Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari
Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Prop. 1 (2012–2013) Statsbudsjettet
for 2013 for Arbeidsdepartementet om innsats for bedre fordeling
og mot fattigdom, om bedre levekår for de vanskeligst stilte, samt
rapport og status for Handlingsplan mot fattigdom. På denne bakgrunn
ble fattigdomsbekjempelse grundig behandlet i Innst. 15 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker regjeringens politiske utgangspunkt der rettferd og
fellesskap ligger til grunn. En sterk velferdsstat med trygge universelle
velferdsordninger er avgjørende både for den enkeltes trygghet og
for samfunnet og næringslivet. Meld. St. 30 (2010–2011) legger fortsatt grunnlaget
for en bred fordelingspolitikk og langsiktig innsats. Et samfunn
med små forskjeller er et godt samfunn. Arbeid til alle, rettferdig
fordeling, jevnbyrdighet, tillit mennesker imellom og utjevning
er sentrale mål for dette. Høy sysselsetting er en forutsetning
for å sikre våre universelle ordninger, redusere sosiale forskjeller
og forebygge fattigdom.
Det viktigste arbeidet for å sørge for å begrense fattigdom
skjer i kommunene. Flertallet understreker viktigheten
av å videreføre tiltakene under tidligere fattigdomsplan og å bidra
med hjelp og kompetanse til kommunenes arbeid. Dette sikres ved en
god kommuneøkonomi. Regjeringen varslet i fremleggelse av revidert
nasjonalbudsjett at den legger opp til en realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner.
Komiteen mener det
er viktig at sosialhjelpsutmålingen til fattige barnefamilier behovsprøves
ut fra samme kriterier i alle kommuner og at resultatet skal gi
familien et forsvarlig livsopphold ut fra individuelle vurderinger. Komiteen legger
til grunn at dette følges nøye opp. Komiteen viser
til at barn som lever i vanskeligstilte familier skal ha god og rask
hjelp og oppfølging. Da lov om sosiale tjenester i Nav ble vedtatt,
forsterket Stortinget lovens formålsparagraf og satte inn en bestemmelse
om hensynet til barn. Barn har egne behov og det skal vurderes hva
slags hjelp de kan trenge for å kunne få en trygg og god barndom. Komiteen viser
til at det er gjennomført tilsyn med hvordan kommunen følger opp loven
og viser til at det er avdekket både manglende oppfølging og lovbrudd
i mange kommuner. Komiteen understreker viktigheten
av at lov om sosiale tjenester i Nav følges opp slik at vanskeligstilte faktisk
får den hjelp de har rett til.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det
slik at innføring av makspris i barnehager er det viktigste virkemiddelet
for høy deltakelse i barnehage og at det allerede eksisterer tilfredsstillende
regelverk som sikrer familier med lavest betalingsevne lavere utgifter
eller fritak for utgifter til barnehageplass. Flertallet legger
vekt på at Kunnskapsdepartementet følger opp med veiledning til
kommunene for å sikre at ordningene fungerer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at SFO-tilbudet i stor grad er et kommunalt ansvar. Kommunene har
allerede iverksatt moderasjonsordninger. Dette flertallet støtter
at målet fortsatt er å utvide gratistilbudet, slik det for eksempel
blir gjort fra høsten 2013.
Dette flertallet vektlegger arbeidet
med å hindre at personer med nedsatt funksjonsevne faller varig
utenfor arbeidslivet og viser til Jobbstrategien for personer med
nedsatt funksjonsevne. I 2012 ble det øremerket 500 tiltaksplasser
og i 2013 ytterligere 400 nye tiltaksplasser. Dette er fulgt opp
i revidert nasjonalbudsjett med forslag om ytterligere 600 plasser
i gjennomsnitt i 2. halvår 2013. Behovet for arbeidsmarkedstiltak
vil i tillegg bli nærmere vurdert i stortingsmeldingen regjeringen
skal fremme på dette området. Dette flertallet støtter
at det legges vekt på å opprette tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at skjermingsordningene
for egenandeler i helsetjenesten fortsatt bør ha en innretning knyttet
til pasientens individuelle rettigheter. På sikt bør også egenandeler
på tannhelsefeltet etableres ut fra samme modeller som i helsetjenesten
for øvrig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til statsrådens svarbrev av 22. mai
2013 der det vises til iverksatte tiltak, og imøteser ytterligere
utredningsarbeid for forslag om et større offentlig ansvar for tannhelsefeltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – Bu – Leve og utviklingen
av den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid. Dette
flertallet understreker at de viktigste virkemidlene i dette
arbeidet er styrket tilsagnsramme til Husbanken. Regjeringen vil
derfor foreslå en betydelig styrking i statsbudsjettet for 2014
med til sammen 72,7 mill. kroner.
