4.9.21.1 Tiltakspakke for skogsektoren

Sammendrag

Skogen er en fornybar ressurs og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri med om lag 25 000 sysselsatte i Norge, og er en viktig næring flere steder i landet. Skogindustrien utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Situasjonen for treforedlingsindustrien i Norge er nå bekymringsfull. Flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller har måttet redusere bemanningen og gjennomført permitteringer de siste årene. Denne situasjonen kan medføre betydelige negative konsekvenser for både skogbruket, treforedlingsindustrien og den tremekaniske industrien. Regjeringen fremmer på denne bakgrunn et forslag til en tiltakspakke for skogsektoren på til sammen 250 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kapitalen i Investinor økes med 500 mill. kroner, som øremerkes skogsektoren. Tiltakene skal treffe hele verdikjeden skog og tre.

Av pakken på 250 mill. kroner foreslås 75 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til tiltak for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsaktivitet i skogsektoren. Det foreslås økte bevilgninger til forsknings- og innovasjonsprogrammer og styrket nettverksaktivitet for å få fram gode treforedlingsprosjekter.

Over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det at 75 mill. kroner skal gå til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene samt utviklingstiltak for økt trebruk. Det foreslås også en bevilgning på 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til å bedre framkommeligheten på det offentlige veinettet, særlig innrettet mot transportbehovene i treforedlingsindustrien.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at skogressursene er fornybare ressurser og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri, med om lag 25 000 sysselsatte i Norge. Skogsindustrien legger et viktig grunnlag for verdiskaping over store deler av landet og utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Flertallet understreker at en lønnsom og konkurransedyktig treforedlingsindustri er av stor betydning for tilstøtende virksomheter i andre deler av verdikjeden, som kjøpere av tømmer fra skogbruket og kjøpere av biproduktene fra trelast- og treindustrien. Flertallet viser til at norsk treforedlingsindustri de siste årene har møtt økte utfordringer i de internasjonale markedene. Flertallet mener det er svært positivt at regjeringen nå iverksetter en tiltakspakke for skogsektoren på til sammen 250 mill. kroner. Tiltakspakken vil, etter flertallets syn, hjelpe skognæringen både på kort og lang sikt, og viser at regjeringen tar utfordringene næringen står overfor på alvor samtidig som man vektlegger mulighetene i tiden framover.

Flertallet støtter at kapitalen til Investinor i tillegg økes med 500 mill. kroner som øremerkes skog- og trenæringen. Flertallet ser dette som viktig for å kunne øke selskapets mulighet til å bidra til fremvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter innen skog- og trenæringen. Flertallet støtter også at bevilgningene til forsknings- og innovasjonsprogrammer i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd økes med totalt 75 mill. kroner, noe som skal stimulere til styrket nettverksaktivitet og økt forsknings- og utviklingsaktivitet i hele skogsektoren.

Flertallet støtter videre at det over Landbruksdepartementets budsjett bevilges 75 mill. kroner til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene, samt utviklingstiltak for økt trebruk. Flertallet understreker betydningen av at det blir bevilget 30 mill. kroner for å få etablert flere tømmerhavner. Dette for å få mer tømmer over på kjøl og gi økte muligheter til frakt sjøveien langs vår egen kyst, men også frakt over til land vi eksporterer til. Likeledes at det nå kan satses mer på at eksisterende skogsveier utbedres. Flertallet viser til at skogsektoren er en betydelig transportbruker som står for om lag 14 pst. av samlet godstransport på vei i Norge. Det er derfor viktig at infrastrukturen bedres slik at transportkostnadene reduseres og leveringssikkerheten til industrien kan økes.

Flertallet støtter at det bevilges 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til å bedre framkommeligheten på det offentlige veinettet, og understreker betydningen av at det åpnes for å øke maksgrensene for tillatt totalvekt for vogntog og tillatt vogntoglengde på vegstrekninger der dette er mulig. Flertallet viser til at forslag til nødvendige regelendringer for å tillate økt lengde fra 22 til 24 meter, og økt totalvekt fra 56 til 60 for tømmertransporter vil bli sendt på høring i løpet av kort tid. Flertallet merker seg at forslaget er møtt med stor tilfredshet i skognæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen 29. april 2013 lanserte en egen tiltakspakke for skogsektoren. I tillegg til å utvide kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, fremmer regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill. kroner. 75 mill. kroner av disse midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Av disse midlene er 40 mill. kroner øremerket innovasjonstilskudd og tapsavsetninger for innovasjonslån, og 10 mill. kroner til nettverks- og innovasjonsaktiviteter. Det legges opp til at Norges forskningsråd får styrket sine rammer med 25 mill. kroner til aktuelle programmer for skogsektoren.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets representantforslag om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, jf. Dokument 8:93 S (2012–2013). Disse medlemmer er opptatt av at skal en oppnå lønnsomhet i skogsektoren, må en legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår i hele verdikjeden, helt fra den som hugger treet til og med produsenten av sluttproduktet.

Disse medlemmer mener at en bør fjerne formueskatten generelt og spesielt innen næringslivet da denne skatten ikke pålegges utenlandske eiere og derav forskjellsbehandler norske eiere i skog og treindustrien. For det fjerde mener disse medlemmer at eiendomsskatt rammer næringslivet økonomisk i ulik grad og kan gi bedre økonomiske vilkår for næringsvirksomheter som ligger i kommuner som ikke har eiendomsskatt på næringsvirksomheter i motsetning til virksomheter som ligger i kommuner med eiendomsskatt på verker og bruk. Disse medlemmer er av den formening at inntektssystemet til kommunene bør legges om slik at kommunene i større grad beholder sine skatteinntekter, herunder spesielt selskapsskatten. Disse medlemmer er av den formening at dette kan være med på å stimulere kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og -utvikling i kommunene.

Disse medlemmer er av den formening at virksomheter i skogsektoren vil ha behov for å gjøre nyinvesteringer for å kunne omstille seg. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 3 S (2012–2013), hvor det ble fremmet forslag om å øke den skattemessige avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) fra dagens 20 pst. til 25 pst.

Disse medlemmer er av den formening at for å kunne omstille virksomheten, samt utvikle nye produkter, er det behov for forskning innen bransjen og den enkelte bedrift. Disse medlemmer er av den formening at Skattefunn-ordningen bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre på. Disse medlemmer mener at bedriftene selv er de beste til å definere hvilke behov de har for innovasjon og nye måter å arbeide på for fortsatt å kunne være konkurransedyktige. Det å investere i innovasjon er å satse på fremtiden. Det er i den forbindelse også viktig at man ikke har et for rigid system knyttet til hva som skal til for å kunne få godkjent prosjekter under Skattefunn-ordningen.

Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2011–2012) om verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, jf. Innst. 365 S (2011–2012).

Disse medlemmer er av den formening at bedre fradragsordninger for egenprodusert FoU og FoU kjøpt eksternt vil være gunstig for bedrifter i omstillingsprosesser. Bedre fradragsordninger for FoU er også etterspurt av treindustrien selv.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 3 S (2012–2013), blir det foreslått å styrke Skattefunn-ordningen ved å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner, fjerne regelen om at antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer per år, og etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer mener at denne brukerstyrte nasjonale konkurransearenaen burde vært styrket. Alle analyser peker på at det er forskningsinnsatsen i næringslivet som er årsak til at Norge scorer middels i Europa og på bunn i Norden når det gjelder forskningsinnsats regnet i pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 12 S (2012–2013), hvor Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) ble foreslått økt med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer har fått konkrete innspill fra skognæringen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett på hvilke tiltak som bør ses nærmere på eller gjennomføres. Dette går på CO2-kompensasjon der systemet er innrettet på en måte som fører til konkurransevridning. Det går videre på å se på askeavfall som en ressurs, slik man gjør i Sverige, og hvor man blant annet benytter dette som konstruksjonsmateriale, samt nyttelastbegrensninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for likebehandling av alle treforedlingsvirksomheter med hensyn tils CO2-kompensasjon når det gjelder både gamle og nye kontrakter, slik at virksomhetene kan konkurrere på like vilkår.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket slik at det ikke er til hinder for å utnytte aske som en ressurs slik man gjør i Sverige, og om nødvendig fremme sak for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen harmonisere norsk regelverk med nordisk regelverk når det gjelder transport av tømmer og trelast slik at man gir mulighet for bruk av modulvogntog.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det er bygget opp en stor trekapital og tilveksten er 2,5 ganger det som avvirkes til industrielle formål. Dette er dermed en fornybar ressurs med et stort potensial for å skape aktivitet. Disse medlemmer vil påpeke at skognæringen er en komplett og viktig foredlingskjede, fra rot til avanserte produkter som selges i internasjonale markeder, med lange tradisjoner i Norge. I et klimaperspektiv fanger dessuten norske skoger opp ca. 50 pst. av Norges totalutslipp. Skogen kan bære oss inn i en mer klimavennlig fremtid, både gjennom opptak av klimagasser og gjennom å levere produkter basert på en fornybar ressurs. Regjeringens egne prognoser viser at dersom ikke avvirkning og industriell utnyttelse av ressursen økes, står vi på terskelen til at både tilvekst og karbonfangst vil bli lavere enn i dag, fordi skogen forfaller og råtner på rot. Det vil innebære mange tapte muligheter.

Disse medlemmer merker seg at situasjonen nå fremstår som kritisk for skognæringen. Arbeidsplassene er ikke lenger like trygge. Norges konkurransekraft har over tid blitt svekket og altfor lite har blitt gjort for å styrke den. Regjeringens skogpakke slik den presenteres i revidert nasjonalbudsjett, kan som best karakteriseres som «too little, too late». Disse medlemmer viser i denne forbindelse til adm. direktør Sven Ombudstvedt i Norske Skog som 25. april 2013 uttalte at:

«Særnorske regler tapper oss for 200 millioner i året»

og

«Norske Skog ville være mer konkurransedyktig enn sine svenske og finske konkurrenter dersom politikerne hadde gitt dem samme rammebetingelser som konkurrentene på andre siden av grensen har».

Regjeringen har ikke manglet informasjon om den urovekkende utviklingen i konkurransekraften til tradisjonelle konkurranseutsatte arbeidsplasser som har funnet sted de siste årene. Høyre, skognæringen og andre aktører har lansert flere nye ideer og bedre løsninger som kunne styrket konkurransekraften i bransjen. Det er ikke før næringen står med kniven på strupen at dette nå blir en realitet. Regjeringen mangler gjennomføringskraft.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens foreslåtte tiltak, men forbedrer satsingen på en skogstrategi vesentlig gjennom følgende forslag:

• Økte bevilgninger til forskning og innovasjon, spesielt den næringsrettede delen gjennom BIA, men også Skattefunn.

• Startavskrivninger med 10 pst. i saldogruppe d innføres fra 1. juli 2013.

• Økt generell samferdselssatsing og påplussing av 20 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevne for fylkesveinettet.

• Fjerning av dieselavgift på biodiesel (B30 til B100).

Disse medlemmer viser for øvrig til en rekke andre forslag som ville bedre dynamikken og redusere reguleringsnivået og dermed kostnadsnivået i skognæringen. Dette er forslag som deregulering av eiendomsomsetningen og fjerning av INON som begrep i arealforvaltningen. Disse medlemmer viser også til forslag i statsbudsjettet for 2013 der bl.a. formuesskatten reduseres kraftig. Det lokale eierskap har tradisjonelt spilt en helt sentral rolle og er viktig i en distriktsnæring som skognæringen. Regjeringens politikk som svekker dette eierskapet, treffer dermed ganske målrettet en sentral verdikjede som skognæringen. Videre har det vist seg at regjeringens avgiftspolitikk på biodiesel var en effektiv stopp for en innovativ nysatsing i skognæringen. Norske Skog har i stedet etablert et pilotanlegg i New Zealand. Disse medlemmer viser også til forslag om å unnta flyttbare maskiner og utstyr i industrien fra grunnlaget for eiendomsskatt. I sum belaster disse særnorske skattene verdikjeden i skognæringen med årlige kostnader som langt overstiger regjeringens «tiltakspakke» slik den fremmes i dette dokumentet.

Disse medlemmer har ved flere anledninger de siste årene uttrykt bekymring over norsk konkurransekraft. Norsk timelønnskostnad har beveget seg fra 20 pst. over våre nærmeste handelspartnere til nær 70 pst. over under den rød-grønne regjeringen. Dette har skjedd uten at utviklingen i norsk produktivitet har utviklet seg tilsvarende godt. Disse medlemmer mener tiden er inne for å analysere hele verdikjeden og utarbeide en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Analysen må ha fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering i kjeden «stubbe til marked».

Transportkostnader er svært sentrale for skognæringen. Forslaget om lengre vogntog og høyere totalvekt er positivt og nødvendig, selv om det kommer sent og etter mange påminnelser. Forslagene er imidlertid foreløpig bare ute til utredning. Det er først når de iverksettes at de får effekt. Disse medlemmer mener tiltaket bør iverksettes så raskt som mulig og senest innen 1. august 2013. I tillegg bør Norge ha som mål litt lenger frem å harmonisere bestemmelsene med Norden for øvrig. Det bør også vurderes om ikke veistrekninger heller burde godkjennes ut fra hvilken totalvekt den vesentligste delen av strekningen tåler og at begrensninger innføres der flaskehalsene faktisk er. Dette vil medføre økt fokus på flaskehalsene.

Disse medlemmer vil også bemerke at regjeringen bevilger 500 mill. kroner til Investinor som øremerkes investeringer innen skognæringen og da primært nyetableringer. Disse medlemmer forutsetter at Investinor kan investere i prosjekter over hele landet og at de utvikler den nødvendige kompetanse for å fylle rollen. Investinor kan ikke investere mer enn 49 pst. mens resten må komme fra private kilder. Norske eiermiljøer er svekket som følge av bl.a. den årlige belastningen som formuesskatten utgjør og disse medlemmer tror privat kapitaltilgang kan bli en betydelig utfordring. Regjeringen mangler helt tanker om hvordan man skal kunne stimulere privat kapital til å investere og disse medlemmer tror samtidig at skognæringen selv må være forberedt på å reise mye av denne kapitalen selv, enten direkte eller via skogeiersamvirke. Disse medlemmer merker seg samtidig at det per 31. desember 2012 sto tilsammen drøye 1 200 mill. kroner på skogavgiftskontoer. Dette er kapital som eies av den enkelte skogeier, men som er øremerket investeringstiltak i skogen. Disse medlemmer mener krisen er så prekær at det burde utredes om en skal åpne for at deler av denne kapitalen også skal kunne investeres i industriell kapasitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Analysen må ha fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering i kjeden 'stubbe til marked'.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme på egnet måte en sak der det vurderes om skogavgift og eventuelt på hvilken måte kapital på skogavgiftskonto kan mobiliseres som en kapitalkilde for industriell satsing i næringen.»

4.9.21.2 Avskriving av aksjekapital i Raufoss ASA

Sammendrag

Ved ekstraordinær generalforsamling i Raufoss ASA 12. januar 2004 ble selskapet besluttet oppløst. Det ble valgt et avviklingsstyre som ble gitt fullmakt til å la selskapet fortsette sin virksomhet i den utstrekning og med den varighet som styret fant riktig for å oppnå mest mulig fordelaktig realisasjon av selskapets eiendeler. På ekstraordinær generalforsamling 13. desember 2012 i Raufoss ASA ble endelig avviklingsoppgjør godkjent og selskapet ble slettet i Enhetsregisteret i Brønnøysund 29. desember 2012. Statens aksjer i Raufoss ASA var bokført i statsregnskapet med 75,4 mill. kroner tilsvarende en eierandel på 50,3 pst. Det vil bli redegjort for avskrivingen i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9.21.3 Sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form

Sammendrag

For å styrke formålene til Norsk Designråd og Norsk Form opprettes en ny stiftelse hvor hoveddelen av aktivitetene til Norsk Designråd og Norsk Form inngår. Den nye stiftelsen får navnet Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). Det tas sikte på at de eksisterende stiftelsene avvikles. Den nye stiftelsen skal være operativ fra 1. januar 2014.

Formålet til den nye stiftelsen skal være å fremme forståelse, kunnskap om og bruk av design og arkitektur ut fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv.

Stiftelsen skal fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur for utvikling av omgivelser, produkter og tjenester, og stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Formålene til den nye stiftelsen vil derfor i all hovedsak innebære en videreføring av formålene til Norsk Designråd og Norsk Form slik de er definert i dag, men en ny stiftelse vil i større grad se formålene i sammenheng, kunne operere mer helhetlig overfor målgrupper og arbeide mer effektivt. De budsjettmessige og administrative konsekvenser vil bli behandlet i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.