Regjeringen fastholder sitt overordnede mål
om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra
til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal være så lav
at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage. Hensynet
til barnets beste skal tillegges vekt. Regjeringen mener at tidlig
innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov, skal
stå sentralt i barnehagen. Gjennom meldingen gir regjeringen en
tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder
kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren. Norge
har, med bakgrunn i urfolks rettigheter, en særlig forpliktelse
til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Barnehagen
er en av samfunnets viktigste arenaer for å vedlikeholde og utvikle
samisk språk, kultur og identitet. Mangfoldsperspektivet, det å
inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for
å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering
og sosial utjevning.
For å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle
barnehager må barnehagene ha god bemanning. Regjeringen vil innføre
et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen
skal utformes i dialog med kommunesektoren.
Formålsparagrafen og rammeplanen legger grunnlaget
for den pedagogiske virksomheten. Den nye formålsparagrafen som
trådte i kraft i 2010, gir barnehagen et samfunnsoppdrag som er
tydelig på hvilke verdier som skal stå sentralt. Det kan være en utfordring
for barnehagene å omsette disse verdiene til den praktiske barnehagehverdagen.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal være en hjelp
i dette arbeidet, og en revidering i samsvar med formålet vil være
nødvendig.
De store endringene i barnehagesektoren de senere
årene tilsier en gjennomgang av styringen av sektoren. Det tas sikte
på å overføre tilsynsansvaret etter barnehageloven fra kommunene
til fylkesmannen. Dette kan bidra til å rendyrke og tydeliggjøre kommunenes
ansvar som lokal barnehagemyndighet. Det skal foretas en helhetlig
gjennomgang av barnehageloven.
Til sammen vil tiltakene i meldingen bidra til
å gjøre barnehagetilbudet enda bedre for alle barn.
Det tas forbehold om at tiltak først kan gjennomføres
når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil
bli fremmet i de årlige statsbudsjettene for Kunnskapsdepartementet.
Nedenfor følger en oversikt over tiltakene i
meldingen i kronologisk rekkefølge. For nærmere omtale av vurderingene
som ligger til grunn for det enkelte tiltak, vises det til det kapitlet
der tiltaket er omtalt.
Regjeringen vil
styrke barnehageforskningen
ytterligere
satse mer på forskning om styring av sektoren
få fram flere intervensjonsstudier på
barnehageområdet
styrke formidlingen av forskningsresultater
til barnehagesektoren.
Regjeringen vil
på sikt innføre
krav om to barnehageopptak i året
veilede kommunene i regelverket om foreldrebetalingen
fjerne unntaksbestemmelsene for familiebarnehagene
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper ved godkjenning
av nye familiebarnehager
fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehagene for både
eksisterende familiebarnehager og for godkjenning av nye familiebarnehager
legge til rette for at kommunene skal
sørge for pedagogisk veiledning for de familiebarnehagene som ikke
evner å finne egne pedagogiske veiledere for både eksisterende og
nye familiebarnehager
gjennomføre en undersøkelse om åpne barnehager
som omfatter omfang, åpningstider, type tilbud, kompetanse hos personalet
og betydningen for brukerne.
Regjeringen vil
i 2013 sette i gang
en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å
sikre et best mulig styringsverktøy i framtidens barnehagesektor
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
ta sikte på at ansvaret for å føre tilsyn
med enkeltbarnehager etter barnehageloven overføres fra kommunen
til fylkesmannen
ta sikte på å lovfeste et krav i barnehageloven
om at barnehagemyndigheten skal ha et forsvarlig system
ta sikte på å lovfeste et krav i barnehageloven
om at barnehageeier skal ha et forsvarlig system
følge med på utviklingen knyttet til likeverdig behandling
og på sikt vurdere behovet for endringer i forskriften.
Regjeringen vil
innføre et krav
om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig.
Regjeringen vil
arbeide for å oppfylle
dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til
å oppfylle dagens regelverk.
vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk
leder og styrer
innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen
med fagskoletilbud for ansatte med studiekompetanse
bidra til mer enhetlig praksis i fylkene
med hensyn til praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
etablere et system for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren
videreføre kampanjen for rekruttering
til barnehagelærerutdanningen, herunder rekruttering av personer
med samiskspråklig bakgrunn.
Regjeringen vil
nedsette en rammeplangruppe
som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
foreslå en hjemmel i barnehageloven for
å tydeliggjøre innhold og rammer for barnehagens arbeid med dokumentasjon
og vurdering
innføre en plikt for barnehagene om å
tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov
for språkinnsats
initiere pedagogisk utviklingsarbeid og
forskning om vurdering av språk og språkmiljø og om rammeplanens
fagområde Kommunikasjon, språk og tekst
samarbeide med Sametinget om kompetanse-
og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren
bidra til samisk språkutvikling i barnehagen
og utvikling av pedagogisk materiell, herunder oversettelser til
de samiske språkene
sammen med Sametinget bidra til at kommuner og
barnehageeiere har god kunnskap om barnehagetilbud for samiske barn.
Regjeringen vil
vurdere om og eventuelt
på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre
ta sikte på å etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
best kan gis.
Regjeringen vil
utrede reguleringen
av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen
overføre bestemmelsen om rett til spesialpedagogisk
hjelp i opplæringsloven § 5-7 til barnehageloven uten at rettigheten
svekkes
lovfeste at PP-tjenesten har et ansvar
for å veilede barnehagene
bidra til å sikre, utvikle og styrke et
best mulig samarbeid med instanser som er av betydning for barnehagen
samle og systematisere kunnskap om forebyggende
innsatser for å oppdage og hjelpe utsatte barn i alderen null til
seks år med vekt på å styrke tilknytning og samspill mellom barn
og foreldre
vurdere å innføre bestemmelser om samarbeid om
utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan.
St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen
slo fast at kunnskapsgrunnlaget på barnehagefeltet ikke var godt
nok, og at det derfor var nødvendig å satse på mer og bedre forskning
og statistikk og å utvikle et nasjonalt system for å følge med på
utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Mer forskning om
og av barnehager støttes også av blant annet Barnehagelovutvalget,
som mente at det er behov for en større satsing på forskningsbasert
kunnskapsproduksjon på barnehageområdet, sett i sammenheng med sektorens
størrelse og samfunnsmessige betydning.
Regjeringen har prioritert å øke forskningsinnsatsen
på barnehageområdet.
Det finnes mer kunnskap om barnehagen enn noen
gang tidligere. Ikke minst begynner det å komme forskningsresultater
som viser hvordan det å gå i barnehage påvirker barna. Den nye kunnskapen
kan bidra til bedre kvalitet i barnehagetilbudet gjennom videreutvikling
av bedre politikk og praksis.
Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen
– prosesskvaliteten – er ifølge forskningen avgjørende for hvordan
barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. Særlig viktig
er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og
barna imellom. Rammene rundt – strukturkvaliteten – bidrar til å
legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet
er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg.
Det finnes foreløpig lite empirisk, systematisk norsk
forskning om hvordan kvaliteten i barnehagen påvirker barna.
Nasjonale mål for prosesskvaliteten i barnehagen er
nedfelt i barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold og utdypet
i rammeplanen. Prosesskvaliteten er avgjørende for barnets trivsel
og utvikling i barnehagen, men det finnes foreløpig ingen nasjonal
oversikt over prosesskvaliteten i norske barnehager.
Statlige og kommunale myndigheter kan først
og fremst påvirke strukturkvaliteten, og da primært gjennom styringsverktøy
som finansiering og regelverk. Kunnskapen om strukturkvaliteten
i barnehagene er betydelig styrket i løpet av de siste årene.