Komiteen støtter prioritering
av å sikre kvaliteten i de offentlige økonomirådgivningstjenestene og
vektlegger også samarbeid med organisasjoner i dette arbeidet.
Komiteen viser til oppfølgingen
av rettshjelpsmeldingen og ser særlig frem til gjennomgangen av
førstelinjeprosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at arbeid er den beste vei ut av fattigdom og mener
derfor det ikke er riktig å gjeninnføre kontantstøtte for 2-åringer.
Kontantstøtten bidro til redusert deltakelse i arbeidslivet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til at intensjonene i forslagene
er å redusere fattigdom og at regjeringen har iverksatt en bred
politikk og arbeider for dette både på kort og lang sikt. Dette
flertallet viser til at oppfølgingen av enkelttiltak mot
fattigdom hører hjemme i de årlige budsjettproposisjonene og legger
til grunn at regjeringen følger opp dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at overgangsstønaden for enslige forsørgere er viktig
for å forebygge og hindre barnefattigdom da foreldrene får bistand
og kvalifisering til å komme i arbeid. Dette er særlig viktig for
personer med aleneomsorg for barn. Erfaring viser også at det kan
være vanskelig å komme tilbake i arbeid for personer som har vært
lenge utenfor arbeidslivet, og at det for mange vil kreve kvalifisering
over lengre tid. Samtidig viser tallene at enslige forsørgere som
bruker perioden med overgangsstønad til kvalifisering, i stor grad
lykkes med å komme i arbeid og få en lønnsinntekt som sikrer mot
fattigdom. Derfor er det viktig for enslige forsørgere å komme raskere
i gang med yrkesrettet aktivitet gjennom arbeid, utdanning eller
bistand fra Nav i den tiden overgangsstønaden kan benyttes til inntekt mens
kvalifiseringen pågår. God barnehagedekning har bidratt til at dette
nå vil være mye enklere. Både Fremskrittspartiet og Høyre vil kutte
overgangsstønaden fra dagens tre til ett år. I tillegg vil Fremskrittspartiet
fjerne utdanningsstønaden og økningen i bidragsforskottet.
Flertallet har merket seg at
Høyre og Fremskrittspartiet kutter i inntektssikring til enslige
forsørgere som ikke har arbeid, men som er i aktivitet, opplæring
eller arbeidstrening, slik kravene for å få stønaden er. Dette vil
øke barnefattigdommen og fjerne muligheten de i dag har til å ha
trygg inntekt mens de kvalifiserer seg til arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det offentliges viktigste oppgave for
å bekjempe fattigdom er å bidra til et flest mulig kan være i arbeid
og leve av egen inntekt. For dem som ikke kan klare dette, av helsemessige
eller andre årsaker, må det finnes et godt sikkerhetsnett som gir
muligheter for en verdig tilværelse.
Disse medlemmer anser at all
inntekt familien har skal tas med ved beregningen av økonomisk sosialhjelp.
Det er den totale inntekten som viser rammene for familiens, og
de respektive medlemmers, muligheter og levekår. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn ikke støtte forslag 1 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at økonomisk sosialhjelp skal være normert og tilnærmet lik over
hele landet slik at kommunal økonomi eller politiske prioriteringer
ikke fører til forskjellsbehandling basert på bostedskommune.
Disse medlemmer ønsker å prioritere
midler i skolen fremfor skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener
at skolefritidsordningen (SFO) er en valgfri ordning som bør være
selvfinansierende. For å skape et mangfold i SFO-tilbudet bør man
i større grad legge til rette for private løsninger der for eksempel
idrettslag kan drive SFO.
Disse medlemmer mener det er
uheldig både for samfunnet og for den enkelte at en høy andel av
personer i alderen 18–67 år lever av passive støtteordninger, selv
om de både kan og vil jobbe. Unge mennesker som mottar sine første
inntekter i form av sosiale støtteordninger får ofte problemer med
å komme ut i arbeid senere. Deltakelse i arbeidslivet er den beste
måten å unngå sosiale problemer og fattigdom på, og det bør derfor,
etter disse medlemmers mening, stilles høyere resultatkrav
til Nav når det gjelder å få folk ut i arbeidslivet. Disse
medlemmer har merket seg at Nav ikke i tilfredsstillende
grad klarer å følge opp en individuell plan eller at eksisterende
tiltak og hjelpemidler ikke tas i bruk. Manglende oppfølging får
store sosiale følger for mange unge som har behov for hjelp og tiltak
for å kunne komme ut i arbeidslivet. Deltakelse er viktig for å
oppnå økonomisk uavhengighet, men også for å skape seg en sosial
plattform.
