal gjenspeile bemanningsnormen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et
krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og minst én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2016.»
Komiteen viser til
at regjeringen vurderer å innføre bestemmelser i barnehageloven
om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og barnegruppens størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må være opp til den enkelte barnehage
å ha frihet til å avgjøre dette, og at en slik bestemmelse vil ha
betydelige økonomiske konsekvenser. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at en ikke trenger en slik vurdering på
det nåværende tidspunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at gruppestørrelse er en sentral kvalitetsindikator som legger premisser
for barnehagens pedagogiske kvalitet. Flertallet viser
til at kartlegginger utført de siste årene viser at det er til dels
store variasjoner i gruppestørrelsene, samt at utviklingen over
tid har gått klart i retning av større barnegrupper. Flertallet viser
til at Barnehagelovutvalget ser på denne utviklingen med en viss
bekymring, og på bakgrunn av utviklingen har kommet frem til at
det er behov for bestemmelser om barnegruppenes størrelse og organisering.
Komiteen viser til
at hensynet til barnas behov for et godt barnehagemiljø etter utvalgets
vurdering må veie tungt i vurderingen av barnegruppenes størrelse
og sammensetning. Komiteen viser til at små barn
i mange barnehager i dag må forholde seg til mange voksne. Komiteen mener
stabilitet og små grupper er viktig for kvaliteten. Barnegruppene
bør ikke være for store. Barna skal bli sett av de voksne, og hverdagen
for barna skal være stabil og trygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
forslagene om å vurdere å innføre en bestemmelse i loven om at barnegruppens
størrelse skal være forsvarlig og at barn skal ha rett til å tilhøre
en barnegruppe. Flertallet vil peke på at forslaget
er spesielt viktig for de minste barna.
Komiteen mener personalets
kompetanse er svært avgjørende for en god og fremtidsrettet barnehage.
Barnehagelæreren er, og skal fortsatt være, grunnstammen i pedagogbemanningen
i barnehagen, men samtidig er det viktig å verdsette den kompetansen
som alle de som arbeider i barnehagene har, både de ufaglærte og
de fagutdannede. Komiteen er derfor glad for at regjeringen
fokuserer på viktigheten av at alle ufaglærte assistenter skal få
mulighet til å få hevet sin kompetanse om barn og barnehage. En bør
heller ikke glemme viktigheten av at også personlig egnethet vektlegges
ved rekrutering til barnehagesektoren, ikke bare et ensidig fokus
på den formelle kompetansen til ansatte i barnehagene.
Komiteen er enig i at det er
behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen fra utdanningskravene
for pedagogiske ledere og styrere. Praktiseringen av ordningen slik
den er i dag bidrar til å opprettholde lav kompetanse i barnehagen
og lav status for barnehagelærerne. Komiteen er derfor
glad for at regjeringen vil vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet. Muligheten til
midlertidig dispensasjon beholdes, men komiteen mener
at eierne må dokumentere at de jobber for å tiltrekke seg nødvendig
kompetanse for å kunne få midlertidig dispensasjon.
Komiteen viser til at mangelen
på videre utdanningsmuligheter etter fagbrev bremser rekrutteringen
av nye lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget, og mener at
etablering av nye utdanningsmuligheter for fagarbeidere vil kunne
bidra til at det blir mer attraktivt å ta fagbrevet. Komiteen viser videre
til at regjeringen vil bidra til at det etableres et fagskoletilbud
rettet inn mot jobb i barnehage og skole. Komiteen imøteser
den nye barnehagelærerutdanningen som innføres studieåret 2013/2014.
Den nye barnehagelærerutdanningen skal være en
integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy
faglig kvalitet og sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon
og praksisfelt. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
vil legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi for perioden
2014–2020 for alle ansatte i barnehagene. Strategien skal bidra
til å rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen til
alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Et viktig mål er at
flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen de siste årene har styrket innsatsen for kvalitets-
og kompetanseutvikling i barnehagene, og flertallet er
tilfreds med at en rekke tiltak starter opp i 2013, og at denne
innsatsen vil fortsette. I tillegg til individuelle tiltak inneholder
den nye kompetansestrategien barnehagebaserte kompetansehevingstiltak
som er rettet mot hele personalet. Gjennom barnehagebaserte tiltak
som har en forankring i den pedagogiske ledelsen (pedagogisk leder
og styrer), legges det til rette for felles læring og faglig utvikling
for hele personalgruppen i barnehagen.
