Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven)
er den første helhetlige lovgivning om tilsyn og kontroll med den
del av miljøforvaltningens lovgivning som er knyttet til bærekraftig
bruk og vern av naturmangfold og utmark. Loven la grunnlaget for
opprettelsen av Statens naturoppsyn (SNO) som tilsynsmyndighet.
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i naturoppsynsloven,
som innebærer en opprydning i hvilke lover naturoppsynet skal føre
kontroll med og en presisering av hjemmelsgrunnlaget for oppsynets kontrollvirksomhet.
Formålet med Statens naturoppsyn er å ivareta nasjonale
miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Loven retter seg følgelig
både mot naturen selv og mot menneskelig adferd i naturen. Mye tilsyn
i form av naturoppsyn utføres som et såkalt helhetlig oppsyn, der
oppsynet retter seg både mot naturtilstanden og mot overholdelse
av regelverk innenfor oppsynets ansvarsområde.
SNO er organisert som en egen tilsynsvirksomhet
i Direktoratet for naturforvaltning (DN), og ivaretar alle spørsmål
om naturoppsyn på direktoratsnivå. Oppsynets oppgaver omfatter kriminalitetsforebygging,
tilsyn og kontroll, veiledning og informasjon, skjøtsel og tilrettelegging
samt registrering og dokumentasjon. Oppsynet er videre gitt oppgaver
innenfor rovviltforvaltning. SNO kjøper også oppsynstjenester fra
blant annet Skjærgårdstjenesten, Statskog fjelltjenesten og fjellstyrenes
og bygdeallmenningenes oppsyn.
Naturoppsynsloven § 2 pålegger oppsynet å føre kontroll
med at bestemmelser gitt i eller i medhold av friluftsloven, naturmangfoldloven,
motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven
og markaloven blir overholdt. Dette gjelder også forurensningsloven
så langt departementet bestemmer. Miljøverndepartementet kan gi
forskrift om at oppsynet skal føre kontroll med overholdelse av bestemmelser
gitt i medhold av plan- og bygningsloven vedrørende utvalgte naturtyper.
Slik forskrift er ikke gitt.
Det foreslås at lov om fritids- og småbåter
§ 40 føyes til listen i naturoppsynsloven § 2 over bestemmelser
som naturoppsynet skal føre kontroll med.
Departementet mener at oppsynet bør ha plikt
til å føre kontroll med at reglene i § 2 blir overholdt. Når det
gjelder oppsynets øvrige oppgaver, foreslår departementet at oppsynet
skal ha rett, men ikke plikt til å utføre disse. Departementet mener
at det er behov for en klargjøring og presisering av naturoppsynets
fullmakter.
Det vises til at naturoppsynets kontrollfullmakter
ikke direkte fremgår av dagens lov, men følger implisitt av de oppgaver
oppsynet er pålagt samt av enkelte særlover. Det foreslås en felles regulering
av naturoppsynets kontrollfullmakter i naturoppsynsloven. Statens
naturoppsyn er en organisatorisk avgrenset virksomhet som fører kontroll
med en rekke regelverk og som også utfører flere andre oppgaver.
I og med at de øvrige rammene for oppsynets virksomhet fremgår av naturoppsynsloven,
mener departementet at også oppsynets kontrollfullmakter bør fremgå
av denne loven.
Ved utforming av oppsynets kontrollfullmakter, legges
det til grunn at naturoppsynet og politiet dels har overlappende
oppgaver, samtidig som de har ulike roller og dermed ulike virkemidler. Oppsynets
virkemidler skal angis med utgangspunkt i rolleforståelsen og etter
en avveining av muliggjøring av en effektiv kontroll, hensynet til forholdsmessighet
og kompetanse.
Departementet foreslår at oppsynet gis fullmakt til
å stanse personer, kjøretøy og fartøy, kreve fremlagt tillatelser,
dispensasjoner mv. som er påkrevet etter de lover oppsynet fører
kontroll med.
Det foreslås at det skal være straffbart å ikke
etterkomme pålegg om å stanse, fremlegge tillatelser mv. som er
pliktig å medbringe, gi opplysninger og navn, fødselsdato, registrert adresse
og nåværende bosted, gi opplysninger av betydning for om reglene
i § 2 er overholdt, gi adgang til private veier og innmark (ved
mistanke om overtredelse), med unntak av hustomt og gårdsplass og
fjerne person/kjøretøy/fartøy/gjenstander for å stanse pågående
ulovlig adferd. Disse påleggene er vesentlige for oppsynets kontrollvirksomhet
og avverging av miljøkriminalitet.