Disse medlemmer fremmet i forbindelse med
Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet
for 2013, jf. Innst. 15 S (2012–2013), forslag om å øke bevilgningen
på kap. 634 post 76, Tiltak for arbeidssøkere, med 445,2 mill. kroner,
som innebærer en økning på 5 300 tiltaksplasser. På post 77 foreslo disse
medlemmer en økning på 229 330 mill. kroner til varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse
medlemmer la også frem en jobbstrategi i Innst. 15 S (2012–2013)
der det pekes på en rekke tiltak som ville bidra til at flere personer
med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom og vanskeligheter med å
komme inn på arbeidsmarkedet av andre grunner, kunne få en bedre
mulighet til å komme i arbeid.
Disse medlemmer viser til forslag
V i Representantforslag 128 S (2012–2013) og at Fremskrittspartiet
ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Framtidas tannhelsetjenester,
fremmet flere forslag om bedre tilgang til tannhelsetjenester for
personer med lav inntekt og/eller høye helse-/tannhelseutgifter. Disse
medlemmer vil særlig peke på følgende forslag fra Fremskrittspartiet
i Innst. S. nr. 155 (2007–2008), sitat:
«Forslag:
1) 'Stortinget ber Regjeringen sørge for at
omsorgstrengende i institusjoner, som mottar hjemmetjenester, psykisk
psyke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten,
får en ubetinget rett til tannhelsepleie.'
2) 'Stortinget ber Regjeringen innføre
en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår.'
3) 'Stortinget ber Regjeringen sørge for
at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter knyttet til sykdom
og behandling i munnhulen, innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.'
4) 'Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
som innlemmer enslige personer med inntekt som er lik eller lavere
enn den til enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander
med en samlet inntekt under 2G, i egenandelstak 2-ordningen.'»
Disse medlemmer mener at forslagene
ville ha bidratt til å bedre mulighetene for personer med lave inntekter
til en god tannhelse uten at utgiftene oversteg mulighetene. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslagene på nytt i denne innstillingen
og mener at forslagene på en bedre måte enn forslag V i Representantforslag
8:128 S (2012–2013) dekker det reelle behovet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at omsorgstrengende
i institusjoner, som mottar hjemmetjenester, psykisk psyke og andre
grupper som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten,
får en ubetinget rett til tannhelsepleie.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en obligatorisk
tannhelsesjekk ved første skoleår.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter med
særlig høye tannhelseutgifter knyttet til sykdom og behandling i
munnhulen, innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innlemmer
enslige personer med inntekt som er lik eller lavere enn den til
enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander med
en samlet inntekt under 2 G, i egenandelstak 2-ordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en god sosialt utjevnende
skole og et anstendig og åpent arbeidsmarked alltid vil være de
beste tiltakene mot fattigdom på sikt. Disse medlemmer mener
det likevel er behov for gode inntektssikringsordninger, da det
alltid vil være noen som faller utenfor i kortere eller lengre tidsrom.
I utformingen av forskjellige typer inntektssikringsordninger bør
det tas hensyn til at det skal lønne seg å jobbe, enten man har
full eller delvis arbeidsevne. Disse medlemmer viser
til at barn i denne sammenheng er i en spesiell situasjon, og ønsker
særskilte tiltak for denne gruppen. Det vises i denne sammenheng
til Representantforslag 125 S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom
i Norge, som tar opp denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyreer enige med forslagsstillerne i at barnehagebetaling
i større grad enn i dag bør inntektsgraderes. Det vises i denne
sammenheng med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet
for 2013, jf. Innst. 14 S (2012–2013), der Høyre foreslår å bevilge 150
mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett
for 2013. Disse medlemmer mener utformingen av graderingen
i noen grad må kunne tilpasses forhold i den enkelte kommune. Disse medlemmer vil
derfor ikke støtte forslag II, men vil understreke at de støtter
intensjonen fra forslagsstillerne.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013)
Statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 15 S (2012–2013) foreslo en sterkere
prioritering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i tiltaksapparatet gjennom
å sette av 2 000 flere plasser til denne gruppen innenfor dagens
rammer. Høyre foreslo også en sterkere satsing på lønnstilskudd
ut over regjeringens forslag, og støtter på denne bakgrunn forslag
III.
Disse medlemmer viser til at
man bør ha anstendige og fleksible inntektssikringsordninger for dem
med lavest inntekt, og at både sosialhjelp og andre ordninger ment
for dem med særlig lav inntekt må sees i sammenheng. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte forslag IV eller V på det
nåværende tidspunkt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at fattigdom fremdeles er et stort problem i Norge. Spesielt
er gruppen i alderen 18–34 år utsatt, fordi det er i denne aldersgruppen man
finner så mye som 1/3 av innbyggerne med lavinntekt, jf. tall fra
2009–2011. Dette medlem mener det er behov for flere
og bedre treffsikre tiltak, både kortsiktige og langsiktige, generelle
og spesifikke, og ikke minst målrettede tiltak mot dem som trenger
det mest. Det er tverrpolitisk enighet om at innsatsen mot fattigdom
i Norge ikke er god nok. Statsråden peker selv i sitt svarbrev til
komiteen på at det er behov for en forsterket og mer målrettet innsats.
Barn som lever i fattige familier er spesielt utsatt, derfor er
noen av forslagene fremmet med tanke på å nå disse familiene. Dette
medlem mener det er feil når ikke kommunene har en ens praksis
når det gjelder hvordan barnetrygd og kontantstøtte håndteres i
forhold til sosialhjelpen. Dette medlem viser til
at mange familier ikke ser seg råd til å benytte SFO for sine barn.
Etter at maksimalprisen på barnehagene ble innført, som alle partiene
var enige om, økte en rekke kommuner SFO-satsene betydelig, ofte uten
søskenmoderasjon eller behovsprøving. Derfor foreslås et begrensningssystem
for forsørgere med en inntekt under 2 G.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mennesker med
nedsatt funksjonsevne har store utfordringer med å komme i arbeid.
Her går statistikken feil vei. Selv om regjeringen har økt antall
tiltak, er ikke det nok. Disse medlemmer vil påpeke
at, i tillegg til antall tiltak, må gjennomføringsevnen i tiltaksprosessen
bedres, slik at resultatet blir flere og ikke færre arbeidsplasser
for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at forslaget om fritak for
egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med
inntekt under 2 G er meget treffsikkert. En av de viktigste årsakene
til lav inntekt er ofte sykdom. Også når det gjelder tannhelse,
er det flere grupper som har behov for fritak, noe også regjeringen
selv tok til orde for i tannhelsemeldingen som ble fremmet i forrige
stortingsperiode. Tiden for en tannhelsereform er overmoden, men
har latt vente på seg. Derfor mener disse medlemmer at
spesielt utsatte grupper i det minste må slippe å vente lenger på
en tannhelsereform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at problemene er
store når det gjelder mangelen på lavterskel botilbud, ikke minst
for de unge og for mennesker med lav inntekt/trygd. Regjeringen
har ikke klart å tilrettelegge for en god og offensiv boligpolitikk.
Det bygges for få boliger, og da rammes de svakeste i boligmarkedet.
Disse medlemmer er opptatt av
at gjeldsrådgivningen i kommunene styrkes, og at det også finnes
flere gjeldsrådgivningsmuligheter i regi av frivillige organisasjoner.
Arbeidet med gjeldsrådgivning i mange kommuner er ikke god nok,
ei heller kjent nok for innbyggere som har behov for det. En ordning
med styrking av fri hjelp vil også komme dem med lavest inntekt
til gode. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre kontantstøtten
frem til barnet er 3 år, ikke minst for å kunne gi foreldrene valgfrihet
til å benytte den ordningen som passer best i egen familie.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om flere
arbeidsmarkedstiltak, spesielt øremerket personer med nedsatt funksjonsevne.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bedret
lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging
og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen sikre gode rammevilkår
for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke kontantstøtten til å gjelde frem til barnet er 3 år.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at forsørgere med inntekt under 2 G maksimalt skal betale 40 pst.
av gjeldende maksimalsats av barnehagebetaling, samt at betaling
for SFO-plass ikke kan overstige 40 pst. av samme beløp for samme
gruppe.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak
for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger
med samlet inntekt under 2 G.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak
for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere,
personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styrking
av ordningen med fri rettshjelp.»