Komiteen viser i denne
sammenheng til at dagens barne- og ungdomsarbeiderutdanning er rettet mot
arbeid med barn og unge i alderen null til atten år, og at Barnehagelovutvalget
i NOU 2012:1 ba departementet vurdere behovet for en mer spesialisert fagarbeiderutdanning
på videregående nivå rettet mot barn i aldersgruppen null til seks
år. Komiteen registrerer at regjeringens vurdering
er at en mer spesialisert utdanning vil få store rekrutteringsproblemer,
og videre at regjeringen mener dette kan svekke barnehagesektorens
tilgang på fagarbeidere. Komiteen viser samtidig
til at det er gitt støtte til utvikling av en nasjonal plan for
en ny fagskole i oppvekst, for å bygge opp et tilbud som er relevant for
barnehagenes og skolenes behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i denne sammenheng påpeke at NOKUT allerede i august 2011 godkjente
en ny utdannelse som pedagogisk fagarbeider med kompetanse som kvalifiserer for
arbeid i barnehage, grunnskole og SFO. Disse medlemmer mener
dette nye utdanningstilbudet kan representere en verdifull berikelse
og styrking av arbeidet for å tilføre mer fagspesifikk kompetanse
til barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til utredningen som konkluderte med at praksis
i barnehage alene kan være tilstrekkelig for gjennomføring av opplæring
og å gå opp i fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Disse
medlemmer mener også det nå er tid for i større grad å åpne
for å tillate annen pedagogkompetanse inn i sektoren. Dette vil
slik disse medlemmer ser det berike barnehagene og
bidra til økt kvalitet og kompetanse. I tillegg vil det sikre bedre
tilgang på relevant pedagogisk kompetanse.
Komiteen er tilfreds
med regjeringens økte satsing på kompetanse i barnehagene og mener
dette arbeidet må videreføres med prioritering av de tiltakene som
har vist seg å ha best effekt. Komiteen vil likevel
vise til viktigheten av at kompetansemidlene kommer hele sektoren
til gode, både kommunale og private barnehager.
Komiteen mener det er behov for
å rekruttere flere yrkesgrupper til barnehagene, og for at de ufaglærte
assistentene får tilbud som kan styrke deres kompetanse. Komiteen viser
i den forbindelse til at Stortinget har bevilget 20 mill. kroner
til en ordning øremerket assistenter, hvorav om lag 14 mill. kroner
vil bli brukt til å tilrettelegge for at flere assistenter i barnehagen
kan ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og til å gi grunnkompetanse
til ufaglærte nyansatte i barnehagen. Komiteen viser også
til at andelen barne- og ungdomsarbeidere øker, og at andelen har
økt fra 10 til 14 pst. i perioden 2007–2012. Komiteen er
glad for denne utviklingen, og mener dette viktige arbeidet må fortsette. Komiteen vil
også oppfordre kommunene til å i større grad ta inn lærlinger i
barnehagene. Komiteen vil påpeke behovet for å rekruttere
flere menn til å jobbe i barnehagene, og mener dette arbeidet må
intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til at barnehagesektoren har om lag 40 000 ufaglærte
assistenter, og at den omtalte satsingen fra regjeringen på 20 mill.
kroner, ifølge departementets egne beregninger vil rekke til kompetansehevende
tiltak for om lag 1 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer mener
kvalitetsheving i barnehagene må prioriteres, og viser til Høyres alternative
statsbudsjett som prioriterte en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet
utover regjeringens budsjettforslag, ved å bevilge ytterligere 135
mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forventet en vesentlig mer offensiv satsing på
kvalitetsheving i barnehagemeldingen, og mener behovet for en helhetlig
kompetansesatsing for alle ansatte burde stå mer sentralt. Disse
medlemmer finner det oppsiktsvekkende at dette viktige emnet
ikke er viet større oppmerksomhet i meldingen, og finner forslaget
om å etablere et kompetansesystem i barnehagesektoren som et forsiktig
skritt i riktig retning. Disse medlemmer mener at
de ansatte og deres kompetanse er den viktigste nøkkelen til gode
og trygge barnehager, følgelig er det vesentlig at barnehagene har
kompetente ansatte som kan gi omsorg og stimulere til lek og utvikling. Disse
medlemmer viser til at svært mange kvalifiserte pedagoger
velger å jobbe utenfor barnehagen og at disse oppgir mangelen på
fagmiljø, som følge av at barnehagene har mange ufaglærte assistenter,
som en av grunnene til at de slutter i barnehagen. Disse
medlemmer mener at det å heve kompetansen for alle som jobber
i barnehagen ved en helhetlig kompetansestrategi, er svært viktig.