Departementet mener straffebestemmelsen i naturoppsynsloven,
som bestemmelsen i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven, skal
ramme både forsettlige og uaktsomme overtredelser. Straffbarhet
også for uaktsomme overtredelser, anses nødvendig av hensyn til
effektiv håndheving. Det foreslås at strafferammen blir den samme
som for overtredelse av straffeloven og politiloven, som er bøter
eller fengsel i inntil 3 måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at formålet
med Statens naturoppsyn (SNO) er å ivareta nasjonale miljøverdier
og forebygge miljøkriminalitet. SNO må følgelig utøve et tilsyn
både med naturen selv og menneskelig adferd i naturen. Det blir
et helhetlig tilsyn.
Flertallet har merket seg at
det nå foreslås endringer i naturoppsynsloven, som innebærer en opprydning
i hvilke lover naturoppsynet skal føre kontroll med og en presisering
av hjemmelsgrunnlaget for oppsynets kontrollvirksomhet.
Flertallet mener det er riktig
at lov om fritids- og småbåter, § 40, innlemmes i listen over bestemmelser
som naturoppsynet skal føre kontroll med.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, og frå
Høgre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling,
meiner at hovudoppgåva for eit sivilt statleg naturoppsyn bør vere haldningsskapande
verksemd, miljøovervaking og kontrollfunksjon. Å følgje opp konkrete
mistankar om alvorlege tilfelle av miljøkriminalitet er etter desse
medlemene si oppfatning ei oppgåve for det ordinære politiet.
Komiteen mener også
at det er nødvendig med en opprydding i hva som er SNOs fullmakter,
og at det blir en felles regulering av fullmaktene i naturoppsynsloven.
Komiteen mener også det er viktig
med en god rolleavklaring og forståelse av SNOs oppgaver i forhold
til politiets oppgaver.
Komiteen peker på at oppsynet
i svært begrenset grad skal ha anledning til å sette fysisk makt bak
sine pålegg, og mener at det derfor er riktig at unnlatelse av å
etterkomme pålegg om medvirkning til kontroll, gjøres straffbart.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre er kritiske til framlegga i proposisjonen, og meiner
at Statens naturoppsyn med framlegget til ny § 3 i naturoppsynslova
får fullmakter som langt på veg går inn i det som er politiet sine
oppgåver. Desse medlemene meiner at ein i staden
for å lovfeste ein trend der naturoppsynet i aukande grad har gått
inn i politioppgåver, bør avgrense Statens naturoppsyn sine oppgåver
i høve til dagens praksis til det som etter desse medlemene si
meining bør vere oppsynet sine hovudoppgåver.
Desse medlemene peikar mellom
anna på at adgang til å stanse personar, kjøretøy og fartøy er ein
rett som bør ligge til politiet. Desse medlemene peikar
på at også Politidirektoratet i si høringsfråsegn var skeptisk til
at Statens naturoppsyn skulle få denne fullmakta, og peikar på at
dette nærmar seg det politiet definerer som vegsperring og bruk
av tvangsmiddel. Politidirektoratet peikar på at stans ved hjelp
av fysiske stengsler kan eskalere og vere farleg både for oppsynspersonell
og den som blir forsøkt stansa. Eit slikt tiltak krev kunnskap og
trening.
Desse medlemene er også kritiske
til å føye lov om fritids- og småbåtar § 40 til lista i naturoppsynslova
§ 2 over bestemmingar som naturoppsynet skal føre kontroll med. Desse medlemene meiner
at oppsynet med at småbåttrafikk, herunder vannscooterar, føregår på
ein forsvarlig måte må være ei politioppgåve.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres
følgende endringer:
Ǥ 2 skal lyde:
§ 2 Oppsynets oppgaver
Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene
gitt i eller i medhold av
1. lov 28. juni 1957
nr. 16 om friluftslivet,
2. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold (naturmangfoldloven), og eldre vernevedtak
som nevnt i naturmangfoldloven § 77,
3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel
i utmark og vassdrag,
4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,
5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,
6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk
og innlandsfisk m.v.,
7. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder
i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), blir overholdt. Det
samme gjelder lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall, så langt departementet bestemmer.
