Målene for den økonomiske politikken er arbeid til
alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig
fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av
politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter
ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og
press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til
å dempe virkningene av finanskrisen. I 2011, 2012 og 2013 er bruken
av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.
Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet
og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien
i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti
årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Det er nå sysselsatt
om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen.
Arbeidsledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land
og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Arbeidsledigheten
anslås å holde seg om lag på dagens nivå.
Regjeringen la søndag 5. mai 2013 fram forslag til
skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer
i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av
norsk økonomi.
Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke
bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. Regjeringen legger
opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt
lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn
i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen
om lag som i fjor høst. Lavere utgifter under folketrygden bidrar
til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det
riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter
som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken
av oljeinntekter i budsjettet.
Saldert budsjett 2013 var basert på et strukturelt, oljekorrigert
underskudd på 125,3 mrd. kroner. Dette innebar at det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet ble anslått å vokse om lag i takt med
trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått
å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland.
Regjeringens forslag til bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 innebærer at utgiftene
reduseres med 1,5 mrd. kroner, medregnet knapt 0,2 mrd. kroner i
økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år. Inntektene utenom
skatter og avgifter øker med 0,4 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle
skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2013 er redusert med om lag 1,3 mrd.
kroner, medregnet forslag om økte inntekter på 0,1 mrd. kroner i
denne proposisjonen. Reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene
skyldes i hovedsak en nedjustering av lønnsvekstsanslaget for 2013.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2013 anslås nå til 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere
enn i nasjonalbudsjettet 2013. Forventet fondsavkastning i 2013
anslås til 153,0 mrd. kroner, som er en økning på 1,3 mrd. kroner.
Bruken av oljepenger tilsvarer 3,3 pst. av anslått kapital i Statens
pensjonsfond utland og anslås å ligge 28,3 mrd. kroner under forventet
realavkastning.
Nedjusteringen av underskuddet er vesentlig større
for 2012 enn for 2013. Budsjettimpulsen for 2013, målt som endringen
i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel
av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst., mot 0,1 pst.
i nasjonalbudsjettet. Budsjettet for 2013 framstår dermed som mer
ekspansivt nå, selv om budsjettimpulsen for 2012 og 2013 sett under
ett er om lag som anslått i nasjonalbudsjettet 2013.
Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd
tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket
ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås
nå til 122,9 mrd. kroner, mot 123,7 mrd. kroner i saldert budsjett
2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet
reduseres med 3,9 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter
utenom skatter og avgifter med 1,0 mrd. kroner. Anslaget for skatte-
og avgiftsinntekter er redusert med 2,1 mrd. kroner, i hovedsak
fordi anslaget for lønnsveksten er justert ned fra 4 pst. i høst
til 3 1/2 pst. nå. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter
knyttet til statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse
størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det
eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse
med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter anslås nå til 3,4 pst. fra 2012 til 2013. I nasjonalbudsjettet
2013 ble utgiftsveksten anslått til 2,4 pst. Økningen i anslaget
skyldes først og fremst at utgiftene i 2012 ble lavere enn ventet
(nominelt). Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter anslås nå til 6,5 pst., mot 5,7 pst. i nasjonalbudsjettet
2013.
Det vises til Meld. St. 2 (2012–2013) revidert
nasjonalbudsjett 2013 for nærmere omtale av den økonomiske politikken
mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop.
150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Etter salderingen av 2013-budsjettet er det
fremmet forslag om bevilgningsendringer som svekker budsjettbalansen
med netto 152 mill. kroner, eksklusive lånetransaksjoner. Av dette
gjelder netto 109 mill. kroner tiltak for å styrke samfunnssikkerheten
og politiberedskapen, jf. Prop. 77 S (2012–2013). 40 mill. kroner
gjelder rehabilitering av Slottsplassen, jf. Prop. 58 S (2012–2013)
og Innst. S 249 (2012–2013). I Prop. 60 S (2012–2013) ble det foreslått
å øke utgiftene med 2,5 mill. kroner forbundet med norsk deltakelse
i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner
og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen
av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes
det nå forslag som innebærer at utgiftene reduseres med 1,7 mrd. kroner
og at inntektene øker med 0,5 mrd. kroner.
For nærmere oversikt vises det til proposisjonen.
Statsbudsjettets stilling etter forslagene i
denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter
på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3
i proposisjonen.
I saldert budsjett 2013 ble det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet anslått til 123,7 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene
hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter
på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer
i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet
i 2013 nå anslås til 122,9 mrd. kroner. Dette er 0,8 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett.
Reduserte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge
bidrar isolert sett til å øke det oljekorrigerte underskuddet med
2,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Både renteutgiftene
på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning mv.
anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, hvilket
samlet sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med 0,7 mrd. kroner.
I motsatt retning trekker økte renteinntekter med 0,3 mrd. kroner som
følge av forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder blant annet
økte renteinntekter fra utlån under Statens lånekasse for utdanning
og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Samlet bidrar således endrede
renteutgifter og renteinntekter til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
med 0,4 mrd. kroner. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede
anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens
kontantbeholding mv. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2013. Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og
skatter og avgifter bidrar forslag til bevilgningsendringer i denne
proposisjonen til økte inntekter på 0,4 mrd. kroner.
På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene
hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen,
reduserte utgifter på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett.
I dette inngår også reduserte dagpengeutgifter med 1,3 mrd. kroner.
Økte utgifter til petroleumsvirksomheten på 2 mrd. kroner og endrede
anslag på renteutgifter på statsgjelden er imidlertid holdt utenom.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 347,7 mrd. kroner, som er 25,5 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett. Reduksjonen i kontantstrømmen skyldes blant
annet lavere produksjonsvolum enn tidligere lagt til grunn.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter
midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen
i Statens pensjonsfond utland i 2013 anslås nå til 224,8 mrd. kroner,
mot 249,5 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede
renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 130,3 mrd.
kroner, hvorav 124,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet
renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet
overskudd i Statens pensjonsfond på 355,1 mrd. kroner i 2013. Det
tilsvarer nær 12 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er
om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig
fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens
pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen
av statsbudsjettet for 2013 til høsten.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring
fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov
bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov anslås nå til 140,6 mrd. kroner, som er
15,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3 i
proposisjonen. Av dette gjelder 0,7 mrd. kroner statlig deltakelse
i fortrinnsrettsemisjonen i Cermaq ASA, jf. Prop. 119 S (2012–2013). Videre
foreslås det nå økte bevilgninger til utlån under boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse (12,5 mrd. kroner), Husbanken (1,1 mrd.
kroner) og Statens lånekasse for utdanning (0,5 mrd. kroner), samt
et kapitalinnskudd i Investinor AS på 0,5 mrd. kroner øremerket
til skog- og trenæringene. Forslagene i denne proposisjonen medfører
videre at tilbakebetalingene reduseres med til sammen 0,5 mrd. kroner.
I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:
Anmodningsvedtak nr. 393, 1. mars 2012 (Arbeidsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med
krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»