Det er ifølge forslagsstillerne flere vesentlige områder
i samfunnet hvor kvinner og menn ikke er likestilt. Etter forslagsstillernes
syn handler de største utfordringene for bedre kjønnslikestilling
om likelønn og arbeidsliv, likestilt foreldreskap og bekjempelse
av vold mot kvinner.
Forslagsstillerne vil understreke at det fortsatt
er behov for forskning på likestilling, men mener tiden nå er overmoden
for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling.
Forslagsstillerne viser til at Norge er blant
de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Forslagsstillerne
viser videre til at det har vært utfordrende å få kvinner inn i
arbeid der menn tradisjonelt har vært dominerende. Forslagsstillerne
mener dette er uheldig.
Forslagsstillerne mener en hovedutfordring er
at menn i høyere grad må velge mer utradisjonelt fordi det er menns
utdanningsvalg som i minst grad endrer seg. Forslagsstillerne mener
det vil føre til store utfordringer på sikt å rekruttere nok kvalifisert
arbeidskraft innen helse-, omsorgs- og utdanningssystemet og at
det haster med å utjevne kjønns- og sektorbaserte lønnsforskjeller.
Forslagsstillerne mener enkle tiltak som innføring av en kompetansepott
for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor,
samt rekrutteringskampanjer ved skoler og styrket rådgivingstjeneste,
vil være effektive tiltak som fremmer reell likestilling ved å påvirke
menns og kvinners karrierevalg. For å utdanne gode rådgivere mener
forslagsstillerne det er nødvendig med en egen profesjonsutdanning
innen karriereveiledning.
Forslagsstillerne mener det er behov for et
bredt spekter av tiltak for å øke kjønnsbalansen i akademia – herunder
å vurdere økt bruk av insentivmidler til flere fagmiljøer, sektorvise
nasjonale tiltaksplaner, muligheten for nedskriving av studielån
ved påbegynt forskerkarriere og å pålegge institusjonene høyere,
konkrete måltall i handlingsplaner mv.
Forslagsstillerne mener et viktig tiltak for
å sikre at flere kvinner blir i privat sektor når de stifter familie,
vil være at arbeidsgivere i det private slipper å betale den arbeidsgiverfinansierte
delen av sykepenger i graviditetsperioden. Forslagsstillerne mener
et slikt tiltak vil være viktig fordi det medfører mindre økonomisk
risiko for en liten arbeidsgiver å ansette en ung kvinne.
Forslagsstillerne mener det er god likestillingspolitikk
å gi selvstendig næringsdrivende de samme sosiale rettigheter som
fast ansatte, dette gjelder spesielt med hensyn til omsorgspenger
og sykepenger. Forslagsstillerne mener styrkede sosiale rettigheter for
selvstendig næringsdrivende er avgjørende for at flere kvinner vil
skape sin egen arbeidsplass.
Forslagsstillerne viser til at 40 pst. av kvinnene fortsatt
arbeider deltid.
For mange kvinner er deltidsarbeid ufrivillig,
og forslagsstillerne vil peke på at mangel på et likestilt arbeidsmarked
og ujevn fordeling av det ubetalte omsorgsarbeidet i hjemmet begrenser
kvinners reelle valgfrihet. Omfanget av tvungen deltid i typiske kvinneyrker
reiser, etter forslagsstillernes syn, en alvorlig likestillingsutfordring.
Forslagsstillerne mener en del av løsningen er å legge til rette
for mer fleksibel arbeidstid. Etter forslagsstillernes syn vil en mer
fleksibel arbeidsmiljølov gjøre det lettere for småbarnsfamilier
å kombinere arbeid og familieliv. Særlig er det viktig for kvinner
selv å kunne velge hvordan de innretter arbeidstiden sin til det
beste for familien, og ved fleksible turnusordninger og åpning for
mer intensive arbeidsperioder mot lengre friperioder vil kvinner
lettere kunne kombinere fulltidsarbeid med omsorg for barn.
Forslagsstillerne mener det er behov for økt
fleksibilitet i foreldrepermisjonen.
Forslagsstillerne mener dagens foreldrepermisjon
må tredeles, der far og mor disponerer en tredjedel hver, og den
siste tredjedelen kan fordeles fritt mellom foreldrene. I tillegg
er det slik at fars rett til fedrekvote er knyttet til mors tilknytning
til arbeidslivet, noe forslagsstillerne mener er uheldig da dette er
med på å forsterke tendensen til at mor tar ut mesteparten av foreldrepermisjonen.
Forslagsstillerne mener derfor det er viktig at far gis en selvstendig
rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, for å øke andelen
fedre som tar ut foreldrepermisjon.
Forslagsstillerne mener det er viktig at lovverket for
barnefordeling er nøytralt med hensyn til hvor barnet skal bo ved
samlivsbrudd, og at det bærende prinsipp alltid er barnets beste.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å styrke familievernet
med tilhørende meklingsordninger og mener det vil føre til at færrest
mulig må ta i bruk domstolene i barnefordelingssaker. Forslagsstillerne
viser til dagens lovverk der domstolen må bestemme at barnet skal
bo fast hos en av foreldrene i de sakene hvor foreldre ikke blir
enige. Forslagsstillerne mener dette i de fleste tilfellene vil
være det mest hensiktsmessige for barnet, men at det ikke kan utelukkes
situasjoner der delt bosted vil være best for barnet. Derfor mener
forslagsstillerne at domstolene bør stå fritt til å velge den samværsløsningen
som dommeren mener er til barnets beste.
Forslagsstillerne mener også andre bestemmelser i
barneloven i praksis diskriminerer menn som fedre og vil derfor
endre lovverket slik at det ikke gjøres forskjell på mor og far,
blant annet når det gjelder offentlige ytelser. Forslagsstillerne
mener offentlige ytelser til foreldre med separat bosted bør tildeles uavhengig
av hvor barnet er folkeregistrert. Ytelsene bør deles etter samvær,
slik at den som ikke har barnet folkeregistrert hos seg, ikke blir
økonomisk lidende. Også når det gjelder barnetrygd mener forslagsstillerne
at lovverket bør endres slik at ytelsen ikke automatisk utbetales
til mor.
Forslagsstillerne er bekymret over at flere
krisesentre har lagt ned driften eller fått en forverret økonomi,
etter at krisesentrene ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd
i 2011. Derfor ønsker forslagsstillerne å gjeninnføre ordningen
med at staten bidrar med 80 pst. av kostnadene og kommunene 20 pst.
Forslagsstillerne mener at økt innsats på forskning
på årsaker til vold i nære relasjoner vil sette Norge bedre i stand
til å iverksette målrettede og virkningsfulle tiltak.
Forslagsstillerne foreslår å opprette Politiets
sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). Forslagsstillerne
mener at etablering av SEPOL er svært viktig for å sikre høy kompetanse
i etterforskningen, noe som igjen vil føre til at flere saker oppklares.
Forslagsstillerne mener det forebyggende familiearbeidet
bør være et satsingsområde som staten bidrar med finansiering av.
Forslagsstillerne viser til at familierådgivningskontorene har begrensede
ressurser til å drive utadrettet forebyggende arbeid, selv om dette
er en pålagt oppgave. Forslagsstillerne mener at familievernkontorene
har en viktig oppgave i å redusere konfliktnivået i familien, som
derigjennom fører til at volden i nære relasjoner begrenses.
I dokumentet ble følgende forslag fremmet:
«1. Stortinget ber
regjeringen arbeide for at flere menn velger omsorgsyrker, ved blant
annet å innføre en ordning med nedskriving av studielån for menn
som tar utdanning innen omsorg og har arbeidet fem år innenfor omsorgssektoren.
2. Stortinget ber regjeringen snarlig legge
fram en sak som inneholder konkrete tiltak for å øke kjønnsbalansen
i akademia.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om bevilgning av midler til utarbeidelse av studieplan for og opprettelse
av plasser til en treårig profesjonsutdanning innen karriereveiledning.
4. Stortinget ber regjeringen styrke rådgivingstjenesten
både på ungdomsskole og i videregående skole blant annet med sikte
på at flere velger kjønnsutradisjonelle utdanninger og karrierer.
5. Stortinget ber regjeringen foreta en
helhetlig gjennomgang av rettighetene til selvstendig næringsdrivende
og fremme forslag om forbedringer når det gjelder rettigheter knyttet
til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og
pensjon.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om endring i arbeidsmiljøloven for å åpne for mer fleksible arbeidstidsordninger,
slik at arbeidstakerne kan få mer innflytelse over sin arbeidssituasjon,
både med hensyn til lengde og sted.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om fritak fra arbeidsgivers ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden)
for kvinner ved svangerskap.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å tredele foreldrepermisjonen og gjøre ordningen mer fleksibel
når det gjelder uttak av stønadsdager mellom foreldrene og utover
tre år.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre reell likebehandling av mor og far i regelverket om
foreldrepenger ved å gi far selvstendig rett til foreldrepenger,
inkludert fedrekvoten.
10. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre en kompetansepott for høyt utdannede arbeidstakere
i lavstatusyrker i offentlig sektor.
11. Stortinget ber regjeringen etablere
Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL).
12. Stortinget ber regjeringen etablere
egne grupper som arbeider med seksualisert vold og seksuelle overgrepssaker
i alle politidistrikt.
13. Stortinget ber regjeringen styrke den
forebyggende innsatsen for å redusere omfanget av vold og seksualisert
vold, bl.a. gjennom bedre utdanning av helsesøstre og en styrking
av skolehelsetjenesten.
14. Stortinget ber regjeringen sørge for
at familievoldskoordinatorene i politidistriktene ikke brukes til
andre oppgaver enn arbeidet mot vold i nære relasjoner.
15. Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen
rundt omfanget og konsekvensene av seksualisert vold.
16. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å gjeninnføre ordningen med at staten bidrar med 80 pst. av kostnadene
for hvert enkelt krisesenter som opprettes i kommunene.
17. Stortinget ber regjeringen fremme sak
om å styrke familievernet.»