Det understrekes at store omsorgsutfordringer i tiårene som kommer vil kreve at en tar i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Det framholdes at den største omsorgsressursen ofte ligger hos brukerne selv, og at aktivisering og hjelp til selvhjelp kan bidra til kvalitativt bedre resultater for brukerne og bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Regjeringen vil vektlegge aktivitet, deltakelse og mestring som sentrale elementer i utviklingen av framtidens helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen vil i det videre arbeidet med Kompetanseløftet 2015 ha økt fokus på mangfold og likestilling og utvikle tiltak for å øke ansattes kunnskap om ulike kulturer, legge til rette for bedre språkopplæring og bidra til økt rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn.

Det pekes på at lærings- og mestringssentrene har en viktig funksjon, og på den betydning som selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid har. Det skal videreutvikles verktøy for beslutningsstøtte for å hjelpe pasienter og brukere til aktiv medbestemmelse.

Det vises til at regjeringen har sendt på høring et forslag om at personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring skal få rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), med samme brukerrettet tid som ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven om praktisk bistand og opplæring.

I arbeidet med utforming av framtidige helse- og omsorgstjenester legger Helse- og omsorgsdepartementet stor vekt på dialog og informasjonsutveksling med brukere av tjenestene. For å bidra til dette har departementet opprettet Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesten.

Det drøftes i meldingen hva det vil innebære at det vokser fram en ny ressurssterk seniorgenerasjon.

Forskning anslår at det i dag utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle og i all hovedsak familiebaserte omsorgen. Denne innsatsen er fortsatt nesten på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten, som utgjør om lag 130 000 årsverk.

Regjeringen vil utforme en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. Regjeringen legger fram et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk som:

• synliggjør, anerkjenner og støtter pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver,

• bedrer samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrker kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet,

• legger til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer.

I første fase av programperioden legges det vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende:

• fleksible avlastningsordninger

• pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning

• samspill og samarbeid

• forbedring av omsorgslønnsordningen

• forskning og utvikling

I neste fase av programmet utredes spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene.

I 2011 utførte menn 11,6 prosent av alle årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste. Det er en økning på 1,3 prosent fra 2007 og på 0,3 prosent sammenlignet med året før. Det framholdes at menn kanskje representerer den største unyttede ressursen i omsorgstjenesten, og at det er urealistisk å tenke seg at framtidens omfattende omsorgsoppgaver vil kunne løses uten at den mannlige halvpart av befolkningen i større grad lar seg rekruttere til helse- og omsorgsyrkene og inntar omsorgsarenaen. Det vises til at Trondheim kommune har gjort et av de mest vellykkede forsøk på å rekruttere menn til omsorgssektoren. Regjeringen ønsker å bygge videre på erfaringene fra Trondheim kommune og gjøre Menn i helse og omsorg til et landsomfattende prosjekt, i første omgang som en del av Kompetanseløftet i Omsorgsplan 2015. Samtidig inviteres kommuner, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner til å sette rekruttering av menn høyt på sin dagsorden og komme opp med tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassene i helse- og omsorgssektoren.

Målet for regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under et levende sivilsamfunn og legge til rette for deltakelse som faller utenfor organisasjonslivet, gjennom å forbedre rammevilkårene for frivillig sektor, ha økt fokus på lokal virksomhet og lavterskelaktivitet, oppmerksomhet på mangfold og inkludering, og mer kunnskap og forskning. Regjeringen vil utvikle en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal ferdigutvikles og konkretiseres i dialog med kommunesektoren og i samarbeid med Frivillighet Norge. Strategien skal ta utgangspunkt i følgende elementer:

• mobilisering, organisering og koordinering

• nettverksarbeid

• arenaer for frivillighet

• livsgledesykehjem

• kunnskap og forskning

Regjeringens politikk for å styrke ideell sektor har flere elementer. Ett element er avtaler for å styrke samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor, slik som regjeringens samarbeidsavtale med ideell sektor om statlige helse- og sosialtjenester, og den videre oppfølgingen av samarbeidsavtalen som er inngått mellom ideell sektor og KS. Et annet element er de juridiske rammevilkårene for ideell sektor. Regjeringen ønsker å bidra til å snu utviklingen der ideelle aktørers andel av tjenesteytingen er synkende.

For regjeringen er samspillet med ideell sektor viktig i utviklingen av velferdsstaten. Regjeringen har forventninger til ideelle aktørers innovative tilnærming til helse- og omsorgssektoren og ser dette samarbeidet som én av flere muligheter til å mobilisere frivillige og nærmiljøet.

Regjeringen er opptatt av å utnytte det handlingsrommet som EØS-regelverket i dag gir ved kjøp av tjenester fra ideelle aktører.

Det pekes i meldingen på de muligheter som samvirkeforetak og sosiale entreprenørskap representerer.

For å utnytte næringslivet som ressurs i helse- og omsorgssektoren vil regjeringen legge til rette for en politikk som:

• utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet,

• styrker omsorgssektorens rolle som en kompetent og krevende bestiller,

• utvikler omsorgstjenesten som eksportartikkel,

• bidrar til utvikling av seniormarkedet.