Det vil løfte barnehagen som en attraktiv arbeidsplass med gode
fagmiljøer, slik at pedagoger søker til barnehagen. Disse
medlemmer mener dette arbeidet bør starte med å få fjernet
behovet for dispensasjoner, heve assistentenes kompetanse, styrke
arbeidsplassbasert kompetanseheving for assistenter og satse på
arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
Disse medlemmer vil peke på kompetansehevingsstrategien
for skoleverket «Kompetanse for kvalitet», som gir lærere mulighet
til å ta videreutdanning, og skoleeiere mulighet til å prioritere
videreutdanning i forhold til kommunens/fylkeskommunens kompetanseutviklingsbehov.
Tilbudet er landsdekkende, og kostnadene deles mellom stat, kommune
og den enkelte ansatte. Disse medlemmer mener strategien
for videreutdanning av lærere kan tjene til inspirasjon for en lignende
strategi for barnehagene.
I tillegg til en helhetlig kompetansestrategi
for alle ansatte i barnehagene vil komiteen også
påpeke verdien av den realkompetansen som finnes i barnehagene. Komiteen er
opptatt av at barnehageeier tar aktivt del i kompetanseutviklingen,
at verdien av realkompetanse og annen relevant formalkompetanse
tas med i utviklingsarbeidet, og mener det vil være positivt for
kvaliteten i barnehagen om barnehageeier tilbyr utviklingsplaner
for de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil samtidig påpeke at høy barnehagefaglig kompetanse
i kommunen vil styrke kompetanseutviklingsarbeidet til beste for barn,
foreldre og ansatte i kommunen, og vil peke på verdien av gode kvalifiseringsordninger
som kartlegger og dokumenterer realkompetansen til de som arbeider
i barnehagen.
Komiteen vil vise til den nasjonale
kartleggingen av videreutdanningsbehov innen barnehagesektoren,
som regjeringen fikk overlevert i 2012. I kartleggingen sier både
eiere, styrere og ansatte i barnehager at de ønsker mer kunnskap
om de nye utfordringene i barnehagen. Dette gjelder bl.a. kunnskap om
barn med spesielle behov, kunnskap om flerkulturelle utfordringer
og kunnskap om bruk av informasjonsteknologi. Det er små forskjeller
på kommunale og private barnehager i undersøkelsen, men de kommunalt
ansatte uttrykker et større behov for mer faglig kunnskap enn ansatte
i private barnehager. Komiteen vil i tillegg til
de emnene som presenteres i undersøkelsen understreke betydningen
av at alle ansatte i barnehagen får styrket kompetanse i å fange
opp barn som er utsatt for vold og overgrep.
Komiteen vil påpeke at den store
veksten i barnehagesektoren, og utviklingen mot større barnehageenheter,
stiller stadig større krav til barnehagens lederfunksjon. Komiteen vil
bl.a. bemerke at større enheter og mer profesjonell drift gjør det
stadig viktigere at barnehagens styrer har nødvendig kompetanse
i ledelse, økonomi og administrasjon. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av stadig utvikling av kravene til
kompetanse hos barnehageansatte med lederfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener ledelse som fag bør styrkes i førskolelærerutdanningen,
og at det med fordel kan utvikles flere mastere med fokus på ledelse,
spesialisering på små og store barn og andre behov i sektoren.
Komiteen mener det
er positivt at den store veksten i barnehagesektoren har økt fokuset
på førskolelærerutdanningen. Komiteen har merket
seg at NOKUT i sin evaluering av førskolelærerutdanningen i 2010
påviste store mangler og ulikheter i kvaliteten på tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at regjeringen har tatt hensyn
til disse resultatene i utarbeidelsen av forskrift til ny rammeplan
for førskolelærerutdanning som ble fremlagt i juni 2012, og skal tre
i kraft fra studieåret 2013/14. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng påpeke behovet for økt kompetanse om de yngste
barna både i den ordinære førskolelærerutdanningen og i etter- og
videreutdanningen, og behovet for at den delen av førskolelærerutdanningen
som handler om å fange opp utsatte barn, styrkes. Disse medlemmer mener
også at barnehagene i større grad bør anerkjenne bruken av variert
pedagogisk kompetanse der dette kan bidra til å styrke mangfoldet
i personalsammensetningen eller utfylle barnehagens samlede kompetanse.