Departementet vurderer at strukturkvaliteten
i norske barnehager i gjennomsnitt er god. Foreliggende forskning
kan imidlertid indikere at det er kvalitetsforskjeller mellom barnehagene
på en del områder. På bakgrunn av kunnskap om hva som er viktig for
kvaliteten i barnehagen, kombinert med kunnskap om hvordan sektoren
i Norge ligger an, foreslår departementet tiltak for å heve personalets
kompetanse, bevare den høye grunnbemanningen og unngå for store
barnegrupper.
Det er satset sterkt på barnehageforskning de
siste årene. Regjeringens ambisjoner er å videreføre arbeidet med
å styrke barnehageforskningen. Kunnskapsdepartementets strategi
for utdanningsforskning Kunnskap for kvalitet 2008–2013 peker ut
retningen for den samlede innsatsen departementet har for sektorforskningen.
Departementet vil legge fram en ny strategi i 2013.
Både St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i
barnehagen, Brenna-utvalget og Barnehagelovutvalget konkluderte
med at det er behov for mer kunnskap om kvaliteten i barnehagene
og om hvordan barnehagen påvirker barna, særlig de aller yngste.
Dette er fulgt opp av departementet med en kunnskapsoversikt om
de yngste barna. I løpet av de siste årene har det skjedd mye innenfor
forskningen på disse områdene, og de første resultatene er omtalt
i meldingen.
Et tema som det fortsatt finnes lite kunnskap
om, er styringen av sektoren. Hva er effekten av de statlige virkemidlene?
Kommunene har en viktig rolle i utviklingen av sektoren og har ansvaret
for å sikre et helhetlig og likeverdig barnehagetilbud til alle
barn. Det finnes for lite kunnskap om hvordan kommunene arbeider
for å sikre likeverdige tilbud og om effekten av dette arbeidet.
Departementet vil vurdere tiltak for å framskaffe mer kunnskap om
styringen av sektoren.
Barnehageforskningen var tidligere dominert
av små, kvalitative studier. De siste årene er metodegrunnlaget
blitt mer balansert ved at det er utviklet mange kvantitative prosjekter,
herunder longitudinelle studier. Det er viktig at de longitudinelle
studiene videreføres slik at vi får kunnskap om de langsiktige effektene
av barnehage.
Det er blitt mer samarbeid mellom forskere på tvers
av fag, særlig mellom pedagogikk og psykologi, men det er fortsatt
behov for mer samarbeid for å sikre kvaliteten i store og brede
forskningsprosjekter. Det er for få intervensjonsstudier i barnehageforskningen,
definert som bruk av randomiserte, kontrollerte forsøk. Slike intervensjonsstudier
gir bedre mål på effekt av tiltak enn andre metodiske tilnærminger. Departementet
vil vurdere tiltak for å stimulere til flere intervensjonsstudier
i barnehageforskningen.
Formidling av forskningsresultater til sektoren
er en utfordring. Det har vært satset relativt mye på praksisrettet
FOU der barnehagene utvikler kompetanse og kunnskap gjennom å delta
i prosjekter. Departementet har også etablert et nasjonalt kunnskapssenter
for utdanning. Kunnskapssenteret skal blant annet oppsummere resultater
fra den nasjonale og internasjonale utdanningsforskningen, herunder
forskning om barnehager. Kunnskapen skal gjøres tilgjengelig for
myndighetene, barnehageeiere, ansatte i barnehagen og andre brukere.
Senteret skal identifisere områder der det er behov for ny kunnskap
og stimulere til forskning. Senteret vil også spille en viktig rolle
når det gjelder dialog om møteplasser mellom forskere og brukere.
Det er en viktig oppgave for Utdanningsdirektoratet å formidle ny
og relevant kunnskap til sektoren og allmennheten. Også barnehagelærerutdanningene
har et stort ansvar for å formidle forskningsresultater gjennom
undervisningen, både når det gjelder utdanning av nye barnehagelærere
og i etter- og videreutdanningen.
Departementet har bidratt til at den skandinaviske
barnehageforskningen systematiseres og gjøres tilgjengelig.
Departementet legger til grunn at resultater
fra offentlig finansiert barnehageforskning som hovedregel skal
gjøres gratis tilgjengelig. Regjeringens politikk for åpen tilgang
til forskningsresultater er nærmere omtalt i forskningsmeldingen.
I St.meld. nr. 41 (2008–2009) framkommer det
at departementet ønsker å utvikle et nasjonalt system for å følge
med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Formålet med
systemet skal være å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren
og identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres. For lokalt
nivå skal systemet bidra med informasjon som kan gi grunnlag for
lokalt kvalitetsutviklingsarbeid og grunnlag for lokal styring og
kontroll. I tillegg vil departementet etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan de best kan gi informasjon om arbeidet i barnehagene
til innbyggerne i sin kommune.
Gjennom det nye systemet skal det også utvikles en
årlig rapport om tilstanden og kvaliteten i sektoren.
Regjeringen vil
styrke barnehageforskningen
ytterligere
satse mer på forskning om styring av sektoren
få fram flere intervensjonsstudier på
barnehageområdet
styrke formidlingen av forskningsresultater
til barnehagesektoren.
Regjeringen vil legge til rette for at alle
barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet
uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen
har derfor satset på maksimalpris i foreldrebetalingen, utbygging
av barnehageplasser og rett til barnehageplass for å sikre tilgjengeligheten.
Regjeringen er opptatt av å nå alle førskolebarn, blant
annet for å sikre at de behersker norsk så godt som mulig ved skolestart.
For barn som ikke går i barnehage og som har behov for ekstra støtte
til å lære språk, er det større risiko for at dette ikke blir oppdaget.
I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold
og fellesskap varsles en utredning om hvordan man, innenfor dagens
regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen
tre til fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov
for stimulering i norsk språk kan fanges opp.
Regjeringens mål er på sikt å innføre to barnehageopptak
i året for å redusere ventetiden for familier med barn født 1. september
eller senere. To opptak i året vil imidlertid kunne gi en del praktiske
konsekvenser for kommunene. Årsaken er at det i dag kun er ett hovedopptak
om høsten tilknyttet skolestart. Når seksåringene slutter i barnehagen
i august for å begynne på skolen, blir det ledig kapasitet tilsvarende
ett årskull.
To opptak vil innebære at kommunene må etablere
en ny organisering for barnehageopptak, og at de må øke barnehagekapasiteten.
Det vil føre til at det frigjøres kapasitet deler av året.
To opptak årlig vil også øke etterspørselen
etter pedagoger. På den andre siden vil to opptak i året føre til
at flere foreldre vil kunne gå ut i arbeid tidligere. Foreldre vil
sannsynligvis unngå andre dårlige barnepassordninger, ventetid og
ustabile forhold. Regjeringen er opptatt av at det skal være en
barnehageplass tilgjengelig når foreldre trenger den, og ønsker derfor
å innføre to opptak i barnehage på sikt. Av hensyn til at to opptak
må ses i sammenheng med muligheten for å ansette de pedagoger som
trengs for å sikre kvaliteten på tilbudet, og at barnehageeiere må
få god tid til å forberede seg på å bygge ut kapasiteten og planlegge
bruk av eventuell ledig kapasitet, vurderer departementet at det
er en fordel med en gradvis opptrapping til to opptak. Tiltaket
vil innføres i forbindelse med framtidige statsbudsjetter. Departementet
vil i tillegg komme tilbake til endelig innretning og konkrete regelverksendringer.
Regjeringen vil
Regjeringen er opptatt av å bevare et mangfoldig barnehagetilbud
og foreldrenes mulighet til å velge mellom ulike barnehager. I lovforslaget
om rett til plass i barnehage ble det understreket at søkernes ønsker
og behov skal tillegges vekt ved selve opptaket, og at foreldrenes
valg må være styrende så langt som mulig.
Tildelingen av barnehageplass gjelder i dag innenfor
kommunegrensen, noe som kan innebære lang reiseavstand for noen
familier. Innføring av geografiske barnehagekretser, slik vi har
for skolen, kan for enkelte gi kortere reiseavstand og vil også
sikre at barn som bor i samme nabolag går i samme barnehage. Ordningen
vil imidlertid kunne føre til et press på kommunen om å omstrukturere
barnehagetilbudet. Forslag om innføring av rett til plass innenfor
barnehagekrets ble vurdert i arbeidet med rett til plass i barnehage.
Regjeringen vil at tildeling av plass fortsatt skal gjelde innenfor
kommunegrensen.
Det er etter departementets syn viktig å ha
et variert og mangfoldig barnehagetilbud. I dag har vi både kommunale
og ikke-kommunale barnehager og barnehager med ulike pedagogiske
retninger. Dette gir foreldre valgmuligheter og kan samtidig virke
inspirerende for barnehageeierne.
Departementet mener at barnehager bør ha mulighet
for å ha fleksible åpningstider, og at det ikke bør fastsettes en
maksimal oppholdstid for barn i barnehage.
Det er viktig at alle barn med rett til plass
får innfridd sin rett. Departementet viser likevel til at så lenge
ikke-kommunale barnehager har ledig kapasitet, så har de mulighet
til å ta opp barn som i utgangpunktet ikke har rett til plass. Denne
ordningen er med på å sikre at barnefamilier får større grad av
frihet til å velge barnehagetilbud for sine barn. Samtidig vil dette
bidra til å gi disse kommunene en enklere oppgave med å skaffe nok
barnehageplasser når to opptak innføres fordi det allerede er mange
ikke-rettighetsbarn som har plass i barnehagen. Departementet vil
peke på at da barnehagetilskuddene ble innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene, fulgte det med midler til alle barnehageplasser som
var i drift ved utgangen av 2010, inkludert plasser for barn som
ikke hadde rett til plass. Departementet vil følge med på utviklingen
når det gjelder antall barn i barnehage uten rett til plass. Det
er viktig å se ikke-kommunale barnehagers mulighet til å ta opp
barn uten rett til plass i barnehage i sammenheng med kommunenes
mulighet til å planlegge behovet for plasser, inkludert en eventuell
vekst i antall barn uten rett til plass utover nivået i 2010.
Obligatorisk barnehage kan være et virkemiddel for
å øke andelen barn i barnehage, bidra til å utjevne sosiale forskjeller
og i større grad enn i dag sikre at alle barn har et godt grunnlag
når de begynner på skolen.
Regjeringen anser at det ikke er aktuelt å innføre obligatorisk
barnehage. Det er likevel viktig å påpeke at barnehagen er det første
trinn i utdanningen fordi så å si alle barn har erfaring fra barnehage
i dag før de begynner på skolen.
Prisen på en barnehageplass er regjeringens
viktigste virkemiddel for høy deltakelse i barnehage og for å redusere
kostnaden til foreldrene for en barnehageplass. Målet i Soria Moria
I er en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 1 750 kroner (2005-kroner).
Det har i de årlige statsbudsjettene blitt bevilget midler til nominell
videreføring av maksimalprisen.
Forskriften om foreldrebetaling regulerer maksimalprisen
for foreldrebetalingen. Maksimalprisen er i 2013 på 2 330 kroner
i måneden for en heltidsplass. Forskriften gir også bestemmelser
om at det skal være søskenmoderasjon og inntektsgradering for foreldre
med lav betalingsevne.
Nominell videreføring av maksimalprisen for
en barnehageplass er regjeringens politikk for å sikre at alle som
ønsker det skal ha råd til å ha barn i barnehage. Tiltaket har vært
et svært viktig bidrag for økt barnehagedeltakelse og for å redusere
foreldres andel av barnehagekostnaden.
Regjeringen ønsker at barnehagedeltakelsen er frivillig.
Samtidig ønsker regjeringen at flest mulig barn skal ha gått i barnehage
før de begynner på skolen. Det er om lag 32 100 barn i alderen ett
til fem år som ikke går i barnehage. Departementet registrerer imidlertid
at flertallet av dagens foreldre oppgir andre grunner enn pris som
årsak til at de ikke søker plass i barnehage for sitt barn.
Regjeringen ønsker fortsatt å satse på den universelle
ordningen med maksimalpris i foreldrebetalingen som hovedvirkemiddel
for å sikre tilgjengelighet og lave utgifter til en barnehageplass.
Et universelt tilbud vil sannsynligvis, i motsetning til en statlig gratisordning
for enkeltgrupper, være en mer sikker måte å nå ut til alle på,
inkludert grupper som ikke, eller i liten grad, benytter seg av
barnehage. Departementet vurderer at vi har tilfredsstillende ordninger som
skal gi foreldre med lavest betalingsevne lavere utgifter til barnehageplass.
Departementet vurderer at ordningen med søskenmoderasjon, som det
stilles krav om i forskriften om foreldrebetaling, fungerer godt.
Departementet registrerer på bakgrunn av kunnskapen som finnes om
omfanget av moderasjoner knyttet til foreldre med lavest betalingsevne,
at det likevel kun er i underkant av 6 pst. av barnehagebarna som
i praksis er omfattet av moderasjonsordningene, inkludert gratis
tilbud. Det er en noe høyere andel av familier med barn i førskolealder
som har vedvarende lavinntekt. Departementet vil derfor veilede
kommunene i forståelsen av regelverket knyttet til reduksjon i eller
fritak fra foreldrebetaling for barnefamilier med lavest betalingsevne.
Departementet ser også behovet for å fortsette med søskenmoderasjon
i foreldrebetalingen. Departementet ønsker ikke å fjerne muligheten
for å gå utover maksimalprisen. Det er imidlertid viktig at prisendringer
tas opp med foreldrene først. Departementet vil følge med på utviklingen
av bruk av kostpenger i barnehagene og se dette i sammenheng med
at alle barn skal sikres et godt kosthold.
Barnehager med høy kvalitet har stor betydning for
barns utvikling, særlig for barn fra familier med lav inntekt. Regjeringen
er snart i mål med å innfri maksimalprisen på 1 750 kr i måneden
(2005-nivå). Regjeringen ønsker å prioritere midler til kvalitetsheving
i barnehagen framfor å satse på gratis barnehagetilbud. Regjeringen
vil imidlertid videreføre tilbudet med gratis kjernetid i barnehage
som et virkemiddel i områdesatsingen.
Regjeringen vil
Departementet ønsker at det fremdeles skal være rom
for gode familiebarnehager. For mange kommuner er familiebarnehager
med på å sikre nødvendig fleksibilitet for å kunne oppfylle retten
til barnehageplass. Familiebarnehager er også en viktig løsning for
foreldre som bor i spredtbygde strøk med lange avstander til de
ordinære barnehagene.
Departementet ønsker å styrke kompetansen i
familiebarnehagene. På denne bakgrunn mener departementet at det
er nødvendig å fjerne dagens adgang til dispensasjon fra utdanningskravet
som barnehagelærer eller annen godkjent utdanning, og å gi kommunen
ansvar for å sørge for pedagogisk veiledning i familiebarnehager
som ikke får ansatt veiledere.
Doble grupper innebærer at familiebarnehagen kan
ha ti barn til stede samtidig, og da har enkelte familiebarnehager
fjernet seg fra de små barnegruppene som skal være familiebarnehagenes
særpreg. Departementet mener at unntaksbestemmelsene i barnehageloven
om barnegruppens størrelse i familiebarnehagene og om kommunenes
godkjenning av familiebarnehagene, kan redusere kvaliteten i familiebarnehagene.
Departementet ønsker derfor å fjerne unntaksbestemmelsene i barnehageloven
for familiebarnehager som etableres etter at lovendringen trer i
kraft. Dette vil følges opp i kommende lovarbeid.
