3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen. I 2011, 2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Det er nå sysselsatt om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Arbeidsledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Regjeringen la søndag 5. mai 2013 fram forslag til skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.

Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. Regjeringen legger opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

Saldert budsjett 2013 var basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 125,3 mrd. kroner. Dette innebar at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble anslått å vokse om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 innebærer at utgiftene reduseres med 1,5 mrd. kroner, medregnet knapt 0,2 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 0,4 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2013 er redusert med om lag 1,3 mrd. kroner, medregnet forslag om økte inntekter på 0,1 mrd. kroner i denne proposisjonen. Reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene skyldes i hovedsak en nedjustering av lønnsvekstsanslaget for 2013.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2013. Forventet fondsavkastning i 2013 anslås til 153,0 mrd. kroner, som er en økning på 1,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 28,3 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Nedjusteringen av underskuddet er vesentlig større for 2012 enn for 2013. Budsjettimpulsen for 2013, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst., mot 0,1 pst. i nasjonalbudsjettet. Budsjettet for 2013 framstår dermed som mer ekspansivt nå, selv om budsjettimpulsen for 2012 og 2013 sett under ett er om lag som anslått i nasjonalbudsjettet 2013.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 122,9 mrd. kroner, mot 123,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet reduseres med 3,9 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter utenom skatter og avgifter med 1,0 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 2,1 mrd. kroner, i hovedsak fordi anslaget for lønnsveksten er justert ned fra 4 pst. i høst til 3 1/2 pst. nå. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,4 pst. fra 2012 til 2013. I nasjonalbudsjettet 2013 ble utgiftsveksten anslått til 2,4 pst. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2012 ble lavere enn ventet (nominelt). Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,5 pst., mot 5,7 pst. i nasjonalbudsjettet 2013.

Det vises til Meld. St. 2 (2012–2013) revidert nasjonalbudsjett 2013 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

3.1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2013-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som svekker budsjettbalansen med netto 152 mill. kroner, eksklusive lånetransaksjoner. Av dette gjelder netto 109 mill. kroner tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen, jf. Prop. 77 S (2012–2013). 40 mill. kroner gjelder rehabilitering av Slottsplassen, jf. Prop. 58 S (2012–2013) og Innst. S 249 (2012–2013). I Prop. 60 S (2012–2013) ble det foreslått å øke utgiftene med 2,5 mill. kroner forbundet med norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag som innebærer at utgiftene reduseres med 1,7 mrd. kroner og at inntektene øker med 0,5 mrd. kroner.

For nærmere oversikt vises det til proposisjonen.

3.1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3 i proposisjonen.

I saldert budsjett 2013 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til 123,7 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2013 nå anslås til 122,9 mrd. kroner. Dette er 0,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Reduserte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 2,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Både renteutgiftene på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning mv. anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, hvilket samlet sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med 0,7 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte renteinntekter med 0,3 mrd. kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder blant annet økte renteinntekter fra utlån under Statens lånekasse for utdanning og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Samlet bidrar således endrede renteutgifter og renteinntekter til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,4 mrd. kroner. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholding mv. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og skatter og avgifter bidrar forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen til økte inntekter på 0,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. I dette inngår også reduserte dagpengeutgifter med 1,3 mrd. kroner. Økte utgifter til petroleumsvirksomheten på 2 mrd. kroner og endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden er imidlertid holdt utenom.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 347,7 mrd. kroner, som er 25,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i kontantstrømmen skyldes blant annet lavere produksjonsvolum enn tidligere lagt til grunn.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland i 2013 anslås nå til 224,8 mrd. kroner, mot 249,5 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 130,3 mrd. kroner, hvorav 124,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 355,1 mrd. kroner i 2013. Det tilsvarer nær 12 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 140,6 mrd. kroner, som er 15,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3 i proposisjonen. Av dette gjelder 0,7 mrd. kroner statlig deltakelse i fortrinnsrettsemisjonen i Cermaq ASA, jf. Prop. 119 S (2012–2013). Videre foreslås det nå økte bevilgninger til utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (12,5 mrd. kroner), Husbanken (1,1 mrd. kroner) og Statens lånekasse for utdanning (0,5 mrd. kroner), samt et kapitalinnskudd i Investinor AS på 0,5 mrd. kroner øremerket til skog- og trenæringene. Forslagene i denne proposisjonen medfører videre at tilbakebetalingene reduseres med til sammen 0,5 mrd. kroner.

3.1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 393, 1. mars 2012 (Arbeidsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»