Komiteen viser til
at den norske barnehagetradisjonen tar utgangspunktet i et helhetlig
syn på barnet, der begrep som omsorg, lek, læring og utdanning er
sentrale. Dette er begrep som understreker de verdier vi legger
i våre mål for barnehagen og noe som også bør være sentralt for
innholdet i fremtidens barnehage. Komiteen mener
leken er grunnmuren i barns læring og utvikling, og er glad for
at regjeringen slår fast at leken fortsatt skal ha en sentral plass
i barnehagen. For mye organisering og tilrettelegging kan gi barna
for lite rom og tid til å utforske verden. Komiteen er
også opptatt av å sikre at alle barn blir sett og fulgt opp slik
at innholdet i barnehagen støtter hvert enkelt barns utvikling.
Komiteen registrerer at regjeringen,
for å sikre at barnehagens formål gjenspeiles i barnehagen og at
rammeplanen samsvarer med behovene i sektoren, mener det nå er nødvendig
å revidere forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter dette,
men vil påpeke at det i dette arbeidet er viktig å sikre at barnehagens
særpreg ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se behovet for en full gjennomgang nå,
og mener barnehagene heller må få ro til å arbeide med implementering
av den planen som allerede er gjeldende.
Komiteen vil likevel
påpeke at de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn
i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større
barna. Komiteen vil derfor peke på at rammeplanen
må reflektere denne utviklingen.
Komiteen vil peke på at antallet
barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene.
Fram til de siste årene har disse barna utgjort en mindre del av
barnehagebarna, men nå er også de fleste barna i denne aldersgruppen
i barnehagen.
Komiteen viser til at Barnehagelovutvalget peker
på at de yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer
tid sammen med voksne enn de større barna. Småbarnas kommunikasjon
og omgangsformer stiller store krav til de voksne i barnehagen.
Utvalget viser videre til at flertallet av barn i norske barnehager
fram til de senere årene har vært over tre år, noe som trolig har
preget både barnehagens innhold og førskolelærernes fokus.
Komiteen viser til at utvalget
slår fast at NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen – der det
pekes på at kunnskap om de yngste barna mange steder er svært dårlig
ivaretatt – kan tyde på at dette fremdeles gjelder. Utvalget mener
den økende andelen småbarn bør følges opp med større oppmerksomhet
om barnas kroppslige uttrykk, sosiale samværsformer og meningsskaping,
både i teori og praksis.
Komiteen viser til at Barnehagelovutvalget viser
til forskning som peker på at tidlig ikke-foreldrebasert heldagsbasert
tilsyn/omsorg kan innebære en risiko med hensyn til utvikling av
aggresjon og problematferd. Risikoen synes særlig knyttet opp mot
omsorgstilbud av lav kvalitet, og start i ikke-foreldrebasert tilsyn
i løpet av første leveår heller enn senere. For å sikre barnas utvikling
vurderes det derfor som helt sentralt å ha barnehager med høy kvalitet.
Utvalget peker på at nyere forskningsoversikter viser at i barnehagetilbud
med høy kvalitet er faktorer som voksentetthet, personalets kompetanse
og barnegruppens størrelse meget viktige.
Komiteen viser videre til at
tilknytningsproblematikk har vært et tema i forbindelse med de yngstes
barnehageopphold. Barnehagelovutvalget viser til at det tidligere
ble antatt at små barn bare kunne knytte seg til én person, men
at det etter hvert har blitt klart at dette kan gjelde flere personer
som står barnet nær. Utvalget viser til forskning som dokumenterer at
små barn knytter seg til personer som gir dem fysisk og emosjonell
omsorg, er rimelig stabilt til stede i deres liv og er villige til
å inngå i en nær og positiv relasjon til dem. Å ha en tilknytningsperson
tilgjengelig kan sees som et basisbehov hos barn som er rundt ett
år. Det vises videre til forskning som peker på at det derfor er
viktig for et lite barn å ha minst én trygg tilknytningsrelasjon,
enten det er hjemme eller i barnehagen, men aller helst begge steder.
For de aller fleste barna blir ikke tilknytningen mellom foreldre
og barn negativt påvirket av at de er i barnehagen. Utvalget viser
videre til at forskning har vist at mulighetene for at de yngste
barna skal kunne etablere en god relasjon til personalet er relatert
til antall barn per ansatt. De viser til forskning som dokumenterer at
småbarn kan danne positive relasjoner til barnehageansatte, og at
dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn,
uten for mye skifte av omsorgsgivere. Stabilitet i personalgruppen
synes å samvariere med mer lyttende samspill/interaksjoner med barna.
Utvalget peker på at det oppsummert kan vises til at nyere forskningsoversikter
over hva som er viktige kvalitative faktorer i barnehagetilbud for små
barn, fremhever følgende: 1) tilstrekkelig antall personale, utdannet
personale, små barnegrupper, og adekvate og velutsyrte lekerom og
uteområder; og 2) samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg,
lek og god stimulering av barnas læring. Komiteen mener
denne kunnskapen må følges opp med tiltak som sikrer et godt og
trygt barnehagetilbud for de yngste barna.
Komiteen er klar over
at dokumentasjon og vurderinger er viktig og nødvendig verktøy i
barnehagens arbeid for tidlig innsats og for å kunne gi like muligheter
til alle barn. Komiteen er likevel opptatt av at
regjeringens forslag om ny lovhjemmel for barnehagens arbeid med
dokumentasjon og vurdering ikke må føre til at mer tid nå må brukes
på intern dokumentasjon og rapportering, på bekostning av ressurser
som brukes sammen med barna i den enkelte barnehage.
Komiteen mener det er avgjørende
for kvaliteten i barnehagen at de ansatte bruker mye tid på barna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker ikke en utvikling der krav
til dokumentasjon og språkkartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning,
istedenfor å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek.
Komiteen viser til
debatten under behandlingen av St.meld.nr. 41 (2008–2009) Kvalitet
i barnehagene om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging
ved treårsalder. Komiteen er kjent med at det i barnehagene
arbeides aktivt med språk og barns språktilegnelse, og viser til
at mye av den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagen. Komiteen er
derfor tilfreds med at regjeringen nå legger til rette for kartlegging
ved behov, og viser til at forslaget fra regjeringen innebærer at språkkartleggingen
utføres når barnehagen eller foreldrene mener det er grunn til å
vurdere barns språkutvikling nærmere. Med dette forslaget får foreldrene en
mulighet, men ingen plikt til å ta imot slik kartlegging. I tillegg
mener komiteen at dette forslaget sikrer at oppmerksomheten
og ressursene rettes mot de barna som virkelig har et behov for
særskilt språkinnsats og oppfølging.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
gjennom ILO-konvensjonen har anerkjent samene som urbefolkning.
Norge har derfor en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns
og foreldres interesser. Å legge til rette for samiske barnehagetilbud
der samisk språk og kultur står svakt, er særlig nødvendig. Til tross
for stor økning i barnehageplasser de senere årene har ikke antallet
samiske barnehager / barnehager med samiske avdelinger økt tilsvarende.
Dagens lovgivning gir samiske barn i samiske distrikt rett til barnehagetilbud
som bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene
legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og
sin kultur. Barnehageeiere og barnehagemyndighet har et klart ansvar
for å oppfylle lov og rammeplan slik at samiske barn får det barnehagetilbudet
de har krav på.
Komiteen mener en
av suksessfaktorene for å lykkes med en god barnehage er at barnehagen
har et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene er en viktig samarbeidspart
i utviklingen av barnehagens kvalitet og innhold. Barnehagens personale
og foreldrene har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling i
barnehagen. Komiteen har merket seg at foreldre generelt
er meget fornøyde med norske barnehager, men viser til at flere
undersøkelser den siste tiden har vist at foreldre med barn i private
barnehager er noe mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Komiteen viser
til at regjeringen selv skriver i meldingens pkt. 9.2:
«Departementet har merket seg at foreldresamarbeidet
har bedret seg merkbart de senere årene, men tilbakemeldinger fra
foreldrene viser at det er rom for ytterligere forbedringer.»
Komiteen mener at arbeidet med
styrking av foreldresamarbeidet må fortsette, men ser helt klart at
dette er avhengig av barnehagens ressurser. Komiteen mener
derfor dette arbeidet må prioriteres.
Komiteen vil understreke at det
har stor betydning hvordan tilvenningen ved barnehagestart gjennomføres.
Det er viktig at et lite barn rekker å knytte seg til den eller
de som skal passe det i foreldrenes sted før foreldrene slutter
å være sammen med det i barnehagen. Slik vil tilvenningsperioden
være svært sentral for barnas opplevelse av trygghet i barnehagen.
God tid til barnehagetilvenning vil også kunne være en beskyttelse
mot utrygg tilknytning. Oppstarten i barnehagen bør derfor gjøres
så enkel og trygg som mulig for barnet. Barnehagelovutvalget peker
på forskning som har vist hvor viktig det er at personalet tar seg
god tid når et barn begynner i barnehagen, til å snakke med foreldrene
både om hva barnet trenger fra foreldrene og personalet og hva foreldrene
tenker om bringe- og hentesituasjonen. På denne måten kan man i
fellesskap finne gode løsninger som fungerer for alle parter. Det
å skilles fra foreldrene i starten av et barnehageopphold kan oppleves
som stressende for barnet, og gode rutiner der foreldre hjelper
barnet til å føle seg trygg i barnehagen, er svært viktig.
Komiteen mener det er behov for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bør vurderes å innføre ny praksis der retten til fri fra jobb
i forbindelse med barnehagestart forlenges til to uker i stedet
for tre dager, og der barnet skal kunne møtes av en og samme person
hver dag i de første ukene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide
retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart fra tre
dager til to uker.»
Komiteen vil påpeke
at et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre kjennetegnes av
dialog og forståelse, og at et godt foreldresamarbeid er særlig
viktig der det er behov for å sette inn tiltak for barn som trenger
særskilt hjelp. Komiteen har merket seg at regjeringen
i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen ville oppfordre
kommuner om å etablere kommunale foreldreutvalg. Ifølge informasjon
fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er det i 2013 om lag 40
norske kommuner som har innført kommunalt foreldreutvalg. Komiteen vil
påpeke at egne foreldreutvalg som er felles for alle kommunens barnehager
kan bidra til å fremme dialog og samarbeid også mellom foreldre
og kommunen som barnehagemyndighet, og bidra til forbedring av samarbeidet
mellom kommunen, kommunens barnehager og foreldrene. Komiteen vil
understreke at det er opp til de lokale folkevalgte i den enkelte
kommune å ta stilling til dette spørsmålet.
Komiteen vil også fremheve at
moderne informasjonsteknologi gir nye og positive muligheter for samhandling
og informasjonsutveksling mellom barnehage og foreldre. Komiteen vil
samtidig påpeke at digital kompetanse er blitt basiskunnskap i dagens samfunn,
og at det er vesentlig for barn å ha et naturlig forhold til bruk
av digitale verktøy. Komiteen ser at mange barnehager
allerede har tatt i bruk de mulighetene digitale verktøy gir, og
finner det positivt at flere barnehager legger til rette for å bruke
de ulike mulighetene som finnes for å bruke digitale verktøy både
i samhandling med foreldre og i de ulike delene av barnehagehverdagen.
Komiteen viser til
at i barnehagen er hvert enkelt barn en viktig del av et større
felleskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at undersøkelser om det fysiske og psykososiale miljøet bekrefter
at dette er sentrale faktorer for barnehagen og barnas trivsel.
Komiteen mener derfor
det er riktig å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnets
beste skal være et grunnleggende hensyn, jf. kapittel 5.
Komiteen er av den oppfatning
at alle barn i barnehager har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.
Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den enkeltes
behov, og dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet
som kan ha negativ virkning for barnas helse og sikkerhet, må foreldrene
snarest mulig varsles. Komiteen er derfor glad for
at det i barnehageloven nedfelles en tydelig plikt for barnehageeiere
til å sørge for et godt barnehagemiljø.
Komiteen støtter regjeringens
mål om nulltoleranse når det gjelder mobbing. En tydeligere regulering
av psykososialt miljø i barnehageloven vil kunne styrke barnehagenes
ansvar for å arbeide forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende
fellesskap, og ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe
mobbing i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barn er en brukergruppe som ikke på
egen hånd kan utøve brukerinnflytelse i vanlig forstand.
Disse medlemmer viser til at
det er imidlertid ikke uproblematisk å innføre en slik bestemmelse, uten
videre. Disse medlemmer viser til at begrepet «barnets
beste» mangler et konkret og juridisk innhold i stortingsmeldingen,
og mener derfor at regjeringen må vise hva dette begrepet faktisk
betyr for barnas rettigheter før det har noen hensikt å ta inn en slik
bestemmelse i loven. «En eventuell styrking og klargjøring av det
nasjonale regelverket om barnets beste harmonerer med Norges folkerettslige
forpliktelser» heter det, men slik disse medlemmer vurderer
saken konkretiserer ikke dette i noen særlig grad hva som ligger
i begrepet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
stortingsmeldingen må følges opp med forslag til lovendringer som
sikrer minstestandarder for bemanning og areal.
Komiteen viser til
at barn med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for særlig tilrettelegging
av barnehagetilbudet. Komiteen er derfor glad for
at førskolebarns rett til spesialpedagogisk hjelp (opplæringsloven
§ 5-7) flyttes over til barnehageloven.
I tillegg mener komiteen at det
må legges stor vekt på foreldrenes/barnets syn ved utforming av
tilbud om spesialpedagogisk hjelp.
Komiteen er også positiv til
at regjeringen foreslår å lovfeste at PP-tjenesten har et ansvar
for å veilede barnehagene. Komiteen mener at PPTs sakkyndige
vurdering fortsatt må gjøres ut fra barnets behov, som i dag er
gjeldende rett, og ikke ses i relasjon til barnehagens miljø, kompetansesammensetning
og mulighet til tilrettelegging. Komiteen registrerer
at en del kommuner i enkeltsaker reduserer eller avslår spesialpedagogisk
hjelp med den begrunnelsen at barnehagen kan gi hjelp innenfor det ordinære
barnehagetilbudet. Komiteen er opptatt av at fylkesmannen
følger opp dette i sin klagebehandling, og gjennom veiledning av
regelverket overfor kommunene.
Komiteen er også opptatt av at
organisering i den enkelte kommune og kommunal finansieringsordning
ikke må ha negativ betydning for barns rettigheter.
Komiteen mener at dersom et barn
med vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i en kommune flytter
til en annen, bør barnet ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter
vedtaket fra fraflyttingskommunen så lenge det ikke er fattet nytt
vedtak i tilflyttingskommunen. Komiteen mener disse
spørsmål bør drøftes nærmere i det kommende lovarbeidet, og imøteser
regjeringens vurderinger om hvordan barn med rett til spesialpedagogisk
hjelp kan sikres nødvendig hjelp i den perioden tilflytningskommunen ikke
har fattet eget vedtak etter opplæringsloven § 5-7.
Komiteen viser til at regjeringen
i meldingen foreslår at PP-tjenesten skal få et lovfestet ansvar
for å veilede kommunene, og vil understreke betydningen av at PP-tjenesten
ber om bistand fra Statped i vurderingen når PP-tjenesten ikke har
tilstrekkelig kompetanse. Komiteen vil påpeke at
barn har rett til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om de går
i barnehage eller ikke. Komiteen ber regjeringen følge
utviklingen, og vurdere oppfølging i forbindelse med det varslede
lovarbeidet.
Komiteen viser til
at enkelte barn trenger særskilt tilrettelegging i barnehagen. En
slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Komiteen viser
til at det er viktig å følge med på om alle barn med særskilte behov
får et godt barnehagetilbud også etter at rammefinansieringen trådte
i kraft. Statistikken om barn med særskilte behov er ikke tilpasset
endringene etter innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til barn
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at
regjeringen derfor vil vurdere muligheten for å utvikle statistikken
på dette området, slik at det blir mulig å følge med på om barn
med særskilte behov får et godt tilrettelagt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at enkelte barnehager
opplever at kommunen har redusert/avslått søknader om ressurser
til barn med nedsatt funksjonsevne i større grad etter at tilskuddet
til barn med nedsatt funksjonsevne ble innlemmet i rammetilskuddet. Disse
medlemmer ser alvorlig på dette, og ber regjeringen påse
at kommunene etter søknad fra barnehagen fatter vedtak om tilskudd
til særlig tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteenmener det er viktig å ha fokus på ledelse
i barnehager.
Komiteen mener videre det er
viktig at kommunene ser barnehagens rolle og potensial som en del
av kommunenes ansvar for god oppvekstpolitikk. Komiteen mener
det er viktig å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage slik
at foreldre gis økt innflytelse og reell medvirkning i barnehagen,
samt at man styrker samarbeidet med andre aktører som eksterne fagfolk,
barnevern, helsepersonell og frivilligheten. Komiteen mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagene og barnevernet. Et
godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og de virksomhetene som
møter barn og unge i det daglige, er en forutsetning for tidlig
innsats. Komiteen vil vise til at andelen barnevernssaker
for barn i alderen 1–5 år meldt av barnehagen har økt de senere
årene. I 2007 meldte barnehagene 8 pst. av de undersøkelsessakene
barnevernet startet for denne aldersgruppen. I 2011 var andelen
steget til 13 pst. Komiteen vil videre vise til regjeringens
arbeid med å styrke barnehagenes, samt helsestasjonene og skolenes kunnskap
om barnevernet, blant annet hvordan man kan oppdage barna som trenger
hjelp og når det er nødvendig å melde bekymring.
Komiteen viser til veilederen
om å styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern som regjeringen
ga ut i 2009. Komiteen anerkjenner veilederen som
et godt og viktig tiltak, og understreker betydningen av at dette
viktige arbeidet blir fulgt opp tett.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner
det meget positivt at en del kommuner har tatt tak i dette viktige
området, og viser til den etablerte Oslo-standarden om forpliktende
samarbeidsavtaler mellom barnevern og barnehage som et godt eksempel. Disse
medlemmer vil videre vise til håndbøkene i tverrfaglig samarbeid
for barn og unge, som Harstad kommune og Bydel Grünerløkka i Oslo kommune
har utarbeidet, som gode eksempler på tverrfaglig samarbeid.
Komiteen viser til
at både norsk og internasjonal forskning viser at barnehager med
høy kvalitet virker positivt på barns utvikling. Investering i gode barnehager
gir høy avkastning både for barn og samfunnet, og er dermed en av
de viktigste investeringene en kan gjøre for fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at barnehager
gir en samfunnsøkonomisk gevinst, blant annet som følge av positive
effekter på barns utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i
voksen alder. Samtidig reduseres offentlige utgifter knyttet til
spesialundervisning, trygdeutbetalinger, kriminalitet og helseutgifter.
Særlig for barn fra vanskeligstilte familier kan en god barnehage
gjøre en forskjell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er også bekymret over meldingens mangel på klarere
mål og innfasingsplaner for de tiltak som antydes. Disse
medlemmer viser til at regjeringen selv sier at det må tas
forbehold om at endringene kan bli aktuelle å gjennomføre når det
er budsjettmessig dekning for den.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 om å fremme forslag om 100 pst. likebehandling av kommunale
og ikke-kommunale barnehager.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen, etter prinsippet
om at alle like tilbud til barn skal gi rett til like tilskudd, kartlegge
omfanget av de problemene private barnehager og kommunale barnehagemyndighet
erfarer med dagens regelverk for barnehagefinansiering, foreta en
gjennomgang og forenkling av regelverket for å avhjelpe disse problemene,
og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det utarbeides felles nasjonale indikatorer for målbar kvalitet
i barnehagene, og at det legges til rette for at mest mulig tilgjengelig
informasjon om barnehagen på egnet måte gjøres åpent tilgjengelig
i en nettbasert kvalitetsportal.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette
et uavhengig tilsyn for barnehagene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 legge frem forslag om behovsstyrt statlig finansiering
av barnehagesektoren, basert på antall barn og antall timer i den
enkelte barnehage.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at inntektsgraderingen
av barnehagenes foreldrebetaling får bedre sosial profil, slik at
flere familier med lav inntekt får lavere barnehagepriser. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om maksimal oppholdstid i barnehager på 47,5 timer per uke.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres
et krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre
småbarnsplasser (1:3) og minst én voksen per seks storbarnsplasser
(1:6) innen 2016.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide
retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart fra tre dager
til to uker.
Komiteens tilråding er fremmet av en samlet
komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Meld. St. 24 (2012–2013) – om framtidens
barnehage – vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 28. mai 2013
Gunn Karin Gjul |
Solveig Horne |
leder |
ordfører |