Jeg viser til Dokument nr. 8:110 S (2012-2013) fra
stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ketil Solvik-Olsen.
I dokumentet bes regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller
i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke
har egen boevne, blir omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- eller omsorgstilbud.
Saken gjelder privates rett til kompensasjon
ved oppføring av boliger til omsorgstrengende når den private kun
står for oppføringen av boligene, og det er kommunen som yter omsorgstjenester
til beboerne. Jeg har i flere svar til Stortinget redegjort for
hvilke private subjekter som har rett til kompensasjon på dette
området. Jeg har i denne forbindelse også redegjort for hva som
er årsaken til at retten til kompensasjon bør være begrenset til
private subjekter som er en “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand,
se mitt svar 31. mars 2011 på Dokument 8:113 S (2010-2011) og mitt
svar 21. mars 2013 på spørsmål nr. 989 fra stortingsrepresentanten
Robert Eriksson.
Når spørsmålet nå kommer opp på ny, vil jeg framheve
at den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren ikke
er noen støtteordning. Formålet med den generelle kompensasjonsordningen
er kun å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften
kan gi opphav til når kommunene står overfor ved valget mellom å
produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å
kjøpe tjenestene fra private virksomheter (med avgift). Ordningen
er finansiert av kommunene selv ved trekk i de statlige overføringene
tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen
er dermed provenynøytral for staten.
Som forslagsstillerne kjenner til har privates
rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger vært behandlet
i saker for Høyesterett. I Høyesteretts dom 19. februar 2010 (Rt-2010-236)
om Stiftelsen Utleieboliger i Alta, var spørsmålet om det forelå
rett til kompensasjon for en stiftelse som kun sto for rehabilitering
og utleie av omsorgsboliger, mens kommunen både stod for ytelsen
av omsorgstjenestene til beboerne og selve tildelingen av boligene.
Høyesterett kom til at det forelå rett til kompensasjon for stiftelsen
på bakgrunn av at kommunen og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte
tjenesten i et samvirke. Avgiftsmyndighetene har lagt til grunn
den rettsoppfatning Høyesterett gir uttrykk for i denne dommen.
Avgiftsmyndighetene har imidlertid lagt til
grunn at privatpersoner som bygger sin egen bolig, enten alene eller
i felleskap med flere (tingsrettslige sameier og borettslag), ikke
har krav på kompensasjon. Som forslagsstillerne viser til fikk staten,
i Høyesteretts dom 2. februar 2013, medhold i at et sameie ikke
har rett til kompensasjon; det er kun “virksomheter” som kan gis
merverdiavgiftskompensasjon, ikke privatpersoner.
Forslagsstillerne mener de aktuelle lovbestemmelsene
bør endres slik at privatpersoner som bygger omsorgsboliger for
egne utviklingshemmede barn uten boevne, blir omfattet av ordningen
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helhetlig helse- og omsorgstilbud.
Som jeg allerede har fremholdt vil en slik utvidelse
bryte med kompensasjonsordningens grunnleggende formål. Ordningen
skal kun motvirke at private produsenter, i et marked med kommunen
som kunde eller konkurrent, ikke må ta høyere vederlag som følge
av manglende fradrag for merverdiavgift. Sammenligningen med andre
private tiltak som samarbeider med kommunen om å drive et helhetlig
helse- og omsorgstilbud, bør ikke føre til et annet resultat.
Det er riktig at Høyesterettsdommen om Stiftelsen
Utleieboliger i Alta åpner for kompensasjon til private aktører
som kun står for utleie av omsorgsboliger når kommunen og den private
aktøren yter den lovpålagte tjenesten i et samvirke. Imidlertid
er det er grunnleggende prinsipp at merverdiavgiften skal skattlegge
det endelige innenlandske forbruk av varer og tjenester. Privatpersoner
som ikke driver “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand anses som
sluttbruker etter systemet, og skal derfor ikke kunne nøytralisere
inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette gjelder på
nøyaktig samme måte som at en privatperson, som ikke oppfyller vilkårene for
registrering i Merverdiavgiftsregisteret, ikke har rett til fradrag
for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Selv om en næringsdrivende
er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, foreligger det uansett
ikke fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til oppføring
mv. av fast eiendom som skal dekke boligbehov, jf. merverdiavgiftsloven
§ 8-3 første ledd bokstav g).
Staten har gjennom Husbanken utviklet en omfattende
låne- og tilskuddsordning, blant annet for å sette funksjonshemmede
i økonomisk stand til å bo i egen bolig. Blant annet gis tilskudd
basert på brutto anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften
medregnes ved utmålingen av tilskudd. En eventuell utvidelse av
den generelle kompensasjonsordningen, slik forslagstillerne går
inn for og gitt forutsetningen om at ordningen skal være provenynøytral,
tilsier at dagens låne- og tilskuddsordninger vil måtte vurderes.
På bakgrunnen av gjennomgangen ovenfor vil jeg
fraråde forslaget.