Regjeringen vil
fjerne unntaksbestemmelsene
for familiebarnehagene i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager
i ubebodde hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper
ved godkjenning av nye familiebarnehager.
fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehagene for både
eksisterende familiebarnehager og for godkjenning av nye familiebarnehager.
legge til rette for at kommunene skal
sørge for pedagogisk veiledning for de familiebarnehagene som ikke
evner å finne egne pedagogiske veiledere for både eksisterende og
nye familiebarnehager.
Departementet ser at det er viktig med et alternativ
til ordinær barnehage der barn som ikke går i barnehage og deres
foreldre kan møtes, og der barna kan delta i et pedagogisk tilbud
noen timer per uke. Departementet støtter imidlertid ikke Østberg-utvalgets forslag
om at kommunen skal forpliktes til å gi et tilbud om åpen barnehage.
Det er indikasjoner på at behov for åpne barnehager varierer mellom
og innad i kommuner. Innføring av en slik kommunal plikt vil følgelig
ikke være hensiktsmessig. Departementet mangler imidlertid systematisk
kunnskap om de åpne barnehagene. Departementet vil derfor i løpet
av 2013 sette i gang en undersøkelse om åpne barnehager, om blant
annet omfang, åpningstider, type tilbud, kompetanse hos personalet
og betydningen for brukerne. Finansieringen av åpne barnehager vil
bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av forskriften om likeverdig
behandling, som vil bli vurdert på sikt.
Regjeringen vil
gjennomføre en undersøkelse
om åpne barnehager som omfatter omfang, åpningstider, type tilbud,
kompetanse hos personalet og betydningen for brukerne.
Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret
for barnehagesektoren og er det øverste statlige myndighetsnivået.
Fra 2012 er en rekke forvaltnings- og utviklingsoppgaver delegert
til Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet
i oppgave å forvalte tilskudd og kompetansemidler til barnehagesektoren.
Direktoratet har også fått delegert ansvaret for embetsstyringen
av fylkesmannen.
Fylkesmannen er statens regionale ledd og har oppgaver
som er knyttet til veiledning og forvaltning av barnehageloven.
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen oppfyller sitt ansvar
som lokal barnehagemyndighet.
Kommunene har lovpålagte myndighets- og forvaltningsoppgaver
etter barnehageloven. Kommunen har som oppgave bl.a. å fatte vedtak
om godkjenning av barnehager.
Sametinget forvalter tilskudd til samiske barnehager,
til språkopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid
i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Sametinget
rådgir departementet i spørsmål som angår den samiske barnehagesektoren.
Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren.
Samtidig er kommunen også eier av barnehager i en sektor der omtrent
halvparten av barnehagene er ikke-kommunale. Denne situasjonen må
møtes med et hensiktsmessig nasjonalt rammeverk og styringssignaler
som legger til rette for at kommunen som lokal barnehagemyndighet
har kompetente ansatte med en transparent og uhildet myndighetsutøvelse.
Regjeringens politikk for styring og samhandling med kommunene skal
baseres på gjensidig tillit. Det er viktig at regelverket er utformet
slik at barnehageeiere, ansatte, foreldre og andre kan sette seg
inn i hvilke lovbestemte forpliktelser barnehagene har. Departementet
har merket seg at Barnehagelovutvalget mener at dagens regelverk
ikke er hensiktsmessig utformet sett i sammenheng med de endringer
sektoren har gjennomgått de seneste årene.
Departementet mener at de omfattende endringene
barnehagesektoren har gjennomgått, gjør at det er nødvendig å gjennomgå
og foreta nødvendige endringer i dagens regelverk. Departementet
er enig med Barnehagelovutvalget i at dette fortrinnsvis bør gjøres
gjennom en helhetlig gjennomgang av loven. I en slik gjennomgang
er det også naturlig å se på sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene,
herunder det samiske perspektivet. Videre mener departementet at
det må tas stilling til om sentrale forskriftsbestemmelser bør overføres
til barnehageloven.
Departementet har merket seg Barnehagelovutvalgets
vurdering om at et nytt regelverk skal bygge på hensynet til barnets
beste. Departementet vil derfor vurdere å innføre en ny bestemmelse
om barnets beste i barnehageloven om at barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn. En eventuell styrking og klargjøring av det
nasjonale regelverket om barnets beste harmonerer med Norges folkerettslige
forpliktelser.
Regjeringen vil
i 2013 sette i gang
en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å
sikre et best mulig styringsverktøy i framtidens barnehagesektor.
vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Utfordringene knyttet til kommunens tilsynsrolle dreier
seg i korthet om at kommunen har ulike roller og oppgaver i barnehagesektoren
som kan skape utfordringer for tilsynets habilitet. For det første
er kommunen eier av kommunale barnehager. For det andre har kommunen
som barnehagemyndighet viktige forvaltningsoppgaver knyttet til
blant annet finansiering og oppfyllelse av rett til plass.
Til tross for at det er iverksatt tiltak for
å støtte opp om tilsynet med lokal barnehagemyndighet, er departementet
i tvil om dagens forvaltningsmodell i tilstrekkelig grad ivaretar
kravet om et selvstendig og effektivt tilsyn.
Det er gode argumenter både for og mot å endre gjeldende
forvaltningsstruktur der kommunene fører tilsyn med barnehagene
etter barnehageloven. Departementet merker seg imidlertid at kritikken
mot kommunenes habilitet har vedvart over tid.
Departementet mener det kan være formålstjenlig
å legge tilsynsansvaret for den enkelte barnehage etter barnehageloven
til fylkesmannen. Fylkesmannen vil ha en forvaltningsmessig distanse
til barnehagene slik at det vil kunne bli lettere å ivareta tilsynets habilitet
og legitimitet. Fylkesmannen vil også være bedre rustet enn mindre
kommuner til å rekruttere personale med relevant kompetanse. Overføring
av tilsynsansvaret til fylkesmannen vil kunne være et tiltak for
å fremme likebehandling mellom kommunene i det enkelte fylke og
i landet som helhet.
Dersom tilsynsansvaret etter barnehageloven overføres
fra kommunen til fylkesmannen, vil kommunen fremdeles ha en viktig
rolle i barnehagesektoren. Kommunens veiledningsansvar og forvaltningsoppgaver
videreføres.
Regjeringen vil
God styring av barnehagesektoren vil kunne bidra
til å redusere kvalitetsforskjellene mellom barnehagene i Norge.
Departementet er derfor opptatt av at de styringsvirkemidlene som
benyttes i barnehagesektoren har effekt. Når barnehageloven stiller
et krav til kommunen, for eksempel plikt til å tilby barnehageplasser,
ligger det i dette at kommunen skal innrette sin virksomhet slik
at det lovpålagte kravet oppfylles. Departementet har i denne sammenheng merket
seg at 67 pst. av kommunene har valgt å skriftliggjøre sine rutiner
for å oppfylle sine myndighetsoppgaver, uten at det finnes en direkte
lovhjemmel som pålegger kommunene dette. Tilsynsinstansen kan imidlertid
ikke pålegge en virksomhet å ha slike rutiner uten at dette er lovbestemt
i et regelverk tilsynsinstansen forvalter.
Selv om det legges til grunn at også kommuneloven
§ 23 nr. 3 innebærer et internkontrollkrav, vurderer departementet
at det kan være behov for en bestemmelse i barnehageloven som pålegger
internkontroll for lokal barnehagemyndighet. Hensynet til forsvarlig drift
og et hensiktsmessig tilsyn i barnehagesektoren kan tilsi at det
etableres et klart, tilgjengelig og kjent rettsgrunnlag for internkontroll
i barnehageloven.
Innføring av et internkontrollkrav i barnehageloven
kan ha visse administrative konsekvenser for kommunen, særlig ved
implementeringen og særlig for det mindretallet av kommuner som
i liten grad allerede har dokumentert sitt styringssystem. Departementet
mener imidlertid at et internkontrollkrav vil kunne hjelpe barnehagemyndigheten
i å oppfylle sine oppgaver, samtidig som det vil effektivisere tilsynet.
Regjeringen vil
Det tas sikte på å innføre et internkontrollkrav
for barnehageeier i barnehageloven. Internkontrollkravet skal sikre
at barnehageloven med forskrifter faktisk blir oppfylt i den enkelte
barnehage slik at tjenestetilbudet til brukerne blir best mulig.
Systemet må kunne sette virksomheten og de ansatte i stand til å avdekke
lovbrudd og sørge for tiltak der lovbrudd blir avdekket.
Regjeringen vil
Ressursbruken på barnehager har totalt sett
økt fra 2011 til 2012. På denne bakgrunn mener departementet at
den totale ressursbruken på barnehagene ser ut til å være relativt
god. Departementet ønsker fortsatt å sikre gode rammevilkår for
de ikke-kommunale barnehagene. Dette er viktig fordi ikke-kommunale
barnehager gir mange barn et godt pedagogisk tilbud og bidrar til
å sikre at kommunene kan oppfylle retten til plass i barnehage.
Rammefinansieringen av barnehagene fra 2011 har vært en stor overgang
for kommunene, men forskriften om likeverdig behandling har imidlertid
virket kort tid. Det vil derfor ta noe tid for kommunene å tilpasse
seg en så stor finansieringsreform. Departementet vil følge med
på kostnadene i barnehagene for å få et grunnlag for fastsetting
av nasjonale tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager knyttet
til forskriften om likeverdig behandling.
Departementet vil, sammen med Utdanningsdirektoratet,
fortløpende vurdere endringer i rundskrivet om likeverdig behandling
for å gjøre regelverket tydeligere. Departementet vil følge med
på utviklingen knyttet til likeverdig behandling og foreta en vurdering
av behovet for endringer i forskrift om likeverdig behandling på
sikt.
Departementet vil, gjennom Utdanningsdirektoratet,
også følge med på hvordan kommunene forvalter det ansvaret som er
gitt dem i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager knyttet til studentbarnehagene.
Regjeringens mål er å sikre økonomisk likebehandling
ved å trappe opp tilskuddene over en periode på inntil fem år og
å legge til rette for likeverdig lønns- og arbeidsvilkår. Full innfasing
av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager
vil bidra til utjevning av personalkostnadene, og dette vil legge
til rette for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og
ikke-kommunale barnehager og sikre likeverdig kvalitet i barnehagene.
Bestemmelsen om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling begrenser
videre muligheten for de ikke-kommunale barnehagene til å ha vesentlig
lavere personalkostnader enn de kommunale barnehagene.
Regjeringen vil
Departementet har merket seg at Barnehagelovutvalgets
forslag om innføring av krav til den generelle grunnbemanningen
i barnehagene fikk bred støtte i høringsrunden. Departementet registrerer
videre at Norge har en relativ god bemanning i forhold til resten
av Skandinavia. Departementet mener at det er viktig å opprettholde
en god grunnbemanning i barnehagene. Å fastsette krav til generell
grunnbemanning vil sette en standard for nivået på bemanningen og
er et treffsikkert tiltak som vil kunne bidra til å sikre kvaliteten
i barnehagene og ivareta det enkelte barnet på en god måte. Dagens
regelverk om at barnehageeier skal vurdere barnehagens totale bemanning,
vil kunne føre til store forskjeller mellom barnehagene og dermed
motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud.
På bakgrunn av målet om å utjevne kvalitetsforskjellene
i barnehagene vil regjeringen innen 2020 innføre et krav til grunnbemanningen
der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn
under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk)
og 1:6 for barn over tre år (én voksen per seks barn målt i heltidsplass
per årsverk). Dette vil gjelde for barnehagen i sin helhet. Departementet
mener det er viktig at barnehagen tilstreber at bemanningen er tilstrekkelig
gjennom hele dagen og ved sykdom. Tidspunktet 2020 er valgt for
å gi barnehageeiere tid til blant annet å rekruttere tilstrekkelig
personale. Barnehageeier i ikke-kommunale barnehager må sørge for
at kravet blir oppfylt og må finne økonomisk rom for dette innenfor
det tilskuddet som kommunen tildeler. Innføringen av krav til grunnbemanningen
vil bli fulgt opp i kommende lovgjennomgang av barnehageloven og
i samarbeid med kommunesektoren.
Regjeringen vil
Departementet har merket seg Barnehagelovutvalgets
bekymring for at det kan se ut til at det er for store grupper i
barnehagen.
Eventuell fastsetting av krav til gruppestørrelsen vil
kunne forhindre en uheldig utvikling av gruppestørrelsen i barnehagen.
Videre vil fastsettelse av et slikt krav innebære at barnehageeierne
mister sin mulighet til å fastsette gruppestørrelsen skjønnsmessig.
Departementet mener at som følge av store variasjoner mellom barnehagene
bør gruppestørrelsen fastsettes lokalt.
Departementet vil vurdere om det bør innføres
en bestemmelse om at barna har rett til å tilhøre en barnegruppe.
Departementet vil komme tilbake til dette i gjennomgangen av barnehageloven.
Departementet ønsker ikke å innføre en tallfestet norm
for størrelsen på barnegruppen fordi det vil være vanskelig å finne
en tallstørrelse som passer de varierte forholdene i ulike barnehager.
Departementet registrerer imidlertid at gruppestørrelsen i nyere barnehager
er høyere enn i eldre barnehager, noe som tyder på at gjennomsnittet
har økt over tid. Departementet ønsker ikke en utvikling mot større
barnegrupper. På denne bakgrunn vil departementet vurdere å innføre
en bestemmelse i barnehageloven om forsvarlighet i gruppestørrelsen.
Departementet vil komme tilbake til dette i kommende lovarbeid.
Regjeringen vil
Departementet mener at en eventuell bestemmelse
om barnets rett til å tilhøre en barnegruppe, at barnegruppen skal
være forsvarlig og et krav om tallfesting av bemanningen i barnehagen
vil veie opp for de strukturelle ulempene som kan forekomme i store barnehager
og avdelingsfrie barnehager. Departementet mener på denne bakgrunn
at det fortsatt må være barnehageeierne som må vurdere størrelsen
på barnehagen og hvordan barnehagene organiseres (avdelingsfrie
eller avdelingsbaserte). Dette må bestemmes ut fra blant annet tilgjengelighet,
barnetall og tilgjengelig bygge- og tomteareal. Departementet ser
derfor ikke behov for å innføre tiltak for å regulere barnehagens
størrelse og organisering. Barnehagelovutvalget anbefaler heller
ikke detaljerte regler om barnehagens organisering.
Regjeringen har som mål å sikre barn en god barndom
og bidra til sosial utjevning gjennom et godt barnehagetilbud. En
realisering av dette målet avhenger blant annet av personalets kompetanse.
Regjeringen vil arbeide videre for å skaffe
nok pedagoger til barnehagene slik at pedagognormen oppfylles. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale
til å oppfylle dagens regelverk.
Regjeringen vil også arbeide for at en høyere
andel av de andre ansatte i barnehagene har relevant utdanning,
herunder ansatte med fagarbeiderutdanning. Departementets beregninger
tyder på at det er realistisk å få til en vekst i andelen ansatte
med relevant utdanning i årene framover.
Regjeringen ønsker at alle ufaglærte assistenter skal
ha mulighet til å få hevet sin kompetanse om barn og barnehage.
Regjeringen vil prioritere å innføre en bemanningsnorm,
som vil være et viktig grunnlag for å kunne fortsette arbeidet med
å øke andelen ansatte med relevant utdanning.
Departementet slutter seg til Barnehagelovutvalgets
vurdering om at det kan være behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen
fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere. Praktiseringen
av ordningen slik den er i dag kan bidra til å opprettholde lav
kompetanse i barnehagen og lav status for barnehagelærerne. Departementet
vil derfor vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon
fra utdanningskravet. Muligheten til midlertidig dispensasjon beholdes.
Barnehagelovutvalget ba departementet om å vurdere
om det er behov for en mer spesialisert fagarbeiderutdanning på
videregående nivå rettet mot barn i aldersgruppen null til seks
år. Dagens barne- og ungdomsarbeiderutdanning er rettet mot arbeid med
barn og unge i alderen null til atten år. Utvalget mente at det
var argumenter både for og imot å splitte opp barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Departementets vurdering er at en mer spesialisert utdanning vil få
store rekrutteringsproblemer, og at dette kan svekke barnehagesektorens
tilgang på fagarbeidere. Det er departementets vurdering at mangelen
på videre utdanningsmuligheter etter fagbrev bremser rekrutteringen
av nye lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etablering
av nye utdanningsmuligheter for fagarbeidere vil kunne bidra til
at det blir mer attraktivt å ta fagbrevet.
Over 15 000 ansatte i barnehagen har studiekompetanse
som høyeste oppnådde utdanning. Departementet ønsker i første rekke
å bidra til at disse utdanner seg til barnehagelærere.
Departementet vil bidra til at det etableres
en kortere og mer praktisk utdanning for denne gruppen, nærmere
bestemt et fagskoletilbud rettet inn mot jobb i barnehage og skole.
Barnehagelovutvalget viser til at fylkeskommunene
har ulik håndtering av godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøven
i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I samsvar med utvalgets forslag
ga departementet Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede saken.
Utredningen konkluderte med at praksis i barnehage alene kan være
tilstrekkelig for gjennomføring av opplæring og å gå opp i fagprøve
i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Som en oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen
innføres den nye barnehagelærerutdanningen studieåret 2013/2014.
Den nye barnehagelærerutdanningen skal være en
integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy
faglig kvalitet og sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon
og praksisfelt.
SINTEF har på oppdrag fra departementet satt
i gang en nasjonal undersøkelse av studiekvaliteten i lærerutdanningene,
herunder dagens førskolelærerutdanning og piloten for ny barnehagelærerutdanning.
En rapport fra denne undersøkelsen vil foreligge i desember 2013.
Kompetanseutvikling er avgjørende for å styrke både
barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus,
og departementet vil legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi
for perioden 2014–2020 for alle ansatte i barnehagene. Målet med strategien
er å få gode barnehager som kan bidra til å sikre alle barn en god
start og ivareta barns rett til en god barndom i tråd med barnehagens
formål og rammeplanens intensjoner. Strategien skal bidra til å
rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen
til alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Et viktig mål
er at flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse.
Både Brenna-utvalget og Barnehagelovutvalget konkluderer
med at det må satses mer systematisk på kompetanseutvikling i barnehagesektoren.
Departementets vurdering er at det er behov for et system for kompetanseutvikling.
Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen for
kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene. Denne innsatsen
vil fortsette. Det er store forskjeller i kompetansebehovene mellom
de ulike barnehagene og kommunene. Regjeringen vil etablere et system for
kompetanseutvikling i barnehagen som skal bidra til bedre muligheter
for langsiktig planlegging og økt deltakelse i kompetansehevingstiltak.
Systemet, som er et hovedgrep i den nye kompetansestrategien, skal bidra
til å heve ansattes kompetanse og til å rekruttere flere med relevant
kompetanse til arbeid i barnehagen. I tillegg foreslås enkelte nye
tiltak som blant annet skal bidra til å sikre at flere ufaglærte
i barnehagen får et minimum av barnehagefaglig kompetanse og stimulere
til at flere ufaglærte som arbeider i barnehagen tar fagbrev i barne-
og ungdomsarbeiderfaget. Disse tiltakene starter opp i 2013.
I tillegg til individuelle tiltak inneholder
systemet barnehagebaserte kompetansehevingstiltak som er rettet
mot hele personalet. Gjennom barnehagebaserte tiltak som har en
forankring i den pedagogiske ledelsen (pedagogisk leder og styrer),
legges det til rette for felles læring og faglig utvikling for hele
personalgruppen i barnehagen.
Kompetansestrategien skal bidra til å sikre
et minimum av barnehagefaglig kompetanse hos ansatte uten relevant
utdanning og erfaring.
Regjeringen vil
arbeide for å oppfylle
dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Spørsmålet
om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre
sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til
å oppfylle dagens regelverk
vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk
leder og styrer
innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen
med fagskoletilbud for ansatte med studiekompetanse.
bidra til mer enhetlig praksis i fylkene
med hensyn til praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
etablere et system for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren
videreføre kampanjen for rekruttering
til barnehagelærerutdanningen, herunder rekruttering av personer
med samiskspråklig bakgrunn.
Regjeringen vil nedsette en rammeplangruppe som
får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver. Gruppens mandat vil utarbeides i samsvar med
drøftinger og vurderinger i denne meldingen.
Regjeringens tiltak for barnehagens innhold
må ses i sammenheng med kompetansetiltakene regjeringen fremmer.
Implementering av de nye formåls- og innholdsbestemmelsene
skjer i den enkelte barnehage. Arbeidet er langsiktig og må skje
i samarbeid med alle partene i sektoren. Lærerutdanningsinstitusjonene
spiller en viktig rolle i implementeringsarbeidet. Den nye barnehagelærerutdanningen
er forankret i barnehagens samfunnsmandat. Danningsbegrepet står sterkt
i alle kunnskapsområdene i utdanningen.
Flere av kompetansetiltakene som er satt i gang de
siste årene, bidrar til å styrke implementeringen av formålsbestemmelsen
og rammeplanen i barnehagene.
Samtidig kan de nye formåls- og innholdsbestemmelsene
i enda større grad integreres gjennomgående og helhetlig i rammeplanen
for å gi barnehagen nødvendig støtte og veiledning i det pedagogiske arbeidet.
En helhetlig gjennomgang av rammeplanen ble utsatt i påvente av
Brenna-utvalgets, Barnehagelovutvalgets og Ekspertutvalgets utredninger.
Med dette som grunnlag igangsettes arbeidet med å revidere rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgaver.
En nasjonal rammeplan er et sentralt virkemiddel for
å sikre et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn. Dagens rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver er godt mottatt i sektoren.
Nye undersøkelser viser at rammeplanen følges opp i barnehagene. Departementet
mener det er positivt at stadig flere barnehager arbeider noe eller
ganske mye med omsorg, lek og læring og med barns sosiale og språklige kompetanse.
Barnehagen som kulturarena er imidlertid et område det arbeides
lite med. Departementet mener dette er et viktig område i et flerkulturelt
samfunn. Temaområdet Danning og kulturelt mangfold i den nye kompetansestrategien
vil kunne bidra til økt oppmerksomhet om barnehager som kulturarena.
Departementet ønsker ikke å gi føringer for
hvordan barnehagen skal vekte arbeidsmåter, men er opptatt av å
sikre at alle barn blir sett og fulgt opp og at innholdet i barnehagen
støtter hvert enkelt barns utvikling. Departementet vil derfor gi
rammeplangruppen i oppdrag å vurdere om det er behov for en nærmere
omtale av arbeidsmåter og tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet.
Barnehagens innhold skal være variert og bidra til
et rikt læringsmiljø for alle barn.
Departementet er tilfreds med utviklingen i
barnehagenes arbeid med fagområdene og spesielt med at fagområdet
Kunst, kultur og kreativitet har økt. Departementet er også tilfreds
med at fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst fortsatt har stor
oppmerksomhet i barnehagen.
Rammeplangruppen vil få i oppdrag å foreslå
om og eventuelt hvordan det bør gjøres endringer i antallet fagområder
eller beskrivelsen av disse i lys av relevante samfunnsendringer.
Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon og IKT er tema som
vil bli vurdert.
Departementets kompetansestrategi skal bidra
til å støtte et rikt og variert innhold i barnehagen. Videre fortsetter
departementet det langsiktige arbeidet med å videreutvikle et læringsmiljø
i barnehagene som skal fremme likestilling mellom gutter og jenter.
Det er viktig at barnehageeier følger opp intensjonen som ligger
i formål og rammeplan på dette området.
Utdanningsdirektoratet skal følge med på hvordan
barnehagenes arbeid med fagområdene utvikler seg og vurdere behov
for flere tiltak på områder det arbeides lite med.
Regjeringen vil arbeide for at alle barn skal
møte et rikt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Regjeringen
foreslår blant annet å innføre krav til grunnbemanning. Det kan
også være behov for at rammeplanen er tydeligere på hvordan personalet
kan tilrettelegge for de yngste barna, og for en styrking av innholdet
i de skoleforberedende aktivitetene ved at sosial kompetanse og
kommunikasjon, barns aktive deltakelse og medvirkning i større grad
vektlegges.
Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere om
og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge føringer for det pedagogiske
tilbudet til de yngste og eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter
på barnehagens premisser.
Departementet mener at dokumentasjon og vurdering
er viktige og nødvendige verktøy i barnehagens arbeid med å oppfylle
sitt pedagogiske mandat, i arbeidet for tidlig innsats og for å
kunne gi like muligheter til alle barn.
Departementet har vurdert om dagens barnehagelov
gir et tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for dokumentasjons- og
vurderingsarbeid i framtidens barnehage og er kommet til at det
er ønskelig med en spesifikk hjemmel i barnehageloven for barnehagens arbeid
med dokumentasjon og vurdering. Dette både av hensyn til at en så
viktig del av barnehagens arbeid bør framgå av barnehageloven, og
at hensynet til barns personvern er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Det skal ikke være tvil om hvilke rammer regelverket setter på området.
Departementet legger til grunn at en tydeliggjøring av regelverket
for dokumentasjon og vurdering i utgangspunktet ikke skal føre til
økt arbeidsbyrde for den enkelte barnehage. En ny lovhjemmel vil
klargjøre gjeldende rett og ligge innenfor det barnehagene i dag
praktiserer i sitt dokumentasjons- og vurderingsarbeid.
Departementet vil at framtidens barnehager skal arbeide
systematisk med oppfølging av barna, og at barn som har behov for
særlig støtte oppdages og får god og tidlig hjelp. Regjeringen foreslår
derfor å innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging
til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats.
Regjeringen vil
nedsette en rammeplangruppe
som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
foreslå en hjemmel i barnehageloven for
å tydeliggjøre innhold og rammer for barnehagens arbeid med dokumentasjon
og vurdering.
Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.
Barnehagenes arbeid med språk er høyt prioritert fra regjeringens
side. Språkarbeidet i barnehagen skal ivareta både majoritetsspråklige
og minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne.
Departementet er svært tilfreds med at barnehagene
arbeider aktivt med språk og barns språktilegnelse. Utdanningsdirektoratet
gir våren 2013 ut en veileder om arbeid med språk i barnehagen.
Regjeringen vil i 2013 styrke kompetanseutviklingen
på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren gjennom
barnehage- og skolebasert etterutdanning.
Departementet foreslår at det skal innføres
plikt til å tilby språkkartlegging til de barna som vurderes å kunne
ha behov for særskilt språkinnsats. Mange barnehager driver i dag
et aktivt og systematisk arbeid for å avdekke språklige utfordringer
hos det enkelte barn. Det ligger dermed godt til rette for å innføre
en plikt til å tilby kartlegging ved behov. Samtidig viser Ekspertutvalgets
vurderinger at det foreløpig ikke i samme grad ligger til rette
for at det skal kreves at alle barn tilbys språkkartlegging ved
gitte alderstrinn.
En lovbestemmelse vil presisere barnehagens plikt
til å følge med på den språklige utviklingen hos alle barn og å
gjennomføre kartlegging og systematisk observasjon for barn som
vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats. Dette vil stille
krav til pedagogenes profesjonsutøvelse. Regjeringen vil rette ressursene
inn mot å styrke kvaliteten på arbeidet med språkkartlegging. Forslaget
innebærer at språkkartleggingen utføres når barnehagen eller foreldrene
mener det er grunn til å vurdere barnas språkutvikling nærmere.
Departementet foreslår at det settes i gang
et arbeid for å utvikle bedre verktøy og å heve personalets kompetanse.
Det vil videre være behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om observasjon
og kartlegging av barns språk i barnehagen og om oppfølging av enkeltbarn.
Regjeringen vil
innføre en plikt
for barnehagene til å tilby språkkartlegging til barn som vurderes
å ha særskilt behov for språkinnsats
initiere pedagogisk utviklingsarbeid og
forskning om vurdering av språk og språkmiljø og om rammeplanens
fagområde Kommunikasjon, språk og tekst.
Norge har gjennom ILO-konvensjonen anerkjent samene
som urbefolkning. Norge har derfor en særlig forpliktelse til å
ivareta samiske barns og foreldres interesser. Å legge til rette
for samiske barnehagetilbud der samisk språk og kultur står svakt
er særlig nødvendig.
Også rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver
understreker betydningen av å tilrettelegge barnehagetilbud for
samiske barn.
Til tross for stor økning i barnehageplasser
de senere årene, har ikke antallet samiske barnehager/barnehager
med samiske avdelinger økt tilsvarende. Det er grunn til å tro at
mange kommuner mangler kompetanse og kunnskap om samiske barns rettigheter.
I tillegg er det en utfordring å etablere tilbud for samiske barn
utenfor samiske kjerneområder. Dagens lovgivning gir samiske barn
i samiske distrikt rett til barnehagetilbud som bygger på samisk
språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette
for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.
Barnehageeiere og barnehagemyndighet har et klart ansvar for å oppfylle
lov og rammeplan slik at samiske barn får det barnehagetilbudet
de har krav på. Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang
av barnehageloven med forskrifter. I denne gjennomgangen vil det
samiske perspektivet tas med.
Regjeringen vil
samarbeide med Sametinget
om kompetanse- og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske
barnehagesektoren
bidra til samisk språkutvikling i barnehagen
og utvikling av pedagogisk materiell, herunder oversettelser til
de samiske språkene
sammen med Sametinget bidra til at kommuner og
barnehageeiere har god kunnskap om barnehagetilbud for samiske barn.
Det er viktig med en god start for barna når
de begynner i barnehagen. Departementet vil i samarbeid med direktoratet
vurdere om og eventuelt på hvilken måte barnehagene kan støttes
i å legge til rette for gode tilvenningsrutinger for barn og foreldre.
Departementet er svært tilfreds med at nesten
alle barnehager nå tilbyr to foreldresamtaler i året. Departementet
støtter Barnehageutvalgets tilråding om ikke å lovfeste plikt til
å tilby to foreldresamtaler i året.
Departementet mener det er viktig å involvere barnehageforeldre
som gruppe, ikke bare i den enkelte barnehage, men også i utviklingen
av den nasjonale og lokale barnehagepolitikken. Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) har en viktig rolle på nasjonalt nivå. Mange kommuner
har valgt å opprette lokale foreldreutvalg. Departementet ser positivt
på at kommunene selv finner egnede løsninger for å involvere foreldre
i den lokale barnehagepolitikken, og støtter Barnehagelovutvalgets
vurdering om at det ikke bør innføres en lovfesting av kommunale
foreldreutvalg.
Når det gjelder utviklingen av et system for
å følge med på kvaliteten i barnehagen og en nettportal der det
kan gis informasjon, også til foreldre, så må begge deler være utformet
i samsvar med gjeldende barnehagelov med rammeplan, og system og
portal må etableres innenfor de rettslige rammene for personvernloven.
Videre ønsker departementet at det etableres et samarbeid med kommunene
om hvordan de best kan gi informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
til innbyggerne i sin kommune.
Regjeringen vil
vurdere om og eventuelt
på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre
ta sikte på å etablere et samarbeid med
kommunene om hvordan informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene
best kan gis.
Undersøkelser om det fysiske og psykososiale miljøet
bekrefter at dette er sentrale faktorer for barnehagen og barnas
trivsel. Barnehageeier må til enhver tid sørge for at kravene som
settes til det fysiske og psykososiale miljøet i forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler er oppfylt. I barnehageloven er
det bestemmelser som krever en vurdering av egnetheten på godkjenningstidspunktet
for barnehagen, men det er ingen klare bestemmelser i barnehageloven
som retter seg direkte mot det enkelte barns behov for et godt fysisk
og psykososialt miljø i barnehagehverdagen, det vil si etter godkjenningstidspunktet.
Departementet mener at reguleringen av dette bør utredes nærmere.
Regjeringens mål er nulltoleranse når det gjelder mobbing.
En tydeligere regulering av psykososialt miljø
i barnehageloven vil kunne styrke barnehagenes ansvar for å arbeide
forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende fellesskap, og
ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe mobbing i barnehagen.
Barnehagelovutvalget begrunnet sitt forslag om å innføre en rett
til godt fysisk og psykososialt miljø med at det er hevet over enhver
tvil at miljøet i barnehagen er viktig for barna, både i dag og
på lengre sikt.
Etter gjeldende rett er både det fysiske og
dels det psykososiale miljøet regulert i regelverk som ligger under
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapsdepartementet
mener at både styrker og svakheter ved dagens lovverk for barnas
skole- og barnehagemiljø må vurderes nærmere før det eventuelt innføres
nye krav i barnehageloven. Målet med å eventuelt endre reglene på
dette området vil være å sikre alle barnehagebarn et barnehagemiljø
som henholdsvis fremmer fysisk og psykososial helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. Departementet
ønsker en god regulering av dette, og ønsker derfor å utrede mulighetene
for ny regulering av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen.
Regjeringen vil
Barnehagelovutvalget understreket i sin omtale av
flytting av reglene om spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven
til barnehageloven at det er viktig at rettigheten ikke svekkes.
Departementet er enig i denne vurderingen. Departementet er videre
enig i at retten til spesialpedagogisk hjelp bør tydeliggjøres siden
mange ulike tiltak kan falle inn under dagens § 5-7 i opplæringsloven.
Det kan også være behov for å vurdere ulike tiltak i relasjon til
det tidligere øremerkede tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne.
Departementet er derfor enig i at formålet og rekkevidden av spesialpedagogisk
hjelp bør presiseres ved overføring av bestemmelsen.
Departementet er enig i Barnehagelovutvalgets tilrådning
om at PP-tjenesten bør få et mandat overfor barnehagene, tilsvarende
som for skolene. I dag framgår det av loven at PP-tjenesten kun
skal gjennomføre den sakkyndige vurderingen for å avklare om barnet
har rett til spesialpedagogisk hjelp. I lys av at Stortinget har
sluttet seg til at opplæringsloven § 5-7 om spesialpedagogisk hjelp
skal overføres til barnehageloven, bør PP-tjenestens rådgivnings-
og veiledningsansvar også omfatte en rettslig definert plikt til
å veilede barnehagene. Både PP-tjenesten og barnehagepersonalet
ønsker at PP-tjenesten skal få et større ansvar for å samarbeide
systemrettet med barnehager.
Regjeringen vil
Enkelte barn trenger særskilt tilrettelegging
i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader
for barnehageeier. Departementet legger vekt på kommunens overordnede
ansvar for tjenestetilbudet til sine innbyggere, uavhengig av funksjonsnivå.
Departementet mener det er viktig å følge med på om alle barn med
særskilte behov får et godt barnehagetilbud også etter at rammefinansieringen trådte
i kraft. Statistikken om barn med særskilte behov er ikke tilpasset
endringene etter innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til barn
med nedsatt funksjonsevne. Departementet vil derfor vurdere muligheten
for å utvikle statistikken på dette området, slik at det blir mulig
å følge med på om barn med særskilte behov får et godt tilrettelagt
barnehagetilbud.
Samarbeidet mellom barnehage og barnevern er et
svært viktig område. Både undersøkelser og tall fra SSB viser at
det har funnet sted en positiv utvikling og at barnehagene i større
grad enn tidligere melder fra til barnevernet ved bekymring. I den
sammenheng vil departementet vise til at det også kan være andre
former for samarbeid mellom barnehagene og barnevernet enn de formaliserte
bekymringsmeldingene. Andelen barnehager som har etablert rutiner for
kontakt med barnevernet har økt de senere årene. Departementet mener
at det er viktig at de ulike sektorene samarbeider best mulig for
å sikre at de rette tiltakene igangsettes når dette er nødvendig.
Det er bestemmelsene om opplysningsplikt som skal
sikre en god informasjonsflyt mellom barnehagen og barnevern. Undersøkelser
viser at 94 pst. av barnehagene har rutiner for personalet i saker
som gjelder omsorgssvikt. I praksis synes noe av problemet å være
usikkerhet knyttet til både vurderingen av hvorvidt det skal tas
kontakt med barnevernet og forskjellen mellom taushetsplikt og opplysningsplikt. Departementet
viser til Barnehagelovutvalgets vurdering av viktigheten av samarbeidsrutiner
og slutter seg til dette. Departementet vurderer likevel at best mulig
samarbeid mellom barnehagen og barnevernet bør sikres på andre måter
enn gjennom ytterligere lovgivning om samarbeid. Videre vil departementet påpeke
betydningen av at kommunen som ansvarlig for barnevernet bidrar
til å sikre et best mulig samarbeid og rutiner for dette.
Departementet vil sammen med Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet se nærmere på virkemidler som kan bidra
til å styrke samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagen.
Brenna-utvalget mente at det bør sikres en tettere kontakt
mellom instansene som yter tjenester til førskolebarn, og at samarbeid
med PP-tjenesten, det psykiske helsevernet for barn og unge, kommunehelsetjenesten
og barnevernstjenesten kan bidra til kunnskapsheving for både de
ansatte i barnehagen og de andre tjenestene. Departementet er enig
i denne vurderingen og vil arbeide videre for å sikre et best mulig
samarbeid med alle aktuelle instanser.
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet
skal legge fram et strategidokument om vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom. Dokumentet skal synliggjøre regjeringens politikk
og gi perspektiver og peke på tiltak for å forebygge, beskytte og
hjelpe barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep i og utenfor
hjemmet. Det er viktig at barnehagene har et godt samarbeid med
helsestasjon og barnevern i dette arbeidet.
Overføring av informasjon om enkeltbarn fra barnehage
til skole stiller etiske krav. Dersom det skal innføres en plikt
om at opplysninger overføres, må det innføres en klar lovhjemmel
for dette. Departementet viser til at dette vil bli vurdert i arbeidet
med å tydeliggjøre reglene om dokumentasjon og vurdering i barnehageloven.
På bakgrunn av forslagene i Meld. St. nr. 18 (2010–2011)
og forslagene fra barnehagelovutvalget om individuell plan, vil
departementet i den kommende gjennomgangen av barnehageloven vurdere slike
bestemmelser.
Regjeringen vil
bidra til å sikre,
utvikle og styrke et best mulig samarbeid med instanser som er av
betydning for barnehagen
samle og systematisere kunnskap om forebyggende
innsatser for å oppdage og hjelpe utsatte barn i alderen null til
seks år, med vekt på å styrke tilknytning og samspill mellom barn
og foreldre
vurdere å innføre bestemmelser om samarbeid om
utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan.