Jeg viser til Dokument 8:116 (2012-2013) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 30. april 2013.
Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantsforslaget.
Representantene tar til orde for et styrket
aktivitets- og folkehelsetilbud for mennesker med utviklingshemming.
Jeg er enig i at dette er viktig. Alle må gis muligheter til et
aktivt liv.
Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive
helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet
og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at individuelt tilpasset
fysisk aktivitet er viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt
i rehabilitering etter sykdom og skade – og har av den grunn fått
større plass i helse- og omsorgstjenestene. Kroppen er skapt for
bevegelse og stimulering gjennom allsidig lek og fysisk aktivitet
er nødvendig for barn og unges vekst og utvikling. Fysisk aktivitet
er derfor en kilde til helse og livskvalitet for alle uansett alder
og funksjonsnivå.
Mange mennesker med utviklingshemming er avhengige
av god tilrettelegging – ofte med hjelp av støttekontakter, og de
er avhengige av organiserte tilbud i regi av et idrettslag, andre
frivillige lag og foreninger – ofte i samarbeid med lokale myndigheter. Både
idretts- og friluftslivsorganisasjoner gjør i dag en stor innsats
for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal kunne delta
i fritidsaktiviteter og i et inkluderende og meningsfullt fellesskap.
Dette er i samsvar med det såkalte integreringsvedtaket fra Idrettstinget
i 1996 som trådte i kraft 1. januar 2008.
Mange personer med utviklingshemming har større
utfordringer med vekt og kosthold enn befolkningen for øvrig. Det
er viktig å tilrettelegge for breddeidrett på lokalt nivå slik at
flest mulig, uavhengig av fysiske og intellektuelle forutsetninger,
kan lære sunt kosthold og bedre helse ved å delta i fysisk aktivitet.
Gjennom spillemiddeltildelingen til Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komite (NIF) legger regjeringen til rette for bred
idrettsdeltakelse i nærmiljøet for personer med nedsatt funksjonsevne.
Representantene viser i sitt forslag til Nasjonal helse-
og omsorgsplan 2011-2015, jf. Meld. St. 16 (2010-2011). Regjeringen
følger opp denne meldingen og la nylig fram for Stortinget en melding
om folkehelse, Meld. St. 34 (2012-2013) God
helse – felles ansvar. Vi vil skape et mer helsefremmende
samfunn som gjør det enklere å ta sunne valg på de arenaer hvor
folk virker og lever livene sine – i bo- og nærmiljøer, på skolen
og arbeidsplassen. Samtidig vil vi gjennom målrettet innsats ta
vare på de som faller utenfor eller som trenger hjelp til å legge
om livsstilen i et støttende miljø. Det foreslås derfor en styrking
av forebyggende helsetjenester som helsestasjons- og skolehelsetjeneste
og frisklivstilbud i kommunene. Regjeringen følger opp dette og
har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en tilleggsbevilgning på
14 millioner til frisklivstilbud. I kommuneøkonomisproposisjonen
for 2014 har regjeringen varslet en styrking av helsestasjons- og
skolehelsetjeneste på 180 millioner kroner neste år.
Folkehelsemeldingen legger gjennom sektorovergripende
samarbeid og virkemiddelbruk et godt grunnlag for befolkningens
fysiske aktivitet. For eksempel varsler meldingen en nasjonal strategi
for et aktivt friluftsliv og en rekke tiltak for å fremme friluftsliv
for alle. Meldingen understøtter Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen. Blant utfordringene
er å øke aktivitetsnivået hos voksne og eldre, men også blant ungdom.
Gjennomsnittstall viser at kun en av fem voksne og bare halvparten
av 15-åringene oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om henholdsvis
30 og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det skjer et kraftig
fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15-årsalder. Meldingen legger
også grunnlag for et bedre samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner
som arbeider med folkehelse – både nasjonalt og ikke minst lokalt.
Meldingen legger grunnlag for god understøttelse av kommunesektorens
arbeid for folkehelsen – som etter folkehelseloven har et omfattende
ansvar som favner bredden i folkehelsearbeidet, herunder tilrettelegging
for samarbeid med frivillige organisasjoner.
Konkret berører representantforslaget den statlige
idrettspolitikken, selv om det er berøringsflater til flere departementers
ansvarsområder, jf. over. Meld. St. 26 (2011-2012) Den
norske idrettsmodellen legger blant annet vekt på idrettstilbud
som inkluderer flere barn og unge og som hindrer tidlig frafall
fra idretten, på utvikling av anlegg med appell til ungdom og egenorganisert
fysisk aktivitet samt sterkere satsing på friluftsliv. Samtidig
er idrettsmeldingen tydelig på at statlig grunntilskudd til aktivitetsformål på
idrettsområdet er knyttet til mottakerens primære formål og organisasjonsform.
Det innebærer at statlig grunntilskudd vil gå til frivillige, medlemsbaserte organisasjoner
som har idrett og fysisk aktivitet som sitt primære formål.
I samråd med kulturministeren viser jeg til
idrettens eget integreringsvedtak som innebærer at både mennesker
med fysiske funksjonsnedsettelser og personer med utviklingshemming
skal få anledning til å delta i ordinær idrettsaktivitet. Integreringsprosessen
er historisk i verdenssammenheng. Målsettingen med full integrering,
der de ulike organisasjonsleddene i norsk idrett har ansvar for
tilbudet, er blant annet å skape flere og bedre tilbud til personer
med nedsatt funksjonsevne i de lokale idrettslagene. Integreringsvedtaket
oppløste det tidligere Norges Funksjonshemmedes Idrettsforening,
tidligere Special Olympics Norge, som hadde status som særforbund. Special
Olympics Norge ble samtidig etablert som egen organisasjon som en
del av den internasjonale Special Olympics-bevegelsen. Special Olympics Norge
er ikke medlem av NIF, men har i perioden 2008 – 2013 hatt en samarbeidsavtale
med NIF. Jeg er kjent med at denne samarbeidsavtalen ble oppsagt av
NIF tidlig i 2013, og at dette har sin bakgrunn i at Special Olympics
Norge har inngått samarbeid med Eurolotto. Det vises også til at
Special Olympics Norge har søkt Kulturdepartementet om tilskudd
for 2013. Søknaden ligger til behandling i Kulturdepartementet.
Jeg viser til at regjeringen arbeider med en
stortingsmelding om levekår og tiltak for personer med utviklingshemming.
Det er over 20 år siden den såkalte ansvarsreformen ble gjennomført.
Stortinget besluttet da å avvikle de fylkeskommunale institusjonene
for personer med utviklingshemming. Regjeringen vil foreta en gjennomgang
av levekårene for mennesker med utviklingshemming og vurdere hvor langt
vi har kommet i å gjennomføre ansvarsreformens mål. Fritid og idrett
for personer med utviklingshemming er ett av de temaene meldingen
vil omtale.
Regjeringens mål og verdier som gjelder for
alle, er likestilling og likeverd, selvbestemmelse og deltakelse.
Dette er naturlig nok verdier som må være tydelige i politikk og
tilrettelegging for mennesker med utviklingshemming. Mennesker med
utviklingshemming er ofte avhengige av bistand fra det offentlige når
det gjelder små og store valg i livet, som daglig rytme og aktivitet,
hvor man vil bo, med hvem, yrke, skole og fritidsaktiviteter. Mennesker
med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv og skal ha
de samme valgmulighetene som andre. Dette gjelder også muligheten
til å delta i ordinære idrettstilbud eller aktiviteter i fritiden
og dagliglivet for øvrig. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer
den samlede politikken på dette feltet.