Departementet kan gi forskrift om at oppsynet skal
føre kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av
plan- og bygningsloven så langt disse er gitt for å gjennomføre
naturmangfoldloven kapittel VI (utvalgte naturtyper).
Oppsynet kan drive veiledning og informasjon, samtidig
som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.
Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.
På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre
den ytterligere kontroll som departementet og Finnmarkseiendommen
avtaler.»
Desse medlemene går imot forslaget
til ny § 3 i proposisjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres
følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Oppsynets oppgaver
Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene
gitt i eller i medhold av
1. lov 28. juni 1957
nr. 16 om friluftslivet,
2. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold (naturmangfoldloven), og eldre vernevedtak
som nevnt i naturmangfoldloven § 77,
3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel
i utmark og vassdrag,
4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,
5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,
6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk
og innlandsfisk m.v.,
7. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder
i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), blir overholdt. Det
samme gjelder lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall, så langt departementet bestemmer.
Departementet kan gi forskrift om at oppsynet skal
føre kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av
plan- og bygningsloven så langt disse er gitt for å gjennomføre
naturmangfoldloven kapittel VI (utvalgte naturtyper).
Oppsynet kan drive veiledning og informasjon, samtidig
som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.
Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.
På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre
den ytterligere kontroll som departementet og Finnmarkseiendommen
avtaler.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om statlig naturoppsyn
I
I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres
følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn
(naturoppsynsloven)§ 2 skal lyde:
§ 2 Oppsynets oppgaver
Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i
eller i medhold av
1. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,
2. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av
naturens mangfold (naturmangfoldloven), og eldre vernevedtak som
nevnt i naturmangfoldloven § 77,
3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag,
4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,
5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,
6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.,
7. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende
kommuner (markaloven), og
8. lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40
blir overholdt. Det samme gjelder lov 13. mars 1981 nr.
6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt departementet
bestemmer.
Departementet kan gi forskrift om at oppsynet skal føre
kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av plan-
og bygningsloven så langt disse er gitt for å gjennomføre naturmangfoldloven kapittel
VI (utvalgte naturtyper).
Oppsynet kan drive veiledning og informasjon, samtidig
som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.
Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.
På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre den ytterligere
kontroll som departementet og Finnmarkseiendommen avtaler.
Ny § 3 skal lyde:
§ 3 Oppsynets fullmakter
Oppsynet har rett til å ferdes med bruk av motorkjøretøy,
båt eller luftfartøy når dette er nødvendig for utføring av oppsynets
oppgaver. Motorferdsel skal skje så skånsomt og begrenset som forholdene tillater.
Når det er nødvendig for å føre kontroll med at reglene
angitt i § 2 første og annet ledd blir overholdt og det ikke etter
sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep,
kan oppsynet
a) stanse personer, kjøretøy og fartøy
b) kreve fremlagt tillatelser, dispensasjoner
mv. som er påkrevet etter de lover oppsynet fører tilsyn med og
som er pliktig å medbringe
c) kreve opplysninger om navn, fødselsdato, registrert
adresse og nåværende bosted samt kreve opplysninger av betydning
for om reglene i § 2 første og annet ledd er overholdt, såfremt
opplysningene ikke er underlagt lovbestemt taushetsplikt
d) kreve adgang til private veier, og ved mistanke om
overtredelse av regler nevnt i § 2 første og annet ledd kreve adgang
til innmark, med unntak av hustomt og gårdsplass
e) gjennomføre lyd- og bildeopptak og andre dokumentasjonstiltak
som er tilsvarende lite inngripende
f) bortvise personer eller pålegge fjerning av
kjøretøy, fartøy og gjenstander for å stanse pågående ulovlig adferd
i strid med bestemmelsene nevnt i § 2 første og annet ledd
Første og annet ledd innskrenker ikke de fullmakter
som følger av lovene nevnt i § 2 første og annet ledd.
Når oppsynet fører kontroll med at reglene nevnt i
§ 2 første og annet ledd blir overholdt, plikter den som blir kontrollert
å etterkomme pålegg gitt i medhold av § 3 annet ledd.
Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den
som ved kontroll forsettlig eller uaktsomt unnlater å etterkomme
pålegg gitt i medhold av annet ledd bokstav a til d og f.
Nåværende §§ 3 til 6 blir §§ 4 til 7.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. mai 2013
Erling Sande |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |