Regjeringen foreslår omfattende endringer i
regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Den foreslår vekstfremmende
skatte- og avgiftslettelser. Den vil vri offentlige utgifter i retning
av investeringer i kunnskap og infrastruktur og bidra til at offentlige midler
brukes best mulig. Helse og omsorg prioriteres gjennom økt ressursbruk
og bedre løsninger. Det sosiale sikkerhetsnettet skal styrkes. Regjeringen legger
vekt på trygghet for enkeltmennesket.
Regjeringens hovedprioriteringer er tydelige. Den
har store ambisjoner for samferdselssektoren og øker forslaget til
bevilgning til riksveg og jernbane betydelig sammenlignet med Gul
bok 2014. Dette omfatter bl.a. en satsing på vedlikehold, planlegging, kollektivtiltak
og oppgradering av en rekke tunneler. Infrastrukturfond etableres.
Regjeringen bygger sin politikk på respekten
for kunnskap. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på
videreutdanning av lærere. Forslaget vil bidra til at flere utdannede
lærere velger å jobbe i skolen og at flere forblir lærere gjennom
sin yrkeskarriere. Fag- og yrkesopplæringen styrkes. Skoletilbudet
skal i større grad tilpasses barnevernsbarn. Bevilgningene til universiteter
og høgskoler økes. Forskningen trappes opp på en rekke områder.
Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti
for å skape mer trygghet i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor
å øke bevilgningen for 2014 for å frigjøre flere politiårsverk til
arbeid med politiets kjerneoppgaver. Regjeringen vil ha en mer effektiv
behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig
opphold, samt kriminelle. Straffesakskjeden forbedres.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til offentlige
sykehus slik at flere kan behandles. Bruken av private aktører vil
bidra til å redusere ventetidene. Staten vil ta et større ansvar
for å sørge for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i
eldreomsorgen. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd
til det kommunale rusarbeidet.
Regjeringen prioriterer annerledes enn regjeringen
Stoltenberg II innenfor et om lag uendret utgiftsnivå. Den tydelige
satsingen på regjeringens hovedprioriteringer innebærer at det samtidig
foreslås en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet forslag
om reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt
og grønt i skolen og til tilskudd til kultur. Videre foreslås det
å reversere forslaget om opptrapping til to barnehageopptak, endre
permitteringsregelverket, samt å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen.
Samlet innebærer forslaget at strukturelle inntekter
utenom skatter og avgifter styrkes (netto) med til sammen 0,8 mrd.
kroner sammenlignet med budsjettforslaget fra Stoltenberg II. Inntektsøkningene gjelder
i hovedsak økt utbytte fra Entra. Innenfor et om lag uendret strukturelt
utgiftsnivå inngår blant annet reduserte anslag for utgiftene under
folketrygden på 0,7 mrd. kroner. I proposisjonen omtales regjeringens
hovedprioriteringer nærmere:
Samferdsel
Et bedre tilbud for eldre og syke og et
sterkere sosialt sikkerhetsnett
Et løft for kunnskap, innovasjon og forskning
Justissektoren
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i
2014 anslås i dette tillegget til Prop. 1 S (2013–2014) til 137,5
mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den
faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
anslås til 139 mrd. kroner og utgjør 2,9 pst. av kapitalen i Statens
pensjonsfond utland.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2014 anslås til 314,1 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens
pensjonsfond utland anslås til 176,7 mrd. kroner i 2014, når overføringen
for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er
trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens
pensjonsfond på 147,9 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond anslås etter dette til 324,6 mrd. kroner
i 2014. Det tilsvarer 12,8 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2014 anslås til 5 503,1 mrd. kroner. Av dette er 5 340,2
mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Utenlandsdelen av fondet
anslås dermed å øke med 477,2 mrd. kroner, fra en anslått kapital
på 4 863 mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Tabell. Statsbudsjettets inntekter og
utgifter utenom lånetransaksjoner |
| | | | Mrd. kroner |
| | | Gul bok 2014 | Tillegg 1 |
1. | | Statsbudsjettets
stilling | | |
| A | Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 295,0 | 1 292,1 |
| A.1 | Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 344,1 | 344,1 |
| A.2 | Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 950,9 | 948,0 |
| B | Statsbudsjettets utgifter i alt | 1 114,0 | 1 115,4 |
| B.1 | Utgifter til petroleumsvirksomhet | 30,0 | 30,0 |
| B.2 | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 1 084,0 | 1 085,4 |
| | Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -133,1 | -137,5 |
| + | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 133,1 | 137,5 |
| = | Statsbudsjettets overskudd
før lånetransaksjoner | 0 | 0 |
2. | | Statens pensjonsfond | | |
| | Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
utland | 314,1 | 314,1 |
| - | Overført til statsbudsjettet | 133,1 | 137,5 |
| + | Renteinntekter og utbytte i Statens
pensjonsfond | 146,6 | 147,9 |
| = | Overskudd i Statens
pensjonsfond | 327,6 | 324,6 |
3. | | Statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond samlet | | |
| | Overskudd | 327,6 | 324,6 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse med en
tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Tilbakeføringen svarer
til det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det innebærer at staten
ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer.
Statsbudsjettets netto finansieringsbehov tilsvarer netto utlån
mv. over statsbudsjettet som anslås til 62,8 mrd. kroner. I statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov inngår også gjeldsavdrag, men det forfaller
ikke avdrag i 2014. Statens brutto finansieringsbehov i 2014 anslås
dermed også til 62,8 mrd. kroner.
Økningen i finansieringsbehovet fra Gul bok 2014
skyldes hovedsakelig at det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner
til kapitalinnskudd til et nytt infrastrukturfond. I motsatt retning
trekker lavere utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på
8,1 mrd. kroner.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforlik inngått mellom partene 15. november 2013. Flertallet viser
til at forliket innebærer en økt satsing på jernbane, en styrking
av familiens valgfrihet, gode rammebetingelser for næringslivet,
styrket satsing på utdanning, styrket satsing på bistand og sosiale
tiltak, samt kultur og miljø. Flertallet viser til
at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med nasjonalbudsjettet
for 2014 og regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):
Utgiftsøkninger neste års budsjett (2014) |
Kap. | Post | Beskrivelse | Endring (mill. kr) |
| | | |
5501 | 72 | Skatteklasse 2 gjeninnføres med lavere
fradragssats på 72 000 | 260,50 |
1420 | 74 | CO2-kompensasjonsgulv | 123,00 |
5521 | 70 | Momsfritak leasing av elbil og kjøp
av elbilbatterier | 47,00 |
5501 | 72 | Øke skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra 12 000 til 16 800 kroner | 15,00 |
571 | 60 | Økt rammetilskudd | 65,90 |
572 | 60 | Økt rammetilskudd | 15,30 |
5615 | 80 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst. direkte
effekt renteinntekter | 150,00 |
1350 | 23 | Jernbanevedlikehold | 400,00 |
1350 | 30 | Planlegging InterCity-strekninger | 100,00 |
1301 | 72 | Transnova | 40,00 |
2541 | 70 | Reversere permitteringsregler fiskeindustrien | 38,00 |
1137 | 51 | Landbruksforskning | 10,00 |
1112 | 50 | Landbruksforskning | 1,30 |
1137 | 50 | Landbruksforskning | 8,70 |
1141 | 50 | Landbruksforskning | 1,00 |
1141 | 52 | Landbruksforskning | 4,00 |
1149 | 72 | Landbruksforskning | 5,00 |
2426 | 70 | SIVA, økte programmidler | 10,00 |
1112 | 52 | Senter for økologisk landbruk (bioforsk) | 0,80 |
260 | 50 | 100 nye stipendiatstillinger | 31,00 |
226 | 21 | Styrket læringsmiljø | 10,00 |
228 | Ny 82 | Kapitaltilskudd til friskoler, kapital-
og husleietilskudd | 10,00 |
260 | 50 | Høyskolesenter i Kristiansund | 3,00 |
253 | 70 | Folkehøyskolen i Kristiansand (startbevilgning) | 0,70 |
844 | 70 | Økt kontantstøtte til 1-åringer til
6 000 kr | 199,00 |
260 | 50 | Barnevernspedagoger | 12,50 |
2530 | 71 | Øke engangsstønad, økning på 1 000 kroner | 10,00 |
1482 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 281,50 |
575 | 60 | Ressurskrevende tjenester | 214,00 |
821 | 60 | Enslige mindreårige asylsøkere legges
på integreringstilskuddet | 120,00 |
763 | 71 | Rustiltak frivillige org. | 20,00 |
571 | 60 | Psykisk helse i kommunene | 16,00 |
857 | 61 | Rusfritt tilbud barn av rusmisbrukere | 15,00 |
440 | 70 | Tilskuddsordning til overnattingstilbud
i regi av frivillige organisasjoner | 10,00 |
621 | 70 | Sosialt entreprenørskap | 5,00 |
226 | 21 | Handlingsplan mot antisemittisme | 4,00 |
328 | 78 | Handlingsplan mot antisemittisme | 1,00 |
335 | 71 | Pressestøtte | 26,50 |
321 | 73 | Kunstnerstipender | 15,00 |
310 | 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 3,00 |
340 | 75 | Trosopplæring | 13,00 |
340 | 1 | IKT i kirken | 9,00 |
324 | 55 | Reversering av kutt scenekunstformål | 6,40 |
324 | 56 | Reversering av kutt scenekunstformål | 1,50 |
900 | 75 | Pilegrimssenter | 2,00 |
320 | 73 | Olav H. Hauge-senteret | 1,50 |
520 | 70 | Partistøtte | 30,00 |
2421 | 76 | Miljøteknologiordningen | 30,00 |
1420 | 22 | Villaks Driva | 10,00 |
1420 | 81 | Kulturlandskap | 5,60 |
1400 | 70 | Reversering av kutt i støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 5,00 |
1420 | 31 | Reversere kutt i verneområder | 5,00 |
1420 | 82 | Rødlistearter | 5,00 |
1161 | 75 | Reversere kutt i fjellstyrene | 1,00 |
167 | 21 | ODA-godkjente utgifter knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere (se også 3821/1 og 821/60) | 9,77 |
| | | 2 437,47 |
| | | |
| | Inndekninger | |
571 | 60 | Innsparinger færre barn i barnehage
knyttet til økt kontantstøtte | 343,83 |
480 | 50 | Innsparinger færre barn i barnehage
knyttet til økt kontantstøtte | 0,18 |
100 | 1 | Utenriksdepartementet Driftsutgifter | 17,80 |
100 | 21 | Utenriksdepartementet Spesielle driftsutgifter | 0,20 |
200 | 1 | Kunnskapsdepartementet Driftsutgifter | 3,20 |
200 | 21 | Kunnskapsdepartementet Spesielle driftsutgifter | 0,20 |
300 | 1 | Kulturdepartementet Driftsutgifter | 1,70 |
400 | 1 | Justis- og beredskapsdepartementet Driftsutgifter | 3,60 |
500 | 1 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Driftsutgifter | 2,70 |
500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Spesielle driftsutgifter | 3,50 |
510 | 1 | Departementenes servicesenter | 0,10 |
525 | 1 | Fylkesmannsembetene | 1,80 |
540 | 1 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 0,20 |
587 | 1 | Direktoratet for byggkvalitet | 0,10 |
595 | 1 | Statens kartverk | 0,30 |
595 | 21 | Statens kartverk, spesielle driftsutgifter | 0,60 |
2412 | 1 | Husbanken | 0,40 |
600 | 1 | Arbeids- og sosialdepartementet Driftsutgifter | 2,30 |
700 | 1 | Helse- og omsorgsdepartementet Driftsutgifter | 2,60 |
800 | 1 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Driftsutgifter | 2,00 |
800 | 21 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Spesielle driftsutgifter | 0,20 |
900 | 1 | Nærings- og fiskeridepartementet Driftsutgifter | 6,30 |
900 | 21 | Nærings- og fiskeridepartementet Spesielle
driftsutgifter | 0,90 |
1100 | 1 | Landbruks- og matdepartementet Driftsutgifter | 1,80 |
1300 | 1 | Samferdselsdepartementet Driftsutgifter | 2,20 |
1400 | 1 | Klima- og miljødepartementet Driftsutgifter | 2,70 |
1400 | 21 | Klima- og miljødepartementet Spesielle
driftsutgifter | 1,10 |
1600 | 1 | Finansdepartementet Driftsutgifter | 4,00 |
1600 | 21 | Finansdepartementet Spesielle driftsutgifter | 0,70 |
1700 | 1 | Forsvarsdepartementet Driftsutgifter | 4,70 |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet Driftsutgifter | 2,10 |
1800 | 21 | Olje- og energidepartementet Spesielle
driftsutgifter | 0,40 |
2470 | 24 | SPK, reguleringsfond | 23,00 |
410 | 1 | Effektivisering av drift Tingrettene
og lagmannsrettene | 1,80 |
430 | 1 | Effektivisering av drift Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 3,80 |
440 | 1 | Effektivisering av drift Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten | 11,00 |
451 | 1 | Effektivisering av drift Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap | 0,70 |
491 | 1 | Effektivisering av drift Utlendingsnemnda | 0,80 |
285 | 55 | Forskningsrådet kutt i administrasjon | 10,00 |
41 | 1 | Stortinget | 10,00 |
917 | 1 | Kutt Fiskeridirektoratet | 5,00 |
334 | 50 | Omdisponering filmfond til scenekunst | 3,70 |
5501 | 72 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., redusert
rentefradrag | 40,50 |
225 | 65 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., redusert
rentekompensasjon | 46,00 |
342 | 60 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., redusert
rentekompensasjon | 4,80 |
761 | 64 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., redusert
rentekompensasjon | 28,30 |
1320 | 61 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., redusert
rentekompensasjon | 19,00 |
3821 | 1 | ODA-godkjente utgifter knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere (se også 167/21 og 821/60) | 9,77 |
5501 | 72 | Kommuner, reduserte skatteinntekter | 65,90 |
5501 | 72 | Fylkeskommuner, reduserte skatteinntekter | 15,30 |
| | | |
| | Grønne inndekninger | |
1481 | 22 | Redusert kvotekjøp | 203,70 |
5542 | 70 | Økning i mineraloljeavgiften med 52
øre | 600,00 |
5656 | 85 | Økt utbytte aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning | 236,00 |
5611 | 85 | Økt utbytte aksjer i NSB AS | 35,00 |
5618 | 85 | Økt utbytte aksjer i Posten Norge AS | 29,00 |
5541 | 70 | Avgift på elektrisk kraft opp med 0,56
øre | 275,00 |
1320 | 23 | Omdisponering fra vei (tunnelvedlikehold)
til jernbanevedlikehold | 125,00 |
1320 | 30 | Omdisponering fra vei (tunnelvedlikehold)
til jernbanevedlikehold | 125,00 |
5501 | 72 | Økt bunnbeløp i reisefradraget til 15 000
kroner | 95,00 |
| | Sum inndekning | 2 437,47 |
| | | |
| | Under streken | |
2412 | 90 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., effekter
som ikke påvirker budsjettets stilling | 24,00 |
5312 | 90 | Husbank rentereduksjon 0,25 pst., effekter
som ikke påvirker budsjettets stilling | 17,00 |
| | Sum under streken | 41,00 |
Komiteen fremmer videre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere rammevilkårene
for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester ihht. avtale
med regionale helseforetak, herunder forhold knyttet til pensjon.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket
for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2014.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at det i regelverket
om land-for-land-rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket
skattetilpasning.»
«Stortinget ber regjeringen utrede studentenes
levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten. En
slik utredning skal også innebære en plan for økning av studiestøtten
og studiestøttens lengde. Studentenes organisasjoner skal involveres
i dette arbeidet.»
«Stortinget ber regjeringen planlegge InterCity som
ett prosjekt helt frem til Lillehammer, Skien og Halden og vurdere
planlegging videre mot Gøteborg.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen
såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2014 vurdere skjermingsordninger for
barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for
en ordning med kornlager.»
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
og drift av norsk regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen utrede et endret
opplegg for leksehjelp med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen
og erstatte denne med en ordning hvor den enkelte skole/kommune
selv kan organisere leksehjelpen ut ifra egne behov. En slik utredning legges
frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå pressestøtten
og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten.»
Flertallet er videre enige om
noen spesielle enkeltpunkter.
Flertallet vil påpeke at soningen
i dobbeltrom kun skal gjelde kortere fengselsopphold, og understreker
at soningsforholdene skal være i tråd med gjeldende internasjonale
konvensjoner.
Flertallet ber om at regjeringen
innenfor kulturrådets ramme prioriterer det frie feltet.
Flertallet vil påpeke viktigheten
av å prioritere vedlikehold og drift av jernbanen, for å sikre bedre regularitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
norsk økonomi er i god stand. Vi har Europas laveste ledighet. Veksten er
høyere enn i landene rundt oss, og yrkesdeltagelsen er høy. Vi har
en god vekst i antall private bedrifter. Statsfinansene er sterke,
og bankene våre blir mer solide. Vi bor i et land preget av rettferdighet
og mangfold.
Rundt oss ser vi et Europa som fortsatt er preget av
økonomisk krise. Statsgjelden når nye, høye nivåer, budsjettunderskuddene
er store og i mange land er den økonomiske aktiviteten fortsatt
lavere enn i 2008. Nesten 27 millioner mennesker er nå arbeidsledige
i Europa. Bak tallene er det mennesker som har mistet tryggheten
og fått livet snudd opp ned. Spesielt gir den høye ungdomsledigheten
grunn til bekymring. Det snakkes om en tapt generasjon i land som
Spania og Hellas. Innsparinger og høy ledighet vil prege Europa
i mange år framover.
Disse medlemmer viser til at
Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene.
Ingen regjering har overtatt ansvaret for et land i bedre forfatning
enn hva regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet gjør.
Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Mer enn to tredjedeler
av sysselsettingsveksten har kommet utenfor offentlig sektor. Statens
pensjonsfond er tredoblet. Den høye verdiskapingen har kommet alle
til gode. Bedriftene har fått godt betalt for sine produkter, og
arbeidstakerne har opplevd en sterk reallønnsutvikling og dermed
beholdt sin andel av verdiskapingen. Samtidig la den rød-grønne
regjeringen vekt på å bruke de store pengene på å styrke fellesskapsløsninger
som kommer alle til gode i stedet for å gi titalls milliarder i
skattekutt til de få. Norge er ett av svært få land der de økonomiske
forskjellene mellom folk er redusert. Den sosiale mobiliteten er
økt. Disse resultatene er oppnådd i en periode preget av det største
internasjonale økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet. Da finanskrisen
rammet Norge, gjennomførte den rød-grønne regjeringen effektive
tiltak for å opprettholde aktivitet i norske bedrifter og dermed
sikre arbeidsplassene.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 var et
budsjett for arbeid, verdiskaping, velferd og frihet. Disse
medlemmer er således glade for at budsjettforslaget fra
den rød-grønne regjeringen opprettholdes nesten uendret. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ser ut til å ha lagt
vekk de fleste valgløftene og nå ser ut til å ha tatt inn over seg
den økonomiske virkeligheten. Kontrasten mellom budsjettforslaget
fra regjeringen og hva de lovet velgerne i alternative budsjetter
og senest under valgkampen før stortingsvalget i 2013 er skarp.
Det er et talende uttrykk for både markante overbud og sviktende gjennomføringsevne
fra Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen ikke evnet å prioritere innenfor 1 114 000 000 000
kroner foreslått i Prop. 1 S (2013–2014), men måtte ty til økt oljepengebruk
for å dekke inn skattekuttene. Det er oppsiktsvekkende av en regjering
som noen uker tidligere mente 7 av 10 oljekroner ble brukt feil.
Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen uttalte til Dagens Næringsliv
9. november 2013:
«Selv om det ikke er stor økning i oljepengebruken
så skjer det en endring. Oljepengebruken har aldri blitt endret
ved regjeringsskifter. Dette kan bli tolket slik at regjeringen
ikke klarte å prioritere skattekutt ut fra rammebetingelsene fra
den utgåtte regjeringen.»
Disse medlemmer finner det påfallende
at en regjering, hvis statsminister i valgkampen uttrykte bekymring
for at Norge var blitt for oljeavhengig, ikke reduserer oljepengebruken,
men snarere velger å tilføre nye oljepenger. Med regjeringens tilførsel
av ekstra oljepenger stiger bruken til 5,7 pst. av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien, det høyeste nivået i den perioden handlingsregelen
har ligget til grunn for budsjettpolitikken. Statsministeren har
dermed på få uker gjort seg til den mest oljeavhengige statsministeren
i norsk historie. Budsjettet forsterker todelingen i økonomien. Disse
medlemmer mener regjeringen har til gode å gi et tilfredsstillende
svar på hvilke faglige, økonomiske vurderinger som ligger bak den
økte oljepengebruken. I regjeringens egen tilleggsproposisjon står
det:
«Kronekursen er labil, og stemningen i valutamarkedene
kan skifte raskt. Dersom en foretok et klart taktskifte i pengebruken
over statsbudsjettet, ville det være en fare for at krona styrker
seg igjen.»
Økt oljepengebruk for å innfri dyre valgløfter
er et høyt spill i en situasjon der norsk næringsliv nyter godt
av at kronekursen har falt og rentene er lave. Disse medlemmer går
derfor imot regjeringens økte oljepengebruk, og ber regjeringen
følge situasjonen i norsk økonomi nøye.
Disse medlemmer er glad for at
det viktigste satsingsområdet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre var å reversere regjeringspartienes
kutt på det rød-grønne budsjettforslaget. Om lag 1/4 av de totale
utgiftsøkningene i budsjettforliket gikk til dette. Det er også positivt
at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk presset regjeringspartiene
til økt samferdselssatsing på jernbane. Disse endringene støttes
av disse medlemmer, dog gjennom omprioriteringer,
ikke økt oljepengebruk. Disse medlemmer er imidlertid kritisk
til at budsjettforliket har bidratt til at regjeringens politikk
gjør det mindre lønnsomt å jobbe, og påfører konkurranseutsatte
bedrifter økte kostnader gjennom dyrere permitteringsregler. I tillegg
fremmet regjeringen forslag om økte kraftpriser for industrien.
Den viktigste enkeltfaktoren som avgjør vekstkraften i norsk økonomi,
er tilgangen på arbeidskraft. Høy kvinnelig yrkesdeltakelse har
vært avgjørende for den gode økonomiske utviklingen i Norge. Vi
har også lyktes bedre enn mange andre land med å legge til rette
for at innvandrere kommer i jobb. Begge deler svekkes nå, ikke minst
gjennom at regjeringen på en rekke områder står for en umoderne
familiepolitikk. Dyrere barnehager, færre barnehageopptak, redusert
pappaperm, økt kontantstøtte og skatteklasse 2 er tiltak som gjør
det mindre lønnsomt å jobbe. Regjeringen foreslo også å halvere
CO2-kompensasjonen. Forslaget ville gitt
norske konkurranseutsatte bedrifter økte strømpriser. Disse
medlemmer er glade for at regjeringen ga etter for press
og ble tvunget til å snu i budsjettforhandlingene med Kristelig Folkeparti
og Venstre. Men hele skaden ved forslaget er likevel ikke borte.
En industri som mer enn noen annen trenger langsiktighet og forutsigbarhet
har opplevd at regjeringen skaper stor usikkerhet om grunnleggende
rammevilkår. Disse medlemmer mener at å gamble med
tryggheten for norske arbeidsplasser ikke er god styring fra en
regjering.
Disse medlemmer mener at regjeringen,
til tross for endringer på mindre enn 1 pst. av budsjettet, fremmer
forslag som anviser en annen retning for landet. Mens de store pengene
de siste 8 årene har blitt brukt til å løse de store fellesoppgavene,
brukes de store pengene på skattekutt i regjeringens tilleggsproposisjon.
Regjeringen legger opp til 10 ganger større satsing på skattekutt
som til økning til lærere, politi og sykehus. Disse medlemmer er
sterkt uenige i denne prioriteringen. Disse medlemmer er
også kritiske til fordelingseffektene av skattekuttene. Hele 40
pst. av skattekuttene går til de 4,3 prosentene som har millioninntekter,
mens de 70 prosentene som tjener mindre enn 500 000 kroner mottar
om lag 22 pst. av skattekuttene. Disse medlemmer mener
regjeringen viser en klar kursendring for landet, i retning av økte
forskjeller. Disse medlemmer viser til at vi siden
2006 har klart å snu en trend med økende inntektsforskjeller mellom folk
gjennom å bruke skattesystemet aktivt til å fordele. I internasjonal
sammenheng er det et unikt resultat. Med rød-grønn regjering klarte
vi å kombinere høy verdiskaping og Europas minste inntektsforskjeller.
Høyre og Fremskrittspartiet viser med dette budsjettet at de vil
gå i motsatt retning. Regjeringen skriver i sitt svar på budsjettspørsmål
9 fra Arbeiderpartiets finansfraksjon at skatteendringene vil medføre
en «(…) svak dreining i retning av økt ulikhet (…)». Disse
medlemmer vil sterkt advare mot høyresidens politikk for
økte forskjeller.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen la til rette for verdiskaping, gode tjenestetilbud
og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget fra regjeringen viser
at regjeringen går i en retning av økte forskjeller mellom byer
og distrikter, gjennom betydelige kutt i distriktspolitiske virkemidler.
Til tross for at milliardkutt til landbruk, som tradisjonelt har
vært en viktig salderingspost for Høyre og Fremskrittspartiet i
deres alternative budsjetter, denne gang er tatt ut av budsjettet,
registrerer disse medlemmer at de regionale utviklingsmidlene
kuttes med en fjerdedel, at det gjøres store kutt i viktige distriktsnæringer
som landbruk, fiskeri og reiseliv og at landbruket får en rekke
skatteskjerpelser.
Et tredje område hvor disse medlemmer har merket
seg at regjeringen har igangsatt en politikk for økte forskjeller,
er mellom Norge og verden utenfor. Til tross for at regjeringen
bruker 4 mrd. oljekroner ekstra for å smøre budsjettet, velger den
å kutte i bistand og å adressere den, ifølge utenriksministeren, verste
flyktningkrisen siden andre verdenskrig med å halvere antallet syriske
flyktninger som Norge skal ta imot. Det er også uheldig at regjeringen
kutter til sammen 125 mill. kroner til FN og FN-organisasjonene
Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens utviklingsprogram (UNDP). Disse
medlemmer mener regjeringen staker ut feil retning for hvordan Norge
oppfattes internasjonalt.
Disse medlemmer mener de svekkede
ambisjonene i klimapolitikken gir grunn til bekymring. Reversering
av forslaget om økt CO2-avgift på biler med
høye utslipp, reversering av deler av økningen i elavgiften, kutt
i klima- og skogsatsingen, fornybar energi i utviklingsland og teknologisenteret
på Mongstad, er alle eksempler på at en går i feil retning.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens prioriteringer knyttet til norsk matproduksjon.
På grunn av befolkningsvekst anslår FN at tilgangen til mat vil
måtte øke med 60 pst. innen 2050. Disse medlemmer mener
at Norge har et ansvar overfor egen befolkning og verden for øvrig for
å ta del i den økte matproduksjonen. FNs klimapanel varsler i sin
rapport fra 2013 at klimaet vil bli tørrere i tørre områder, mens
områder med mye nedbør vil få enda mer nedbør i fremtiden, noe som
vil gi mer ekstremnedbør i Norge. Dette påvirker matproduksjonen,
og skal Norge klare å opprettholde sin selvforsyningsgrad er forskning
avgjørende. Disse medlemmer ser derfor med bekymring
på at regjeringen reduserer bevilgningene til mattrygghet og foreslo
store kutt i forskning på mat. Disse medlemmer viser
videre til at matproduksjon er en av de få helhetlige verdikjedene
i Norge, fra forskning, via landbruket til næringsmiddelindustrien
og dagligvarehandelen. Å svekke en del av denne verdikjeden vil
ha store konsekvenser for resten av verdikjeden og for norsk næringsliv
for øvrig. FN viser også til at mye av maten for å dekke det økte
matbehovet må komme fra havet. Der står Norge i en særstilling. Vi
er verdens nest største eksportør av sjømat. Disse medlemmer mener
det fremstår som uforståelig når regjeringen kutter dramatisk på
flere områder innen sjømatsektoren. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen, som gjennom valgkampen snakket i store ord om
å redusere todelingen i norsk økonomi og styrke konkurransekraften
for landbaserte næringer, nå bidrar til det motsatte for sjømatnæringen.
Disse medlemmer bygger videre
på den vellykkede politikken til den rød-grønne regjeringen, og
legger den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014
til grunn i det felles budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti for 2014. Siden den rød-grønne regjeringen
la frem sitt forslag til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet
økt. Det økte handlingsrommet skyldes endrede anslagsestimater i
regelstyrte ordninger, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse
av regjeringens tilleggsproposisjon. I tillegg har regjeringen lagt
til grunn økt utbytte fra statlige selskaper, og enkelte kutt i
driftsbudsjettene til departementene og enkelte underliggende etater.
Til tross for svært begrenset tid til å vurdere disse endringene
og et fravær av mulighet til å stille regjeringen spørsmål i etterkant
av budsjettforliket, velger disse medlemmer likevel
å disponere de frigjorte midlene, i den tro at regjeringen har foretatt
en kvalitetssikret vurdering av effektene.
Disse medlemmer velger innenfor
de frigjorte midlene, men uten å gå inn på regjeringens økte oljepengebruk,
å støtte en rekke ekstrasatsinger innen blant annet lærerløft, politi
og beredskap, rus og psykiatri, jernbane, rentekompensasjon for
fylkesveier og Intercity.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil ha mer valgfrihet til barnefamiliene,
en mer verdig eldreomsorg og bedre læringsmiljø i skolen. Dette medlem vil
styrke innsatsen for dem som har minst fra før og legge til rette
for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
å ikke legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for
lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping
og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne
regjeringens siste budsjettforslag.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst mangelen på oppretting av det
usosiale forslag fra regjeringen Stoltenberg II om å fjerne skatteklasse
2, som er viktig for mange familier med lave inntekter, og forslaget
om å kutte i midlene til sterkt pleietrengende personer, alt fra
hardt trafikkskadde til sterkt funksjonshemmede. Dessuten savnet
Kristelig Folkeparti en bedre familieprofil og et grønnere budsjett.
Dette medlem viser til at budsjettforliket som
Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, svarer på disse utfordringene. Den sosiale profilen
bedres ved at skatteklasse 2 videreføres, riktignok med lavere fradragssats,
kuttet i midlene til sterkt pleietrengende personer rettes opp og
bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere styrkes. Dessuten
når vi en bistandsbevilgning på 1 pst. av BNI. Dette medlem viser videre
til økte bevilgninger til rustiltak i frivillige organisasjoner
og oppretting av de rød-grønnes kutt i bevilgningen til overnattingstilbud
og sosiale hjelpetiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige
organisasjoner. Den foreslåtte hevingen av renten i Husbanken, som
ville rammet mange utsatte husholdninger, er redusert med 0,25 prosentpoeng.
Dette medlem understreker at
budsjettforliket gir familiene bedre vilkår og mer valgfrihet. Kontantstøtten
økes til 6 000 kroner for ettåringene. Det gir større muligheter
for dem som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de
som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det
i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
noe. Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning
på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag.
Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad
er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom
studenter og andre unge foreldre og dem som har vært en stund i
arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Det gjør det lettere
å bære frem barnet og kan bidra til lavere aborttall, siden mange
unge mødre oppgir svak økonomi som årsak til abort.
Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer
viktige klima- og miljøforbedringer. Budsjettforliket sikrer et
grønt skatteskifte, som gjør det mer lønnsomt å velge klimavennlige
løsninger. Det sikrer en styrket satsing på jernbane og klimaeffektive
transportløsninger gjennom Transnova, og ordningen med CO2-kompensasjonsgulv for kraftkrevende
industri er bevart. Dessuten styrkes miljøteknologiordningen for
næringslivet. Viktige miljøvernsaker, som tiltak for å bevare villaksen,
er også ivaretatt.
Dette medlem er opptatt av at
distriktsprofilen er styrket. Budsjettforliket gir økt bevilgning
til landbruksforskning og SIVA, og forliket reverserer forslaget
om å endre permitteringsreglene for fiskeriene.
Dette medlem viser til at helse-
og omsorgstilbudet i regi av frivillige organisasjoner styrkes på flere
områder, særlig innen rus, og at skattefradraget for gaver til frivillige
organisasjoner heves fra 12 000 kroner til 16 800 kroner.
Dette medlem mener også at det
er positivt at det bevilges midler til styrket læringsmiljø og kamp
mot mobbing i skolen, og at friskolene igjen får et eget kapital-
og husleietilskudd etter at de rød-grønne partiene fjernet dette
tidlig i sin første regjeringsperiode.
Dette medlem viser til at budsjettforliket også
på kirke- og kulturfeltet gir klare forbedringer. Trosopplæringen
og IKT-satsingen i Den norske kirke styrkes. Kuttet i pressestøtten
er rettet opp slik at støtten videreføres på 2013-nivå. De fire
samarbeidspartiene har lyttet til de mange i kultur-Norge som har
protestert mot det foreslåtte kuttet i kunstnerstipender og scenekunst
og har funnet midler til disse formålene.
Dette medlem viser til at de
fire samarbeidspartiene har blitt enige om å be regjeringen om å
vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som tilbyr helse-
og omsorgstjenester i henhold til avtale med de regionale foretakene,
særlig når det gjelder pensjon. Dette medlem understreker
at det er avgjørende at de ideelle institusjonenes pensjonsutfordring
løses raskt, før enda flere av dem må innstille driften, og tilbud
som ofte scorer på topp i brukertilfredshet går tapt. De ideelle
institusjonene har vært pålagt å tilby sine ansatte pensjonsvilkår
på linje med det offentlige, men da må de også kompenseres av de regionale
helseforetakene for de ekstrakostnadene dette medfører, slik offentlige
institusjoner blir.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber
regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger
for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Dette
medlem er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge,
og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt
virkemiddel som bør innføres raskt.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber
regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av
endringene knyttet til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget
i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det
er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil være
et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som
allerede sliter med utfordrende rammevilkår.
Dette medlem er også positiv
til at samarbeidspartiene har sluttet opp om å be regjeringen utrede
behovet for et kornlager. Et slikt lager vil ha en kostnad, men
den vil være lav sammenlignet med kostnaden ved en eventuell fremtidig
matkrise. En av lærdommene etter finanskrisen er at det utenkelige kan
skje. En av de få som forutså finanskrisen, risikoeksperten Nassim
Taleb, er av den oppfatning at en nasjonal landbrukspolitikk er
en god forsikring mot den «svarte svanen» som en internasjonal matvarekrise
kan være, fordi konsekvensene av en slik krise vil være så dramatiske.
Dette medlem er tilfreds med
at samarbeidspartiene har blitt enige om å be regjeringen sikre
at det i regelverket om land-for-land-rapportering innarbeides mål
om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. For fattige land er multinasjonale
selskapers uønskede skattetilpasning et stort problem som svekker
landenes inntektsgrunnlag og muligheten for å bygge gode helse-
og utdanningstjenester.
Dette medlem viser til slutt
til at en av folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt
for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er jødene. Dessverre
er det godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet
hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge. Derfor fremmet
Kristelig Folkeparti første gang vinteren 2011 forslag i Stortinget
om en handlingsplan mot antisemittisme, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011).
Forslaget innebærer blant annet tiltak innen skolen, og dette
medlem er tilfreds med at budsjettforliket innebærer midler
til å realisere forslagene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget helhetlig alternativt statsbudsjett som
Venstres representanter vil stemme for ved Stortingets behandling
av finansinnstillingen. Den framforhandlete avtalen av 15. november
2013 mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti
vil få Venstres støtte subsidiært dersom Venstres alternative budsjett
slik det framgår av de ulike forslagene til rammebevilgninger i
denne innstilling, har falt. Venstre legger fram et budsjettalternativ
med samme oljepengebruk som det regjeringen Stoltenberg II foreslo.
I de store størrelser framstår Venstres opplegg som følger:
| Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014),
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), H/Frp |
Kutt/innsparing/omprioritering: | 8 297,8 | 7 867,7 |
Økte inntekter: | 610,5 | 305,8 |
Påplusninger/omprioriteringer: | -8 558,9 | -8 580,5 |
Skatteopplegget | -349,0 | 4 323,0 |
Totalt (mindre oljepengebruk): | 0,4 | 3 916,0 |
Dette medlem viser til at Venstre
har en tydelig profil i sitt alternative statsbudsjett som kan oppsummeres
i følgende punkter og hovedsatsingsområder:
Systematiske tiltak
for å motvirke todelingen av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Økt satsing på skole, utdanning og forskning.
En offensiv miljø- og klimapolitikk.
En målrettet politikk for å redusere antallet
fattige barnefamilier.
Et tydelig grønt skatteskifte.
På disse områdene foreslår Venstre satsinger, omprioriteringer
og grep som på hvert område fører til flere milliarder kroner i
målrettede tiltak ut over det både regjeringen Stoltenberg II la
opp til og det regjeringen legger opp til.
Dette medlem viser til at selv
om Norge er i en særstilling internasjonalt når det gjelder både
offentlige finanser, arbeidsledighet og en rekke andre viktige parametere
i den økonomiske politikken, er det en rekke utfordringer som det
etter Venstres syn er avgjørende at regjeringen tar tak i og hvor
Venstre vil bidra til flertall for en ny kurs. Dette gjelder:
Klare tendenser til
todeling av norsk næringsliv.
Manglende vilje til å ta grep for å fornye
offentlig sektor.
Altfor mange barn lever i familier som
sliter med fattigdom, rus- og psykiatriproblemer.
En norsk skole som har blitt pålagt stadig
flere oppgaver (timer) og direktiv uten at det har blitt flere lærere.
En altfor dårlig satsing på forskning og
høyere utdanning.
Ingen offensiv miljø- og klimapolitikk.
De store pengene har blitt brukt på symbolprosjekter (Mongstad)
i stedet for på tiltak som gir utslippskutt.
«Å ta de rikeste» har vært det viktigste
i skattepolitikken, ikke å skape vekst og atferdsendring.
Rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende
er dårlige, og Norge sakker akterut når det gjelder innovasjon og
nyskaping.
En sterk og økende underfinansiering av
Folketrygden.
Dette medlem mener at det er
helt nødvendig å vri pengebruken fra områder der vi må bli mer effektive,
og hvor potensialet er stort, til områder som bidrar til å bygge
ny kunnskap og omstille Norge i en mer miljøvennlig retning- bedre
IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere og innovatører
i det etablerte næringsliv, mer moderne forskningsutstyr på institutter
og universiteter og en skattepolitikk som stimulerer nyskaping,
vekst og miljøvennlig adferd.
På tross av den sterke økonomiske situasjonen for
norsk økonomi er det store utfordringer. DNBs bedriftsbarometer,
som ble tatt opp i mai, viser at hver fjerde bedriftsleder nå tror
at bedriftens omsetning og lønnsomhet blir lavere i år enn de anslo
i den tilsvarende undersøkelsen for et halvt år siden. Ledigheten
har steget langsomt de siste månedene. Antall konkurser og tvangsavviklinger
var hele 39 pst. høyere i juni i år enn i tilsvarende måned i fjor.
Vi ser en tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt, til tross
for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis internasjonal
nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle
endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge.
Investeringstørken vil påvirke økonomien på en langsiktig negativ
måte. Norge gjør det vesentlig dårligere ved internasjonale sammenligninger
når det gjelder innovasjon i norsk næringsliv og vilje til å starte
nye selskaper enn for bare få år siden. Bare halvparten av prosjektene
som får støtte fra Innovasjon Norge regnes som innovative.
Gitt en slik situasjon mener dette medlem at det
er åpenbart at politikken og strategien i langt større grad burde
basert seg på å redusere det offentliges kostnader gjennom effektivisering
og innovasjon og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke
investeringslysten og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig
den delen av norsk næringsliv som verken inngår i eller leverer
produkter og tjenester til petroleumsindustrien.
Dette medlem og Venstre har store
forventninger til den nye regjeringen på disse områdene og vil bidra
aktivt til at politikken legges om i en slik retning.
Dette medlem er bekymret over
de utviklingstrekk vi ser til en tiltagende todeling av norsk økonomi
og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen
er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis
internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men
også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt
å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på
en langsiktig negativ måte.
Dette medlem mener derfor det
er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling
av norsk økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen er
det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig: Det gjelder
en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat, økt tilgang på
kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur,
vei og bane, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på
forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre
oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg er det svært viktig
med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en utfordring Venstre
tar på største alvor.
Dette medlem viser til tabellen
under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil
motvirke todeling av økonomien og norsk næringsliv.
Tabell 1: Tiltak for å motvirke todeling
av økonomien (Alle tall i bokført mill.
kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Skattelettelser for næringslivet | 2 187,0 | 2 244,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Økt satsing på (vei og) jernbane | 2 358,0 | 2 058,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 25,0 | 50,0 |
Etablering og drift av norsk Regelråd | 40,0 | 40,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Styrke ordningen med landsdekkende etablerertilskudd
rettet mot vekstbedrifter | 30,0 | 30,0 |
Ny tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 40,0 | 40,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer,
fornybar energi | 89,5 | 89,5 |
Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
Etablering av klyngeprogrammet GCE | 20,0 | 20,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Økte programmidler, SIVA | 50,0 | 50,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 216,8 | 216,8 |
Næringsrettet forskning, Nærings-PhD,
Forsknings- og utviklingskontrakter | 257,8 | 175,0 |
Øvrig satsing på forskning og UH-sektoren | 1021,2 | 851,2 |
Regional utvikling | 0,0 | 250,0 |
Marint verdiskapingsprogram | 0,0 | 34,0 |
Sikkerhetsopplæring fiskere | 0,0 | 7,1 |
Energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
| | |
Unnta lønnskostnader fra reglene for
oljeselskap om fradrag på 78 pst. for kostnader før skatt | 0,0 | 0,0 |
Reduksjon i SDØEs investeringsramme
på sokkelen | 2 000,0 | 2 000,0 |
Investeringskapital Norsk Fornybar | 3 000,0 | 3 000,0 |
| | |
Sum tiltak for å motvirke
todeling av økonomien (eks «under streken»-tiltak m.m.) | 6 680,3 | 6 460,6 |
Dette medlem viser til at Venstres
mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse
vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny
kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden
også for kommende generasjoner.
Framtida begynner i klasserommet. Dette medlem vil
derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning,
og dette er en hovedprioritering i Venstres alternative statsbudsjett
for 2014.
Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for
framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets
skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.
Dette medlem viser til tabellen
under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil
styrke innsatsen på skole, utdanning og forskning.
Tabell 2: Økt satsing på skole, utdanning
og forskning (Alle tall i bokført mill.
kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
Flere spesialpedagoger, helsesøstre
og skolehelsepersonell | 125,0 | 125,0 |
Universell utforming av alle skoler | 225,0 | 225,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Kompetansehevingstiltak lærere (inkl.
ikke-kvalifiserte lærere) | 550,0 | 250,0 |
Prøveprosjekter: PhD-lærere/nye karriereveier | 50,0 | 50,0 |
Leksehjelp | 175,0 | 175,0 |
Studieforbund/voksenopplæring | 5,0 | 5,0 |
Sum grunnskole og videregående opplæring | 1 280,0 | 910,0 |
| | |
Folkehøyskoler | 2,5 | 2,5 |
2 000 flere studieplasser | 104,1 | 104,1 |
700 nye studentboliger | 210,0 | 210,0 |
Pilotprosjekt, 5-årig lærerutdanning | 20,0 | 20,0 |
Høgskolesenteret, Kristiansund | 3,0 | 3,0 |
Basis-kompensasjon universitet og høyskoler | 200,0 | 100,0 |
500 nye stipendiatstillinger | 156,3 | 156,3 |
100 nye Post-doc-stillinger | 31,3 | 31,3 |
Norges forskningsråd | 50,0 | 50,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
Utstyrsetterslep | 75,0 | 25,0 |
Øke basisbevilgninger til tekniskindustrielle
forskningsinstitutt | 20,0 | 20,0 |
Næringsrettet forskning, Nærings-PhD,
Forsknings- og utviklingskontrakter | 257,8 | 175,0 |
Ressursforskning, Havforskningsinstituttet | 20,0 | 0,0 |
Nofima: Senter for bærekraftig akvakultur | 10,0 | 20,0 |
Bioforsk | 4,0 | 4,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Sum forskning og høyere utdanning | 1 279,0 | 1 036,0 |
| | |
Styrking av Skattefunn-ordningen (påløpt
beløp) | 295,0 | 30,0 |
Rett til direkte utgiftsføring av og
FoU-kostnader for næringslivet | 200,0 | 200,0 |
Sum skole, utdanning
og forskning (eks skatt) | 2 559,0 | 1 946,2 |
Dette medlem ønsker en ambisiøs
miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner
og skape likeverdige muligheter for alle. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner og i alle land.
Dette medlem har som mål å lage
et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for
oss som lever nå – og for framtidige generasjoner. Dette
medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland;
vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre
kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter.
I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter
bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet
Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til
mer skatt på miljøskadelig atferd.
Dette medlem vil omstille Norge
til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til
å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og
industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til tabellen
under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil
føre til en helt ny offensiv i miljø- og klimapolitikken.
Tabell 3: Miljø- og klimatiltak (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Belønningsordning, kollektivtransport | 304,7 | 304,7 |
Belønningsordning, sykkel | 100,0 | 100,0 |
Jernbane. Drift og vedlikehold | 2 000,0 | 1 900,0 |
Planlegging InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger-Egersund | 150,0 | 150,0 |
Sørlandsbanen | 8,0 | 8,0 |
Oljevernberedskap | 30,0 | 10,0 |
Transnova | 17,6 | 37,6 |
Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hurtigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
Deltakelse i EUs LIFE-program | 100,0 | 100,0 |
Oppfølging av Vanndirektivet | 10,0 | 10,0 |
Kulturlandskap | 10,0 | 10,0 |
Rødlistearter | 10,0 | 10,0 |
Landskapsskjødsel i vernede områder
+ reversering av kutt i verneområder | 10,0 | 20,0 |
Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag mv.) | 40,0 | 40,0 |
Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Omprioritere fra svovelrensing til CCS
på kullkraft, Svalbard | 0,0 | 0,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
Sletting av klimakvoter (EUs kvotemarked) | 269,8 | 269,8 |
Videreføring av energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
Videreføring av støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 0,0 | 5,0 |
Reversering av kutt, ymse miljøtiltak | 0,0 | 3,0 |
Videreføre ordningen med miljøvennlige
offentlige innkjøp DiFi | 0,0 | 10,0 |
| | |
Økte grønne skatter og avgifter | 7 408,0 | 7 408,0 |
Skattefritak for miljøinvesteringer | 550,0 | 550,0 |
Investeringskapital Norsk Fornybar | 3 000,0 | 3 000,0 |
Energifondet | 5 000,0 | 5 000,0 |
Etablering av InterCity AS | 0,0 | 0,0 |
| | |
Sum klima- og miljøtiltak (eks.
skattetiltak og fond) | 3 370,3 | 3 328,1 |
Dette medlem viser til at fattigdom
ofte rammer enkeltmennesker og familier uventet og tilfeldig, og
av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til
å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå
som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende
for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet
er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og i barnefamilier.
Skal vi løse fattigdomsutfordringene er det
et sett med virkemidler som må gjennomføres. Det gjelder bl.a. målrettede
støtteordninger over statsbudsjettet – ikke minst når det gjelder
å hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet, det gjelder økte
sosialhjelpssatser, det gjelder tidlig innsats når det gjelder barnevern
og skole, det gjelder en storstilt satsing på rus og psykiatribehandling
og det gjelder en reell vilje til omprioriteringer når det gjelder
universelle ordninger som å innføre differensiert (og gratis) oppholdsbetaling
i barnehage og SFO og differensiert barnetrygd.
Dette medlem viser til tabellen
under som viser Venstres forslag i sitt alternative budsjett som vil
føre til en betydelig reduksjon av antallet fattige barnefamilier
i Norge i 2014.
Tabell 4: Tiltak for å bekjempe fattigdom
(spesielt i barnefamilier) (Alle tall i
bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Flere spesialpedagoger, helsesøstre
og skolehelsepersonell | 125,0 | 125,0 |
Øke de statlige veiledende satsene i
sosialhjelpen med 10 pst. | 400,0 | 400,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4-5 åringer i «fattige» familier. | 165,0 | 165,0 |
Differensiert foreldrebetaling (maks-pris)
i barnehager | 76,5 | 76,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 47,2 | 47,2 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO | 25,0 | 25,0 |
Provenynøytral omlegging av barnetrygden | 0,0 | 0,0 |
Kommunalt barnevern | 150,0 | 150,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 20,0 | 10,0 |
Pilotprosjekt barn og ungdom med skrivevansker | 20,0 | 20,0 |
Diverse rusrelaterte tiltak innenfor
helseforetakene. | 125,0 | 125,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med
rusproblemer | 20,0 | 20,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 | 100,0 |
Tilskudd til lavterskeltilbud til mennesker
med omfattende psykiske helseproblemer (Fontenehus m.m.). | 20,0 | 20,0 |
Omfordeling av tiltaksplasser fra «ordinære»
til «nedsatt arbeidsevne». | 264,0 | 132,0 |
Tiltak for vanskeligstilte grupper på
arbeidsmarkedet | 20,0 | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 | 0,0 |
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd
for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 50,0 | 50,0 |
100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 | 10,0 |
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap | 10,0 | 10,0 |
Redusere uføregraden til 20 pst. for
å kunne kombinere arbeid med trygd | 0,0 | 0,0 |
Boligtilskudd, etablering av utleieboliger
og innføring av ordningen med «Hjemkjøp» | 25,0 | 25,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 1 697,7 | 1 540,7 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
todeling av økonomien, forskning, utdanning og innovasjon, miljø
og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1–4 foran, viser dette
medlem til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett fremmer
forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer som framgår
av tabellen under.
Tabell 5: Øvrige satsinger (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Ressurskrevende tjenester i kommunen,
reversering av endring | 214,0 | 214,0 |
Vedlikehold fylkesvegnettet | 200,0 | 0,0 |
Stavanger Domkirke, restaurering | 25,0 | 25,0 |
Raftostiftelsen | 2,3 | 2,3 |
Fritt Sykehusvalg | 25,0 | 25,0 |
Utvidelse av ordningen med fritt sykehusvalg | 7,2 | 7,2 |
Saemien Sitje, Sørsamisk museum og kultursenter | 3,0 | 3,0 |
Tilskudd til Opera Nordfjord | 0,2 | 0,2 |
Store norske leksikon, nettutgave | 3,5 | 0,0 |
Bibliotek | 83,5 | 83,5 |
Tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | 3,0 | 3,0 |
Reversere forslag til kutt på kulturområdet
(Stipend, scenekunst, kulturbygg m.m.) | 0,0 | 37,4 |
Politiets utledningsenhet (flere tvangsreturer) | 50,0 | 0,0 |
Raskere saksbehandling av oppholds-
og asylsøknader | 50,0 | 0,0 |
Frivillig returordninger for asylsøkere/flyktninger
med avslag m.m. | 30,0 | 30,0 |
Tilskuddsordning til overnattingstilbud
og humanitære tilbud for tiggere/arbeidssøkere fra Sør-Europa | 10,0 | 10,0 |
Fritak for arbeidsgivers ansvar for
sykelønn knyttet til sykefravær under graviditet | 130,0 | 130,0 |
Økt adopsjonsstøtte til 1,5 G | 21,9 | 21,9 |
Økt bistand | 0,0 | 247,0 |
Videreføre refusjonsordningen, barnevernstiltak
enslige mindreårige asylsøkere | 0,0 | 120,0 |
Videreføre tilskudd til fjellstyrer | 0,0 | 1,0 |
Opprettholde antall kvoteflyktninger
på 2 500 totalt (nettosum) | 0,0 | 49,7 |
Videreføre endringer i barnevernpedagogsutdanningen | 0,0 | 12,5 |
Videreføre tilskudd til fiskerihavner
og farleder | 0,0 | 46,0 |
Videreføre opptrapping mot to barnehageopptak | 0,0 | 241,0 |
Sum øvrige satsinger | 858,6 | 1 309,7 |
Dette medlem viser til at Venstres
overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor
skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre atferd som etter Venstres syn i all forliten grad har
blitt brukt de siste 8 årene. Venstre har i så måte store forventninger
til regjeringen og ser særlig fram til det arbeidet som skal skje
gjennom en ny grønn skattekommisjon – som er helt i tråd med Venstres
tankegang.
Tabell 6: Venstres skatte- og avgiftsopplegg
2014 (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 93 500
og økt prosentsats til 47 pst. | -5 385,0 | -5 285,0 |
Opprettholde sats på 28 pst. på alminnelig
inntekt | 0,0 | 8 430,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 72 500 og økt prosentsats til 28 pst. | -685,0 | -435,0 |
Ingen reduksjon i maksimalt beløp i
skattefradraget for pensjonister | 0,0 | -610,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 50 000,- | -890,0 | -890,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -25,0 | -25,0 |
Videreføre skatteklasse 2, men med halvt
«tillegg» | - 310,0 | - 310,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
545 000 gir om lag 85 000 færre toppskattebetalere | -1 120,0 | -1 120,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000,-) | -130,0 | -130,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000,- | -25,0 | -25,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -45,0 | -45,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til 25 000,- og heve samlet sparebeløp til 300 000,- | -310,0 | -90,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -320,0 | -320,0 |
Senke sjablongbeløpet vedr. arbeidsgiverbetalte
EKOM-tjenester til 3 500,- | -250,0 | -250,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000,- | -15,0 | -15,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000,- per ansatte/600 000,- per frivillig organisasjon | -24,0 | -24,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -60 | -60 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr. per bolig. | -500,0 | -500,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 555,0 | 501,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 100,0 | 100,0 |
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget | 200,0 | 0,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 60,0 | 60,0 |
Ikke skattlegge overgangsstønad for
enslig forsørgere som lønn | -20,0 | -17,0 |
Ikke innføre botidsmodell for gevinstbeskatning
av bolig | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 195,0 | 195,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 85,0 | 85,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 pst. | 4 850,0 | 970,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 120,0 | 120,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 949,0 | 310,0 |
| | |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
1 150 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 90 000 færre
betaler formuesskatt | -725,0 | -725,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av næringseiendom i formuesskatten | -90,0 | -90,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av fritidsbolig i formuesskatten | -30,0 | -30,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 | -700,0 |
Gå mot forslaget fra regjeringen om
å redusere formuesskattesatsen til 1 pst. | 0,0 | 1 090,0 |
Sum endringer i formuesskatten | -1 545,0 | -455,0 |
| | |
Fjerne hele arveavgiften | -450,0 | 0,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 | -20,0 |
Sum endringer i arveavgiften | -470,0 | -20,0 |
| | |
Gå mot forslaget om redusert selskapsskatt | 0,0 | 0,0 |
Gå mot forslaget om å begrense fradrag
for gjeldsrenter mellom nærstående selskap | 0,0 | 0,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. | -470,0 | -470,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -50,0 |
Innføre «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft | 0,0 | 0,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | 0,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -1 000,0 | -1 000,0 |
Lønnsjustere jordbruksfradraget | 0,0 | -24,0 |
Lønnsjustere fiskerfradraget | 0,0 | -33,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -2,0 | -2,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til
8 mill. kroner for bedriftsinterne og 22 mill. kroner for eksterne
prosjekter | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | 0,0 |
Innføre adgang til direkte utgiftsføring
av FoU-kostnader | -200,0 | -200,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om økt grunnrentebeskatning for vannkraftanlegg | 0,0 | 0,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. . | -15,0 | -15,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 | -140,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. . | -310,0 | -310,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Unnta lønnskostnader fra reglene for
oljeselskap om fradrag på 78 pst. for kostnader før skatt | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -2 187,0 | -2 244,0 |
| | |
Økt bensinavgift | 470,0 | 470,0 |
Økt autodieselavgift | 1 320,0 | 1 320,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -310,0 | -310,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre | 770,0 | 1 110,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til
2,5 øre kWh | 250,0 | 0,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen | 1 140,0 | 1 140,0 |
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2014–2018 | 0,0 | 0,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen for de anvendelser som
ikke er berørt av regjeringen Stoltenberg IIs forslag (bensin og autodiesel) | 660,0 | 660,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 220,0 | 220,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 18,0 | 18,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst | 29,0 | 29,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst | 8,0 | 8,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 33,0 | 33,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Sum økte miljøavgifter | 7 408,0 | 7 488,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 pst. | -1 300,0 | -1 300,0 |
Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av el-biler | -17,0 | -17,0 |
Mva.-fritak for batterier til el-biler | -30,0 | -30,0 |
Heve grensen for tollfri import til
500,- | -100,0 | -100,0 |
Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -4,0 |
Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 451,0 | -1 451,0 |
| | |
Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -40,0 | -40,0 |
Heve alle tobakksavgifter med ca. 7
pst. | 485,0 | 485,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1 150,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringen Stoltenberg II sitt
forslag om å redusere omregistreringsavgiften | 250,0 | 250,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1 845,0 | 695,0 |
| | |
Sum alle endringer
i skatte- og avgiftssystemet | -349,0 | 4 323,0 |
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer
på om lag 8,3 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) og
om lag 7,9 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
I tillegg foreslår Venstre samlet 610 mill. kroner i økte inntekter
gjennom økte gebyrer, økt utbytte og salg av eiendom i forhold til
Prop. 1 S (2013–2014) og 305 mill. kroner i forhold til Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014). Venstre er spesielt opptatt av å omprioritere
innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig forvaltning. Det
er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn
også i framtiden. De ulike forslag til innsparing/omprioritering
og økte inntekter framgår av de ulike merknader og i tabellene under
rammeområdene som følger.
Dette medlem vil til slutt opplyse
om at Venstre hadde et ønske om å oppsummere hver av sine merknader
under de ulike rammeområdene i denne innstilling med en tabell som
viser hvilke konkrete kapitler og poster Venstre ønsker å endre
under de ulike rammeområder som følge av sitt alternative statsbudsjett
for 2014. Dette vil etter Venstres syn både være opplysende for
de øvrige partiene på Stortinget og for andre som måtte være opptatt
av finanskomiteens innstilling. Dette ønsket ble avvist av komiteens
leder og nestledere fra hhv. Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet
og Høyre. Dette medlem finner en slik praksis svært
underlig spesielt da teksten under hvert rammeområde innledes med
en tabell som viser hvilke kapitler som inngår i de ulike områdene. Dette
medlem må derfor henvise til Venstres nettsider www.venstre.no/statsbudsjett
for å få en helhetlig oversikt over hvilke poster og kapitler Venstre
ønsker å endre på statsbudsjettet for 2014.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 98 300 |
21 | Statsrådet | 151 300 |
24 | Regjeringsadvokaten | 79 000 |
503 | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | 159 021 |
510 | Departementenes servicesenter | 767 801 |
520 | Tilskudd til de politiske partier | 381 412 |
525 | Fylkesmannsembetene | 1 668 625 |
530 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 889 740 |
531 | Eiendommer til kongelige formål | 35 635 |
532 | Utvikling av Fornebuområdet | 7 100 |
533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 44 153 |
534 | Erstatningslokaler for departementene | 621 107 |
540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 364 255 |
545 | Datatilsynet | 38 264 |
546 | Personvernnemnda | 1 858 |
2445 | Statsbygg | 1 443 441 |
| Sum utgifter rammeområde
1 | 6 751 012 |
Inntekter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
3021 | Statsrådet | 300 |
3024 | Regjeringsadvokaten | 13 900 |
3510 | Departementenes servicesenter | 95 883 |
3525 | Fylkesmannsembetene | 175 881 |
3531 | Eiendommer til kongelige formål | 153 |
3533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 2 841 |
3540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 7 251 |
5445 | Statsbygg | 924 594 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
1 | 1 221 003 |
| Sum netto rammeområde
1 | 5 530 009 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere
hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og
fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse
medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og
at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten
innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig
effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Disse
medlemmer mener at det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver
og viser til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke
konkurransekraften i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter
regjeringens arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i
bruk mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse
medlemmer mener regjeringens digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid,
frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for
innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer viser for
øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 1 settes til 5 991 654 000 kroner, som er en økning
på 461 645 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 5 280 009
000 kroner under rammeområde 1, som er 250 000 000 kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringens
tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete
endringer på rammeområde 1 i forhold til disse dokumentene følger
av tabellen under.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltakelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at
det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere
mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har
et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette
medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen
på 50 mill. kroner eller tilsvarende 3 pst.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser
av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene,
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i
staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling. Dette
medlem forventer at den nye regjeringen følger opp dette
forslaget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort
på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensial
i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer
med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner.
Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i
offentlig sektor.
Dette medlem støttet ikke innlemmingen
av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi),
men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte
like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn
et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at
dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle
Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2014.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I
tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for
at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen
og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en
mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser
på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene
fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse
med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2014. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges
100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det
regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre
at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom
under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om
hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre
i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet
at
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser videre til
at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt
bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom
forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt
VIII.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter
og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe
høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange
bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i
tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven
skal sikre arbeidstakere et godt vern mot yrkesskader og utnytting.
Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet
og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en
arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger
med arbeidstakernes behov for forutsigbarhet og trygghet. Det bør i
større grad åpnes for at arbeidstakere etter avtale med arbeidsgiver
kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger
ferie andre deler av året. Dette medlem viser til
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er foreslått å avvikle
ordningen hvor Miljøverndepartementet har bidratt med 10 mill. kroner
for å dekke driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi) sitt arbeid med miljøbevisste offentlige anskaffelser og
miljøledelse. Dette medlem mener at det er viktig
at det offentlige har en bevisst innkjøps- og anskaffelsespolitikk
både når det gjelder innovasjon og i et miljøperspektiv. Dette
medlem viser til forslag fra Venstre under rammeområde 13
om å videreføre denne ordningen og til forslag om å bevilge midler
under rammeområde 9 til en ordning med tilskudd til innovative offentlige
anskaffelser på 40 mill. kroner.
Dersom forslaget om å avvikle ordningen over Miljøverndepartementets
budsjett blir vedtatt, ber dette medlem om at regjeringen
sørger for at arbeidet med miljøbevisste offentlige anskaffelser
og miljøledelse videreføres innenfor de økonomiske rammer som Difi
får i 2014.
Dette medlem viser i så måte
til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S (2013–2014)
og Innst. 4 L (2013–2014) som styrker en slik tankegang.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 | 10,0 |
Rammekutt fylkesmannsadm. | -50,0 | -50,0 |
Utskilling og salg av gamle Statskonsult
fra Direktoratet for forvaltning og IKT | -40,0 | -40,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | -100,0 | -100,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | -70,0 | -70,0 |
Sum ramme 1: Statsforvaltningen | | -250,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser for
øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel
3.1.2.1 i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
231 | Barnehager | 374 132 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 173 960 |
840 | Krisetiltak | 117 312 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 30 891 |
842 | Familievern | 392 498 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 4 807 |
844 | Kontantstøtte | 1 215 000 |
845 | Barnetrygd | 15 090 000 |
846 | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 53 187 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 035 |
850 | Barneombudet | 13 812 |
852 | Adopsjonsstøtte | 12 694 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 183 879 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 1 836 730 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 957 630 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 200 139 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 258 506 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 280 256 |
859 | EUs ungdomsprogram | 7 798 |
860 | Forbrukerrådet | 123 024 |
862 | Positiv miljømerking | 6 917 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak | 15 374 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 26 307 |
867 | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | 9 428 |
868 | Forbrukerombudet | 23 037 |
2530 | Foreldrepenger | 18 573 000 |
| Sum utgifter rammeområde
2 | 45 034 353 |
Inntekter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
3842 | Familievern | 637 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 1 096 570 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 108 780 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter rammeområde
2 | 1 208 720 |
| Sum netto rammeområde
2 | 43 825 633 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil vise til regjeringens uttrykte
ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle i samfunnet og
gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen.
Disse medlemmer ser regjeringens
forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden
ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som
en viktig styrking av familienes valgfrihet. Disse medlemmer vil
uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført den
totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med
barnet i det første leveåret. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen også har foreslått å øke engangsstønaden
for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, noe
som vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt for den første
tiden sammen med barnet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen vil
innføre likebehandling av private og kommunale barnehager i den
kommende perioden, og har merket seg at likebehandlingen øker fra
96 til 98 pst. Disse medlemmer vil fremheve at de
ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren
for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Disse
medlemmer mener at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning
vil gjøre det mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i
barnehagen, og samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å
jobbe i barnehagen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremheve
betydningen av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte
som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og
barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Disse
medlemmer vil også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår
en særskilt styrking av lederutdanning for barnehagestyrere i 2014.
Disse medlemmer vil påpeke det
offentliges særskilte ansvar for å gi beskyttelse og omsorg til barn
som ikke får det i hjemmet. Disse medlemmer vil derfor
uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere
styrking av barnevernsfeltet i tilleggsproposisjonen. Disse
medlemmer vil særlig vise til at regjeringen foreslår midler
til å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar
slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år,
og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten
til barn under barnevernets omsorg. Disse medlemmer er
opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og
vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig
satsing for den nye regjeringen. Disse medlemmer mener
det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst
betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter regjeringens
forslag om en egen satsing på tiltak som skal gi barn i barnevernet
bedre tilpasset skolegang. Disse medlemmer er samtidig opptatt
av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår
for barn. Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens
kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
omleggingen av kontantstøtteordningen der barn mellom 13–18 måneder
får en høyere sats har fungert etter hensikten. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i Sundvollen-erklæringen har varslet at
de vil utvide kontantstøtten også til å gjelde 2-åringene. Etter regjeringens
budsjettavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre har kontantstøtten
fått en langt mer sentral plass en tidligere. Som følge av at det
ikke innføres 2 barnehageopptak pr. år og fordi satsen for barnehageplass
øker, er det lagt inn en oppjustering av kontantstøtten på 50 mill.
kroner. I tillegg kommer økningen i kontantstøtten i budsjettavtalen,
hvor utgiftene øker med ytterligere 199 mill. kroner. Disse medlemmer merker
seg at NHO og LO er kritiske til denne økningen, og mener det er
viktig å følge utviklingen nøye framover.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å redusere mødre- og fedrekvoten fra 14
til 10 uker med ikrafttredelse 1. juli 2014. Endringen vil gjelde
barn født fra og med denne datoen. Den totale lengden på stønadsperioden
og de tre ukene som er forbeholdt mor før fødselen, endres ikke.
Disse medlemmer mener dette er
å begrense fedres mulighet til å være sammen med ungene sine. Regjeringen
har argumentert med at Norge er så langt fremme når det gjelder
likestilling, at dette ikke vil gå utover fedrenes tid med barna. Disse
medlemmer registrerer derfor med overraskelse at det anslås
at endringen vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det
legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen
ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor.
Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre,
gir dette mindreutgifter til ordningen. Disse medlemmer mener
dette viser at fedrene vil tape på kuttet i fedrekvoten. I tillegg
til å kutte i fedrekvoten, legger regjeringen opp til å øke engangsstønaden for
mødre. Disse medlemmer mener dette er stikk i strid
med arbeidslinja.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 2 settes til 43 759 402 000 kroner, som er en reduksjon
på 66 231 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
der familiens valgfrihet ble styrket gjennom å øke kontantstøtten
for ettåringene til 6 000 kroner i måneden. Det gir større muligheter
for de som ønsker å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker
å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at
etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge
av økt kontantstøtte.
Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs.
en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes
budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden
økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store
urettferdigheten mellom studenter og andre unge foreldre og dem
som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.
Det gjør det lettere å bære frem barnet og kan bidra til lavere
aborttall, siden mange unge mødre oppgir svak økonomi som årsak
til abort.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene ber
regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger
for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Dette
medlem er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge,
og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt
virkemiddel som bør innføres raskt.
Dette medlem viser til at budsjettforliket foreslår
å bevilge 15 mill. kroner til rusfritt tilbud til barn av rusmisbrukere. Dette
medlem viser til at Barnas stasjon, Blå Kors, driver et
slikt tilbud som fortjener støtte for en avgjørende innsats for
sårbare barn. Barnas Stasjon er et forebyggende tiltak rettet mot
familier med barn i alderen 0–8 år hvor en eller begge foreldrene
kan ha psykiske vansker og/eller rusrelaterte problemer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 43 887 033
000 kroner under rammeområde 2, som er 61 400 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor
frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene
har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg
skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller. Dette medlem viser
til at den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag
for 2014 er på 970 kroner per måned. Dette medlem mener
det er på høy tid med endringer i barnetrygden. Dette medlem viser
til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter
til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1 og at barnetrygden
er en omfattende ordning. I 2013 blir det utbetalt ca. 14,9 mrd.
kroner i barnetrygd til totalt 660 786 mottakere.
Dette medlem mener barnetrygden
bør ha en fordelende virkning. Dette medlem viser
til at det, ifølge SSB, er 74 000 barn under 18 år som lever i familier
med vedvarende lav inntekt. Dette medlem mener barnetrygden
i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten
med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem vil
understreke at barnetrygdens fordelende virkning i dag først og
fremst innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger uten
barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og kvinner
i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden kan derfor
i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen fra andre
livsfaser. Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)). Dette
medlem viser videre til spørsmål 127 fra finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 16. oktober 2013 vedrørende differensiering av barnetrygden
etter husstands/forsørgerinntekt. Basert på svaret fra departementet
kan en omfordeling av barnetrygden se slik ut:
Tabell: Provenynøytral omlegging av
barnetrygd per måned |
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn
(kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn
(kr) Ny ordning |
Inntekt inntil 300.000,- | 1 080,- | 1 620,- |
Inntekt inntil 450.000,- | 1 060,- | 1 060,- |
Inntekt over 450.000,- | 1 075,- | 540,- |
Alle: | 1 073,- | 1 073,- |
Dette medlem viser til at foreldre
som bor i Finnmark eller Svalbard fram til nå har fått et tillegg i
barnetrygden på 320 kroner per barn. Dette tillegget er nå foreslått
strøket. Dette medlem støtter dette og viser til
at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak Finnmarks- og Svalbardtilleggene. Dette medlem kan
ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finnmark og
Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold
vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan
likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden
i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har
vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for
Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser
for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget
ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne-
og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge
til rette for at barnefamilier kan bo der». Dette medlem mener
ikke tillegget i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting
i disse områdene og støtter derfor å avvikle Finnmarkstillegget
og Svalbardtillegget slik det er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem mener foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like
gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Dette medlem legger
vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette
medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1,5 G
og foreslår en økt bevilgning på 21,9 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike
land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. På bakgrunn
av situasjonen i Syria foreslo den forrige regjeringen en tilleggskvote
for syrere som er anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær
(UNHCR). Utgiftene til tiltaket i 2014 var innarbeidet i den forrige
regjeringens budsjettforslag. Dette medlem er skuffet
over at denne kvoten er strøket i tilleggsproposisjonen og mener
Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til. Dette medlem foreslår derfor å øke
kvoten med 500 i 2014 og foreslår økte bevilgninger på netto 68,7
mill. kroner til dette formålet, herunder 2,5 mill. kroner mer enn
tilleggsproposisjonen.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det
er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar
å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette
medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-,
ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten
(Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport
(rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige
barnevernet har samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon,
og at dette ikke bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får
den hjelp de bør få og har krav på. Dette medlem er bekymret
over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som
lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den
oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt
til kommunene er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
omprioritere 100 mill. kroner fra det statlige, regionale barnevernet
til det kommunale barnevernet. I tillegg foreslår dette medlem å styrke
det kommunale barnevernet ytterligere med 50 mill. kroner, både
til kjøp og utvikling av barnevernstiltak, samt tilskudd til kompetansehevende kurs.
Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 18.
Dette medlem mener en annen utfordring
i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen må styrkes. Dette
medlem viser til at svært mange kommuner i dag har mindre
enn to årsverk i barnevernstjenesten. Dette medlem er
bekymret over dette. Det faglige skjønnet er barnevernets viktigste ressurs,
men med mindre enn to ansatte er det vanskelig å bygge opp et godt
fagmiljø. Små forhold kan føre til at profesjonaliteten og objektiviteten
blir svekket på grunn av nærheten til miljø og innbyggere, slik
man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette
medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen
innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre
med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). I
dette dokumentet ble det fremmet flere kompetansehevende forslag
for å få fagkompetansen tilbake til kommunene. Ett av forslagene
var å heve kvaliteten på utdanningen. Dette medlem viser
til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste
finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får
lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og
lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig
at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte
og mener at en satsing på bedre barnevernspedagogutdanning er en
måte å øke kompetansen i barnevernet på. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at barnevernspedagogutdanningen endres fra finansieringskategori
F til kategori E og at det bevilges 12,5 mill. kroner til dette,
jf. omtale under rammeområde 16.
Riksrevisjonen har påpekt at barn under barnevernets
omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen,
og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne
i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees
i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste
og skole, og bør inkludere tett oppfølging av den enkelte fra flere
profesjoner og yrkesgrupper, da årsakene til lese- og skrivevanskene
kan være sammensatte. Dette medlem er glad for at regjeringen
foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å bedre samarbeidet mellom
skole og barnevern. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der Venstre foreslår å bevilge ytterligere
10 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets omsorg et likeverdig
tilbud i det ordinære utdanningsløpet.
Dette medlem mener det er viktig
med en god refusjonsordning av kommunale utgifter til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Enslige unge asylsøkere
er en svært sårbar gruppe som må sikres en skikkelig oppfølging
av den kommunale barnevernstjenesten. I dag får kommunene refundert
alle sine utgifter under ordningen utover egenandelen. Den forrige
regjeringen foreslo at refusjonsgraden ble satt til 90 pst., mens
den nåværende regjering i tilleggsproposisjonen foreslår at refusjonsgraden
settes til 80 pst. Dette medlem er enig i at det
bør legges bedre til rette for utgiftskontroll og gode økonomiske
insentiver i kommunene, men mener det er uheldig dersom refusjonen
reduseres til 80 pst. Dette medlem mener derfor at
refusjonen bør settes til 90 pst. Dette medlem frykter
at en så stor reduksjon i refusjonssatsene vil gjøre det vanskeligere
å bosette unge enslige asylsøkere i kommunene. Det er allerede flere
unge enslige asylsøkere som venter på en bostedskommune. På bakgrunn
av dette foreslåes det en bevilgning på 120 mill. kroner mer enn
tilleggsproposisjonen slik at kommunene får refundert 90 pst. av
sine utgifter i forbindelse med barnevernstiltak tilknyttet denne gruppen.
Dette medlem er kjent med at
fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid,
som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse
og tiltak for barn med atferdsvansker. Dette medlem foreslår derfor
en ekstrabevilging på 10 mill. kroner til for å redusere saksbehandlingstiden
i fylkesnemndene.
Dette medlem viser til at både
den forrige og den nåværende regjering ønsker å opprette et offentlig
gjeldsregister. Det er prisverdig at regjeringen ønsker å hjelpe
dem som har gjeldsproblemer, men dette medlem kan
ikke se at et slikt register vil være et effektivt virkemiddel. Dette
medlem viser til at de fleste som havner i en vanskelig
gjeldssituasjon får problemer på grunn av omstendigheter som inntrer
etter at gjelden er stiftet. Eksempler på slike omstendigheter er
sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet mm. Slike forhold kan ikke
unngås ved en grundig kredittvurdering, og et omfattende gjeldsregister
vil ikke være til hjelp for disse enkeltmenneskene. Dette
medlem viser til at et velfungerende gjeldsregister må være
så omfattende at det uten tvil vil utgjøre en trussel mot den enkeltes
personvern. Dette medlem foreslår derfor å kutte
3 mill. kroner til et slikt register.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1) |
Provenynøytral omlegging av barnetrygden | 0,0 | 0,0 |
Økt adopsjonsstøtte til 1,5 G | 21,9 | 21,9 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 20,0 | 10,0 |
Videreføre refusjonsordningen til kommunene
til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere | 0,0 | 120,0 |
Opprettholde antall kvoteflyktninger | 0,0 | 2,5 |
Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden | -76,1 | 0,0 |
Kutt i statlig, regionalt barnevern
(Bufetat) | -100,0 | -100,0 |
Offentlig gjeldsregister | -3,0 | -3,0 |
Sum ramme 2: Familie
og forbruker | -127,2 | 61,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser
for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel
3.1.2.1 i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 138 605 |
314 | Kultur og samfunn | 36 440 |
315 | Frivillighetsformål | 1 579 730 |
320 | Allmenne kulturformål | 880 400 |
321 | Kunstnerformål | 436 745 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 418 260 |
323 | Musikkformål | 1 053 653 |
324 | Scenekunstformål | 1 963 763 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 908 562 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 1 088 193 |
329 | Arkivformål | 369 106 |
334 | Film- og medieformål | 741 861 |
335 | Mediestøtte | 326 656 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 45 357 |
339 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 74 084 |
| Sum utgifter rammeområde
3 | 10 061 415 |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 75 |
3320 | Allmenne kulturformål | 1 466 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 117 |
3323 | Musikkformål | 31 367 |
3324 | Scenekunstformål | 22 600 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 8 932 |
3329 | Arkivformål | 26 889 |
3334 | Film- og medieformål | 29 042 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 375 583 |
| Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 |
| Sum netto rammeområde
3 | 9 565 344 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil øke maktspredningen
og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med
et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold. Disse
medlemmer vil fremheve satsingen på folkebibliotekene som
et viktig grep for å øke det lokale kulturelle engasjementet i hele
landet. Også på kor- og sangfeltet har regjeringen foreslått endringer som
styrker den lokale kulturelle grunnmuren. Disse medlemmer mener
den styrkede bevilgningen til aktivitetsmidler til kor og satsingen
på Krafttak for sang vil løfte sangfeltet i hele landet. Disse
medlemmer vil peke på den nye gaveforsterkningsordningen
som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering.
Sammen med styrkingen av det frie teaterfeltet, som legger til rette
for flere visninger av scenekunst fra frie grupper, er dette også
grep som fremmer en større bredde av stemmer og tilbud. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen styrker forskningen
på kulturfeltet, slik at en systematisk gjennomgang av treffsikkerheten
og hensiktsmessigheten i de ulike kulturpolitiske virkemidlene kan
igangsettes. Disse medlemmer viser for øvrig til
innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at
kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer
oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og
i fellesskap. Disse medlemmer viser til at Kulturløftet
har gitt kulturen slagkraft og økonomiske muskler som er historisk. Dette
viser også at den rød-grønne regjeringen bruker gjennomføringskraften
til å nå de mål man har satt seg. Disse medlemmer viser
til at Prop. 1 S (2013–2014) oppfyller lovnaden om at 1 pst. av
statsbudsjettet skal gå til kulturformål.
Disse medlemmer viser til at
Kulturløftet har hatt en økning på 840 mill. kroner (8,4 pst.) fra 2013. Disse
medlemmer er skuffet over at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) har gjort betydelige kutt i kulturtiltak, og med dette
avlyst Kulturløftet. Kuttene får blant annet store konsekvenser
for det frie feltet, avisene og NRK, og alle som får tilskudd over
Kulturrådet. Disse medlemmer er redd for at så store
kutt vil merkes i kulturlivet, og at dette bare er starten på en
ytterligere nedtrapping av penger til kulturtiltak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil innføre en gaveforsterkningsordning, som gjør kulturlivet
avhengig av sponsing. Disse medlemmer mener at det
er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger.
Næringslivets bidrag til kunst og kultur vil alltid måtte være et
ekstra bidrag til økt aktivitet og spesielle arrangementer. Bidrag
fra næringslivet kan ikke erstatte det offentliges ansvar for å
opprettholde et mangfold i kulturtilbudene.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 settes til 9 699 019 000 kroner, som er en økning
på 133 675 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
gir viktige forbedringer på ulturfeltet sammenliknet med regjeringens
opprinnelige forslag i tilleggsproposisjonen. De fire samarbeidspartiene
har lyttet til de mange i Kultur-Norge som har protestert mot det foreslåtte
kuttet i kunstnerstipender og scenekunst.
Dette medlem viser til at Garantiinntektsordningen
ble avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert
som mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for
etablerte kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 37 frigjorte
garantiinntektshjemler i 2013 og 21 hjemler som vil frigjøres i
løpet av 2014.
Dette medlem peker på at bevilgningen
til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en
modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert
av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser
til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning
ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var
på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at
10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av
Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er
kjent med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene.
Dette medlem viser til at produksjonsstøtten skal
bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet
og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette medlem mener
det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Dette
medlem viser til at budsjettforliket innebærer at produksjonstilskuddet
videreføres på 2013-nivå ved at det bevilges 26,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer
forslag om å bevilge 5 mill. kroner til en handlingsplan mot antisemittisme,
der 4 mill. kroner går til tiltak i skolen, mens 1 mill. kroner
går til Jødisk museum. Jødisk museum i Oslo har på under 10 år etablert
seg som en levende og åpen møteplass for formidling av jødisk kultur,
tradisjon og historie. Museet har stor aktivitet og står i en helt
spesiell situasjon som ivaretaker og formidler av den nasjonale minoritetens
liv og historie. Museet har et særlig ansvar for et kulturhistorisk
og holdningsskapende arbeid, med en formidling og et fokus ingen
annen institusjon kan ivareta. Dette medlem mener
historieformidling er en avgjørende del av bekjempelsen av antisemittisme
i Norge og setter stor pris på å kunne støtte museets arbeid.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 9 692 518 000
kroner under rammeområde 3, som er 127 174 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold.
Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite
som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.
Dette medlem viser til at Venstre
vil legge til rette for et mangfoldig og fritt kulturliv som stimulerer
nysgjerrighet, kreativitet og mangfold. En offensiv kulturpolitikk
henger sammen med vern av ytringsfriheten, og i et liberalt samfunn
er derfor en stor kultursektor et mål i seg selv. Et mangfoldig
og bredt kulturtilbud skaper dessuten større valgfrihet for den
enkelte og er med på å bidra til bedre livskvalitet i hverdagen.
Dette medlem vil understreke
at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke
skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv
og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet
er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende
kraft.
Kunnskap er makt, og makt skal spres. Derfor
er Venstre opptatt av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig
tilgjengelig for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett
tilgjengelige offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk
som sikrer mangfold.
Dette medlem viser til Venstres
stortingsprogram for perioden 2013–2017 for en ytterligere begrunnelse
for Venstres prioriteringer på kultur-, frivillighets- og mediefeltet
i kommende stortingsperiode. Dette medlem viser til
at Venstre har som målsetting å fremme forslag om tiltakene vi har
gått til valg på i løpet av perioden.
Dette medlem viser til at kultursektoren
har fått en tiltrengt bevilgningsøkning over statsbudsjettet de
senere år. Dette medlem viser til at Venstre i all
hovedsak har støttet bevilgningsøkningene som Stortinget har vedtatt,
men samtidig hatt en del andre prioriteringer utover disposisjonene
som ligger i de ulike kulturløftene. I tillegg har Venstre tatt
til orde for mer privat finansiering av kultur, samtidig som Venstre
har understreket at de offentlige bevilgningene skal ligge på et
høyt nivå.
Dette medlem er svært tilfreds
med at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsles en ny gaveforsterkningsordning
for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene
– i denne omgang primært museer. Dette medlem viser
til at Venstre gjentatte ganger har tatt til orde for en slik ordning,
jf. bl.a. Dokument 8:161 S (2009–2010). Dette medlem imøteser
den videre utformingen av nevnte ordning. Dette medlem viser
videre til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende
reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å
styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem legger
til grunn at den nye regjeringen vil følge opp dette.
Dette medlem er også tilfreds
med at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å etablere en
tilskuddsordning for nettleksika, i tråd med det Venstre har tatt
til orde for i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem legger
til grunn at dette vil bidra til drift av snl.no.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon. En av hovedinnvendingene Venstre hadde
mot den gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld.
nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den
var for lite forpliktende.
Dette medlem viser til at NOU
2013:4 Kulturutredningen 2014 trakk frem bibliotek som unike lokale
kulturarenaer og en del av den kulturelle grunnmuren i Norge, men
at bibliotekene i for liten grad har fått ta del i budsjettveksten
de senere år. Dette medlem er enig i en slik betraktning,
og mener det er på høy tid med en opptrappingsplan for bibliotekene. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn en begynnende satsing
på realiseringen av en «bibliotekmilliard», fordelt over åtte år,
hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende
del skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik
satsing skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek,
igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering
av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling
for ansatte. I tråd med dette bevilges det 83,5 mill. kroner til
formålet i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til behovet
for oppstartsbevilgning for nytt museumsbygg ved Saemien Sitje. Det
nye museumsbygget skal plasseres på Horjemstangen ved Snåsavannet
i Snåsa kommune. Planene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessen
kan starte. Dette medlem viser videre til behovet
for finansiering av en rekke nye byggeprosjekter i kultursektoren,
jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014). Dette omhandler bl.a. Lillehammer
Kunstmuseum, Hvalfangstmuseet, Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet, Olav
H. Hauge-senteret, Trondenes Historiske Senter og Fylkesscenen i
Østfold. Med unntak av Lillehammer Kunstmuseum, foreslås det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) å kutte bevilgningene til samtlige prosjekter. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
nevnte prosjekter, samt Saemien Sitje, er hensyntatt med en bevilgning
på til sammen 16 mill. kroner for 2014.
Dette medlem viser til at det
i det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å avvikle tilskuddet til
organisasjonen MOT med 0,3 mill. kroner. Etter dette medlems mening
driver MOT med viktig holdningsskapende arbeid, og det er uheldig
å fjerne støtten til organisasjonen. Dette medlem har
ingen motforestillinger mot å flytte finansieringen til et annet
departement – dersom dette anses mer hensiktsmessig for å avgrense
departementenes ansvarsområder – men er altså uenig i avviklingen
av tilskuddet. I tråd med dette avsettes det 0,3 mill. kroner til
formålet i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke. Dette medlem er derfor overrasket over
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås at de nye stipendordningene
for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke skal iverksettes
i 2014. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det er satt av 15 mill. kroner slik at disse
stipendordningene kan iverksettes.
Dette medlem viser til behovet
for økte driftsmidler for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
(NVIM) i forbindelse med ivaretakelse av viktige verneverdier ved
smelteverket i Odda, og viser til at det i Venstres alternative
statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill. kroner til formålet. Midlene
vil sikre finansieringen av produksjon og tjenester innen forskning,
forvaltning av anlegget og undervisning og formidling. Dette vil
gjøre det mulig for NVIM å leve opp til høye forventninger og til
leveranser i tråd med deres hovedmål og langsiktige strategier som
et nasjonalt museum og besøkssenter.
Dette medlem merker seg at det
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningene
til Norsk kulturfonds prosjekttilskudd under kap. 324. Dette
medlem har merket seg at tilskudd til basisfinansieringen
for frie scenekunstgrupper skal prioriteres, og deler denne intensjonen,
men er samtidig avventende til å redusere den totale bevilgningen
da dette kan ramme mange gode prosjekter. I tråd med dette er det
avsatt til sammen 7,9 mill. kroner i Venstres alternative budsjett
for å reversere det foreslåtte kuttet.
Dette medlem vil fremheve betydningen
distriktsoperaene har rundt omkring i landet. Dette medlem merker
seg at Opera Nordfjord har fått en mindre økning enn enkelte øvrige
distriktsoperaer, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det settes av 0,2 mill. kroner for å styrke Opera Nordfjord.
Dette medlem merker seg at det
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å avvikle tilskuddet til
leselysttiltak med 1,2 mill. kroner. Dette medlem er
uenig i en slik prioritering, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslår å videreføre dette tilskuddet.
Dette medlem støtter ordningen
med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det legges opp til en nominell
videreføring av pressestøtten på 2013-nivå, noe som innebærer et
mindreforbruk på 25 mill. kroner i forhold til Gul bok 2014. Dette
medlem merker seg forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
om å redusere bevilgningsnivået til pressestøtte med 50 mill. kroner. Dette medlem forutsetter
at dette forslaget innebærer at pressestøtten videreføres på 2013-nivå,
samt at det innføres et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Videreføre tilskudd til MOT | 0,0 | 0,3 |
Saemien Sitje, Sørsamisk museum og kultursenter
+ videreføring av regjeringen Stoltenberg IIs forslag | 3,0 | 16,0 |
Kunstnerstipend | 0,0 | 15,0 |
Scenekunstformål | 0,0 0,0 | 6,4 1,5 |
Tilskudd til Opera Nordfjord | 0,2 | 0,2 |
Store Norske Leksikon på nett | 3,5 | 0,0 |
Videreføring av «Leselyst» | 0,0 | 1,2 |
Bibliotek | 83,5 | 83,5 |
Tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | 3,0 | 3,0 |
Produksjonstilskudd aviser mv. | -25,0 | 0,0 |
Sum ramme 3: Kultur | 68,2 | 127,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend og
til scenekunstformål er reversert og at det bevilges 1,5 mill. kroner
til planlagt utstilling knyttet til Olav H. Hauge-senteret. Dette
medlem viser også til at pressestøtten vil bli videreført
på 2013-nivå som følge av avtalen. Dette medlem viser
for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel
3.1.2.1 i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 1 868 106 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 47 524 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 9 179 |
115 | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 84 712 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 195 697 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 3 310 000 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 467 744 |
119 | Globale sikkerhetstiltak | 7 000 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 280 796 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 233 550 |
144 | Fredskorpset | 44 950 |
150 | Bistand til Afrika | 2 180 900 |
151 | Bistand til Asia | 934 500 |
152 | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 540 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 184 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 983 000 |
161 | Næringsutvikling | 526 500 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 246 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 3 260 400 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 509 400 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 1 076 900 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 1 536 835 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 2 101 047 |
168 | Kvinner og likestilling | 313 500 |
169 | Globale helse- og vaksineinitiativ | 2 765 000 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 411 800 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 2 334 500 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 250 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 322 955 |
| Sum utgifter rammeområde
4 | 35 026 495 |
Inntekter rammeområde
4 (i hele tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 144 409 |
| Sum inntekter rammeområde
4 | 144 409 |
| Sum netto rammeområde
4 | 34 882 086 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk
skal være tuftet på tydelige prioriteringer, forankret i liberale
verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge
skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer
demokrati og menneskerettigheter. En utenrikspolitikk bygget på
et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene
i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes. Norge skal være en
aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner,
samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning
og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Disse
medlemmer mener samtidig at Norge, i tett samarbeid med
andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater
i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
frihandel med lave tollbarrierer er det mest effektive tiltaket
for at land og mennesker på sikt kan arbeide seg ut av fattigdom. Disse
medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et
høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken
som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling.
Bistand innrettet mot konkrete felt som helse, utdanning og næringsutvikling
sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne
og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode
utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker
utvikle seg og på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.
Disse medlemmer er opptatt av
en mer effektiv bistandspolitikk som skaper varig endring og ser
positivt på regjeringens mål om å innta en global lederrolle i arbeidet
med utdanning, særlig når det gjelder jenters rett til utdanning.
Gjennom tilføring av midler til Global Partnership for Education
(GPE) har regjeringen vist en slik vilje til lederskap.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av regjeringens økte satsing på verdens mest utsatte
og fattige. Gjennom økte bevilgninger til verdensbanken gjennom
Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) sikres en mer effektiv
bistand til befolkningen i de 80 fattigste landene i verden. Disse medlemmer mener
at regjeringen gjennom den økte bevilgningen til flyktningtiltak
sørger for at Norge tar ansvar for det økte antallet mennesker på flukt. Disse
medlemmer er tilfredse med at det vil være rom for å prioritere
1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i
2014. Disse medlemmer ønsker å prioritere kvoteflyktninger
med størst sjanse for vellykket integrering.
Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av en større vektlegging av næringslivet som aktør i
utviklingspolitikken og støtter økningen til næringslivstiltak.
Ved å involvere andre aktører enn de statlige sørger regjeringen
for at disse bidrar til veksten og utviklingen som skal komme utviklingsland
til gode. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund
øker man den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi,
og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst
og utvikling.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen.
En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert
utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt
eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland. Disse
medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske
evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene
av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne
og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Disse medlemmer mener at Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) gjenspeiler regjeringsplattformens
målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer
som er foreslått.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen i tilleggsproposisjonen kutter i bistanden til de som
trenger det mest. Disse medlemmer viser særlig til reduksjonen
til viktige FN-organisasjoner og til utvikling av fornybar energi
og energieffektivisering i utviklingsland. Dette er etter disse
medlemmers syn å gå i feil retning for hvordan Norge skal oppfattes
i verden, og er en politikk for større ulikheter internasjonalt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av målet om at én
pst. av BNI fortsatt skal gå til bistand.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen gjør mindre for å møte den humanitære katastrofen
i Syria. Den ekstra kvoten på 1 000 plasser til overføringsflyktninger
fra Syria i 2014 som Norge har tilbudt seg å ta imot, foreslås redusert
med 500 plasser. Regjeringen reduserer samtidig viktige poster for
å avhjelpe den desperate humanitære situasjonen i Syria, blant annet
med kutt på 135 mill. kroner i støtten til FN-organisasjoner. Reduksjonen
på 25 mill. kroner til verdens matvareprogram (WFP) og på 50 mill.
kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP), rammer svært viktige aktører
som arbeider med den humanitære situasjonen i Syria, i nabolandene,
og i flyktningeleirene i grenseområdene.
Disse medlemmer viser til at
den varslede hovedlinjen fra regjeringen i regjeringserklæringen er
økt fokus på sivilsamfunn, demokrati og menneskerettigheter. Forslaget
til budsjett viser det motsatte, med kutt på om lag 80 mill. kroner
i midler til samfunns- og demokratiutvikling. Disse medlemmer mener
dette er en dårlig idé, og en dårlig løsning for å styrke arbeidet
med demokrati og menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland
foreslås redusert med over 160 mill. kroner. Dette er uheldig i
lys av at verdens energibehov vokser, samtidig som mange mennesker
mangler tilgang til energi. Satsingen på fornybar energi i utviklingsland
fører til at flere får dekket grunnleggende behov for tilgang til
energi, i form av fornybar energi og energieffektivisering.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 settes til 38 244 817 000 kroner, som er en økning
på 3 362 731 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener Norge må føre
en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale
fellesgoder, forbedrer situasjonen for verdens fattige og forfulgte
og ivaretar norske interesser i det internasjonale samkvem. Dette
medlem mener at en mer offensiv og samstemt utviklings-
og klimapolitikk er nødvendig for å møte de største globale utfordringene,
ikke minst de som er knyttet til ekstrem fattigdom og klimatruslene.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i internasjonal økonomi, ikke minst i Eurosonen i EU og i USA, fortsatt
skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk
økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at vi
ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt.
Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av
at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre
norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom tider hvor en rekke av våre
handelspartnere opplever høy arbeidsledighet og økonomisk tilbakeslag. Dette
medlem viser til at det for Norge har stor betydning at
EØS-avtalen sikrer norsk markedsadgang til EØS-området, samtidig
som Norge gjennom støtteordningene i EØS gir betydelige bidrag til
de vanskeligst stilte landene i EU.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor
handel, investeringer og bistand samvirker. Kristelig Folkeparti
viser til at samarbeidspartiene før valget ikke fikk flertall for
å opprette et nytt investeringsprogram på inntil 10 mrd. kroner
finansiert av midler fra Statens pensjonsfond utland (SPU) for å
bidra til næringsutvikling i de fattigste landene. Dette
medlem konstaterer at valget har gitt et nytt stortingsflertall
og dermed muligheter for å gjennomføre forslaget.
Dette medlem mener at Norge også
kan gjøre mer for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang i
industriland. Eksportsubsidier på matvarer, for eksempel fra EU
og USA, skaper store problemer for matvareprodusenter i fattige
land. Denne type proteksjonisme må begrenses slik at produsenter
i utviklingsland får bedre konkurransevilkår.
Dette medlem har notert seg at
samarbeidspartiene gjennom forhandlinger har oppnådd enighet om
å styrke bistandsbudsjettet, slik at rammen utgjør 1 pst. av forventet
brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette medlem konstaterer
at det innenfor den utvidede rammen er oppnådd enighet om å reversere kutt
for klima- og skogsatsingen. Dette medlem vil også
understreke betydningen av at man i den nye stortingsperioden gjennomfører
en økt satsing på utdanning innen norsk utviklingspolitikk, noe
som vil innebære en viktig kursendring i forhold til norsk politikk
i de siste to stortingsperiodene.
Dette medlem konstaterer at økte
anslag for antall asylsøkere har ført til at anslaget for ODA-godkjente
utgifter i den forbindelse har økt med ca. en halv mrd. kroner.
Dette kommer i tillegg til den nye kvoten for flyktninger fra Syria. Dette
medlem viser til at utgiftsøkningen til flyktningtiltak
i Norge tar bort en betydelig del av veksten i de øvrige deler av
bistandsbudsjettet, så lenge det ikke er stortingsflertall for å
finansiere slike tiltak utenfor bistandsrammen.
Dette medlem vil for øvrig understreke
betydningen av å kunne samspille utviklingstiltak på myndighetsnivå
med tiltak gjennom det sivile samfunn. Dette bidrar til en demokratisk
kontroll av statsmakten og folkelig deltakelse og mobilisering i samfunnsutviklingen. Dette
medlem mener dette er sentrale elementer i en utviklingsstrategi
som styrker demokrati og menneskerettigheter samtidig med at den
fremmer økt verdiskapning, rettferdig fordeling og en ansvarlig
naturressursforvaltning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 35 098 486 000
kroner under rammeområde 4, som er 216 400 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt
frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer
demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men
Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland
til en positiv utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien.
Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og
internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og
politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende
internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette
medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling
i utviklingsland. På dette området er det positive signaler i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag, og vil advare mot rene «ostehøvelkutt» i budsjettprosessene
som i sum bidrar til å svekke Norges innsats for internasjonal utvikling. Dette
medlem er enig i at det er fornuftig å justeres norsk bistandsinnsats
på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede,
godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem vil ønske en debatt om denne praksisen velkommen. Dette medlem har
som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes
reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således
at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall
asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv
om dette er ODA-godkjent.
I lys av disse perspektivene er dette
medlem lite fornøyd med flere av forslagene til budsjettreduksjoner
for 2014 på bistandsområdet slik disse fremkommer av Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer i forhold til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), blant annet med siktemål at bevilgningene
skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere
den nye regjeringens forslag til kutt i regionbevilgningen til Afrika,
sivilt samfunn og opplysningsarbeid, utvikling og nedrustning og
overgangsbistand.
Dette medlem viser til at Venstre
ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått omdisponeringer
for å styrke nettopp regionbevilgningen til Afrika og sivilt samfunn. Dette
medlem stiller seg åpen for å diskutere prioriteringene
innenfor overgangsbistand, men mener at dette er avgjørelser som
behøver mer omfattende drøftinger enn noen få linjer i en budsjettproposisjon. Dette
medlem mener videre at det er svært uheldig å redusere bevilgningen
over kap. 164 post 72 hvis formål blant annet er å finansiere innsats
for utvikling, nedrustning og ikke-spredning, herunder oppfølging
av Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen.
Videre foreslås det i budsjettalternativet å
halvere den nye regjeringens foreslåtte kutt innenfor kultur, FN-organisasjoner,
og regionbevilgning til Latin-Amerika. Dette medlem er
enig i at det er rom for justeringer på disse postene, men ikke
i like stor grad som den nye regjeringen. Dette medlem viser
blant annet til at Venstre tidligere har foreslått å vri deler av
regionbevilgningen til Latin-Amerika over til andre utviklingsformål,
men at det neppe er rom for å redusere bevilgningen med mer enn
20 mill. kroner. Når det gjelder bevilgninger til FN-organisasjoner
vil dette medlem spesielt fremheve behovet for å
sikre tilfredsstillende bevilgninger til UNESCO – hvis driftsbudsjett
er betydelig redusert som en følge av USAs reduserte overføringer
etter at de palestinske selvstyremyndighetene ble tatt opp som medlem.
Dette medlem viser videre til
at UDs administrasjon av utviklingshjelpen har fått en budsjettmessig
økning på 7,3 pst. uten nærmere begrunnelse i Prop. 1 S (2013–2014).
I tråd med øvrige driftsposter på statsbudsjettet legges det til
grunn en økning på 3,5 pst. i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria aktualiserer
dette ytterligere. Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det den nye regjeringen
legger opp til, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og viser til
at Venstres alternative statsbudsjett legger opp til samme nivå
på kvoteflyktninger som fremkommer av Prop. 1 S (2013–2014), noe
som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.
Dette medlem merker seg forslaget
fra den nye regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) om å øke gebyret
i familiegjenforeningssaker. Dette medlem er uenig
i dette, jf. tidligere forslag om å redusere denne type gebyr, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor denne økningen
er reversert – noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1) |
Merforbruk kvoteflyktninger | 0,0 | 2,5 |
Regionbevilgning Afrika | 0,0 | 40,0 |
Regionbevilgning Latin-Amerika | 0,0 | 20,0 |
Sivil samfunn Tilskudd
til opplysningsarbeid Kultur | 0,0 0,0 0,0 | 40,0 10,0 10,0 |
Overgangsbistand (gap) | 0,0 | 40,0 |
Utvikling og nedrustning | 0,0 | 25,0 |
FNs utviklingsprogram UNDP FNs matvareprogram WFP Tilleggsmidler
via FN-systemet | 0,0 0,0 0,0 | 25,0 12,0 25,0 |
Reversering av økt gebyr, familiegjenforeningssaker | 0,0 | 11,9 |
UDs administrasjon av bistand | -45,0 | -45,0 |
Sum ramme 4: Utenriks | -45,0 | 216,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem viser for
øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel
3.1.2.1 i denne innstilling.
Det vises til pkt.3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 93 158 |
400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 408 131 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 775 989 |
411 | Domstoladministrasjonen | 73 946 |
413 | Jordskiftedomstolene | 230 397 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 203 328 |
430 | Kriminalomsorgsdirektoratet | 3 889 269 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 182 386 |
440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 13 459 591 |
442 | Politihøgskolen | 560 737 |
444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 568 572 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 162 990 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 704 |
448 | Grensekommissæren | 6 385 |
451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 670 041 |
452 | Sentral krisehåndtering | 19 011 |
454 | Redningshelikoptertjenesten | 1 248 298 |
455 | Redningstjenesten | 245 096 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 39 867 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 1 087 349 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 397 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 16 110 |
469 | Vergemålsordningen | 264 929 |
470 | Fri rettshjelp | 797 352 |
471 | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | 202 884 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 481 906 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 42 958 |
474 | Konfliktråd | 93 367 |
475 | Bobehandling | 82 974 |
| Sum utgifter rammeområde
5 | 26 918 122 |
Inntekter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 3 632 |
3410 | Rettsgebyr | 192 693 |
3413 | Jordskiftedomstolene | 28 597 |
3430 | Kriminalomsorgsdirektoratet | 103 485 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 947 |
3440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 1 537 538 |
3442 | Politihøgskolen | 31 454 |
3444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 15 000 |
3451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 158 600 |
3454 | Redningshelikoptertjenesten | 23 197 |
3469 | Vergemålsordningen | 8 901 |
3470 | Fri rettshjelp | 3 571 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 5 |
3474 | Konfliktråd | 2 490 |
| Sum inntekter rammeområde
5 | 2 110 110 |
| Sum netto rammeområde
5 | 24 808 012 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes,
grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden
prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil
bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen.
For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse
medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring
må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse
medlemmer mener at regjeringens endringsforslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) ivaretar dette på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene
til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov
for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for
å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med
spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser
det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen
i politiet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i
straffesakskjeden. Antallet restanser har økt i flere domstoler
de siste årene. Dette mener disse medlemmer er bekymringsverdig,
og er derfor positive til at budsjettet legger opp til å styrke
kapasiteten i domstolene.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens strakstiltak som vil føre til en frigjøring av totalt 88
fengselsplasser. Det foreslås å bevilge økte midler til å utvide
soningskapasiteten med 70 nye plasser innenfor eksisterende fengsler,
hvorav 50 ved bruk av dublering. Disse medlemmer mener
dublering fremstår som nødvendig, gitt dagens situasjon, for at
kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser
til disposisjon for politiet. I tillegg mener disse medlemmer det
er positivt at det foreslås økte bevilgninger til soningsgjennomføring
i institusjon. Dette vil frigjøre 18 fengselsplasser, samtidig som
tiltaket vil kunne ha en positiv effekt på kriminelle med rusproblemer. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av bevilgningsøkningen
til de frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes. Disse medlemmer er
opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor
mener disse medlemmer at regjeringens forslag om
styrking av Sivilforsvaret, døgnoperativt sivilt situasjonssenter
i Justis- og beredskapsdepartementet, økt bevilgning til Hovedredningssentralen,
styrking av Kripos og PST, samt økt bemanning i Beredskapstroppen,
vil bidra til å styrke samfunnets beredskap.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en justispolitikk
som bidrar til mer trygghet og mindre kriminalitet. For å oppnå
dette understrekes behovet for et sterkt og tilstedeværende politi
som er i stand til å forebygge, reagere og oppklare. Nærpolitiet
spiller i denne sammenheng en sentral rolle. Det samme gjør en rask,
effektiv og rettssikker straffesaksbehandling. I denne sammenheng
vil disse medlemmer påpeke behovet for en fortsatt
satsing på politiet og på påtalemyndigheten.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har besluttet å videreføre målet om 2 polititjenestemenn
pr. 1 000 innbyggere, og slutter seg til forslaget om økt bevilgning
på kap. 440 post 1 med til sammen 100 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer ønsker en økt
satsing på beredskap og viser til forslaget om å øke bemanningen
i politiets beredskapstropp med 13 nye stillinger. Disse
medlemmer er positive til dette forslaget da det vil styrke
den nasjonale beredskapskapasiteten.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å få på plass et nytt beredskapssenter. Et slikt senter
vil bidra til å skjerpe beredskapsarbeidet i Norge. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) åpner spørsmålet om lokalisering av et nytt beredskapssenter
på ny, og er bekymret for fremdriften for beredskapssenteret.
I Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap er det
omtalt at det er et mål å videreutvikle samvirket mellom nødetatene.
Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap er bedt om å lage en mulighetsstudie
der det kartlegges status og fremtidig behov for felles øvings-
og kompetansesenter. Studien tar for seg flere lokasjoner. Disse
medlemmer viser til at opprettholdt fremdrift er viktig
for kontinuitet og fremtidig beredskapskraft i landet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av effektive domstoler av høy kvalitet som ivaretar
rettssikkerheten på en god måte. Disse medlemmer vil
videre understreke behovet for satsning på IKT i domstolene. Satsing
på IKT vil effektivisere saksbehandlingen.
Disse medlemmer er bekymret over
at regjeringen ønsker å kutte den foreslåtte bevilgningen i Prop.
1 S (2013–2014) på 33,3 mill. kroner til adgangs- og sikkerhetstiltak
ved Oslo Tinghus. Disse medlemmer vil understreke
at disse tiltakene er svært viktige for å styrke sikkerheten ved
Oslo Tinghus.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at mennesker i fengsel skal tilbakeføres til samfunnet.
Det er derfor avgjørende at straffegjennomføringen bidrar til vellykket
tilbakeføring.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen reduserer bevilgningen til innføring av bøtetjeneste
med 15,5 mill. kroner, og dermed forhindrer at mennesker gis mulighet
til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet
for å sitte i fengsel. Disse medlemmer viser til
at Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at innføringen av
bøtetjeneste vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten
også bidra til en bedring av varetektssituasjonen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen velger å øke bevilgningen til ombygging av fengselsceller
i Bergen, Halden, Hustad og Åna fengsel med 10 mill. kroner, slik
at to innsatte skal kunne dele fengselscelle. Disse medlemmer vil
påpeke at frem til 2008 hadde kriminalomsorgen 20 dublerte celler,
som ble fjernet fordi ordningen ble vurdert som uverdig, uhygienisk
og en sikkerhetsmessig utfordring. Fengselsbetjentene har ikke mulighet
til å føre tilsyn med hva som foregår på en dublert celle døgnet
rundt. Disse medlemmer mener denne prioriteringen
vil svekke sikkerheten i de nevnte fengslene, samt innholdet i soningen. Disse
medlemmer er bekymret over konsekvensene av regjeringens
forslag til omdisponering. Regjeringens varslede løsning på kapasitetsutfordringen
ved økt bruk av dublering vil være negativ både for de innsatte
og de ansatte i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer viser til at
straffegjennomføringsloven § 17 legger til grunn at innsatte i utgangspunktet
skal ha enerom om natten, og merker seg at regjeringen her planlegger
å nytte seg av unntaksmuligheten som gis av plasshensyn. Disse medlemmer mener
at unntakene loven gir er ment i saker hvor det er prekær plassmangel,
ikke i situasjoner hvor man planlegger fremover i tid. Disse medlemmer mener
det er paradoksalt at regjeringen nå bevilger penger til ombygging
av celler for dublering, samtidig som partiene hevder dette er for en
kortere periode.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til innføring av ungdomsstraffen
med 2 mill. kroner. Dette er i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunnet
med tiden det vil ta å ansette ungdomskoordinatorer.
Disse medlemmer er ikke kjent
med at tidspunktet for ansettelse av ungdomskoordinatorer er endret
fra det opprinnelig tiltenkte 1. april 2014, ei heller at ikrafttredelsen
er utsatt fra 1. juli 2014, og kan vanskelig se at reduksjonen i
midler er relevant begrunnet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at en ny straffereaksjon som ungdomsstraffen har
de nødvendige midler i oppstarten, samt at en institusjon som konfliktrådene
ikke opplever at deres generelle rammevilkår svekkes som følge av
en ny straffereaksjon overfor ungdom, dersom de blir nødt til å
dekke inn reduksjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet innenfor
sine øvrige budsjetter.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 settes til 24 776 712 000 kroner, som er en reduksjon
på 31 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at trygge
nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning
at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og
kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid
i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti
mener at arbeidet for å sikre trygge gater og nærmiljø, samt bekjempelse
av hverdagskriminaliteten må prioriteres. I denne sammenheng vil
nærpoliti som er synlig være en viktig faktor.
Dette medlem viser til at domstolene
sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering.
Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når
det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig
grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger.
Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr
vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for
den enkelte. Dette medlem vil understreke viktigheten
av at domstolene får et betydelig løft de kommende årene for å sikre
balanse i straffesakskjeden.
Dette medlem vil understreke
det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet,
som skjer i regi av frivillige organisasjoner. Samvirke mellom offentlige
instanser og ideelle organisasjoner må sikres gode kår. Dette
medlem mener også det er behov for en støtteordning for
frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som
Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner som yter omsorg og hjelp
for offer og pårørende gjør en viktig jobb.
Dette medlem viser til at politiet
har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT i 2014. Det
er viktig at politiet får en IKT-satsing for å effektivisere politiets
arbeid, og ikke minst at straffeloven av 2005 kan bli satt i kraft.
Dette medlem mener at studentrettshjelpstiltakene
gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk
bistand fra annet hold. Fri rettshjelp er med å bidra til at rettssikkerheten
til den enkelte som ikke har midler selv kan bli ivaretatt. I tillegg
vil dette medlem påpeke viktigheten av arbeidet som
blant annet Gatejuristen gjør for mennesker som har store rusproblemer
og som ikke har mulighet selv til å ivareta sine rettigheter og forpliktelser.
Dette medlem viser til at budsjettforliket inngått
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
sikrer en videreføring av støtten til hjelpetiltak for tilreisende
bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner. De senere år har
det vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for
å tigge. Mange overnatter utenom ordinære overnattingssteder, noe
som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde
orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold ble det opprettet
et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert
nasjonalbudsjett for 2013, Innst. 470 S (2012–2013). Den rød-grønne
regjeringen la i Prop. 1 S (2013–2014) ikke noen midler til videreføring
av igangsatte tiltak. Dette medlem mener derfor det
er viktig at tiltakene nå kan fortsette ved at bevilgningen hvor
humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner kan søke
om midler til humanitære tiltak for tiggere.
Dette medlem viser til forslaget
om bruk av dobbeltrom i norske fengsel som et midlertidig tiltak for
å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. Dette medlem vil
understreke at det må foreligge strenge krav til hvilke fanger som
kan dele rom, slik at sikkerheten til både innsatte og ansatte blir
ivaretatt, samt at ordningen kun skal være av midlertidig karakter.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 24 659 112
000 kroner under rammeområde 5, som er 148 900 000 kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom.
Dette medlem viser til at det
oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette
medlem viser i den forbindelse til representantforslag om
papirløse innvandrere i Norge (Dokument 8:13 S (2011–2012)) og skriftlig
spørsmål fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, jf. Dokument
nr. 15:79 (2011–2012). I representantforslaget vises det til at
Statistisk sentralbyrå mener det kan bo inntil 18 000 «papirløse»
migranter i Norge. Dette medlem viser til at rundt
5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser
også til at det hvert år kommer rundt 10 000 nye asylsøkere hvert
år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal returnere til
et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent halvparten
av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Dette
medlem er glad for at den nye regjeringen ønsker å returnere
flere med avslag. Etter dette medlems syn la den
forrige regjeringen opp til at asylmottak skulle bli oppbevaringsplasser
for mange personer som etter dette medlems syn enten
burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette
medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som
bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er derfor
glad for at regjeringen bevilger 99 mill. kroner mer til uttransportering
enn den forrige regjeringen og viser til at Venstre foreslo 50 mill.
kroner mer enn den rød-grønne regjeringen i sitt alternative budsjett
til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende
med endelig avslag. Dette medlem håper det nå settes
i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der
i mer enn to år, blir prioritert. Dette medlem mener
det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. I tillegg foreslår
Venstre ytterligere 30 mill. kroner til frivillige returer, omtalt
under rammeområde 6.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver at de vil øke antallet
kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar». Dette
medlem mener dette er en uheldig tilnærming og vil i stedet
hevde at Norge må ta sitt ansvar for flyktninger når det oppstår
et særlig behov. Dette medlem er enig i at overføring
av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid
og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I
mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger
i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre
flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette
medlem vil presisere at FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot
flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrere på slutten
av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner syrere internt
fordrevet i Syria. Dette medlem mener Norge er nødt
til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette
medlems syn, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger
fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten
av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette
medlem brutto bevilge 118,4 mill. kroner til å motta 500
flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens tilleggsproposisjon,
herunder 0,8 mill. kroner på Politidirektoratets budsjett. Det vises
for øvrig til omtale under rammeområde 6.
Dette medlem vil understreke
at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser og at det er stort behov
for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig
livssituasjon. Dette medlem er bekymret for at tilskuddsordningen
til overnattingstilbud og humanitære tilbud for tiggere fra Sør-Europa
er kuttet i budsjettforslaget fra både den forrige og den nåværende
regjering. Dette medlem mener vi ikke løser noen
problemer ved å kutte på helt elementær hjelp som tilgang på en
seng og sanitære forhold. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordningen slik
at berørte kommuner og frivillige organisasjoner fortsatt kan tilby
et viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.
Dette medlem er glad for at regjeringen
forsøker å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk
kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette
medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten
på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener
de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig
hensyn til. Dette medlem mener at det i et straffeperspektiv
er problematisk å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være
privat og ukrenkelig. Dette medlem mener vi bryter
dette prinsippet med elektronisk kontroll, blant annet ved at et
rusforbud opprettholdes på samme måte som i et fengsel, blant annet
gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette medlem mener
muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til
at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning
gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen
på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke
at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige
relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering.
For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren
skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte til sammen 39,5 mill. kroner i bevilgningene til
straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Dette medlem har forståelse for
at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men
er helt uenig i at deling av fengselsceller, såkalt dublering, er
et tiltak som bør innføres. Erfaringer tilsier at plassering av
flere innsatte på samme fengselscelle fører til konflikter, tilløp
til vold og frykt blant de innsatte. Sivilombudsmannen har tidligere
uttalt at nedbyggingen av den eksisterende soningskøen ikke må skje
på bekostning av kvaliteten i straffegjennomføringen. Under henvisning
bl.a. til De europeiske fengselsreglene og uttalelser fra Europarådets torturforebyggingskomité
(CPT), understreket ombudsmannen at dublering ikke er holdbart som
et permanent tiltak. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
reversere den foreslåtte bevilgningen på 10,0 mill. kroner knyttet
til ombygging av fengsel for deling av celler.
Dette medlem viser til at Stortinget
vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011. Det
har tidligere vært lagt til grunn at lovendringene som skal gjennomføre
datalagringsdirektivet i norsk rett skulle tre i kraft 1. april
2012. Ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen foreslår å utsette implementeringen
et halvt år, hvilket innebærer om lag halv innsparing sammenlignet
med den forrige regjeringen. Dette medlem viser til
at Venstre er imot datalagringsdirektivet. Dette medlem ønsker
derfor å kutte hele bevilgningen til implementering av direktivet. Dette
medlem vil understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper
å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker,
hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er
på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette
medlem mener at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet
krever, vil utgjøre en stor trussel mot personvernet til norske
innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige
rettsstatsprinsipper. Samtidig mener dette medlem at
verktøyet er betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse
enn mange hevder. Dette medlem ønsker derfor å kutte
bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet med ytterligere
96,5 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen.
Dette medlem viser til at det
ble etablert et sivilt situasjonssenter i Krisestøtteenheten i Justis- og
beredskapsdepartementet i 2012. Dagens ordning er at senteret er
bemannet i normal arbeidstid, men at vakthavende er døgnkontinuerlig
tilgjengelig på vakttelefon og kan møte i departementet i løpet
av en time. Dette medlem mener dette er en fornuftig ordning
og kan ikke se at den sentrale håndteringen av kriser blir bedre
av å døgnbemanne et slikt situasjonssenter. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 4,5 mill. kroner som skal gå til 8 nye stillinger for å øke
bemanningen i Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet.
Dette medlem kan heller ikke
se at det er behov for å øke bemanningen hos Fylkesmannen i forbindelse
med ny vergemålslov. Dette medlem er glad for at
ny vergemålslov endelig har trådt i kraft og har forståelse for
at vergemålsreformen har vist seg å være mer kompleks enn forutsatt. Dette medlem mener
likevel at det er i overkant å bevilge 21,5 mill. kroner til økt
bemanning for å løse de midlertidige manuelle løsningene for saksbehandling
og dokumenthåndtering og foreslår derfor å kutte denne bevilgningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
i tilleggsproposisjonen foreslår å heve gebyrene i familieinnvandringssaker. Dette
medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til
å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener
det gir et galt signal å øke gebyrer for å få behandlet søknad om
familiegjenforening. Dette medlem viser til samarbeidsavtalen,
der partene ble enige om endringer i familiegjenforeningsreglene med
sikte på å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge
seg selv. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene
ikke er enige om et politisk mål om å begrense familiegjenforening
generelt. På denne bakgrunn mener dette medlem at
gebyrene for å få behandlet søknad om familiegjenforening ikke bør
økes.
Dette medlem mener det er en
statlig oppgave å legge til rette for at samfunnet utvikler seg
i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning. Det offentlige virkemiddelapparatet,
som skatte- og avgiftspolitikken, må etter dette medlems syn
brukes aktivt for å vri atferd til å bli mer bærekraftig. Som ledd i
en slik politikk øker Venstre i sitt alternative budsjett gebyr
for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukter og løsningsmidler
med 10 pst. Dette gir en innsparing på 10 mill. kroner sammenlignet
med både Gul bok og tilleggsproposisjonen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt
kullkraftverk med CO2-fangst og lagring. Dette
medlem mener det er uhensiktsmessig å rense det gamle kraftverket
for å møte nye utslippskrav hvis man planlegger å bygge et nytt
kraftverk. Dette medlem viser til at det er satt
av 42 mill. kroner til å rense kraftverket, og foreslår å omprioritere
midlene til rensing av kullkraftverket til et arbeid med å anskaffe
et nytt kraftverk med CO2-fangst, transport og
lagring.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
Politiets utledningsenhet (flere tvangsreturer) | 50,0 | 0,0 |
Opprettholde antall kvoteflyktninger | 0,0 | 0,8 |
Tilskuddsordning til overnattingstilbud
og humanitære tilbud for tiggere/arbeidssøkere fra Sør-Europa | 10,0 | 10,0 |
Ikke utvidet forsøk med elektronisk
soning | -35,5 -4,0 | -35,5 -4,0 |
Gå imot forslag om celle-deling ved
ulike fengsel | 0 | -10,0 |
Implementering av datalagringsdirektivet | -13,0 -200,0 | -6,5 -90,0 |
Ingen økt bemanning i Krisestøtteenheten
i JD | 0,0 | -4,5 |
Ingen midlertidig økt bemanning hos
fylkesmenn i forbindelse med ny vergemålslov | 0,0 | -21,5 |
Omprioritere fra svovelrensing til CCS
på kullkraft, Svalbard | 0,0 | 0,0 |
Reversering av økt gebyr, familiegjenforeningssaker | 0,0 | 22,3 |
Økt gebyr for førsteleddsomsetning av
petroleumsprodukter og løsningsmidler m.m. samt førsteleddsomsetning
av sprengstoff og krutt | -10,0 | -10,0 |
Sum ramme 5: Justis | -152,5 | -148,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at støtteordningen til frivillige organisasjoner
som tilbyr rimelig overnatting og andre humanitære tiltak overfor bostedsløse,
som ble innført i forbindelse med RNB 2013, videreføres med 10 mill.
kroner som følge av avtalen. Dette medlem viser for
øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel
3.1.2.1 i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
Utgifter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 4 038 117 |
491 | Utlendingsnemnda | 294 850 |
500 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 496 798 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 1 671 593 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 548 200 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 28 200 |
560 | Sametinget | 270 540 |
561 | Tilskudd til samiske formål | 16 729 |
562 | Galdu Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 5 170 |
563 | Internasjonalt reindriftssenter | 6 350 |
567 | Nasjonale minoriteter | 20 263 |
579 | Valgutgifter | 15 800 |
580 | Bostøtte | 3 000 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 219 900 |
585 | Husleietvistutvalget | 23 300 |
587 | Direktoratet for byggkvalitet | 127 300 |
590 | Byutvikling og planlegging | 116 325 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 191 246 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 6 580 673 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 700 431 |
823 | Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene | 6 749 |
2412 | Husbanken | 413 000 |
2426 | SIVA SF | 44 800 |
| Sum utgifter rammeområde
6 | 20 836 334 |
Inntekter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 1 584 585 |
3562 | Galdu Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 1 800 |
3563 | Internasjonalt reindriftssenter | 1 900 |
3585 | Husleietvistutvalget | 900 |
3587 | Direktoratet for byggkvalitet | 31 475 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 177 751 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 158 719 |
5312 | Husbanken | 21 280 |
5326 | SIVA SF | 6 600 |
5613 | Renter fra SIVA SF | 21 900 |
5615 | Husbanken | 3 959 000 |
| Sum inntekter rammeområde
6 | 5 965 910 |
| Sum netto rammeområde
6 | 14 870 424 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med
store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom distriktspolitikken
er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet.
Disse medlemmer viser til at
en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor
de store byene, og er derfor positive til at regjeringen vil redusere
avstandsulempene og transportkostnadene gjennom en storstilt satsing
på infrastruktur. Disse medlemmer vil spesielt fremheve
oppbyggingen av konkurranseevnen til næringslivet i distriktene
gjennom styrking av infrastrukturen med blant annet 780 mill. kroner
til opprustning og vedlikehold av fylkesveiene, noe som betyr 280
mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenberg II foreslo for 2014.
Disse medlemmer imøteser regjeringens styrking
av lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette
den regionale utviklingspolitikken inn mot innovasjon og nyskapning.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at regjeringen vil føre en offensiv regional-
og distriktspolitikk, med mål om å skape robuste arbeidsplasser
og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter
vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering.
Disse medlemmer viser til at
folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak.
Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig å regulere innvandringen.
Disse medlemmer viser til Gul
bok 2014, hvor det er det lagt til rette for 4 900 uttransporteringer
i 2014. Disse medlemmer støtter regjeringen i forslaget
om å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014.
Disse medlemmer mener videre
at alle mennesker skal ha samme rettigheter og plikter i Norge,
og mener at det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt.
Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere
tilgang til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener
det er en utfordring at mange som har utdannelse og kompetanse med
seg fra hjemlandet i liten grad får godkjent og benyttet kompetansen.
Slik disse medlemmer ser det er det også et problem,
både for samfunnet og den enkelte, at det er for lav yrkesdeltakelse
blant innvandrerkvinner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir
full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi
mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet
det kulturelle plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer er tilfredse med at regjeringen vil legge best
mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal
ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne
å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener
regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.
Disse medlemmer er tilfredse
med regjeringens forslag til forbedring av Boligsparing for ungdom
(BSU). Disse medlemmer viser til at forslaget gir
gode incentiver for å spare på BSU-konto, noe som er viktig for
å hjelpe personer i etableringsfasen med å komme inn på boligmarkedet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene
knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en
fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse
medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre
boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen i sin tilleggsproposisjon har foreslått å redusere de
regionale utviklingsmidlene med 430 mill. kroner, eller ca. 27 pst.
i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at dette er et vesentlig kutt som vil måtte svekke arbeidet
med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene vesentlig. Det
registreres at regjeringen gjennom kuttet i regionale utviklingsmidler
og andre kutt knyttet til Innovasjon Norge, landbruk og fiskeri,
svekker statsbudsjettets innsats for å utvikle næringslivet i hele
landet og motvirke sentralisering i verdiskaping og bosetting. Disse
medlemmer viser til at kuttet er om lag dobbelt så stort
som økningen de legger inn til opprustning av fylkesveiene. Dette
vil kunne få store konsekvenser og motvirke regjeringens uttrykte
målsetting om å legge til rette for vekst i hele Norge.
Disse medlemmer mener at innvandring
er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft
til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes
land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte
av. Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar
for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De
som har behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate
hjemmet sitt, skal kunne få den beskyttelsen de har krav på i Norge. Disse
medlemmer er uenig i med regjeringens kutt i kvoteflyktninger
og mener Norge skal ta imot minst 1 000 i tillegg i 2014 for å avhjelpe
flyktningeleirene i Syrias naboland.
Disse medlemmer viser til at
minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet
med resten av befolkningen. Bekjempelsen av sosiale forskjeller
er derfor helt sentralt for å skape et inkluderende samfunn og lykkes
med integreringene. Arbeid er nøkkel til sterke individer, og disse medlemmer viser
til forsøksordningen Ny sjanse, rettet spesielt mot hjemmeværende
innvandrerkvinner. Av deltakerne som gikk ut av programmet i 2012 gikk
52 pst. over i arbeid og utdanning. Ordningen ble permanent fra
2013, kalt «jobbsjansen» og bevilgningene til ordningen er økt betydelig
under regjeringen Stoltenberg II.
Det er disse medlemmers syn at
regjeringens kutt i blant annet områdesatsingene, vil kunne reversere
de gode resultatene som er oppnådd med å få flere innvandrerkvinner
i arbeid.
Disse medlemmer viser til flere
forenklinger i plan- og bygningsloven under regjeringen Stoltenberg
II. Det vises til forsøket hvor 6 fylker er med i et forsøk for
å forenkle innsigelsesinstituttet slik at byggesaker kan behandles
raskere.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 6 settes til 17 992 046 000 kroner, som er en økning
på 3 121 622 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at mye
av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune.
For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende
prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem peker
på at det de siste årene har blitt lagt flere oppgaver til kommunene, uten
at dette er fulgt opp med tilstrekkelig med midler. Dette har skapt
et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes
økonomiske handlingskraft.
Dette medlem mener at statens
krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må
i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover
det nødvendige må reduseres.
Dette medlem mener at inntektssystemet
må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret
og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette
medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På
flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester,
mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt
samarbeid.
Dette medlem merker seg at mange
kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok
kompetanse for å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud,
og at ny kommunestruktur vil kunne gi flere kommuner et bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener
også at kommunereform kan være et nødvendig verktøy for å bedre
ivareta noen av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen
i forbindelse med samhandlingsreformen. Slike prosesser må primært
stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode
tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet
må legges til grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem viser til at det
er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen
i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene
og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha
reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige
levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette
medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir
viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt
spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn
og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også
utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.
Dette medlem mener at effektivisering,
fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for
å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets
resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må
være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner
og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir
oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering,
omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft
innenfor viktige velferdsområder i årene framover.
De siste årene har det vært en sterk vekst i
det offentlig byråkratiet. Dette medlem mener at
det er viktig til å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette
medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et
enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.
Dette medlem mener det må være
samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi.
Det er gjentatte ganger slått fast at det er et gap mellom forventninger
og hva kommuneøkonomien gir rom for de siste årene, blant annet gjennom
undersøkelser gjennomført av KS (Perduco 2010). Dette medlem peker
på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging
for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener
også dette krever at inntektene må stå i forhold til ansvaret og
pliktene dette medfører.
Dette medlem er videre bekymret
over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette
medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske
opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene
og til tider også i drift. Dette medlem viser til
at det i Kommuneproposisjonen for 2014 kom frem at nettogjelden
økte ytterligere i 2012 og at kommunesektoren hadde opparbeidet
seg en nettogjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser
at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette
medlem viser til at drøyt 60 pst. av den samlede langsiktige gjelden
nettobelaster kommunesektorens budsjetter og regnskaper. Det utgjør
vel 200 mrd. kroner. Dette medlem er bekymret over
at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle
renteøkninger.
Dette medlem viser til at budsjettforliket som
Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre bedrer budsjettets sosiale profil på viktige punkt.
Dette medlem viser til kuttet
i kompensasjonsgraden for lønnsutgifter i helse- og omsorgstjenester
for ressurskrevende tjenester som regjeringen Stoltenberg II foretok
i Prop. 1 (2013–2014). Kuttet i kompensasjonsgraden, fra 80 til
77,5 pst. utgjorde 214 mill. kroner. Dette medlem mener
et slikt kutt ville ha svekket kommunenes evne til å levere gode
tjenester til svært pleietrengende pasienter. Dette medlem er
derfor glad for at kuttet i toppfinansieringsordningen for kommunenes
ressurskrevende tjenester ble reversert i budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slik
at kompensasjonsgraden opprettholdes på 80 pst.
Dette medlem er positiv til økt
integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger
og mener dette vil stimulere til økt bosetting. Samtidig merker dette
medlem seg at regjeringen, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
kuttet ytterligere 10 pst. i refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak
for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger. Dette er en
post som allerede var kuttet med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener
et slikt kutt skapte et disinsentiv til å bosette flyktninger, da
kommunene ikke vil få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting
fullt ut. Sett i lys av at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer
som venter i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige,
mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener dette
medlem at kuttet var et steg i feil retning for å nå målet
om økt bosetting.
Dette medlem er derfor glad for
at det ytterligere kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig
Folkeparti, Venstre og regjeringen. Dette medlem er
imidlertid fremdeles urolig for at svekkingen av refusjonen til
kommunene for barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere
og flyktninger kan medføre at flere kommuner vegrer seg for å bosette
denne gruppen.
Dette medlem peker på at innovasjon
trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet.
Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere
bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette medlem peker
videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større
risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten
vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere
i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen har styrket virkemiddelapparatet
betydelig, og at det har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket
ved økningen til SIVA.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 15 197 724 000
kroner under rammeområde 6, som er 327 300 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver at de vil øke antallet
kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar». Dette
medlem mener det har vært situasjonen de siste årene, og
at Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette
medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge
er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis
er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er
det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens
nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til
andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener
Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet
sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet
til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at
Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for
at land tar imot flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrere
på slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner
syrere internt fordrevet i Syria. Dette medlem mener
Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge
er, etter dette medlems mening, i stand til å ta
inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger
opp til, og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra
UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge 118,4
mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som
følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan imidlertid
visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending
til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 68,7 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til at tidligere statsråd Solheim ønsket en debatt om denne praksisen
velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør dette
medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet
ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette
medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere
utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse
av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette
er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling
der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak
som bistand.
Dette medlem viser til de gode
erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen)
ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette
medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde flere skoler
i de områdene som er med i forsøksordningen med gratis kjernetid
i barnehage. Dette medlem vil derfor at enkeltskoler i
ytterligere 5 bydeler i Oslo, samt enkelte områder i Drammen og
Bergen, tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen. Dette
medlem vil derfor øke bevilgningene med 25,0 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem mener at integreringsarbeid må
ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre
kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større
grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at
flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere
som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette
medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke
innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret
jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
På denne bakgrunn foreslår Venstre å bevilge 2 mill. kroner til
Mira-senteret.
Dette medlem viser til at det
oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette
medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag
i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også
til at det hvert år kommer flere tusen nye asylsøkere hvert år.
Etter dette medlems syn bør antallet personer uten
lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er
derfor glad for at regjeringen bevilger 99 mill. kroner til tvangsreturer. Dette
medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet.
Venstre foreslår derfor også å bevilge 30 mill. kroner til frivillige
returer, i tillegg til bevilgningene til politiets utlendingsenhet
for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under
rammeområde 5. I tillegg foreslår Venstre å kutte 70 mill. kroner
på bevilgningen til asylmottak, da det med Venstres politikk, som
vil innebære at flere får opphold og flere blir returnert, vil bo
færre på mottak.
Dette medlem mener imidlertid
ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag, bør ut. Historien
viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette
medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk
eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette
medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende
i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår
derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda. Dette medlem er klar over at
saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned
de siste årene. Dette medlem mener likevel at både
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid,
og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede
saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene
skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold)
på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask
saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut
i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn
er involvert. Dette medlem er derfor glad for at
den nye regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner for å redusere
saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene.
Dette medlem mener det er viktig
med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på
grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem foreslo opprinnelig
en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional
utvikling sammenlignet med den forrige regjeringens budsjett, noe
som ville gitt en innsparing på 75 mill. kroner. I tilleggsproposisjonen
foreslår den nye regjeringen å kutte posten med 430 mill. kroner. Dette
medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen
av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over
innbyggertilskuddet til fylkeskommunene. Dette medlem mener imidlertid
at kuttet på 430 mill. kroner er for stort og konsekvensene for
mange. Dette medlem foreslår derfor å redusere kuttet
med 250 mill. kroner i forhold til forslaget i tilleggsproposisjonen.
Dette medlem foreslo opprinnelig
å redusere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling med 60 mill.
kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk
ordning for symbolsaker som det vil være vanskelig å måle noen positiv
effekt av. I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen å kutte
posten med 85 mill. kroner. Dette medlem støtter
dette.
Dette medlem viser til at nasjonale
tiltak for lokal samfunnsutvikling er foreslått redusert fra 40 mill.
kroner til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen. Dette
medlem mener dette er en byråkratisk ordning som bør avvikles. Dette
medlem kutter derfor posten med 30 mill. kroner sammenlignet
med tilleggsproposisjonen og 40 mill. kroner sammenlignet med den
forrige regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at den
forrige regjeringen foreslo å øke bevilgningene til Direktoratet for
byggkvalitet med 20,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2013. Dette
medlem kan ikke se at det er behov for en økning i bevilgningene
til dette direktoratet og viser til at direktoratet vil ha 32,5
mill. kroner i samlet bevilgning. Dette medlem viser
til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres
oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte
på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer.
Dette medlem viser til at SIVA
er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt
om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat
næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler.
Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke
sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle
seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn
1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene
som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter
om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det
danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide.
Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem er
derfor forundret over at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår
å kutte ordningen med 5 mill. kroner. Flere evalueringer viser at
inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert.
Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye
bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater
i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning
på 50 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Vi har over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer
i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere
boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og
mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og
det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor
gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å
gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie,
men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for
en leiebolig.
Dette medlem mener staten må
stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette
medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som
gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig
og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir
mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo
i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier
for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener
det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden
og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere
utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet
for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både
utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener
det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer
i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for
seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer
regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse. På
denne bakgrunn foreslår dette medlem 25 mill. kroner
til etablering av utleieboliger og innføring av en ordning med «hjemkjøp».
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 0,0 | 250,0 |
Boligtilskudd, etablering av utleieboliger
og innføring av ordningen med «Hjemkjøp» | 25,0 | 25,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO | 25,0 | 25,0 |
Opprettholde antall kvoteflyktninger | 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 | 3,9 3,6 2,5 3,9 94,3 0,5 6,4 |
Raskere saksbehandling av oppholds-
og asylsøknader. | 50,0 | 0,0 |
Frivillig returordninger for asylsøkere/flyktninger
med avslag m.m. | 30,0 | 30,0 |
Tilskudd til Mira-senteret | 2,0 | 2,0 |
Økte programmidler, SIVA | 50,0 | 50,0 |
Mindrekostnader, asylmottak som følge
av økte bevilgninger til økt saksbehandling i UDI og raskere retur | -70,0 | -70,0 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | -70,0 | 0,0 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling | -60,0 | 0,0 |
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | -40,0 | -30,0 |
Direktoratet for byggkvalitet | -20,1 | -20,1 |
500 flere kvoteflyktninger. Reversering
av regjeringens kuttforslag | 0,0 0,0 0,0 0,0 | -2,4 -3,6 -42,9 -0,8 |
Sum ramme 6: Innvandring,
regional utvikling og bolig | -78,1 | 327,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at bevilgningene til SIVAs inkubatorvirksomhet
økes med 10 mill. kroner som følge av avtalen og at den foreslåtte reduksjon
i refusjon knyttet til barnevernstiltak for mindreårige asylsøkere
reverseres.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeids- og sosialdepartementet | 180 370 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 236 890 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 701 440 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 11 336 260 |
606 | Trygderetten | 66 100 |
611 | Pensjoner av statskassen | 18 500 |
612 | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 8 759 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 1 027 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 77 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 83 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 174 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 324 510 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 7 579 740 |
635 | Ventelønn | 85 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 525 700 |
642 | Petroleumstilsynet | 240 700 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 111 600 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 200 |
648 | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | 22 690 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 10 900 |
660 | Krigspensjon | 423 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 80 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 660 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over
67 år | 420 000 |
847 | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 221 379 |
2470 | Statens pensjonskasse | 30 476 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 100 000 |
2541 | Dagpenger | 10 853 500 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 707 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 612 300 |
2650 | Sykepenger | 38 245 720 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 34 600 000 |
2655 | Uførhet | 63 510 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 8 996 800 |
2670 | Alderdom | 175 978 000 |
2680 | Etterlatte | 2 264 500 |
2686 | Gravferdsstønad | 197 000 |
| Sum utgifter rammeområde
7 | 373 463 275 |
Inntekter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 99 710 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 49 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 154 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 97 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 200 |
3635 | Ventelønn mv. | 34 850 |
3640 | Arbeidstilsynet | 40 001 |
3642 | Petroleumstilsynet | 49 370 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 070 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 2 266 000 |
5701 | Diverse inntekter | 1 762 290 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 180 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 66 000 |
| Sum inntekter rammeområde
7 | 4 816 491 |
| Sum netto rammeområde
7 | 368 646 784 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at små forskjeller mellom
innbyggere er en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker
som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er
avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer
og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter
regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som
sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmer mener
at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet
og mottar helserelaterte trygdeytelser. Disse medlemmer viser
til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt
for arbeidstagere å jobbe.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for
personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at en mulighet
til å delta i sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen
foreslår å utvide ordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over
26 år. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen
går inn for styrking av tilskudd til hjelpemidler for personer med
funksjonsnedsettelse, samt styrke prøveordningen med servicehunder.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen justerer tiltaksnivået etter den siste utviklingen i
arbeidsmarkedet, og støtter denne justeringen. Disse medlemmer viser
til at noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller
med å holde seg i arbeid over tid. Disse medlemmer støtter derfor
regjeringens forslag til endret tiltakssammensetning i favør av
de svakeste gruppene med 1 000 plasser. Arbeidsmarkedstiltakene
skal bidra til å redusere omfanget av langvarig ledighet og til
at personer som i dag står utenfor arbeidslivet, kan komme i arbeid.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har arbeid til
alle som et viktig politisk mål. Arbeid trygger velferden, og arbeidslinja
er en bærebjelke i disse medlemmers politikk. Lav
arbeidsledighet og høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle
velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Disse
medlemmer viser til at regjeringen overtok regjeringsmakten
på et tidspunkt da det var høy sysselsetting og lav arbeidsledighet
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i tilleggsproposisjonen varsler at arbeidsledigheten kan
øke i 2014. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen
i en slik situasjon foreslår å kutte antall ordinære tiltaksplasser
med 4 000 fra 2013 til 2014, at den strammer kraftig inn på permitteringsregelverket
og at ordningen med statsgaranti for lønnskrav ved konkurs svekkes. Disse
medlemmer mener dette er feil politikk i en tid med økende
usikkerhet på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også vise til at regjeringen i tilleggsproposisjonen
varsler at den ønsker å utvide adgangen til midlertidige ansettelser. Disse
medlemmer vil jobbe aktivt mot et slikt forslag. Disse
medlemmer viser for øvrig til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere
i arbeid fra regjeringen Stoltenberg II, som regjeringen dessverre
har trukket tilbake.
Disse medlemmer mener at et arbeidsliv
for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv,
hvor det verken er sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller
brudd på de lover og regelverk som gjelder i Norge. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at regjeringen viderefører
regjeringen Stoltenberg IIs arbeid for å bekjempe sosial dumping
og at dette også nødvendiggjør bedre koordinering og samordning
av statens tilsyns- og kontrolletater.
Disse medlemmer mener at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse
medlemmer er i denne sammenhengen kritiske til at regjeringen
ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget slik den rød-grønne regjeringen
foreslo fordi økt fagforeningsfradrag medvirker til en høyere organisasjonsgrad
som igjen bidrar til et velfungerende trepartssamarbeid.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 7 settes til 368 744 584 000 kroner, som er en økning
på 97 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener det er viktig
med gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke
kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er
avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener
at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet
til passive ytelser. I den sammenheng er tidlig innsats og tett
oppfølging essensielt for å lykkes.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
en videreføring av dagens permitteringsregler for fiskeindustrien.
Dette er avgjørende for en næring som preges av store svingninger
i behovet for arbeidskraft. Dette er av stor betydning for lokalsamfunn
og verdiskaping kysten rundt.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 367 513 484 000
kroner under rammeområde 7 som er 1 133 300 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser
til at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av fordelingsmeldingen
(Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag
for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også
i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2014 er derfor
målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom
skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere
skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive
stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med
Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader,
mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid
og tilknytning til arbeidslivet har dessuten både helsemessige og
sosiale gevinster.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette
medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og
at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.
Dette medlem vil ha mer bruk
av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som
er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller
andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er
ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor
å styrke ordningen med 50 mill. kroner.
Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig
en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 20 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere
stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp
for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men
som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav
til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging
rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i Venstres alternative statsbudsjett for 2014
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
har dette medlem anslått, svært moderat, at det vil
være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2014 og dermed også færre
arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil
likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid
at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med
nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige
og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det
nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes
varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre
en merkostnad på ca. 85 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og
at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette
medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer
fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser. Mange bedrifter vil
oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk
bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike
bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer
lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette
medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som
kan være i ferd med å miste jobben.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene fra 50 pst. til 20 pst.»
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom
ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det
antall stillinger som faktisk er permittert.»
Dette medlem foreslår samtidig
å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik regelverket var under
regjeringen Bondevik II.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for
egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger
og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser
i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m.
framsatt i Innst. 4 L (2013–2014) som sikrer at også disse rettighetene likestilles
med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, fra 1. januar 2014 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er
dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her
til forslag framsatt i Innst. 4 L (2013–2014).
En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende
og har en samlet kostnad på 216,8 mill. kroner med innføring fra
1. januar 2014.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger
sin barndom.
Dette medlem har store forventninger
til den nye regjeringen når det gjelder en helt annen innsats for
å bekjempe fattigdom – spesielt blant barnefamilier – enn hva tilfellet
var hos den andre. Dette medlem er imidlertid bekymret
over at forslaget om å avvikle skatteklasse 2 vil føre til flere
fattige barnefamilier på kort sikt, dersom ikke målrettede tiltak
settes inn for å hjelpe de samme familiene. Dette medlem støtter
intensjonene i argumentasjonen mot skatteklasse 2, men mener at
skatteklassen kunne vært avviklet gradvis i tråd med Venstres alternative
budsjett og at det samtidig burde vært en målrettet satsing på for
eksempel gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier,
slik dette medlem foreslår under rammeområde 18 i
denne innstilling. På den måten ville man hatt doble intensiver
for å få flere – spesielt innvandrerkvinner – ut i arbeidslivet.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.
Dette medlem foreslår derfor
en økt bevilgning på 400 mill. kroner bevilget over rammeområde 18,
for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2014. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10
pst. eller tilsvarende en økning på ca. 600 kroner per måned for
en enslig sosialhjelpsmottaker.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000 kroner).
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling barnehager per
måned |
| Inntekt til og med kr. 170 490 (2 G) | Inntekt mellom kr. 170 490 og kr. 300
000 | Inntekt mellom kr. 300 001 og kr. 750 000 | Inntekt over kr. 750 001 |
1. barn | 500,- (724,-) | 1 500,- (2 213,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 750,- (2 330,-) |
2. barn (30
pst.) | 500,- (724,-) | 1 050,- (1 559,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
pst.) | 500,- (724,-) | 750,- (1 107,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Til grunn for regnestykket (76,5 mill. i økt
kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir
veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling
SFO per måned |
| Inntekt til og med kr 170 490 (2 G) | Inntekt mellom kr. 170 490 og kr. 300
000 | Inntekt mellom kr. 300 001 og kr. 750 000 | Inntekt over kr. 750 001 |
Heltid | 550,- (2 383,-) [557,-] | 1 000,- (2 383,-) [1 024,-] | 2 383,- (2 383,-) [2 611,-] | 2 700,- (2 383,-) [2 611,-] |
Halvtid | 350,- (1 430,-) [359,-] | 650,- (1 430,-) [658,-] | 1 430,- (1 430,-) [1 765,-] | 1 625,- (1 430,-) [1 765,-] |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verdt å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var på
ca. 3 300 kroner for heldags plass per måned. Det er også verdt
å merke seg at gjennomsnittsprisen for heldagsplass i SFO har steget
med om lag 300 kroner eller tilsvarende 15 pst. det siste året.
Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når
det gjelder SFO.
En av disse er Oslo kommune. Prisene (2013)
i Oslo er satt inn i kursiv og i klamme.
Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.
Dette medlem forslår videre en
provenynøytral omlegging av barnetrygden. Basert på svar på Venstres
spørsmål nr. 127 vedrørende statsbudsjettet 2014 knyttet til dette,
kan en slik omlegging se ut om lag som i tabellen under.
Tabell 3: Provenynøytral omlegging av
barnetrygd per måned |
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn
(kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn
(kr) Ny ordning |
Inntekt inntil kr. 300.000 | 1 080,- | 1 620,- |
Inntekt inntil kr. 450.000 | 1 060,- | 1 060,- |
Inntekt over kr. 450.000 | 1 075,- | 540,- |
Alle: | 1 073,- | 1 073,- |
Dette medlem viser til nærmere
omtale av forslaget under rammeområde 2 i denne innstilling.
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten
boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte
problemer, og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken
kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste
i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige
organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og
som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse
vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en
gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk
måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt
et svært vellykket lavterskel botiltak.
Dette medlem peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller
i verste fall ut på gata.
Dette medlem tror at skjeve boliger
kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn
på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde
samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen
pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt
for de som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle
andre ordninger.
Dette medlem mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter
inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner
til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedsløse
og de med dårlig boevne, nærmere omtalt under rammeområde 6 i denne
innstilling.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2014 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på om
lag 1,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom (spesielt
i barnefamilier) (Alle tall i bokført mill.
kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Flere spesialpedagoger, helsesøstre
og skolehelsepersonell | 125,0 | 125,0 |
Øke de statlige veiledende satsene i
sosialhjelpen med 10 pst. | 400,0 | 400,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4-5-åringer i «fattige» familier | 165,0 | 165,0 |
Differensiert foreldrebetaling (maks-pris)
i barnehager | 76,5 | 76,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 47,2 | 47,2 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO | 25,0 | 25,0 |
Provenynøytral omlegging av barnetrygden | 0,0 | 0,0 |
Kommunalt barnevern | 150,0 | 150,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 20,0 | 10,0 |
Pilotprosjekt barn og ungdom med skrivevansker | 20,0 | 20,0 |
Diverse rusrelaterte tiltak innenfor
helseforetakene | 125,0 | 125,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med
rusproblemer | 20,0 | 20,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 | 100,0 |
Tilskudd til lavterskeltilbud til mennesker
med omfattende psykiske helseproblemer (Fontenehus m.m.) | 20,0 | 20,0 |
Omfordeling av tiltaksplasser fra «ordinære»
til «nedsatt arbeidsevne» | 264,0 | 132,0 |
Tiltak for vanskeligstilte grupper på
arbeidsmarkedet | 20,0 | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 | 0,0 |
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd
for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 50,0 | 50,0 |
100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 | 10,0 |
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap | 10,0 | 10,0 |
Redusere uføregraden til 20 pst. for
å kunne kombinere arbeid med trygd | 0,0 | 0,0 |
Boligtilskudd, etablering av utleieboliger
og innføring av ordningen med «Hjemkjøp» | 25,0 | 25,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 1 697,7 | 1 540,7 |
Dette medlem er glad for at Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi
står overfor.
Dette medlem har imidlertid kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange
og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere
og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.
Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten
er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen
legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet
til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og
binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre
og mer trengende grupper.
Dette medlem vil derfor gradvis
avvikle de statlige tilskuddene til AFP-ordningen i en periode over
8 år og suksessivt redusere de statlige tilskuddene til ordningen. Dette
medlem legger til grunn en innsparing på 580,5 mill. kroner
som følge av dette.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2014.
Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd
til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett
til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir
bedre, relativt sett billigere og at gjennomsnittlig levetid for
biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere
får rett til stønad til ny bil etter 11 år for gruppe 1-biler. En
slik endring vil gi en innsparing på om lag 55 mill. kroner det
første året etter at endringen trer i kraft, men deretter ha en
ubetydelig provenyeffekt. Dette medlem støtter videre forslaget
fra regjeringen som i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere
satsene med 20 pst. for enkelte av stønadsmottakerne til ordningen.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør
utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn
reduseres til f.eks. 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og
eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet
økes tilsvarende.
Dette medlem mener også at flere
andre tiltak bør vurderes for å nå målene om IA-avtalen om 20 pst.
reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak
er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene,
uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2014 legge fram forslag til endring
i arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen. En forutsetning
for endringene skal være at de samlede økonomiske belastningene
for arbeidsgiverne ikke øker.»
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69
S (2012–2013)). Dette medlem mener tiden nå er overmoden
for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette
medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har
det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener
dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig
arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil
vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb
enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn, stiller svakere
i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil
i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet
unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette medlem vil
derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden)
for kvinner ved svangerskap og foreslår å bevilge 130 mill. kroner
til et slikt målrettet tiltak.
Dette medlem viser til at Stortinget
nå har vedtatt ny lov om uførepensjon og alderspensjon til personer,
som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn
må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være
at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller
delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne
for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener
at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne
til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper
er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset
stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre
andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette
medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette
for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt
ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer som egentlig
kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene
for uføreytelser.
Dette medlem viser til at boliglånsordningen under
Statens pensjonskasse (SPK) har blitt svært populær og at søknadsmassen
øker. Regjeringen Stoltenberg foreslo derfor å øke bevilgningene
til driftsutgifter for å administrere ordningen med ytterligere
23 mill. kroner. Dette medlem mener at søkerne til
det som i realiteten er et subsidiert boliglån for en privilegert
gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller to lenger på
svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene nominelt uendret. Dette
medlem mener også at en eventuell økning av antall saksbehandlere
kan finansieres gjennom økte gebyrsatser og foreslår i tillegg å
øke gebyrene knyttet til boliglån i SPK med ca. 10 pst.
Dette medlem foreslår også å
øke gebyrene knyttet til Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og
sikkerhet i petroleumssektoren. Dette må sees i en større sammenheng
hvor dette medlem ønsker et grønt skatteskifte som
også inneholder økte gebyr knyttet til miljø- og klimafiendtlig
aktivitet.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Omfordeling av 1 000 tiltaksplasser
fra «ordinære» til «nedsatt arbeidsevne» | 26,0 238,0 | 13,0 119,0 |
Tiltak for vanskeligstilte grupper på
arbeidsmarkedet | 20,0 | 20,0 |
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap | 10,0 | 10,0 |
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd
for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 50,0 | 50,0 |
Fritak for arbeidsgivers ansvar for
sykelønn knyttet til sykefravær under graviditet | 130,0 | 130,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 208,0 8,8 | 208,0 8,8 |
Redusere uføregraden til 20 pst. for
å kunne kombinere arbeid med trygd. | 0,0 | 0,0 |
2 000 færre ordinære tiltaksplasser | -26,0 -178,0 | 0,0 |
Omfordeling av 2 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | -178,0 | -178,0 |
Gradvis avvikling av det statlige bidraget
til AFP over 8 år | -373,0 -207,5 | -373,0 -207,5 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skatte-stimuli | -108,8 -1,2 -43,5 | -108,8 -1,2 -43,5 |
Nominell videreføring av driftsutgifter
ved boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | -23,0 | -23,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3 000
flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg | -555,0 | -555,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | -136,0 | -136,0 |
Forenklinger i lønnsgarantiregelverket | -80,0 | 0,0 |
Innstramming i ordningen «støtte til
bil», gruppe 1-bil | -75,0 | -55,0 |
Økt gebyr for boliglån i Statens pensjonskasse | -6,1 | -6,1 |
Økte gebyr knyttet til Petroleumstilsynets
tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren | -5,0 | -5,0 |
Sum ramme 7: Arbeid
og sosial | -1 305,3 | -1 133,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt
glad for at forslaget om en kraftig innstramming når det gjelder
permittering i fiskeindustrien reverseres og at det bevilges 5 mill. kroner
til ulike former for sosialt entreprenørskap.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
8 (i hele tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 407 461 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 787 571 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 180 600 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 606 016 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 3 872 711 |
1721 | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | 32 363 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 198 466 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 155 156 |
1731 | Hæren | 5 240 804 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 427 384 |
1733 | Luftforsvaret | 4 403 498 |
1734 | Heimevernet | 1 190 838 |
1735 | Etterretningstjenesten | 1 145 733 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 087 765 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 078 555 |
1761 | Nye kampfly med baseløsning | 1 202 341 |
1790 | Kystvakten | 1 028 239 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 857 541 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 851 525 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 270 719 |
| Sum utgifter rammeområde
8 | 43 025 286 |
Inntekter rammeområde
8 (i hele tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 2 246 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 049 754 |
4719 | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | 750 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 67 925 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 4 868 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 55 134 |
4731 | Hæren | 62 998 |
4732 | Sjøforsvaret | 51 904 |
4733 | Luftforsvaret | 175 133 |
4734 | Heimevernet | 5 747 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 130 384 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 27 535 |
4790 | Kystvakten | 1 031 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 794 292 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 368 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 9 256 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
8 | 5 449 825 |
| Sum netto rammeområde
8 | 37 575 461 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen gjennom
regjeringsplattformens målsettinger vil utvikle et sterkt og moderne
forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt
i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Videre
at maktbruk eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne
gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen vil sikre at Norge
har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger
som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver
tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringen styrker beredskapen gjennom Heimevernet og Kystvakten.
Videre ser disse medlemmer et klart behov for regjeringens
forslag om permanent finansiering av Marinejegerkommandoens (MJK)
nasjonale beredskapsoppdrag. Disse medlemmer er fornøyd
med at MJK ble satt på nasjonal beredskap fra 1. august i år. Disse
medlemmer ønsker nå å sikre at finansieringen av MJK på
nasjonal beredskap ikke rammer annen operativ virksomhet i Sjøforsvaret.
Disse medlemmer ser positivt
på at antallet patruljedøgn i nordområdene for både ytre og indre kystvakt
skal økes. Disse medlemmer mener at utviklingen i
nordområdene viser at Kystvaktens oppdrag er særlig viktig. Disse
medlemmer oppfatter at regjeringen vil sikre at Forsvaret
har god situasjonsforståelse, evne til oppdragsløsning og høy operativ
evne i nord. Disse medlemmer er opptatt av at tilstrekkelige
midler til faktisk å seile i nord er avgjørende for å oppnå høy
operativ evne.
Disse medlemmer mener at Heimevernet med
sin landsdekkende og lokalt forankrede organisasjon spiller en sentral
rolle i den nasjonale beredskapen. Disse medlemmer vil
understreke at omfanget av årlig trening og øving er avgjørende
for å gi økt kvalitet på beredskap, løse militære oppdrag og for
på en god måte å kunne støtte sivile myndigheter ved behov. Disse
medlemmer er fornøyd med at regjeringens forslag gir Heimevernet
muligheten til å øke aktivitet og stridsevne for fem av Heimevernets
innsatsstyrker med 30 dagers årlig trening for om lag 200 befal
og mannskaper.
Disse medlemmer er positive til
at budsjettposten for den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner
med psykiske belastningsskader nå foreslås omgjort til en overslagsbevilgning. Disse medlemmer mener
dette er viktig, og sikrer forutsigbarhet for skadede veteraner,
som nå skal få sine tilkjente kompensasjoner til rett tid, og uten
den usikkerhet og de forsinkelser som tidligere praksis har medført
for mange, senest tidligere denne høsten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 8 settes til 37 567 957 000 kroner, som er en reduksjon
på 7 504 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget
fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en
styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser
til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til
fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Dette medlem mener
at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt
er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen
og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke
at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt
preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser.
Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings-
og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper
i internasjonale operasjoner har vært betydelige.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.
Dette medlem anser Det frivillige
Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette
medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å
redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med vel 6 mill.
kroner og vil foreslå økning av bevilgningen, dekket inn ved å redusere
driftsutgiftene i Forsvarsdepartementet tilsvarende.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette
medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat
til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn».
Terroraksjonene som rammet Norge 22. juli 2011 viser
behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er
av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter
som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære
samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de
samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer
på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 37 344 761 000
kroner under rammeområde 8 som er 230 700 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil på generelt
grunnlag understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra
til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med
reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel,
samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom
ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli
hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske
samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem har som utgangspunkt
at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever
både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt
forsvarssamarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde
suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem viser til at gjeldende
langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette
medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik
disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette
medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget
for rammeområde 8 i 2014, med unntak av noen få justeringer. På
sikt, dvs. i budsjettbehandlingene for 2015 og fremover, varsler dette
medlem et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende
driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å redusere bevilgningen til
Heimevernsungdommen med 6 mill. kroner. I den grad tilbudet ønskes
opprettholdt, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte
driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt
baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Dette medlem merker seg at inntekter
fra salg av forsvarseiendom er estimert til å ligge på samme nivå
i 2014 som i 2013. I lys av den senere tids avsløringer om salg
av forsvarseiendom, samt ønske om å få til hurtigere salgsprosesser,
legges det i Venstres alternative statsbudsjett til grunn at til
salg av forsvarseiendom økes fra 167,3 mill. kroner til 285 mill.
kroner i 2014.
Dette medlem viser til omtale
i Prop. 1 S (2013–2014) for Forsvarsdepartementet, hvor det foreslås
en styrket satsing på trening av Heimevernet – bl.a. som en følge
av frigjorte midler etter avvikling av vårt ISAF-engasjement. Dette
medlem støtter dette forslaget, men mener at bevilgningsøkningen dette
innebærer også må kunne dekke økt øving for Heimevernets innsatsstyrker
uten en ekstra bevilgning, jf. omtale av sistnevnte i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at posten
knyttet til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i Forsvaret har
hatt en betydelig økning både nominelt og reelt de senere år. Dette
medlem viser til at nevnte post i Venstres alternative statsbudsjett
er redusert med 100 mill. kroner av budsjettmessige årsaker. Det legges
til grunn at dette vil kunne medføre utsettelser av noen utbetalinger
innen totalporteføljen av prosjekter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1) |
Reversering av forslag om økt trening
i Heimevernet | 0,0 | -7,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | -6,0 | -6,0 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
Forsvaret | -100,0 | -100,0 |
Salg av forsvarseiendom | -117,7 | -117,7 |
Sum ramme 8: Forsvar | -223,7 | -230,7 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
Utgifter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 486 666 |
901 | Patentstyret | 242 800 |
902 | Justervesenet | 122 400 |
903 | Norsk akkreditering | 39 700 |
904 | Brønnøysundregistrene | 539 200 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 260 200 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 69 800 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 700 000 |
910 | Sjøfartsdirektoratet | 373 000 |
911 | Konkurransetilsynet | 97 475 |
913 | Standardisering | 29 000 |
914 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 5 800 |
922 | Romvirksomhet | 826 500 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 54 900 |
930 | Norsk Design- og Arkitektursenter | 75 200 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 388 000 |
937 | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 |
953 | Kings Bay AS | 27 500 |
960 | Raufoss ASA | 8 300 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 444 450 |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 105 200 |
| Sum utgifter rammeområde
9 | 6 923 891 |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 316 |
3901 | Patentstyret | 53 550 |
3902 | Justervesenet | 84 400 |
3903 | Norsk akkreditering | 33 000 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 588 000 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 74 000 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 800 |
3910 | Sjøfartsdirektoratet | 212 800 |
3911 | Konkurransetilsynet | 2 049 |
3914 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 |
5325 | Innovasjon Norge | 162 200 |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 40 000 |
5460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 13 300 |
5614 | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 |
5629 | Renter fra eksportkredittordningen | 1 150 000 |
5650 | Renter på lån fra Nærings- og handelsdepartementet | 4 904 |
| Sum inntekter rammeområde
9 | 2 431 031 |
| Sum netto rammeområde
9 | 4 492 860 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til
budsjett for Nærings- og fiskeridepartementet for 2014.
Disse medlemmer mener budsjettforslaget viser
at regjeringen mener alvor med å sikre norsk næringsliv gode og
forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til
at budsjettforslaget bidrar til å sikre konkurransekraft og at det
i budsjettet foreslås en storstilt satsing på næringsrettet forskning og
innovasjon. Det er positivt at regjeringen på denne måte søker å
stimulere til økt vekstkraft i næringslivet i Fastlands-Norge.
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag om å styrke den næringsrettede forskningen. Skattefunn-ordningen
styrkes betydelig i budsjettforslaget. Grensen for fradragsgrunnlag
for egenutført FoU-prosjekt heves, og tilskuddet til programmet Brukerstyrtinnovasjonsarena
(BIA) økes. Disse medlemmer mener dette er et viktig
bidrag til økt innovasjon og utvikling i norske bedrifter.
Disse medlemmer støtter også
regjeringens forslag om å styrke tildelingen til Innovasjon Norges nye
klyngeprogram. Det nye programmet bygger på Arena- og Norwegian
Centres of Expertise-programmene, og det skal i tillegg etableres
et nytt klyngenivå for klynger med globale posisjoner innenfor sine verdikjeder:
Global Centers of Expertise.
Disse medlemmer viser til at
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
(DMF) har en avgjørende rolle for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser
og utviklingen av en verdiskapende og bærekraftig mineralnæring. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke DMF
gjennom økt bemanning, effektivisering, modernisering og forenkling
av arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener det er
positivt at forslaget til bevilgning for 2014 derfor økes.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen viderefører forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om
å øke overslagsbevilgningen for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Disse
medlemmer viser for øvrig til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen har
varslet en lovfesting av nettolønnsordningen og at det skal nedsettes
et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensningene i NIS og innretningen
av nettolønnsordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens
forslag om omfattende kutt i viktige ordninger, hvor det blant annet
kuttes i en kriserammet skogsektor med til sammen 38 mill. kroner,
og på reiseliv og marin satsing i Innovasjon Norge med 59 mill.
kroner. Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er et viktig
virkemiddel for næringsutvikling i distriktene, Nyskaping og innovasjon
i hele landet blir derfor skadelidende når regjeringen foreslår
å kutte dette med til sammen 430 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at regjeringa endrer retning fra en aktiv og målretta næringspolitikk
til skattelette og mer generelle ordninger, som ikke vil være tilstrekkelig
treffsikre for å imøtekomme næringsutøvere i hele landet. Disse
medlemmer er særlig bekymret for om de store utfordringene
viktig fastlandsindustri står overfor, blir ivaretatt når en rekke
virkemidler svekkes i budsjettet.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 settes til 4 378 008 000 kroner, som er en reduksjon
på 114 852 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem understreker at
verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave
er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å
opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping
gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige
fellesskapsgoder.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har et målrettet forslag for å sikre at familiebedrifter
ikke betaler arveavgift ved generasjonsskifte der bedriften drives videre
i minst ti år. Dette medlem registrerer imidlertid
at regjeringen foreslår å fjerne hele arveavgiften. Dette
medlem støtter dette som en del av budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at mange
små og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det
ofte blir for kostbart. Dette medlem er derfor glad
for at regjeringen har økt lærlingtilskuddet med 79 mill. kroner.
Dette medlem peker på at Norge
nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på
60-tallet. Likevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog
i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette
medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene
for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette
medlem deler regjeringens mål om at det må satses mer på
infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger,
kaier og jernbaneterminaler.
Dette medlem peker på at det
er 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene
avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart
dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten
truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de
siste års klimaendringer og årets kornsesong gir enda større grunn
til bekymring.
Dette medlem viser til at bioenergi
er et av flere tiltak for å bevege energiproduksjonen i Norge i
en mer miljøvennlig og bærekraftig retning – fra olje til fornybar
energi.
Dette medlem er glad for at miljøteknologiordningen
er styrket i budsjettforliket. Det gir økt kraft i arbeidet med
utarbeidelse av fremtidens teknologiske løsninger.
Dette medlem peker på at innovasjon
trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet.
Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere
bedrifter enn bare den som utvikler dem. Dette medlem peker
videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større
risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten
vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere
i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen har styrket virkemiddelapparatet
betydelig, og at det har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket
ved økningen til SIVA.
Dette medlem viser til at regjeringen
Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter
(NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet
inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på
antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert
en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en
ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser
til at det i Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014) ble kuttet 2 mill. kroner
i dette tilbudet. Dette medlem er glad for at dette
kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom samarbeidspartiene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 529 360 000
kroner under rammeområde 9 som er 963 500 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår
for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats
for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere
og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig
og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole
må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i
en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 5 mill.
kroner. Det er videre viktig for dette medlem å sikre
risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og
gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er
en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv
generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative
statsbudsjett for 2014. Dette medlem vil spesielt
satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap,
«Norsk Fornybar AS», som har som formål å investere i større pilotprosjekter
innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme,
hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår at selskapet
i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav
2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.
Dette medlem er videre fornøyd
med at den forrige regjeringen adopterte Venstres forslag om å innføre
en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling
av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen. Denne
ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av relevante
søknader blir innvilget på grunn av at rammen for ordningen er begrenset
i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen
er rimelig treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det
er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulige
bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker
derfor å styrke ordningen med 75 mill. kroner.
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder
der Norge ligger særlig dårlig an som f.eks. reiseliv, næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor
å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen Stoltenberg
fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 125
mill. kroner ut over økningen på 70 mill. kroner som regjeringen
foreslår i tilleggsproposisjonen og som Venstre selvfølgelig støtter.
I tillegg foreslår dette medlem en
stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår
en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag
til budsjett. Dette medlem forslår også en økning
på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og
utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er
et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette
medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres
slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til
å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til
dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til
utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt
marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter
og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette
medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går
inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet
opp mot det internasjonale markedet.
Dette medlem er kjent med at
regjeringen arbeider med en strategi for å sikre økt innovasjonseffekt
av offentlige anskaffelser. Det er bra, fordi offentlige anbud har
en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å
stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette
medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et
potensial til å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse
viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha in insentivmekanismer som
står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes
for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv.
En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket
effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.
Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative offentlige
anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke
om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende
innovative innkjøp.
Dette medlem foreslår også å
opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på
200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede
bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5
mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner til risikoavlastning
over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og
Borghild Tenden om å opprette et eget norsk regelråd etter svensk
modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet
til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og
har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Målet om 25 pst. reduksjon opprettholdes, og man er på god
vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode
at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes
ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.
Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk regelråd.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som
innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon,
siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges
støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er
sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk
av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt
og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som
gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja
og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling
av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles
i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal
beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av
tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes
som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Dette medlem viser videre til
at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen
er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser
videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre»
har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet
i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette
medlem viser i så måte til uttalelse i Dagens Næringsliv
13. juni 2012 hvor tidligere finansministeren Sigbjørn Johnsen uttaler:
«Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig
subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine
subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak
som gir sysselsetting.»
Det er en uttalelse dette medlem er
grunnleggende enig i. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren
til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste
land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske
og andre sjøfolk.
Dette medlem viser videre til
omtale i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon hvor
det framgår at gebyrene under Sjøfartsdirektoratet knyttet til registrering
i NOR og NIS i dag ikke dekker de faktiske kontrollutgiftene. Dette
medlem foreslår derfor å øke gebyrene med om lag 10 pst.,
noe som tilsvarer en samlet økning av gebyrinntektene på om lag
19,3 mill. kroner.
Dette medlem er tilhenger av
et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn
er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette
medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt
statlig eierskap i 2014 og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med
meglerhonorar etc. for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet til å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i regjeringsplattformen har slått fast at klyngeprogrammet Global
Centers of Expertise (GCE) skal etableres. Dessverre følges ikke
dette opp ved første mulighet. Etter dette medlems syn
bør GCE-programmet settes i drift 1. juli 2014 og det bør øremerkes
minimum 20 mill. kroner. Det vil gi rom for etableringen av 4–5
GCE-klynger i 2014 etter en forutgående søknadsrunde i første halvår
2014. Dette er et viktig tiltak for norsk eksportrettet industri,
og dette medlem foreslår derfor at det bevilges 20
mill. kroner i statsbudsjettet for 2014.
Dette medlem mener det er en
stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte
de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik
at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape
en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon,
trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet
til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at
selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn
tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er
avsluttet.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper
med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert
en ordning med landsdekkende etableretilskudd rettet mot vekstbedrifter
i statsbudsjettet for inneværende år. Dette medlem mener
imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon
Norges portefølje er i minste laget, og foreslår derfor å styrke
ordningen med en bevilgning på ytterligere 30 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
forslag om en forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling
av bevilgningene til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde
6.
Dette medlem vil også vise til
forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende
under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a.
125 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde
16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a.
økning i avskrivningssatsene, økt fribeløp for aksjekjøp i egen
bedrift, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter
med mindre enn 5 ansatte, rett til direkte fradragsføring av kostnader
til FoU og en styrking av Skattefunn-ordningen ut over forslagene
fra regjeringen i tilleggsproposisjonen, nærmere omtalt under rammeområde
21 og i Innst. 3 S (2013–2014). Alt dette er tiltak som er målrettet
for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre
velferden også i framtiden. Dette medlem vil også
vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning,
også omtalt under rammeområde 21 og i Innst. 3 S (2013–2014). Denne ordningen
skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper,
gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke
er tilknyttet selskapet.
Dette medlem er bekymret over
de utviklingstrekk vi ser til en tiltagende todeling av norsk økonomi
og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen
er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis
internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men
også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktiv
å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på
en langsiktig negativ måte.
Derfor er det nødvendig med målrettede tiltak
for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Skal vi snu utviklingen er det en rekke virkemidler som må iverksettes
samtidig: Det gjelder en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat,
økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger
til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en
storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til
å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg
er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er
en utfordring Venstre tar på største alvor.
Samlet foreslår Venstre derfor tiltak på nært
6,7 mrd. kroner for å møte denne utfordringen:
Tiltak for å motvirke todeling av økonomien (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/FrP |
| | |
Skattelettelser for næringslivet | 2 187,0 | 2 244,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Økt satsing på (vei og) jernbane | 2 358,0 | 2 058,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 25,0 | 50,0 |
Etablering og drift av norsk regelråd | 40,0 | 40,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Styrke ordningen med landsdekkende etablerertilskudd
rettet mot vekstbedrifter | 30,0 | 30,0 |
Ny tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 40,0 | 40,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/ inkubatorer,
fornybar energi | 89,5 | 89,5 |
Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
Etablering av klyngeprogrammet GCE | 20,0 | 20,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Økte programmidler, SIVA | 50,0 | 50,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 216,8 | 216,8 |
Næringsrettet forskning, Nærings-PhD,
Forsknings- og utviklingskontrakter | 257,8 | 175,0 |
Øvrig satsing på forskning og UH-sektoren | 1021,2 | 851,2 |
Regional utvikling | 0,0 | 250,0 |
Marint verdiskapingsprogram | 0,0 | 34,0 |
Sikkerhetsopplæring fiskere | 0,0 | 7,1 |
Energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
| | |
Unnta lønnskostnader fra reglene for
oljeselskap om fradrag på 78 pst. for kostnader før skatt | 0,0 | 0,0 |
Reduksjon i SDØEs investeringsramme
på sokkelen | 2 000,0 | 2 000,0 |
Investeringskapital Norsk Fornybar | 3 000,0 | 3 000,0 |
| | |
Sum tiltak for å motvirke
todeling av økonomien (eks «under streken»-tiltak m.m.) | 6 680,3 | 6 460,6 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop.
1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop.
1 S Tillegg 1) |
| | |
Etablering og drift av norsk regelråd | 40,0 | 40,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Styrke ordningen med landsdekkende etablerertilskudd
rettet mot vekstbedrifter | 30,0 | 30,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Ny tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 40,0 | 40,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/ inkubatorer,
fornybar energi | 59,5 30,0 | 59,5 30,0 |
Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
Etablering av klyngeprogrammet GCE | 20,0 | 20,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
IN, (IFU/OFU) | 50,0 | 50,0 |
Videreføring av Marint verdiskapingsprogram | 0,0 | 34,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | -1 417,0 | -1 417,0 |
Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | -25,7 | -25,7 |
Økte gebyr Sjøfartsdirektoratet | -15,3 -4,0 | -15,3 -4,0 |
Sum ramme 9: Næring | -997,5 | -963,5 |
Norsk Fornybar AS, investeringskapital | 3 000,0 | 3 000,0 |
Egenkapital nytt såkornfond, TTO-er/
inkubatorer | 200,0 | 200,0 |
Tilbakeføring av egenkapital, Investinor | -2 500,0 | -2 500,0 |
Sum ramme 9:Næring
– «under streken» | 700,0 | 700,0 |
Sum ramme 9: Næring
– alle endringer | -227,5 | -263,5 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt
glad for at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes
med 30 mill. kroner som følge av avtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
917 | Fiskeridirektoratet | 374 160 |
919 | Diverse fiskeriformål | 231 140 |
| Sum utgifter rammeområde
10 | 605 300 |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
3917 | Fiskeridirektoratet | 476 105 |
| Sum inntekter rammeområde
10 | 476 105 |
| Sum netto rammeområde
10 | 129 195 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at sjømatnæringen er en
av våre største eksportnæringer. Norge eksporterer for over 50 mrd.
kroner i verdi til 130 land. Sjømateksporten utgjør om lag 36 millioner
sjømatmiddager hver dag hele året.
Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra
regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk
som vil bidra til at også fremtidige generasjoner kan leve av å
høste av sjømatressursene vi har langs kysten vår. Bærekraftig vekst
vil skape trygge arbeidsplasser i alle deler av landet, og disse medlemmer mener
det er positivt at budsjettet styrker sjømatnæringens vekstpotensial.
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag om å øke forskningen på bioressurser fra havet og økt havbruksforskning
gjennom Norges forskningsråd. Norge er rikt på marine ressurser
som kan gi opphav til både nye produkter og miljøvennlige prosesser
innenfor et bredt spekter av områder. Disse medlemmer støtter
også regjeringens forslag om å øke overvåkningen av maritime ressurser
og påvirkningen av rømt oppdrettslaks i vassdrag. Havforskningsinstituttet
utvikler målemetoder for miljøeffekter av oppdrett på viltlevende
fisk, og for å øke antallet elver som overvåkes foreslås det å øke
bevilgningen. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES) kartlegger nivået av fremmedstoffer i fisk for å sørge for
at EUs grenseverdier overholdes. Disse medlemmene viser
til at satsingene innebærer en samlet økning på 35 mill. kroner
sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag, jf.
Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen reduserer ambisjonsnivået for marin sektor, og foreslår store
reduksjoner i bevilgningene til denne næringen over statsbudsjettet.
Vekstpakken for hvitfisknæringen raseres, marint verdiskapingsprogram
kuttes kraftig og viktige virkemidler som skal stimulere til aktivitet
i kystsamfunn og fiske av høy kvalitet, fjernes. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen foreslår å redusere fiskarfradraget, noe som
vil ramme inntektsmulighetene for fiskerne. Disse medlemmer vil
påpeke at rene kutt i næringsrettede ordninger innen fiskerinæringen
som føringstilskudd og lineegnetilskudd vil ha negative virkninger særlig
overfor små aktører.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 10 settes til 547 255 000 kroner, som er en økning
på 418 060 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem understreker at
fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting
langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført
under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort
sett er høye sammenliknet med for eksempel EU.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
en videreføring av dagens permitteringsregler for fiskeindustrien.
Dette er avgjørende for en næring som preges av store svingninger
i behovet for arbeidskraft. Dette er av stor betydning for lokalsamfunn
og verdiskaping kysten rundt.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 186 345 000
kroner under rammeområde 10 som er 57 150 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har
vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig
enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre
vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil
bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten,
og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også
har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener
at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i
forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjorte.
En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun
bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som
har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener
en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold
til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem mener at veksten
i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll
over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør
stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for
å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes
genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler
på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i
så måte vise til forslag om totalt 40 mill. kroner til ulike tiltak
knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne
innstilling.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem viser til at den
forrige regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske
undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette
medlem er derfor svært fornøyd med avtalen mellom Venstre,
Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene der det entydig slås
fast at det ikke skal være petroleumsvirksomhet i de sårbare områdene
utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreflaket, Jan Mayen og i iskanten
de kommende fire årene.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter
vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med
25 mill. kroner ut over det opprinnelige forslaget i statsbudsjettet
fra regjeringen Stoltenberg. Dette medlem er svært
skuffet over at den nye regjeringen har foreslått å kutte 28 mill.
kroner i denne ordningen. Det føyer seg inn i en rekke kutt fra den
nye regjeringen mot fiskerisektoren, som dette medlem vil
reversere. Det gjelder f.eks. kutt med 7,1 mill. kroner i ordningen
med tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere og kutt i tilskuddet
til NOFIMA på 10 mill. kroner til markedsarbeid med torsk, nærmere
omtalt under rammeområde 16 i denne innstilling. Dette medlem foreslår
å reversere disse kuttene i Venstres alternative statsbudsjett.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop.
1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop.
1 S Tillegg 1) |
| | |
Videreføring av tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 7,1 | 7,1 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 25,0 | 50,0 |
Sum ramme 10: Fiskeri | 32,1 | 57,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 149 544 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 166 394 |
1115 | Mattilsynet | 1 221 873 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 29 640 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 37 925 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 120 631 |
1143 | Statens landbruksforvaltning | 364 241 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 5 810 |
1147 | Statens reindriftsforvaltning | 64 899 |
1148 | Naturskade - erstatninger | 185 700 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 76 813 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 415 447 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 109 500 |
1161 | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | 22 488 |
| Sum utgifter rammeområde
11 | 16 970 905 |
Inntekter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 110 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 19 180 |
4115 | Mattilsynet | 145 362 |
4143 | Statens landbruksforvaltning | 38 625 |
4147 | Statens reindriftsforvaltning | 39 |
4150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 59 520 |
| Sum inntekter rammeområde
11 | 262 836 |
| Sum netto rammeområde
11 | 16 708 069 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil opprettholde
avtaleinstituttet i jordbruket, og at det i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) ikke gjøres endringer innenfor jordbruksavtalen som
ble inngått våren 2013. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen har signalisert at det
vil komme forslag til endringer i støttestruktur og tilskuddsordninger,
noe disse medlemmer mener vil være viktig for å skape
en mer robust landbruksnæring. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at regjeringen tar initiativ til en tett dialog
med næringens aktører for å sikre at reformene av jordbrukets tilskuddsordninger
optimaliseres.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås skattelettelser som også kommer landbruksvirksomheter
og deres eiere til gode. Både redusert skatt på alminnelig inntekt
og redusert formuesskatt vil stimulere til økt verdiskaping i landbruket. Disse medlemmer vil
videre understreke at når regjeringen styrker det private eierskapet
er også dette viktig for norske jordbruksbedrifter.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringen styrker norsk skognærings konkurransekraft med sin
sterke samferdselssatsing. Disse medlemmer støtter
også regjeringens satsing på skogsbilveier spesielt. Skogsbilveier
er viktige for å øke avvirkningen av skog og å fremme produktiviteten
i skogbruket. Disse medlemmer støtter kursendringen
som med dette skjer, og viser til at utvikling av skogsbilveinettet
var nedprioritert under regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer viser til at det foreslås å bevilge mer til forbedring
av skogsbilveinettet sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt
budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å opprette en ny post til innovasjonsaktivitet for
å styrke nye og eksisterende vekstvirksomheter i landbruks- og matsektoren,
med sikte på å styrke konkurransekraften og skape flere levedyktige
virksomheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over
de store kuttene i overføringene til landbruket. Kuttene rammer
viktige virkemidler og programmer som skal stimulere til både innovasjon
og rekruttering til landbruket, men også til trygg mat, god dyrevelferd
og viktige klimatiltak.
De store kuttene til landbruket, kombinert med storstilte
kutt også i øvrige distriktspolitiske virkemidler, vil ramme norske
distrikter og påvirke muligheten for næringsutvikling og verdiskaping
i hele landet. Disse medlemmer er også bekymret over
at regjeringen reduserer jordbruksfradraget, øker gebyrene i Mattilsynet
og innfører betydelige skatteskjerpelser for selvstendig næringsdrivende
i forbindelse med fjerningen av arveavgiften, noe som vil ramme
inntektsmulighetene for bøndene. Disse medlemmer er
skuffet over at regjeringen ikke prioriterer å opprette et beredskapslager
for korn. I sum mener disse medlemmer at dette viser
en manglende vilje til å satse på landbruket, på matberedskap og
manglende forståelse for at matproduksjon er en kunnskapsintensiv
næring.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 11 settes til 16 805 893 000 kroner, som er en økning
på 97 824 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem ønsker et aktivt
landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap.
En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt
å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at
det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst
på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil
legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn
til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene, der det var enighet om å reversere
kuttet i landbruksforskning på 30 mill. kroner. Dette medlem understreker
at fordelingen av midlene bør gjenspeile kuttet i de ulike postene
vedrørende Veterinærinstituttet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge
og NILF.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 648 669 000
kroner under rammeområde 11 som er 59 400 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det er samtidig 85 400 000 kroner mindre enn de foreslåtte bevilgningene
i Prop. 1 S (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes,
krever det en kraftfull modernisering av det norske landbruket.
Dette medlem ser på bonden som
en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal
tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig
næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer,
færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke, må
landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette
medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå,
men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.
I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarere
deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet
og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter,
mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene
kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det
være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette
medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn
under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 kroner til 50 000
kroner og ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene
våren 2014.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det
er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den
norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse
av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den
fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo
også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
2013–2014 i Stortinget våren 2013.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen, får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system. De siste landbruksoppgjør
har dessverre vært gode eksempel på det motsatte, hvor betydelige
deler av statsbudsjettets utgiftsside gjennom skatte- og avgiftslette
ble avklart i brevskriving mellom finansministeren og avtalepartnerne. Dette
medlem mener at dette er et demokratisk problem.
Dette medlem er kritisk til å
innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som
eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre
land å bruke den naturlige CO2-veksten
i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette medlem har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under den forrige regjeringen.
Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig
perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Skogsbilveier er
den største trusselen mot inngrepsfri natur i Norge, og støtteordninger
som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det
lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Da det er klar sammenheng
mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk,
treffer etter dette medlems mening disse støtteordningene
systematisk områder som er potensielle for vern.
Dette medlem mener fortsatt det
er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn
og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med
36 mill. kroner. Dette medlem støtter derfor heller
ikke regjeringens forslag i tilleggsproposisjon om å bevilge ytterligere
10 mill. kroner til støtte til bygging av skogsbilveier.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under
enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen
merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor
at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og
Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å
avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen
og tilskudd til avløserordning for pelsdyroppdrettere.
Dette medlem vil ha en sterk
satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette
medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket
i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i
så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver
eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne
momsen på økologiske matvarer, nærmere omtalt under rammeområde
21 i denne innstillingen og i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4
L (2013–2014).
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann,
dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk
et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet
som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll
står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles
viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig
er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre
og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden
grad satser på. Dette medlem er kjent med at Bioforsk
har bedt om en bevilgning på 10 mill. kroner for å etablere Tingvoll
Økopark – et senter for formidling og kompetanse innen områdene økologi
og miljø. Regjeringen har i sitt forslag foreslått å bevilge 6 mill.
kroner til delfinansiering av etableringskostnader til Tingvoll
Økopark. Dette medlem mener at det er viktig at Tingvoll
Økopark kan etableres så raskt som mulig og foreslår derfor å øke
bevilgningene med ytterligere 4 mill. kroner slik at de samlede
bevilgningene blir i tråd med behovene Bioforsk har meldt.
Dette medlem viser videre til
en rekke lett uforståelige kutt fremmet i tilleggsproposisjonen innenfor
viktige områder når det gjelder friluftsliv og produksjon av fornybar
energi. Forslag om å redusere tilskudd til fjellstyrene med 1 mill.
kroner og ikke minst forslag om å avvikle energiflisordningen gjennom
et kutt på 30 mill. kroner er eksempler på slike kutt som dette
medlem foreslår å reversere.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop.
1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1
S Tillegg 1) |
| | |
Bioforsk | 4,0 | 4,0 |
Videreføring av energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
Fjellstyre | 0,0 | 1,0 |
Beredskapslager for korn | -5,0 | 0,0 |
Reversering av forslag om ekstra tilskudd
til skogsveier | 0 | -10,0 |
Reduksjon av skogbrukstilskudd som svekker
det biologiske mangfold under Landbrukets utviklingsfond (LUF) | -36,0 | -36,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer,
Tilskott til råvareprisordninga | -25,2 | -25,2 |
Fjerning av subsidier til avløserordning
i pelsdyrnæringen og frakttilskudd til pelsdyrfôr | -23,2 | -23,2 |
Sum ramme 11: Landbruk | -85,4 | -59,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt
glad for at det bevilges mer penger til Senter for økologisk landbruk
og at det foreslåtte kuttet til fjellstyrenes oppsynsvirksomhet reverseres
som følge av avtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 212 204 |
1810 | Oljedirektoratet | 407 200 |
1815 | Petoro AS | 345 000 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 862 900 |
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 216 000 |
1830 | Forskning og næringsutvikling | 741 500 |
1840 | CO2-håndtering | 2 325 300 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 30 000 000 |
2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 2 000 |
2490 | NVE Anlegg | 5 000 |
| Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 2 702 |
4810 | Oljedirektoratet | 106 400 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 154 300 |
4825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 216 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet | 50 000 |
4840 | CO2-håndtering | 1 214 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 143 200 000 |
5490 | NVE Anlegg | 1 165 |
| Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 |
| Sum netto rammeområde
12 | -109 827 463 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk
og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre
fornybare energiformer.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra St.meld. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til petroleumsforskning
i 2014, og at både Oljedirektoratet og Petoro AS styrkes i 2014. Disse
medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må
skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen utarbeider
en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbo capture and storage).
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med færre
og mer robuste nettselskaper for å ivareta kundenes behov.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak
i husholdningene.
Disse medlemmer mener Norge bør
investere i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra
til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen styrker Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningen til NVE økes sammenlignet med
saldert budsjett 2013.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
teknologi for fangst og lagring av CO2 vil
være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken. Disse
medlemmer viser til at Norge over tid har hatt en aktiv
og ambisiøs politikk for å utvikle slik teknologi. Disse medlemmer stiller
seg undrende til regjeringens kutt i på 10 mill. kroner til Gassnova
og den omfattende reduseringen av bevilgning til modifikasjoner og
videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad. Disse medlemmer imøteser
regjeringens varslede strategi for fangst og lagring av CO2, men må konstatere at de grep regjeringen
foreløpig har tatt har svekket innsatsen og ambisjonene innen fangst
og lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 12 settes til 109 663 163 000 kroner, som er en utgiftsøkning
på 164 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem understreker at
klimaproblemet er en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel
har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres
med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene
av global oppvarming. Kristelig Folkeparti vil styrke den nasjonale
klima- og miljøsatsingen gjennom en økt satsing på energiomlegging
og forskning på miljøvennlig energi, og gjennom en grønnere og mer
klimavennlig innretning av skatte- og avgiftspolitikken.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 111 973 463 000
kroner under rammeområde 12 som er 2 110 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at vi
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi
opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi
løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land
som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land
at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands-
og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter
til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen
og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og
arbeidsplasser.
Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om Meld. St. 21
(2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med
å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
ligger an til å bli nådd.
Dette medlem mener virkemiddelbruken
i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer
som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett
sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet.
I tillegg mener dette medlem at vi bør fokusere på
virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få på plass
mer fornybar energi og sørger for en mer robust energiinfrastruktur.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarked
i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem mener de grønne sertifikatene vil sørge for at vi
får opp produksjonen for fornybar energi gjennom modne teknologier,
hovedsakelig vindkraft og vannkraft, men at vi samtidig må fortsette
å satse på teknologi- og demonstrasjonsprosjekter for mer umodne,
fornybare energikilder.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter,
og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil
understreke at formålet med Enova er å skape varige endringer i
tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for solceller på bygg som en
energi- og klimaløsning i Norge. Solcellene holdes tilbake av et
umodent norsk marked, noe som gir kunstig høye priser for solceller
i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris
per kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et
marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte.
En generøs, midlertidig investeringsstøtte for solceller på 40 pst.
vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt. I
statsbudsjettet for 2014 er det varslet igangsetting av et program
for dette. Dette medlem mener det må igangsettes
en konkurranse for å realisere et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Dette
medlem ber regjeringen legge fram for Stortinget i løpet
av vårsesjonen 2014 en orientering om framdriftsplan for realisering
av fullskala fangstanlegg innen 2020.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt
kullkraftverk med CO2-fangst og lagring.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Dette
medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av
utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke
næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på
norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom
aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor
miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet
aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes
rammer. Dette medlem mener det er positivt at det
ikke åpnes for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen
(Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette
medlem peker på avtalen mellom regjeringen og Venstre og
Kristelig Folkeparti, og foreslår å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster
utenfor Jan Mayen og reduserer overføringene til dette formålet
med 110 mill. kroner.
Dette medlem er sterkt bekymret
for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel
er stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien. Dette
medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for norske
fastlandsbedrifter. Dette medlem vil videreføre SDØE
sitt investeringsnivå for 2013, og foreslår å redusere investeringsrammen
med 2 mrd. kroner.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes
fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en
langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør
også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe
som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser
på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle
postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende
poster på SDØEs budsjett.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1
S Tillegg 1) |
| | |
Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen | -110,0 | -110,0 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariff | -60,0 | 0,0 |
Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm | -307,0 -24,0 -3,5 -6,5 | -311,0 -24,0 -3,5 -6,5 |
Sum ramme 12:Olje og energi | -511,0 | -455,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 | 5 000,0 |
SDØE | -2 000,0 | -2 000,0 |
Petoro, Administrasjon | 307,0 24,0 3,5 6,5 | 311,0 24,0 3,5 6,5 |
Sum ramme 12:Olje
og energi – «under streken» | 3 341,0 | 3 345,0 |
Sum ramme 12: Olje
og energi – alle endringer | 2 830,0 | 2 890,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 771 533 |
1400 | Klima- og miljøverndepartementet | 493 494 |
1406 | Miljøvennlig skipsfart | 4 132 |
1408 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 12 599 |
1409 | Mareano | 27 500 |
1410 | Miljøvernforskning og miljøovervåking | 637 727 |
1420 | Miljødirektoratet | 2 653 567 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 84 700 |
1429 | Riksantikvaren | 545 519 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 63 590 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 275 943 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 12 320 |
1474 | Fram Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | 52 298 |
1481 | Kjøp av klimakvoter | 527 000 |
1482 | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | 2 584 400 |
2465 | Statens kartverk | 15 288 |
| Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
3595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 377 900 |
4400 | Klima- og miljøverndepartementet | 1 959 |
4420 | Miljødirektoratet | 102 104 |
4429 | Riksantikvaren | 5 159 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 77 723 |
| Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 |
| Sum netto rammeområde
13 | 8 196 765 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at miljø- og klimautfordringene
er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer legger
til grunn et generasjonsperspektiv, og vil bygge politikken på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet.
Disse medlemmer viser til at
klimautfordringen er global og løses best globalt. Norge må ta ansvar
for kommende generasjoners livsgrunnlag ved å bidra til internasjonalt
forpliktende utslippsavtaler og ved å investere i forskning og utvikling
av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn.
Disse medlemmer mener det internasjonale regnskogsinitiativet
er et svært viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslippene
i verden, ivareta et unikt biologisk mangfold og urfolks rettigheter.
Disse medlemmer viser til den
høye konsentrasjonen av miljøgifter i mange av landets fjorder,
havner og innsjøer. Mye av dette er historisk forurensning som representerer
en betydelig belastning for naturmiljøet. Disse medlemmer mener
derfor at bevilgningene til arbeidet med å rydde opp i giftige sedimenter
i fjorder, elver, havner og innsjøer må styrkes, og er glad for
at regjeringen øker bevilgningene til dette.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
blant de største utfordringene vi står overfor er klimaendringene
i en særklasse. En vellykket strategi for å løse klimaendringene
krever offensiv politikk både hjemme og ute, og en vilje til å søke
brede politiske løsninger. Disse medlemmer viser
til at utslippene i 2012 var på det laveste nivået siden 1996, med
unntak av kriseåret 2009. Disse medlemmer oppfatter
regjeringens tilleggsproposisjon som en svekkelse av norsk klimapolitikk,
både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt kutt i klima- og skoginitiativet,
satsingen på fornybar energi internasjonalt og oppgraderingen av TCM
er bekymringsfullt. At regjeringen valgte å reversere den rød-grønne
regjeringens forslag til økte satser for CO2-utslipp
i bilavgiftene vitner om at regjeringen ikke har tatt inn over seg
viktigheten av tiltak i transportsektoren.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 settes til 5 434 003 000 kroner, som er en reduksjon
på 2 762 762 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer peker på at differansen i hovedsak skyldes at
klima- og skogsatsingen i regjeringens forslag er flyttet til dette
rammeområdet. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
som innebærer økt satsing på miljøvennlig transport, miljøteknologi,
naturvern, villaks og grønne skatter.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing
på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg. Det innføres momsfritak på leasing av elbil
for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket
innebærer også en betydelig økning i bevilgningene til Transnova
med 40 mill. kroner, blant annet for å sikre fremdrift i arbeidet
med utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en økt satsing på naturvern. Det bevilges
30 mill. kroner til å iverksette arbeidet med bygging av en fiskesperre
i Driva. Arbeidet med ivaretakelse av rødlistearter styrkes med
5 mill. kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til
verneområder, fjellstyrene og miljøorganisasjonene reverseres. I
tillegg økes satsingen på ivaretakelse av kulturlandskapet med en
bevilgning på 5,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer økt satsing på miljøteknologi, ved
at det bevilges 30 mill. kroner til videreføring av miljøteknologiordningen
i Innovasjon Norge. Formålet med ordningen er å fremme norsk miljøteknologi
i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs
konkurranseevne styrkes. Prosjektene som innvilges støtte fra ordningen
skal ha et vesentlig verdiskapingspotensial i Norge.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene legger til rette for økt konkurransekraft i norsk
kraftkrevende industri, ved at regjeringens foreslåtte prisgulv
i CO2-kompensasjonsordningen for industrien
fjernes. Fjerning av prisgulvet innebærer en økt industrisatsing
på 123 mill. kroner. CO2-kompensasjonsordningen
er et sentralt virkemiddel for å hindre karbonlekkasje og utflytting
av kraftkrevende industri fra Norge, og ikke minst for å legge til
rette for at det kan etableres nye grønne industriarbeidsplasser
i Norge basert på et av Norges største internasjonale konkurransefortrinn, ren
fornybar kraft.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 7 934 765 000
kroner under rammeområde 13, som er 262 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-
og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang
til natur.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk
klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for
å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig
sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer
som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker
på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter
på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlem peker på at reduksjoner i disse sektorene vil redusere
verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere
norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris. Dette medlem peker
på at Norge har mulighet til å redusere utslippene innenfor ETS
gjennom å besitte kvoter som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter
i det europeiske kvotemarkedet. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å skrote en betydelig mengde ETS-kvoter,
og på den måten bidra til lavere utslipp i Europa, en høyere kvotepris
og lavere nasjonale utslipp.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med
40 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem mener gamle båtvrak,
campingvogner og lastebiler som står ute i naturen kan være en vesentlig
forringelse av naturopplevelsen. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres en ordning med pant på båter, campingvogner
og lastebiler etter modell fra panteordningen på biler, og bevilger
60 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over 3 mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6
mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god
miljøeffekt. Dette medlem vil øke denne posten med
3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
kulturlandskapet er viktig for det biologiske mangfoldet, og mener det
er behov for en betydelig innsats for å hindre gjengroing og ivareta
spesielt sårbare områder. Dette medlem vil derfor
styrke arbeidet med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
biologiske mangfoldet er under stadig press, og at den norske rødlisten
over truede arter inneholder en mengde arter som trenger særskilt
oppmerksomhet og ivaretagelse. Dette medlem vil øke
bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 10 mill.
kroner. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) er foreslått å avvikle ordningen hvor Miljøverndepartementet
har bidratt med 10 mill. kroner for å dekke driftsutgifter for Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med miljøbevisste offentlige
anskaffelser og miljøledelse. Dette medlem mener
at det er viktig at det offentlige har en bevisst innkjøps- og anskaffelses
politikk både når det gjelder innovasjon og i et miljøperspektiv. Dette
medlem foreslår derfor å videreføre dagens ordning.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2014 all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at
det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de faktisk
kjøpte kvoter.
Dette medlem viser videre til
at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2009 fremmet forslag om følgende:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem peker på at Norge er
et av de land som har bestemt seg for å tjene penger på både kvotekjøp
og salg. Norge selger EU-kvoter, og kjøper billige CDM-kvoter for
å oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2014, tilsvarende 530,7
mill. kroner.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av de planlagt solgte ETS-kvotene i 2014 slettes og at
inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
statsbudsjett. Som det framgår av tabellen under innebærer Venstres
alternative statsbudsjett en økt satsing på miljø- og klimatiltak
på over 3,2 mrd. kroner både i forhold til regjeringen Stoltenberg
II sitt statsbudsjettforslag og regjeringens forslag.
Miljø- og klimatiltak (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/FrP |
| | |
Belønningsordning, kollektivtransport | 304,7 | 304,7 |
Belønningsordning, sykkel | 100,0 | 100,0 |
Jernbane. Drift og vedlikehold | 2 000,0 | 1 900,0 |
Planlegging InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger-Egersund | 150,0 | 150,0 |
Sørlandsbanen | 8,0 | 8,0 |
Oljevernberedskap | 30,0 | 10,0 |
Transnova | 17,6 | 37,6 |
Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hurtigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
Deltakelse i EUs LIFE-program | 100,0 | 100,0 |
Oppfølging av vanndirektivet | 10,0 | 10,0 |
Kulturlandskap | 10,0 | 10,0 |
Rødlistearter | 10,0 | 10,0 |
Landskapsskjødsel i vernede områder
+ reversering av kutt i verneområder | 10,0 | 20,0 |
Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag etc. mv.) | 40,0 | 40,0 |
Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Omprioritere fra svovelrensing til CCS
på kullkraft, Svalbard | 0,0 | 0,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
Sletting av klimakvoter (EUs kvotemarked) | 269,8 | 269,8 |
Videreføring av energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
Videreføring av støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 0,0 | 5,0 |
Reversering av kutt, ymse miljøtiltak | 0,0 | 3,0 |
Videreføre ordningen med miljøvennlige
offentlige innkjøp DiFi | 0,0 | 10,0 |
| | |
Økte grønne skatter og avgifter | 7 408,0 | 7 408,0 |
Skattefritak for miljøinvesteringer | 550,0 | 550,0 |
Investeringskapital Norsk Fornybar | 3 000,0 | 3 000,0 |
Energifondet | 5 000,0 | 5 000,0 |
Etablering av InterCity AS | 0,0 | 0,0 |
| | |
Sum klima- og miljøtiltak (eks.
skattetiltak og fond) | 3 370,3 | 3 328,1 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop.
1 S Tillegg 1) |
| | |
Videreføring av støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 0,0 | 5,0 |
Videreføre tilskuddet til Difi – miljøvennlige
innkjøp | 0,0 | 10,0 |
Reversering av kutt, ymse miljøtiltak | 0,0 | 3,0 |
Deltakelse i EUs LIFE-program | 100,0 | 100,0 |
Oppfølging av vanndirektivet | 10,0 | 0,0 |
Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag etc. mv.) | 40,0 | 40,0 |
Tiltak i verneområder | 0,0 | 10,0 |
Landskapsskjødsel i vernede områder | 10,0 | 10,0 |
Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
Kulturlandskap | 10,0 | 10,0 |
Rødlistearter | 10,0 | 10,0 |
Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -520,0 | -520,0 |
| | |
Sum ramme 13: Miljø | -280,0 | -262,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt
glad for at det blir en økning i klima- og skogsatsingen, at en
rekke foreslåtte kutt på Klima- og miljøverndepartementets budsjett
reverseres og at det bevilges mer penger for å sikre villaks og
til å bevare kulturlandskap. Dette medlem viser også
til at forslaget om å innføre et «gulv» i CO2-kompensasjonsordningen
reverseres. Dette medlem vil understreke viktigheten
av at den delen av industrien som går i bresjen for miljøvennlig
omstilling og produksjon må ha gode og forutsigbare rammevilkår.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
14 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 174 610 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 26 523 |
41 | Stortinget | 1 220 800 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 6 800 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 63 300 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 10 400 |
51 | Riksrevisjonen | 476 400 |
| Sum utgifter rammeområde
14 | 1 978 833 |
Inntekter rammeområde
14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 113 600 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 450 |
| Sum inntekter rammeområde
14 | 116 050 |
| Sum netto rammeområde
14 | 1 862 783 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen etter anbefaling
fra Stortingets administrasjon har foreslått at det opprettes en
egen budsjettpost for å kunne gi reisetilskudd til skoler som ønsker
å benytte undervisningstilbudene «MiniTinget» eller «2050 – valget er
ditt». Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddsordningen
er å stimulere skoler i Norge med lang reisevei til å benytte undervisningstilbudene,
og at tilskuddet bare skal benyttes til dekning av reisekostnader. Disse
medlemmer støtter regjeringens forslag.
Disse medlemmer støtter endringene
i tilleggsproposisjonen og endringene knyttet til avtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet
for 2014, gjengitt i innstillingens kapittel 3.1.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 14 settes til 1 852 783 000 kroner, som er en reduksjon
på 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre slutter seg
til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
15 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 206 951 |
701 | IKT i helse- og omsorgssektoren | 314 667 |
702 | Beredskap | 39 941 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 72 081 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 255 027 |
711 | Ernæring og mattrygghet | 48 456 |
712 | Bioteknologinemnda | 8 847 |
713 | Vitenskapskomiteen for mattrygghet | 22 530 |
715 | Statens strålevern | 113 047 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 47 075 |
718 | Rusmiddelforebygging | 216 964 |
719 | Annet folkehelsearbeid | 166 232 |
720 | Helsedirektoratet | 1 085 886 |
721 | Statens helsetilsyn | 127 255 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 303 847 |
723 | Pasientskadenemnda | 61 757 |
724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 37 692 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 182 294 |
726 | Statens helsepersonellnemnd | 8 234 |
728 | Klagenemnda for behandling i utlandet
og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | 3 244 |
729 | Pasient- og brukerombud | 59 691 |
732 | Regionale helseforetak | 118 590 444 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 147 395 |
734 | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | 147 868 |
750 | Statens legemiddelverk | 232 186 |
751 | Legemiddeltiltak | 75 159 |
761 | Omsorgstjeneste | 3 950 731 |
762 | Primærhelsetjeneste | 875 673 |
763 | Rustiltak | 767 879 |
764 | Psykisk helse | 902 104 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 33 604 |
770 | Tannhelsetjenester | 204 204 |
780 | Forskning | 323 306 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 118 201 |
782 | Helseregistre | 53 130 |
783 | Personell | 192 791 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 4 686 000 |
2751 | Legemidler mv. | 10 527 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 013 200 |
2755 | Helsetjenester i kommunene mv. | 6 606 400 |
2756 | Andre helsetjenester | 499 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 220 000 |
| Sum utgifter rammeområde
15 | 157 547 993 |
Inntekter rammeområde
15 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 298 051 |
3713 | Vitenskapskomiteen for mattrygghet | 214 |
3715 | Statens strålevern | 34 226 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 1 847 |
3718 | Rusmiddelforebygging | 1 710 |
3720 | Helsedirektoratet | 80 817 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 19 726 |
3723 | Pasientskadenemnda | 2 500 |
3724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 29 021 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 141 |
3732 | Regionale helseforetak | 616 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 107 907 |
| Sum inntekter rammeområde
15 | 1 192 160 |
| Sum netto rammeområde
15 | 156 355 833 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen med sine
endringer i statsbudsjettet for 2014 prioriterer helse- og omsorgstjenestene
både gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Disse medlemmer er
tilfredse med at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes slik at de
som trenger det mest får bedre hjelp. Regjeringen viser vilje og
evne til å prioritere det viktigste først, og tilleggsproposisjonen
har en klar sosial profil.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddene til helseforetakene øker med 2,7 mrd. kroner sammenlignet
med fjorårets budsjett. Med dette legges det til rette for en vekst
i all pasientbehandling på om lag 2,6 pst., noe som er vel 0,3 prosentenheter
høyere aktivitetsvekst enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Aldri tidligere
har helseforetakene fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringens løfte om å
ta alle gode krefter i bruk for å redusere helsekøene og sikre raskere
behandling. I tilleggsproposisjonen er det foreslått bevilget 300
mill. kroner ekstra til kjøp av plasser hos private og ideelle aktører
innen rus, psykisk helse, rehabilitering og radiologiske tjenester. Disse
medlemmer er særlig tilfredse med at regjeringen foreslår
å gjeninnføre regelen om at veksten i rusbehandling og psykisk helsevern
hver for seg skal være større enn veksten i somatisk behandling.
Disse medlemmer viser til en
kraftig styrking av eldreomsorgen i tilleggsproposisjonen. Staten
tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut
tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgen. Det foreslås å øke
den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet og samtidig øke
maksimumsbeløpet for godkjente anleggskostnader i pressområder.
Det skal gis tilsagn om 2 500 plasser, en økning på 500 fra regjeringen
Stoltenberg II sitt forslag i Prop.1 S (2013–2014). Personer som ved
langtidsopphold i omsorgsinstitusjoner ufrivillig havner på dobbeltrom,
skal få redusert pris.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av faglært arbeidskraft for å bedre kvaliteten i pleie-
og omsorgstjenestene. Dette følges opp ved at etter- og videreutdanning
foreslås styrket.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II i 2013 innlemmet en betydelig andel av
de øremerkede midler til rustiltak i kommunene i de frie inntektene.
Erfaringer viser at flere kommuner har nedprioritert sin innsats
på rusfeltet. Disse medlemmer er derfor tilfredse
med at regjeringen øremerker betydelige midler til rustiltak. Dette
er et taktskifte og må ses i lys av regjeringens varslede opptrappingsplan
på rusfeltet. I tillegg er disse medlemmer glade
for at regjeringen reverserer den foreslåtte avviklingen av ordningen
Psykisk helse i skolen, og at utviklingstiltak innen psykisk helse styrkes.
Disse medlemmer viser til regjeringens
løft i støtten til tannbehandling for grupper med store behov. Innen
tannhelse foreslås det en styrking av stønaden til tannbehandling
utover det regjeringen Stoltenberg II foreslo.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget om økt kjøp fra private innen
psykisk helsevern, rus og rehabilitering og MR. Disse medlemmer støtter
intensjonen i forslaget om å øke kapasiteten innen psykisk helsevern,
rus og rehabilitering og MR, men mener at det mangler noen holdbar
begrunnelse for å begrense den økte kapasiteten til private tilbydere.
Veksten bør skje der helseregionen mener at det gir best tilbud til
pasientene innen den gitte rammen. Disse medlemmer mener
det må legges tydelige føringer fra regjeringen om at kapasiteten
på det nevnte området skal økes på en måte som til enhver tid er best
mulig for pasientene – det være seg ved private eller offentlige
aktører – og at dersom kapasiteten til rusbehandling økes skal dette
skje ved bruk av private skal dette være ideelle aktører. For økninger
på MR skal offentlige tilbud og utstyr søkes utvidet før kommersielle
aktører tas i bruk. Disse medlemmer støtter med dette
som forutsetning forslaget om bevilgningsøkningen på 300 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 15 settes til 153 838 275 000 kroner, som er en reduksjon
på 2 517 558 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil prioritere gode
tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning, fysisk funksjonshemmede,
personer med rusproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen
til ressurskrevende tjenester i kommunene skal sikre at folk får
et godt tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. De
frie midlene til kommunene vil gå med til å dekke utgifter knyttet
til befolkningsvekst og økte pensjonskostnader. Den rød-grønne regjeringen
reduserte kompensasjonsgraden fra 80 pst. til 77,5 pst., det vil
si 214 mill. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Dette
medlem setter pris på at budsjettforliket mellom de fire
samarbeidspartiene reverserer dette kuttet i toppfinansieringsordningen
til ressurskrevende tjenester, slik at kompensasjonsgraden opprettholdes
på 80 pst.
Dette medlem mener innsatsen
for mennesker med rusavhengighet og psykisk sykdom må styrkes. Ventetiden
til dagbehandling/innleggelse har økt fra 84 dager per 1. tertial
2012 til 90 dager per 1. tertial 2013. Innen psykisk helsevern har
ventetiden for innleggelse økt fra 50 til 56 i samme periode, og
det har fra 2011 til 2012 blitt 190 færre døgnplasser. Fra 2009
til 2012 har det blitt 430 færre døgnplasser. I denne perioden er
det ikke bygget opp et alternativt tilbud i kommunene. Kristelig
Folkeparti vil få ned ventetiden og øke kapasiteten ved å ta i bruk
ledige plasser hos ideelle institusjoner. Innen rusfeltet er det ledig
over 220 døgnplasser og 20 700 polikliniske konsultasjoner. Innen
psykisk helsevern er det ledig noe døgnkapasitet og polikliniske
konsultasjoner. Ideelle institusjoner bør ha langsiktige avtaler
med staten, for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet.
Dette medlem viser til at en
rekke interesseorganisasjoner for mennesker med kroniske sykdommer
melder fra om store behov innen rehabiliteringsfeltet og da det
som ofte omtales som spesialistrehabilitering eller spesifikk rehabilitering.
Rehabilitering har stor verdi for den enkeltes daglige fungering og
dermed livskvalitet. Rehabilitering har også en stor samfunnsverdi,
ved at det kan få mennesker til å være i studier eller arbeid, eller
stå i arbeid lenger, samt redusere utgifter til sykemelding. De
fleste rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med staten driver
med ca. 60 til 70 pst. av sin kapasitet. Det er viktig å utnytte
den totale kapasiteten på den enkelte institusjon. Som følge av
budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, blir bevilgningen til lokalt rusarbeid i regi av frivillige
organisasjoner styrket med 20 mill. kroner.
Dette medlem har tidligere foreslått
at staten dekker 50 pst. av kostnadene til utbygging av heldøgns
omsorgsplasser, og er glad for at dette nå kan få fortgang i utbyggingen,
slik at det blir tilstrekkelig kapasitet. Det er avgjørende for
en verdig eldreomsorg.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 1 56 377 233 000
kroner under rammeområde 15 som er 21 400 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial
ulikhet i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom.
Det er derfor svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses
på forebyggende helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte
faller utenfor også i helsevesenet. Dette medlem har
derfor valgt en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rus og
psykiatri.
Dette medlem mener det er avgjørende
at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger
det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens
lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og
kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle
trygghet når vi trenger hjelp. Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen er den beste garantien for at de
tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig
tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til
et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker
å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige
helsetjenesteleverandører videreutvikles.
Som en del av Venstres omprioritering mener dette
medlem det må satses mer på helsehjelp for rusavhengige;
både forebygging, avrusning, behandling og ettervern/rehabilitering.
Målet må imidlertid ikke bare være rusfrihet, men også et verdig
liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige
behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må
også styrkes. Dette medlem viser til at flere tusen
står i kø for rusbehandling og at det de siste årene har blitt lagt ned
flere rusbehandlingsplasser. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til rusrelaterte tiltak innen helseforetakene
med til sammen 125 mill. kroner. Av dette skal 50 mill. kroner gå
til akuttavrusning, 25 mill. kroner til LAR og 50 mill. kroner til ventelisteprosjekt
for å redusere ventetidene for rusavhengige. I tillegg foreslår
Venstre 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett til frivillige
organisasjoner som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av
personer med rusproblemer.
Dette medlem mener tilgjengeligheten
av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser
er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig
hvem som får hjelp når. Dette medlem mener vi trenger
nytenkning innen psykisk helse. Målet må være flere lavterskeltilbud
i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. På
den måten mener dette medlem at vi kan forebygge
at flere lettere psykiske helseutfordringer får utvikle seg til
mer alvorlige psykiske lidelser som må behandles i spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem viser til Dokument 8:46 S (2012–2013) fra Borghild
Tenden og Trine Skei Grande om lavterskeltilbud innen psykisk helse
i kommunene og foreslår å øke bevilgningen til psykisk helsearbeid
i kommunene med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
eksisterer mange gode lavterskeltilbud til mennesker med psykiske helseproblemer.
Det gis tilskudd til slike tilbud, og Venstre foreslo å øke bevilgningene
til disse med 20 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Dette medlem er
derfor tilfreds med at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen
har økt posten med 27,8 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til
Fontenehus. Fontenehusene gjør en svært viktig innsats når det gjelder
å gi et lavterskeltilbud til rehabilitering og attføring for mennesker
med omfattende psykiske problemer. Det er derfor viktig at Fontenehusene
sikres et økonomisk driftsgrunnlag som gjør det mulig å bidra effektivt
i rehabilitering og attføring av mennesker med alvorlige psykiske
helseplager. Dette medlem mener derfor det må utarbeides
en statlig tilskuddsordning som sikrer Fontenehusene en mer sentral
plass i rehabiliterings- og attføringsarbeidet i Norge.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene
mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en
god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd
og tjenester på til barn og ungdom. Mange unge har i dag problemer med
eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden.
Det er mange unge som sliter med psykiske vansker og som bør møtes
på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger
opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av.
Helsesøster og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å
drive oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og dermed
god mulighet for å gi råd og sette inn hjelpetiltak på et tidlig
tidspunkt før alvorlige problemer utvikler seg. Dette medlem foreslår
en betydelig satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad på
125 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten,
hvorav 75 mill. kroner er over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at Fritt
sykehusvalg strever med å få inn ventetider fra sykehusene og at frittsykehusvalg.no
derfor ikke er helt oppdatert. Dette medlem mener
det gjøres for mye dobbeltarbeid i forbindelse med Fritt sykehusvalg
og at informasjonen til pasientene er for dårlig. Dette medlem ønsker
derfor at Fritt sykehusvalg både må styrkes og omorganisere for
å utnytte kapasiteten i det offentlige helsevesenet bedre. En omorganisering
innebærer blant annet å gjøre Fritt sykehusvalg til et eget, frittstående
foretak, styrke informasjonsarbeidet og avvikle dagens særegenandel
for å bruke valgmuligheten. Dette medlem foreslår
derfor 25 mill. kroner til styrking og omorganisering av Fritt sykehusvalg.
Dette medlem mener også at Fritt
sykehusvalg må utvides geografisk. Det er i dag anledning til å
velge behandling utenfor det regionale helseforetaket man er bosatt
i, men det påløper da en ekstra egenandel på kr 400. Dette
medlem ønsker å innføre fritt og gratis sykehusvalg uavhengig
av i hvilket helseforetak behandlingen gis, slik at en pasient kan
velge sykehus på tvers av de regionale helseforetakene uten en ekstra
egenandel. Dette medlem foreslår derfor 7,2 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
fra de av oss som både stort sett er friske og har god økonomi til
de som er syke og som sliter økonomisk. Som et ledd i en slik omfordeling
foreslår dette medlem å øke egenandelstak 1 med 200
kroner for alle, og med ytterligere 400 kroner for alle som har
inntekter over 500 000 kroner. En slik økning av egenandelstaket
vil innebære en samlet innsparing på 248 mill. kroner, sammenlignet
med Gul bok og tilleggsproposisjonen, som målrettet kan gå til å
øke innsats overfor de som trenger fellesskapets hjelp aller mest.
Dette medlem viser til Innst.
S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet
for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at
det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, så viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument
nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til
lavere priser. Dette medlem viser videre til at fremforhandlede
rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene til gode, og at
andelen av generiske legemidler i det norske markedet er lav sammenliknet
med andre nordiske land. Dette medlem foreslår derfor
å redusere apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører
en innsparing på 68 mill. kroner i 2013.
Dette medlem registrerer at både
den forrige og den nåværende regjering foreslår å øke refusjonsbeløpet
ved overnatting knyttet til behandling i helseforetak. Dette
medlem kan ikke se noen begrunnelse for at dette beløpet
skal økes nå. Dette medlem kan ikke se at utgiftene
til overnatting har steget så mye at det begrunner en økning. Dette medlem foreslår
derfor 33,8 mill. kroner mindre enn den forrige regjeringen og 14,8
mill. kroner mindre enn det som er foreslått i tilleggsproposisjonen
til dette formålet.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 | 75,0 |
Diverse rusrelaterte tiltak innenfor
helseforetakene | 125,0 | 125,0 |
Fritt sykehusvalg | 25,0 | 25,0 |
Utvidelse av ordningen med fritt sykehusvalg | 3,9 1,4 1,0 0,9 | 3,9 1,4 1,0 0,9 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med
rusproblemer | 20,0 | 20,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 | 100,0 |
Tilskudd til lavterskeltilbud til mennesker
med omfattende psykiske helseproblemer | 20,0 | 0,0 |
Ingen økning i refusjon for overnatting
knyttet til behandling i helseforetakene | -18,3 -6,4 -4,8 -4,3 | -8,0 -2,8 -2,1 -1,9 |
Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | -68,0 | -68,0 |
Økning i egenandelstak 1 med kr 200
for alle | -200,0 | -200,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
kr 400 for personer med inntekt over 500 000 kroner | -48,0 | -48,0 |
Sum ramme 15 helse | 22,4 | 21,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt
glad for at avtalen innebærer 20 mill. kroner i økning til rustiltak
i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem viser også
til at forslaget om å innføre et «gulv» i CO2-kompensasjonsordningen
reverseres. Dette medlem vil understreke viktigheten
av at den delen av industrien som går i bresjen for miljøvennlig
omstilling og produksjon må ha gode og forutsigbare rammevilkår.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 268 196 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 465 759 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 14 548 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 90 774 |
223 | Sametinget | 39 043 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 91 664 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 751 106 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 1 903 310 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 125 363 |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | 3 665 955 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 23 874 |
230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 690 217 |
252 | EUs utdannings- og ungdomsprogram | 290 360 |
253 | Folkehøyskoler | 743 343 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 229 719 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | 139 623 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 67 653 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 140 104 |
258 | Tiltak for livslang læring | 91 146 |
260 | Universiteter og høyskoler | 29 243 417 |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 452 591 |
276 | Fagskoleutdanning | 69 679 |
280 | Felles enheter | 457 034 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 457 639 |
283 | Meteorologiformål | 346 620 |
284 | De nasjonale forskningsetiske komiteene | 17 236 |
285 | Norges forskningsråd | 2 996 629 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 488 440 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 593 468 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 278 818 |
340 | Den norske kirke | 1 710 499 |
342 | Kirkebygg og gravplasser | 125 815 |
920 | Norges forskningsråd | 1 887 340 |
925 | Havforskningsinstituttet | 666 810 |
926 | Drift av forskningsfartøyene | 509 230 |
927 | NIFES | 164 500 |
928 | Marin forskning og utvikling | 331 330 |
1137 | Forskning og innovasjon | 419 104 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 11 447 778 |
| Sum utgifter rammeområde
16 | 64 495 734 |
Inntekter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 4 973 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 4 898 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 1 553 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 73 882 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 706 |
3230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 73 051 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 11 027 |
3280 | Felles enheter | 1 263 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 |
3287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 219 000 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 684 |
3340 | Den norske kirke | 79 679 |
3342 | Kirkebygg og gravplasser | 20 927 |
3925 | Havforskningsinstituttet | 297 470 |
3926 | Drift av forskningsfartøyene | 76 750 |
3927 | NIFES | 86 650 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 169 120 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 3 868 062 |
| Sum inntekter rammeområde
16 | 4 995 705 |
| Sum netto rammeområde
16 | 59 500 029 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter
er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk
konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. Antallet
lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor strategien
«Kompetanse for kvalitet» økes med totalt 750, til 2 600 lærere. Disse
medlemmer merker seg endringene i kostnadsnøkkelen hvor
staten påtar seg en større andel av kostnadene, og at satsene for
vikarkostnader øker, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere
dette. I tillegg etableres det en stipendordning for lærere som
tar videreutdanning på eget initiativ. Disse medlemmer viser
også til bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som
skal bidra til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre
kompetansetiltakene for lærere i årene fremover.
Disse medlemmer viser til at
Norge trenger flere dyktige fagfolk for å møte arbeidslivets behov for
kompetanse. Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om å styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres
blant annet ved å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter
til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer er tilfredse med
at regjeringen prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører
videregående utdanning.
Disse medlemmer viser til regjeringens
ambisjon om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Disse
medlemmer mener det er svært positivt at regjeringen foreslår
å styrke grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren gjennom
å øke rammen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler
(RBO).
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens forslag om å øke studiestøtten med 3,65 pst., eller
3 450 kroner, fra august 2014. Det er den største økningen på over
ti år. Dette er en økning utover pris- og kostnadsvekst, og også
utover forventet lønnsvekst for 2014 (som er 3,5 pst.). Videre viser disse medlemmer til
at satsingen på studentboliger er videreført på et høyt nivå.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag til bevilgning til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningene
i 2014. Et slikt moderniseringsløft vil sikre at studentene får
mulighet til å tilegne seg ferdigheter på utstyr som samsvarer godt med
det de vil møte i arbeidslivet.
Disse medlemmer er tilfredse
med regjeringens forslag til oppgradering og rehabilitering av kjemibygg
og laboratorier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) knyttet til deres ledende miljøer i energi og petroleum,
herunder karbonfangst og lagring.
Disse medlemmer mener at satsing
på forskning legger grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en
globalisert verden. Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å bevilge 27,7 mrd. kroner til forskning og
utvikling i 2014. Dette er en realvekst på om lag 3,4 pst. sammenlignet
med 2013. I tillegg foreslår regjeringen en utvidelse av Skattefunn-ordningen,
og medregnet denne vil realveksten til forskning og utvikling være
om lag 4,1 pst. sammenlignet med 2013. Disse medlemmer viser til
at regjeringen særlig har prioritert å styrke den næringsrelevante
forskningen. Disse medlemmer er positive til bevilgningene
til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) samt at regjeringen foreslår
50 nye stillinger innenfor nærings-Ph.d-ordningen og en ny ordning
med offentlig sektor-Ph.d. I tillegg styrkes internasjonalisering
av norsk forskning gjennom en ytterligere bevilgning til tiltak
for økt norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.
Disse medlemmer mener det er
viktig å motvirke at folk faller utenfor arbeidslivet på grunn av
svake grunnleggende ferdigheter. Derfor er det gledelig at det foreslås
å øke bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske
kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som
sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det går bra i norsk skole, og at elevene lærer mer. Disse
medlemmer viser til at dette bekreftes av internasjonale
undersøkelser. PISA-resultatene fra 2009 viser at norske 10.-klassinger
har hatt betydelig framgang siden 2006 i både lesing, matematikk
og naturfag. Denne nivåøkningen stadfestes også i TIMSS- og PIRLS-undersøkelsene
fra 2012. I tillegg til at nivået på de grunnleggende ferdighetene
har økt, viser disse medlemmer til de internasjonale
undersøkelsene som viser en tendens til at trivselen i skolen også øker.
Disse tendensene viser at det har vært riktig å legge vekt på tidlig
innsats, tilpasset opplæring og gode læringsmiljø.
Disse medlemmer viser at faglig
utøvelse henger sammen med aktivitet og ernæring, og viser til en
rekke resultater som har bidratt til en helhetlig skolehverdag:
flere timer i norsk, matematikk og engelsk, fysisk aktivitet, gratis
leksehjelp og frukt og grønt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har satt i verk en rekke tiltak for å
styrke fag- og yrkesopplæringen. Disse medlemmer viser
også til at den rød-grønne regjeringen satte i gang Ny GIV, som
er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring,
Kompetansen til læreren er den enkeltfaktoren som
har mest å si for læringen til elevene dersom man ser bort fra sosial
bakgrunn. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne
regjeringen har økt den statlige satsingen på videreutdanning formidabelt
siden fra 2005 hvor den lå på 20 mill. kroner, til 2013 hvor statlig
støtte til kompetanseheving lå på nær 500 mill. kroner. Disse
medlemmer viser også til at den rød-grønne regjeringen i
2012 etablerte en egen strategi for videreutdanning av lærere, kompetanse
for kvalitet 2012–2015. Disse medlemmer støtter regjeringens
økning av midler til etter- og videreutdanning av lærere.
Disse medlemmer viser til at
tallet på søkere til høyere utdanning har steget med om lag 50 pst. fra
2000 til 2013, og viser til at den rød-grønne regjeringen i perioden
2006–2019 har finansiert en økning på om lag 24 800 studieplasser,
hvor MNT-fag, helse, skole og barnehage har vært prioriterte områder. Disse
medlemmer viser også til at det har i perioden 2006–2014
blitt gitt startbevilgninger til totalt 15 bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Disse medlemmer viser
til at dette er av avgjørende betydning for god forskningsinfrastruktur
og gode lærings- og arbeidsmiljø.
I et stadig mer presset boligmarked er disse medlemmer glad
for at regjeringen Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria
2-plattformen og ga de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av
om lag 7 800 studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året. Disse
medlemmer viser til at det i 2013 ble gitt tilsagn på om
lag 1 500 boliger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen stopper innføringen av 11 måneders studiefinansiering
fra undervisningsåret 2014–2015. Disse medlemmer er
opptatt av at retten til høyere utdanning må være reell for alle,
og at flest mulig studenter skal kunne bruke mest mulig av sin tid
på studiene. Mange studenter har en krevende økonomisk situasjon,
og disse medlemmer mener derfor det er behov for
å øke utdanningsstøtten for å bedre legge til rette for at studenter
kan klare de økonomiske forpliktelsene, og i større grad studere
på heltid. Dette vil være et viktig tiltak for å øke graden av fullføring
på normert tid og redusere det høye frafallet i høyere utdanning.
Utvidelsen til elleve måneders studiestøtte var et bidrag i dette
arbeidet. God studiefinansiering er også god samfunnsøkonomi. Det
er kunnskap vi skal leve av i framtiden. Disse medlemmer mener
derfor det er en kunnskapsfiendtlig prioritering å fjerne bevilgningen
til elleve måneders studiestøtte.
Disse medlemmer er tilfreds med
det betydelige forskningsløftet på 32 pst. fra 2005 til 2013, som
tilsvarer 6,7 mrd. kroner, inkludert Skattefunn. Disse medlemmer viser
til at tall fra Forskningsbarometeret 2013 viser at Norge i de ti
siste årene har hatt solid vekst på sentrale indikatorer for forskning
og utviklingsarbeid. Disse medlemmer viser til at
evalueringa av Norges Forskningsråd i 2012 tegner et positivt bilde
av norsk forskning, at forskingsresultatene holder jevnt over et
godt nivå, men at det fortsatt er potensial for å øke kvaliteten. Forutsigbarhet
er avgjørende for god kvalitet i forskningen. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at den rød-grønne regjeringen sørget for at
det nå skal etableres tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning
og høyere utdanning.
Disse medlemmer viser til at
utdanning er et godt virkemiddel mot arbeidsledighet og utstøting fra
arbeidslivet, og er derfor tilfreds med at 36 000 voksne har fått
tilbud om opplæring gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA).
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 settes til 58 387 880 000 kroner, som er en reduksjon
på 1 112 149 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil styrke barns
livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole
og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste
fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene
og utruste for livet. Dette medlem mener at en av
de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap og
oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt
samfunn. Dette medlem ønsker en annen retning på
sentrale områder i oppvekst- og utdanningspolitikken enn det vi
har sett de siste årene.
Dette medlem mener den rød-grønne
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil i skolepolitikken
ved å satse på flere undervisningstimer for de aller minste, gratis
timer i SFO, gratis frukt og grønt i skolen, og innføring av en
gratis uketime kulturskole i SFO-tiden. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor det i stedet satses på å løfte
kvaliteten og gjennomstrømmingen i lærerutdanning, økt etter- og
videreutdanning av lærere, og kamp mot frafallet i videregående.
Dette medlem mener læreren er
skolens viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring,
trivsel og utvikling kan knapt overvurderes. Dette medlem er
derfor glad for regjeringens satsing på kompetanseutvikling for
lærere i tilleggsproposisjonen hvor det samlet bevilges 312,2 mill.
kroner til et lærerløft. Den foreslåtte økningen i bevilgningen
til mentorordningen for nyutdannede lærere er også viktig for å
kvalifisere lærere til den praktiske skolehverdagen og dempe praksisjokket
mange nyutdannede lærere møter første året i læreryrket. Dette medlem ønsker
på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning for alle nye lærere. Dette
medlem er også glad for den økte satsingen på ungdomstrinnet
som ligger i tilleggsproposisjonen, med vekt på gjennomføring av
skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving
og regning.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere,
motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette
medlem mener regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen
i tilleggsproposisjonen er en god start på det yrkesfagløftet som
trengs i årene fremover. Dette medlem vil spesielt
fremheve det økte lærlingtilskuddet som et målrettet tiltak for
å sikre at flere fullfører opplæringen og består med fag- eller
svennebrev. Forhåpentlig vil det økte tilskuddet til bedrifter som har
lærling med 3 500 kroner per lærling, og stimuleringstilskuddet
på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, gi konkrete resultater i
form av flere lærlingplasser.
Dette medlem støtter regjeringens
forslag om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler
med ungdomstrinn. Dette medlem mener det er mer målrettet
å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av merverdiavgift
på frukt og grønt. Dette medlem støtter at det innføres
en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen
med gratis frukt og grønt.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem mener én time gratis
kulturskole i skoletiden ikke løser problemet, og støtter derfor
regjeringens forslag om å avvikle ordningen og trekke lovproposisjonen. Dette
medlem mener kulturskolen best kan styrkes gjennom en gradvis
opptrapping av øremerkede statlige bevilgninger.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang i
mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet
høyt på den politiske dagsorden, er mobbingen tilbake på samme nivå
som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av alle
barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert
og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse
situasjonen. Dette medlem mener foreldre, elever,
lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende seg for hjelp, rådgivning
og veiledning i konkrete mobbesaker. Derfor mener dette medlem at
det bør innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort
i Buskerud. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner
til arbeid med bedre læringsmiljø i skolen og etablering av flere
mobbeombud i fylkene.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers og private høyskolers
kapitalkostnader. Dette fører til at rammevilkårene særlig i pressområder
står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden
rene kommersielle skoler ikke er tillatt, er de fleste private skolene
uten stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Dette
medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget
ble funnet rom for en bevilgning til kapitaltilskudd for friskolene
på 50 mill. kroner, og et tilsvarende kapitaltilskudd til private
høyskoler på 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug
Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring.
Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama (MDD) dekker ikke
disse kostnadene. Dette medlem viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2013 foreslo å fjerne tilskuddet midt i skoleåret,
men at tilskuddet likevel ble videreført i revidert budsjett for
2013. Dette medlem er tilfreds med at Kongshaug Musikkgymnas
i statsbudsjettet for 2014 ligger inne med et ekstra tilskudd på
3,4 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til folkehøyskolene med ytterligere 700 000 kroner
som startbevilgning til opprettelse av en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem har i flere år etterlyst
en sterkere satsing på kunnskap, på utdanning og på forskning. Den
rød-grønne regjeringen har i sine budsjetter systematisk nedprioritert
universitets- og høyskolesektoren. For sektoren er det spesielt
provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig
vekst i norsk økonomi. Dette medlem mener det er
et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene. Dette medlem mener
det er positivt at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker grunnfinansieringen
av universiteter og høgskoler, og øker den resultatbaserte andelen
av finansieringen av sektoren.
Dette medlem er positiv til regjeringens
forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for
å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget
om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og
oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes
også av dette medlem.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette
medlem viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt forslag
til statsbudsjett for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var
fullfinansiert med en bevilgning på 302 mill. kroner. Dette
medlem viser til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert
for lønnsvekst. Dette medlem er glad for at det i
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til
trosopplæring med 15 mill. kroner til kompensasjon for lønnsvekst.
Dette medlem viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta
sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i flere
år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Dette
medlem har merket seg at bevilgningen i statsbudsjettet
på 13,3 mill. kroner kun dekker om lag halvparten av kostnadene
ved IKT-satsingen, og at planene for en enhetlig nettsatsing for
Den norske kirke står i fare for å stoppe opp. Dette medlem er
glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for
å øke bevilgningen til IKT-satsingen i kirken med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket innebærer
forslag om å bevilge 5 mill. kroner til en handlingsplan mot jødehat,
hvorav 4 mill. kroner går til tiltak i skolen. Dette medlem mener
at Holocaust-dagen bør markeres årlig i alle skoler. Dessuten mener dette
medlem at undervisningen i skolen bør styrkes med sikte
på forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk undervisning
om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og bedre økonomiske
støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur
til tidligere konsentrasjonsleirer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 60 834 129 000
kroner under rammeområde 16 som er 1 334 100 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 16 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem er tilfreds med
at den nye regjeringen har realiseringen av kunnskapssamfunnet som
en av sine hovedprioriteringer i sin regjeringsplattform. Dette
medlem viser videre til vektleggingen av å satse på kunnskap
i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre. Dette medlem imøteser således regjeringens
oppfølging av ambisjonene på kunnskapsfeltet gjennom de kommende
budsjettbehandlinger.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer bl.a. at norske forskningsmiljøer må settes i stand
til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette
medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å
investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem viser til at de
globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer
og virkningene av disse. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med 75 mill. kroner. Dette medlem merker seg
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås en styrking av
utstyrssatsingen for ingeniørutdanningen med 50 mill. kroner, noe dette
medlem støtter.
Dette medlem mener at det er
positivt at den avgåtte regjeringen i tidligere budsjettbehandlinger har
økt bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd,
men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
Norges forskningsråd styrkes med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed
å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.
Det er et selvstendig mål for dette medlem å øke
næringslivets forskningsinnsats, og næringsrettet forskning generelt. Dette
medlem mener nærings-Ph.d.-ordningen – som skal bidra til
å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill
mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – fortsatt må styrkes. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det er satt av 7,8 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges
andel av 50 nye nærings-Ph.d. fra høsten 2014. Dette medlem er
tilfreds med at tilsvarende satsing er å gjenfinne i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 40 mill. kroner
til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som ble fjernet i 2006, jf. omtale under rammeområde
9. I tillegg ønsker dette medlem en rekke forbedringer
i Skattefunn-ordningen samt å innføre adgang direkte fradragsføring
for FoU-kostnader for bedrifter, jf. omtale under rammeområde 21.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett settes av midler for å styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA), 50 mill. kroner til Forny2020/TTO og 50
mill. kroner til FoU knyttet til arbeidskraftbesparende teknologi
i helsesektoren.
Dette medlem viser til at BIA
er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste
samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres
av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer
FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier
og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte
prosjekter gitt at rammen økes. Dette medlem er tilfreds
med at styrkingen av BIA i Venstres alternative statsbudsjett matches tilsvarende
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem vil understreke
at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftbersparende
teknologi i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren
og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst å frigjøre
tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som
kommer.
Dette medlem viser i denne sammenheng bl.a.
også til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi (75
mill. kroner), tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser
(40 mill. kroner), nytt såkornfond for TTO-er og inkubatorer, samt IFU/OFU-kontrakter
(50 mill. kroner), jf. nærmere omtale under rammeområde 9.
Dette medlem viser til at Venstre
sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag
om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning,
jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell
problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det
etter dette medlems mening med den frie forskningen
og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også
til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket
om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på
høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen om at kunnskapsoverføring
mellom forskning og næringsliv skal styrkes. Dette medlem viser
for øvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold under
rammeområde 21.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås å øke bevilgningen med
20 mill. kroner for å sikre at det blir mulig for flere teknisk-industrielle
forskningsinstitutter, herunder Polytec, å bli innlemmet i basisfinansieringsordningen.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all
den tid studenttallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette
tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for
både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide grunnbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes. Dette medlem viser til at det i Venstres
alternative statsbudsjett er satt av midler tilsvarende ytterligere
2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2014.
Dette medlem viser til at når
grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke
oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge
opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette
er bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett er
satt av 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(7,5 pst.) øremerkes private institusjoner.
Dette medlem vil understreke
at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene
til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet
i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov,
slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering
mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.
Dette medlem viser til at rammen
for RBO i UH-sektoren foreslås utvidet med 100 mill. kroner i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem er tilfreds
med dette, men mener at grunnbevilgningen også burde vært økt i
tråd med forslaget i Venstres alternative statsbudsjett, gjengitt
over.
Dette medlem mener det er behov
for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren,
jf. bl.a. rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger
i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av
Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten,
som tar for seg en rekke momenter knyttet til forskerrekruttering
og -utdanning, anslås det et behov for 340–400 nye stipendiatstillinger
per år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen
teknologi- og realfagene.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 156,3 mill. kroner
til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2014,
forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De
nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling
av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
31,3 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Dette medlem er tilfreds med
at gaveforsterkningsordningen for gaver til forskningsformål endelig
blir gjeninnført, jf. Prop. 1 S (2013–2014), og at det foreslås
en mindre justering av ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette
medlem legger til grunn at man fra regjeringens side vil
bidra til å legge ytterligere til rette for private bidrag til forskningsformål.
Dette medlem viser til behovet
for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva som kreves
av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig
å levere med tildelte økonomiske rammer, er økende. Eksempler på
dette er bl.a. viktig underlagsmateriale i forbindelse med den forestående
oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet,
samt økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet.
På denne bakgrunn foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett
å øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner. Dette
medlem er tilfreds med at tilsvarende forslag er å gjenfinne
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
at Nofima foreslås styrket i Venstres alternative statsbudsjett med
10 mill. kroner utover bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Hensikten med styrkingen er å bidra til tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen
mer miljøvennlig. Dette medlem merker seg videre at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningen
til Nofimas markedsarbeid for torsk med 10 mill. kroner. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
dette kuttet er foreslått reversert.
Dette medlem viser til tidligere
forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet, jf. Dokument
8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var i debatten om
dette representantforslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten
i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene
i et godt barnevern. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen
i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori
F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging,
det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning.
Dette medlem var derfor tilfreds
med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å styrke barnevernsutdanningen
med 12,5 mill. kroner – tilsvarende en endring fra finansieringskategori
F til E – og er overrasket over at den nye regjeringen i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å reversere dette. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor denne styrkingen er
lagt inn.
Dette medlem vil samtidig understreke
at arbeidet med ytterligere å styrke barnevernspedagogutdanningen
må fortsette. I tillegg mener dette medlem at også
finansieringen av de andre utdanningene innenfor sosialprofesjonene
må sikres nødvendige rammebetingelser, dvs. sosionom- og vernepleierutdanningene. Dette
medlem viser til at profesjonene fyller viktige roller og
oppgaver i velferdsstatens tjenester, uten at utdanningene er styrket særskilt
siden høgskolereformen trådte i kraft i 1994. En satsing på sosialprofesjonene
er en av forutsetningene for gode velferdstjenester.
Dette medlem viser til planene
om å slå sammen dagens høyskoler i Møre og Romsdal til en ny høgskole
for Møre og Romsdal, bl.a. slik denne intensjonen kommer til uttrykk
i et samlet fylkestingsvedtak. Dette medlem mener
det er viktig å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente
av en sammenslåing av nevnte institusjoner, og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det er satt av 3 mill. kroner til
dette.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet
av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette medlem viser
i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt
senter for fremmedspråkopplæring, og at høgskolen derfor bør få midler
til et pilotprosjekt for å utvikle en femårig lærerutdanning innen
disse fagene.
Tilsvarende mener dette medlem at
det er ønskelig å starte opp en femårig lærerutdanningspilot i Oppland. Dette
medlem mener det er behov for å få ytterligere erfaring
med en ny type lærerutdanning i Norge, hvor pedagogikk og ledelse
får en større plass i utdanningen. Det pedagogiske miljøet ved Høgskolen
i Lillehammer skiller seg her ut med et forslag til en slik utdanning.
De ønsker i tillegg å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om realfag
og IKT, som kan gi en helt ny fagprofil. Videre har de planer for
en ny type praksis i lærerutdanningen og utdanning av øvingslærere
som også vil være et svært interessent tilskudd for å vurdere den
framtidige lærerutdanningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner for femårige
lærerutdanningspiloter i hhv. Østfold og Oppland.
Dette medlem mener det er svært
viktig å legge til rette for god studentvelferd. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer få, men viktige og omfattende tiltak
for studenter i neste års statsbudsjett.
Dette medlem viser til at den
avgåtte regjeringen – etter mange års utsettelse – foreslo å innføre 11
måneders studiestøtte for studenter, med virkning fra undervisningsåret
2014–2015, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem finner
det svært oppsiktsvekkende at regjeringen Stoltenberg II på denne
måten skyver finansieringsansvaret over på regjeringen, all den
tid man har hatt full mulighet til å innføre 11 måneders studiestøtte
i gjentatte budsjettbehandlinger.
Til tross for dette er dette medlem også
skuffet over at regjeringen avblåser løftet om å innføre 11 måneders
studiestøtte, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1. Dette
medlem viser til at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger
har foreslått å innfase 11 måneders studiestøtte, og står fortsatt
fast ved dette.
Dette medlem viser til at det
legges opp til å finansiere ca. 1 300 studentboliger i 2014, jf.
Prop. 1 S (2013–2014). Gitt presset på leiemarkedet mener dette
medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger utover dette de kommende årene. Dette
medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett
foreslås en bevilgning på 210 mill. kroner for å sikre at det bygges 2 000
studentboliger neste år, i tråd med ambisjonsnivået som fremkommer
av Venstres stortingsprogram for inneværende periode.
Dette medlem merker seg forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å utrede muligheten for studieavgift
for borgere utenfor EØS-området og Sveits. Dette medlem er
prinsipielt imot å innføre en slik avgift, og ser følgelig ingen
grunn til å utrede dette.
I tråd med satsingen på forskning og høyere
utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner, som
skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette
medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste
innsatsfaktoren for elevenes læring.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt,
og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til
tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om
å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole,
Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn-
og videregående skole, samt forslag i samtlige budsjettbehandlinger
– som alle har tatt til orde for en betydelig styrking av lærernes
kompetanseheving.
Dette medlem viser til at den
avgåtte regjeringen etterkom Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
var – og er – langt under det Venstre har tatt til orde for. Det
finnes heller ikke noen økning til formålet i Prop. 1 S (2013–2014).
På denne bakgrunn mener dette medlem at økningen
til lærernes kompetanseheving som foreslås i Prop. 1 S (2013–2014)
viser riktig retning. Tilsvarende er dette medlem tilfreds
med at det foreslås en endring av finansieringsnøkkelen knyttet til
lærernes videreutdanning, hvilket innebærer at staten tar en større
del av kostnadene. Dette er i tråd med tidligere forslag fremmet
av Venstre, jf. bl.a. Dokument 8:145 S (2009–2010) om å øke den
statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning
av lærere.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 550 mill. kroner mer til
kompetanseheving av lærere enn hva som fremkommer av Prop. 1. S
(2013–2014), og ca. 250 mill. kroner mer enn hva som samlet fremkommer
av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Med Venstres finansieringsopplegg
vil langt flere lærere få muligheten til kompetansehevende videreutdanning
sett i forhold til både den avgåtte og den nye regjeringens bevilgningsnivå.
I tillegg mener Venstre at det må igangsettes et særskilt kompetansehevingsløft
for de ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen, noe bevilgningsnivået
i Venstres alternative statsbudsjett hensyntar.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem mener at det utover
GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i
denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen. Dette medlem legger
til grunn at den nye regjeringen vil følge opp rekrutteringsinnsatsen langs
disse linjene.
Dette medlem viser til Venstres
engasjement for å sikre bedre karriereveier i norsk skole, samt
å øke innslaget av doktorgradsutdannede som underviser i grunnopplæringen.
Det henvises i denne forbindelse til Dokument 8:27 S (2012–2013),
jf. Innst. 213 S (2012–2013), om å øke antallet undervisningspersonell
med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Dette
medlem viser til at følgende konkrete forslag ble fremmet
i Dokument 8:27 S (2012–2013):
«- Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt
med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser
i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.
-
Stortinget ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier
i skolesektoren, samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede
personer inn i skolen.
- Stortinget ber regjeringen
legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene
for undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer
kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med
partene i skolesektoren.»
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i tråd med ovenstående foreslås å
bevilge 50 mill. kroner for å innføre et prøveprosjekt med ekstra
lønn for doktorgradsutdannede som underviser eller vil undervise
i grunnopplæringen, samt å forberede innføringen av en karriereform
i skolesektoren.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:4 S (2009–2010),
jf. Innst. 190 S (2009–2010), om forsterket innsats mot frafall
i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall. Dette medlem merker
seg med tilfredshet forslagene som peker i tilsvarende retning i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at en
del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig
mer teoribasert skole og samfunn kan dette føre til vanskeligheter
med å komme inn i utdanning og arbeidsmarkedet. Faren for marginalisering
og for å falle utenfor øker for barn og unge som strever med basisferdigheter.
For å motvirke dette foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett
å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere
å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen, som skal
ha en ramme på 20 mill. kroner, skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne
i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees
i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern,
helsetjeneste og skole, jf. nærmere omtale under rammeområde 2,
og bør inkludere tett oppfølging av den enkelte fra flere profesjoner
og yrkesgrupper, da årsakene til lese- og skrivevanskene kan være
sammensatte. Riksrevisjonen har påpekt at barn under barnevernets
omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen,
og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse bl.a. til den brede omtalen av skolerådgivning
i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette
medlem merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås å opprette en masterutdanning i karriereveiledning. Dette
medlem støtter dette, men mener også at det bør opprettes
en treårig profesjonsutdanning i karriereveiledning, jf. Dokument
8:111 S (2011–2012).
Dette medlem mener det er nødvendig
å sikre at lærlinger reelt får en mulighet til å ta læretiden sin
i bedrift. Dette medlem viser i denne forbindelse
til forslag om i Venstres alternative statsbudsjett om å øke lærlingtilskuddet
med ca. 7 500 kroner per kontrakt per år, det vil si nesten det
dobbelte av hva den nye regjeringen foreslår, jf. omtale under rammeområde
18. Dette medlem viser til at en slik endring betyr
en merkostnad på ca. 150 mill. kroner sett i forhold til Prop. 1
S (2013–2014), og ca. 80 mill. kroner sett i forhold til Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000
nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire årene.
Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen
og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om
å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål under rammeområde
15 og rammeområde 18.
Dette medlem viser til programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve
kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i
lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter
om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne
fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.
På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange
kvalifiserte søknadene, er dette medlem tilfreds
med forslaget om en styrking av ordningen med 20 mill. kroner i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe som ligger 5 mill. kroner over
forslaget i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne og målgrupper med spesielle behov som f.eks. funksjonshemmede. Dette
medlem mener studieforbundene bl.a. driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i
tråd med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet
ikke skal svekkes i 2014, må budsjettet kompensere for prisveksten.
På denne bakgrunn foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett
å øke bevilgningen til studieforbundene med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil fremheve betydningen
folkehøyskolene har i utdanningssystemet. Dette medlem viser
til at det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler,
og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Dette medlem
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 2,5
mill. kroner for å styrke folkehøyskolene. Videre forutsetter dette
medlem at regjeringen vil bidra til realiseringen av SKAP:
Kreativ folkehøyskole i Mandal, noe Venstres alternative statsbudsjett
hensyntar.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette
medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen har behov
for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille
regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til at det settes av 2,3 mill. kroner til formålet
i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener det er viktig
å ha en god utstyrsstipend-ordning for elever på videgårende nivå,
men vil målrette denne ytterligere. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å innføre
et behovsprøvd stipend for utstyr i videregående skole.
Dette medlem viser til at Venstre
i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått
høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre
tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og
SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette
medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste
fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i stedet for dagens lovpålagte ordning
foreslås å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi
av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal
være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på
ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har
tilfredsstillende faglig kompetanse.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere økt timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store
utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere,
og viser til tidligere budsjettbehandlinger hvor Venstre har stemt
mot timetallsutvidelser. For neste års statsbudsjett foreslås det i
Venstres alternative statsbudsjett å reversere timetallsutvidelsen
som ble innført i 2010. Dette medlem viser til at
Venstre i sitt budsjettopplegg omprioriterer disse midlene til bruk
i en målrettet satsing på kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjett innebærer en avvikling av ordningen med gratis
frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S.
nr. 230 (2006–2007). Dette medlem er tilfreds med
at samme prioritering fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem er imot ordningen
med en gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tida
på barnetrinnet, noe som også reflekteres i Venstres alternative
statsbudsjett. Dette medlem er tilfreds med at samme
prioritering fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette
medlem viser for øvrig til Venstre prioriteringer under
rammeområde 3 vedrørende et forsterket kulturtilbud – også rettet
mot barn og unge.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at skolebygg er universelt utformet. Dette
medlem viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i
2010 fikk utarbeidet en rapport fra VISTA for å beregne kostnadene
ved å innføre krav til universell utforming av undervisningsbygg.
Dersom målet skal nås innen utgangen av 2025, er kostnadene for
universell utforming av skolebygg anslått å utgjøre om lag 1,8 mrd.
kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner for fylkeskommunene. Dette
medlem viser til forslag i Venstres alternative statsbudsjett
om å bevilge 225 mill. kroner som en opptrappingsbevilgning knyttet
til dette arbeidet, nærmere omtalt under rammeområde 18.
Dette medlem viser til tabellen
under som viser alle Venstres forslag som vil styrke innsatsen på skole,
utdanning og forskning. Samlet innebærer dette en styrkning på vel
2,5 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) og en styrkning
på om lag 2 mrd. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Økt satsing på skole, utdanning og forskning (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Flere spesialpedagoger, helsesøstre
og skolehelsepersonell | 125,0 | 125,0 |
Universell utforming av alle skoler | 225,0 | 225,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Kompetansehevingstiltak lærere (inkl.
ikke-kvalifiserte lærere) | 550,0 | 250,0 |
Prøveprosjekter: PhD-lærere/nye karriereveier | 50,0 | 50,0 |
Leksehjelp | 175,0 | 175,0 |
Studieforbund/voksenopplæring | 5,0 | 5,0 |
Sum grunnskole og videregående opplæring | 1 280,0 | 910,0 |
| | |
Folkehøyskoler | 2,5 | 2,5 |
2000 flere studieplasser | 104,1 | 104,1 |
700 nye studentboliger | 210,0 | 210,0 |
Pilotprosjekt, 5-årig lærerutdanning | 20,0 | 20,0 |
Høgskolesenteret, Kristiansund | 3,0 | 3,0 |
Basis-kompensasjon universitet og høyskoler | 200,0 | 100,0 |
500 nye stipendiat-stillinger | 156,3 | 156,3 |
100 nye Post-doc-stillinger | 31,3 | 31,3 |
Norges forskningsråd | 50,0 | 50,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
Utstyrsetterslep | 75,0 | 25,0 |
Øke basisbevilgninger til tekniskindustrielle
forskningsinstitutt | 20,0 | 20,0 |
Næringsrettet forskning, Nærings-PhD,
Forsknings- og utviklingskontrakter | 257,8 | 175,0 |
Ressursforskning, Havforskningsinstituttet | 20,0 | 0,0 |
Nofima: Senter for bærekraftig akvakultur | 10,0 | 20,0 |
Bioforsk | 4,0 | 4,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Sum forskning og høyere utdanning | 1 279,0 | 1 036,0 |
| | |
Styrking av Skattefunn-ordningen (påløpt
beløp) | 295,0 | 30,0 |
Rett til direkte utgiftsføring av FoU-kostnader
for næringslivet | 200,0 | 200,0 |
Sum skole, utdanning
og forskning (eks skatt) | 2 559,0 | 1 946,2 |
Dette medlem viser til behovet
for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette
medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres
alternative statsbudsjett hvor det med dette som bakgrunn settes
av 25 mill. kroner til Stavanger Domkirke.
Dette medlem viser til at det
både i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås
en økning i tilskudd til tros- og livssynssamfunn. I tillegg foreslås
det en økning i bevilgningen til trosopplæring i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor nevnte tilskudd nominelt
videreføres av budsjettmessige årsaker. I tillegg foreslås det å
reversere forslag om ny tilskuddsordning til disposisjon for uforutsette
behov i Den norske kirke, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 16, Kirke, utdanning og forskning:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Pilotprosjekt barn og ungdom med skrivevansker | 20,0 | 20,0 |
Kompetansehevingstiltak lærere (inkl.
ikke-kvalifiserte lærere) | 550,0 | 250,0 |
Prøveprosjekter: PhD-lærere/nye karriereveier | 50,0 | 50,0 |
Leksehjelp | 175,0 | 175,0 |
Folkehøyskoler | 2,5 | 2,5 |
Studieforbund/voksenopplæring | 5,0 | 5,0 |
Raftostiftelsen | 2,3 | 2,3 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 | 0,0 |
2 000 flere studieplasser | 76,0 | 76,0 |
Basis-kompensasjon universitet og høyskoler Samlet
200 mill. kroner | 185,0 15,0 | 92,5 7,5 |
500 nye stipendiat-stillinger | 156,3 | 156,3 |
100 nye Post-doc-stillinger | 31,3 | 31,3 |
Pilotprosjekt, 5-årig lærerutdanning | 20,0 | 20,0 |
Høgskolesenteret, Kristiansund | 3,0 | 3,0 |
Videreføre regjeringen Stoltenberg IIs
forslag om endring i barnevernspedagogutdanningen | 0,0 | 12,5 |
700 nye studentboliger | 210,0 | 210,0 |
Utstyrsetterslep | 75,0 | 25,0 |
50 nye Nærings-PhD | 7,8 | 0,0 |
Norges forskningsråd | 50,0 | 50,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
Øke basisbevilgninger til tekniskindustrielle
forskningsinstitutt | 20,0 | 20,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 | 125,0 |
Ressursforskning havbruk m.m. | 20,0 | 0,0 |
Nofima: Senter for bærekraftig akvakultur | 10,0 | 20,0 |
Stavanger Domkirke | 25,0 | 25,0 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kroner per mnd. | -44,4 | -44,4 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | -2,8 -0,2 | 0,0 0,0 |
Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig) | -5,4 | -5,4 |
Reversering av timetallsutvidelse 2010 | -2,3 | -2,3 |
Reversering av lovfestet plikt for kommunen
til å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.–4. trinn) 2013 | -2,3 | 0,0 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | -22,3 | -22,8 |
Trosopplæring | -3,0 -65,0 | -3,0 -65,0 |
Reversering av forslag om ny tilskuddspost
«til disp. for uforutsette behov i Den norske kirke» | 0,0 | -5,0 |
Sum ramme 16: kirke,
utdanning og forskning | 1879,8 | 1334,1 |
2 000 flere studieplasser | 83,0 | 83,0 |
Sum ramme 16: kirke,
utdanning og forskning – «under streken» | 83,0 | 83,0 |
Sum ramme 16: kirke,
utdanning og forskning – alle endringer | 1 962,8 | 1 417,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at avtalen innebærer 100 nye stipendiatstillinger,
at barnevernspedagogutdanningen styrkes og tilskudd til Høyskolesenteret
i Kristiansund.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 738 795 |
541 | IKT-politikk | 18 879 |
542 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 23 832 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 258 288 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 220 975 |
1310 | Flytransport | 681 000 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 35 000 |
1313 | Luftfartstilsynet | 194 000 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 63 400 |
1320 | Statens vegvesen | 24 147 550 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 1 786 600 |
1350 | Jernbaneverket | 15 677 800 |
1351 | Persontransport med tog | 3 047 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 78 800 |
1360 | Kystverket | 2 583 854 |
1361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 44 410 |
1370 | Posttjenester | 270 000 |
1380 | Post- og teletilsynet | 281 600 |
| Sum utgifter rammeområde
17 | 51 151 783 |
Inntekter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 211 470 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 400 |
4313 | Luftfartstilsynet | 138 800 |
4320 | Statens vegvesen | 522 800 |
4350 | Jernbaneverket | 693 000 |
4354 | Statens jernbanetilsyn | 13 000 |
4360 | Kystverket | 10 747 |
4361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 5 213 |
4380 | Post- og teletilsynet | 162 700 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 116 300 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 30 000 |
| Sum inntekter rammeområde
17 | 1 906 430 |
| Sum netto rammeområde
17 | 49 245 353 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfredse med at regjeringen har
store ambisjoner for samferdselssektoren. Sikkerheten på norske
veier må styrkes, og effektiv kommunikasjon skal legge grunnlaget
for økt verdiskapning og eksport. Disse medlemmer vil
i tillegg vektlegge samferdselssektorens viktige oppgave i å sikre
effektiv logistikk for enkeltmennesket. En hektisk hverdag bør ikke
forsinkes av infrastrukturen enten man velger fly, bane, bil eller
kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
regjeringsplattformen angir retning for viktige endringer i måten
infrastruktursatsinger planlegges og gjennomføres. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å gjennomføre effektivisering
av planprosesser og opprettelse av et veiselskap for å utføre utvalgte
utbyggingsoppgaver mer effektivt enn i dag. Disse medlemmer er
tilfredse med at regjeringen økte bevilgninger til tiltak som medregnes
i den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan 2014–2023
(NTP).
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag om å styrke planarbeidet for å forsere planleggingen av
nye samferdselsprosjekter. Dette muliggjør raskere investeringstakt
i årene som kommer. Videre merker disse medlemmer seg
at regjeringen satser på trafikksikringstiltak for å bedre tryggheten
for trafikantene. Trafikksikringstiltak og kollektivtransport styrkes
gjennom økte bevilgninger til programområdene.
Disse medlemmer viser til at
fylkesveiene får et betydelig løft gjennom dette forslaget. Både gjennom
økte overføringer, men også gjennom videreføring av rentekompensasjonsordningen
for fylkesveier. Ordningen vil bidra både til bedre vedlikehold
og økt fornyelse på fylkesveiene. Disse medlemmer vil
særlig fremheve at videreføring av rentekompensasjonsordningen er
sterkt etterspurt i mange fylker. Der regjeringen Stoltenberg II
foreslo å fjerne ordningen, sikrer regjeringen videreføring med
en økt låneramme på 2 mrd. kroner for 2014.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår å styrke budsjettet for 2014 på samferdselssektoren,
samtidig som det startes opp strukturelle endringer i dette budsjettforslaget.
Etablering av et eget infrastrukturfond som er foreslått er etter disse
medlemmers syn en viktig måte å bidra til en tydelig prioritering
i mange år fremover.
Disse medlemmer er tilfredse
med at det legges opp til en betydelig forsterkning av satsingen på
tunnelsikkerhet. Disse medlemmer viser til at vedlikehold
på vei og jernbane økes. Dette er etter disse medlemmers syn
et viktig signal om at regjeringen ikke bare ønsker flere investeringer,
men også bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Disse
medlemmer påpeker at budsjettforslaget gir mer penger til
vei og lavere bompengeandel.
Disse medlemmer viser til at
utfordringene knyttet til kollektivtransport er store, spesielt
i og rundt de største byene. Disse medlemmer er opptatt
av å sikre fremdrift i de store kollektivsatsingene, f.eks. InterCity-strekningene.
En opptrapping av kollektivløsninger spesielt rundt de store byene
de kommende år vil være en viktig satsing i samarbeid med de aktuelle
byene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil utvikle et
moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkutviklingen
enklere, raskere og tryggere. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften
til næringslivet, til et bedre bymiljø og til regional utvikling.
Videre vil disse medlemmer vise til at en robust
infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten
og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av
alle. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten
av å utvikle transportsystemet, slik at de miljøskadelige virkningene
blir begrenset.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen Stoltenberg II har holdt det den har lovet på samferdselsområdet.
Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres hvert fjerde år, er mer
enn overoppfylt. Dette gjelder også NTP 2010–2019 og den som ble
lagt frem fire år før. Disse medlemmer vil videre vise
til at regjeringen Stoltenberg II våren 2013 la frem forslag til
NTP 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013)),
med en historisk god satsing på samferdsel, der planrammen ble økt
med hele 167 mrd. kroner sammenlignet med en videreføring av nivået
på saldert budsjett for 2013.
Disse medlemmer vil derfor vise
til at regjeringen Stoltenberg II gjennom Prop. 1 S (2013–2014)
foreslo å bevilge 45,2 mrd. kroner til samferdsel i 2014, som er
en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. fra saldert budsjett
for 2013. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningen
til veg og bane alene har økt med nær 90 pst. under regjeringen Stoltenberg
II.
Disse medlemmer merker seg at
komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfredse
med at også regjeringen har som mål å overoppfylle den vedtatte
Nasjonal transportplan 2014–2023, men registrerer med forundring
at de nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine egne
forslag til NTP.
Utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II, velger disse medlemmer å støtte følgende punkter
i det borgerlige budsjettforliket:
Jernbanevedlikehold
med 500 mill. kroner.
Planlegging av InterCity-strekninger med
100 mill. kroner.
Rentekompensasjonsordningen til fylkesveger
til 60 mill. kroner, noe som er en ytterligere styrking i forhold
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig
Folkeparti, ettersom disse medlemmer ikke legger
en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til grunn.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fremhever at de
har styrket bevilgningen til fylkesveier i 2014. Disse medlemmer vil
vise til at denne styrkingen på 280 mill. kroner ikke er reell,
men at regjeringen derimot har omdisponert/redusert 250 mill. kroner
til regional utvikling, og faktisk redusert posten totalt med hele
430 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 settes til 48 422 440 000 kroner, som er en reduksjon
på 822 913 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der følgende
hovedmål ligger til grunn: framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet
og miljøhensyn.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative
organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane
kan økes.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing
på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg. Det bevilges 47 mill. kroner til innføring
av merverdiavgiftsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler
til et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket
innebærer også en betydelig økning i bevilgningene til Transnova
med 40 mill. kroner, bl.a. for å sikre fremdrift i arbeidet med
utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler. Dette medlem viser
til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom
klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene
for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Dette
medlem mener det er viktig å legge forholdene til rette
for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av
ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil
de neste årene. Dette medlem mener utviklingen må
følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 649 653 000
kroner under rammeområde 16 som er 1 404 300 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadde i trafikken, er det nødvendig
å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd
og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem vil prioritere investeringstiltak
som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler
av fotgjengere og syklister.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for
person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen
er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem peker
på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov
for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette
medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger,
mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger
av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere
utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få
mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre
fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen. Dette
medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og
bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne transportsystem.
Dette medlem mener det er et
stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette
medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde
jernbanedirektiv. Dette medlem mener det er hensiktsmessig
at det dannes et selskap som overtar bestilleransvaret for togtrafikken
i Norge, samt utbygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen. Dette
medlem mener ansvaret for eierskap og vedlikehold av jernbanemateriellet
bør skilles ut fra NSB til et eget heleid statlig selskap.
Dette medlem mener det bør etableres
en prosjektorganisasjon i form av statlig utbyggingsselskap med
helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet,
som bør underlegges et nytt bestillerselskap for jernbanen. Dette
medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp
lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette
medlem mener utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler
for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres
med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å opprette
et prosjektselskap, InterCity AS, og viser til forslag til romertallsvedtak.
Dette medlem mener det er mulig
å få opp frekvensen på Sørlandsbanen, og foreslår å bevilge 8 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem mener en samordning
av innkjøpene av kollektivtrafikk for tog, buss, T-bane, trikk og
båt gjennom Ruter AS ville også løse et stort problem som er under
oppseiling, nemlig prisdifferansene mellom hva det koster å ta bussen
kontra å ta toget. Som følge av Ruters nye pris- og sonestruktur er
det mye billigere å bruke Ruters tilbud enn NSB. I tillegg mener dette
medlem det er problematisk at Ruter mister inntekter når
selskapet «fôrer» NSB med passasjerer ved å kjøre flere busser til
togstasjonene, slik at NSB får flere passasjerer. Dette medlem mener
de to ovennevnte forhold skaper store avregningsutfordringer mellom
NSB og Ruter, noe som ville løst seg om innkjøpene av togtjenester
ble overtatt av Ruter. Dette medlem ber regjeringen gå
i dialog med Ruter for å la dem overta bestilleransvaret for lokaltogene
inn og ut av Oslo med virkning fra 1. januar 2014.
Dette medlem er bekymret for
manglende midler til planlegging av InterCity-prosjektet og andre
prosjekter, og vil derfor øke disse midlene med 150 mill. kroner. Dette
medlem mener det er uhensiktsmessig å planlegge InterCity-strekningene stykkevis
og delt, og vil derfor planlegge InterCity som ett prosjekt helt
ut til Lillehammer, Skien og svenskegrensen.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Dette medlem vil legge jernbaneverkets
innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen
til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med
1,9 mrd. kroner. Dette medlem vil legge jernbaneverkets
innspill til grunn for oppfølgingen av NTP.
Dette medlem mener Gjøvikbanen
er viktig for regional utvikling i østlandsområdet, og dette medlem ber
regjeringen legge frem en plan som sikrer timesfrekvens Oslo–Gjøvik. Dette
medlem ber regjeringen planlegge for økt kapasitet med nye
eller forlengede kryssingsspor, samt planlegge for ny Nittedal stasjon
i første halvdel av NTP-perioden.
Dette medlem mener Kongsvingerbanen
er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber
derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen
slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
Dette medlem mener igangsetting
av ny Steinberg stasjon er uhensiktsmessig av ruteplanmessige årsaker,
og ber derfor regjeringen stoppe planlegging og bygging av Steinberg
stasjon.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund
og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få 1/2-times
frekvens på strekningen innen 2018.
Dette medlem mener Ringeriksbanen
er viktig for å få ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, og for
å sørge for at Hønefoss og omegn knyttes til Oslo på en hensiktsmessig
måte. Dette medlem er bekymret for den manglende
planleggingen av dette prosjektet, og ber derfor regjeringen om
å kvalitetssikre den eksisterende KVU for Ringeriksbanen.
Dette medlem ber regjeringen
å sørge for at jernbaneverket går i dialog med Ruter om ny bussterminal
over sporene på Oslo S.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingens mål om at
trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 304,7 mill. kroner.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene bør ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er
avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på
kollektivtrafikk. Dette medlem vil bl.a. vise til
at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle i for å få på plass
en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter
som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i Bergen, på Nord-Jæren,
Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus. Dette medlem ber
regjeringen gå i dialog med de aktuelle byene for å få på plass
en finansiering av bybaner de kommende årene.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom
en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning
for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlig drivstoff. Dette medlem har
merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene
i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevillingene
til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til Transnova
med 37,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at kommuner
og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste
skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av
Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser Venstres merknader
og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging av
E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende
satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette
medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP reduseres
overføringene med 427 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår en stor økning av vedlikehold av vei. Dette medlem mener
det er viktigere å øke vedlikeholdet av jernbanen, og reduserer
overføringene med 200 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å finansiere flere veier uten bompengefinansiering. Dette
medlem mener behovet for vedlikehold av jernbane er en viktigere
prioritering i statsbudsjettet for 2014, og reduserer overføringene
med 450 mill. kroner.
Dette medlem mener det er rimelig
meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp
av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester
som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette
medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2014
med 150 mill. kroner.
Dette medlem peker på at oljevernberedskapen
har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har
en oljevernberedskap med raskere responstid enn vi har i Norge. Dette
medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med
10 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving.
Dette medlem peker på at et av
de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner
vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres
containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut
fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000
containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet
våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette
medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norge-linjen.
Dette medlem peker på at fiskerinæringene er
en viktig fornybar næring som skaper store verdier for samfunnet
og skaper sysselsetting langs hele kysten. Dette medlem øker
derfor overføringene til fiskerihavner og farleder med 46 mill.
kroner.
Dette medlem peker på at NOU
2013:9 Politianalysen konkluderer med at skiltmyndigheten er en
opplagt oppgave politiet kan gi fra seg. Dette medlem mener
det er kompetente organer som står klar til å overta, samtidig som
flertallet mener det er viktig å få integrert skiltmyndigheten i
arbeidet med fremkommelighetstiltak i kommunene, bl.a. for å bedre
vilkårene for kollektivtrafikken. Dette medlem ber
derfor regjeringen om å gi de kommunene som ønsker det skiltmyndigheten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Transnova | 17,6 | 37,6 |
Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hustigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
Belønningsordning, kollektivtransport | 304,7 | 304,7 |
Belønningsordning, sykkel | 100,0 | 100,0 |
Jernbane. Drift og vedlikehold | 2 000,0 | 1 900,0 |
Planlegging InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger-Egersund | 150,0 | 150,0 |
Sørlandsbanen | 8,0 | 8,0 |
Oljevernberedskap | 30,0 | 10,0 |
Videreføring av tilskudd til fiskerihavner
og farleder | 0,0 | 46,0 |
Halvering av ekstrabevilgninger til
veivedlikehold | 0,0 | -200,0 |
Halvering av ekstrabevilgninger til
tunneloppgradering, bompengereduksjon m.m. | 0,0 | -450,0 |
E6 Filefjell | -377,0 | -427,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -200,0 | -150,0 |
Sum ramme 17: transport
og kommunikasjon | 2 108,3 | 1 404,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at avtalen innebærer en storstilt satsing på planlegging,
drift og vedlikehold av jernbane med til sammen 650 mill. kroner,
hvorav 150 mill. bevilges på inneværende års budsjett. Dette
medlem er også tilfreds med at Transnova styrkes vesentlig
både i forhold til forslaget til budsjettforslaget fra regjeringen
Stoltenberg II og i forhold til budsjettforslaget i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) som følge av avtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
18 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 121 363 704 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 29 863 129 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 6 649 205 |
| Sum utgifter rammeområde
18 | 157 876 038 |
| Sum inntekter rammeområde
18 | 0 |
| Sum netto rammeområde
18 | 157 876 038 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet, og er positive til at regjeringen vil
styrke lokaldemokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende
velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud
og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer mener at robuste
kommuner med forutsigbar økonomi er avgjørende for å sikre et samfunn
med gode velferdstjenester og mulighet for vekst og verdiskaping,
og er derfor svært positive til regjeringens forslag som sikrer
en realvekst i de frie inntektene på 5,48 mrd. kroner, hvor også
de som trenger det mest prioriteres gjennom bevilgninger til omsorgstjenester,
barnevern og tiltak for rusavhengige.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår økte bevilgninger til fylkeskommunene
for å ruste opp fylkesveiene. Disse medlemmer er
videre tilfredse med at regjeringen foreslår å øke basistilskuddet
per lærlingekontrakt med om lag 3 500 kroner.
Disse medlemmer er tilfredse
med regjeringens forslag om økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale
barnehager, redusert egenandel for personer på dobbeltrom og styrket
tilsyn med barn i fosterhjem.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringens budsjettframlegg gir en reell vekst
i kommunesektorens samlede inntekter for 2014 på 7,7 mrd. kroner,
og viser til at budsjettframlegget legger til rette for fortsatt
vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Disse medlemmer er
tilfreds med at den rød-grønne regjeringens kommunebudsjett følger
opp den sterke satsingen på skole, eldreomsorg, lokale kulturtiltak
og andre velferdstilbud til innbyggerne som har ligget til grunn
i budsjettforslagene alle år siden 2005. Realveksten i kommunesektorens inntekter
fra 2005 til 2013 har vært 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig
realvekst på 2,6 pst.
Disse medlemmer viser også til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen foreslår å øke innbyggertilskuddet
til kommunene og fylkeskommunene med henholdsvis 250,3 mill. kroner
og 55,1 mill. kroner som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen i tilleggsproposisjonen legger opp til en reduksjon
i velferdstilbudet gjennom å fjerne bevilgninger som har viktige
fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvikle skole, barnehager
og det lokale kulturlivet. Fjerning av bevilgningene til frukt og
grønt og kulturskoletimen i skolen, økt foreldrebetaling og reversering
av forslaget om innføring av to opptak til barnehagene, er tiltak
som svekker tjenestetilbudet til innbyggerne på noen av de viktigste
kommunale ansvarsområdene.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 settes til 158 437 338 000 kroner, som er en økning
på 561 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil prioritere gode
tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning, fysisk funksjonshemmede,
personer med rusproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen
til ressurskrevende tjenester i kommunene skal sikre at folk får
et godt tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. De
frie midlene til kommunene vil gå med til å dekke utgifter knyttet
til befolkningsvekst og økte pensjonskostnader. Den rød-grønne regjeringen
og regjeringen Solberg foreslo å redusere kompensasjonsgraden fra
80 til 77,5 pst. og redusere bevilgningen med 214 mill. kroner. Dette medlem setter
pris på at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre reverserer dette kuttet i toppfinansieringsordningen
til ressurskrevende tjenester i kommunene, slik at kompensasjonsgraden
blir 80 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 159 088 938 000
kroner under rammeområde 18 som er 1 212 900 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete
endringer på rammeområde 18 i forhold til disse dokumentene følger
av tabellen under.
Dette medlem foreslår en omprioritering
fra økt timetall innført i 2010 og gratis leksehjelp i grunnskolen
til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette
medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet
eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem håper og tror den nye regjeringen
vil ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor, i motsetning til
den forrige som konsekvent prioriterte ned en nødvendig satsing
på flere og bedre lærere.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke-ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke ca. 600 mill. kroner til å styrke videreutdanning
og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige
tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger
på å utvide timetallet og obligatorisk leksehjelp. Det vises til
nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i denne
innstilling.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd
med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til
en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det
synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen
til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2014, noe som
vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad
på 750 000 kroner per spesialpedagog.
Dette medlem støtter regjeringens
opplegg om å avvikle den lovpålagte ordningen med gratis frukt og
grønt i skolen. Dette medlem mener at det vil være
mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet
som fritar frukt og grønt fra merverdiavgift, jf. omtale under rammeområde
21. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at det er mange kommuner som heller ikke har ønsket den
lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for å styrke flere sider
ved barnevernstjenesten og at en systematisk opptrapping av den
kommunale barnevernstjenesten er nødvendig. Det er det kommunale
barnevernet som først møter barnet, og derfor mener dette
medlem at det kommunale barnevernet må sikres gode rammebetingelser. Dette
medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-,
ungdoms- og familieetatens (Bufetat) regionskontorer til den kommunale
barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). Dette
medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet
og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver
regionalt til kommunene bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å omprioritere 100 mill. kroner ifra det statlige,
regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
I tillegg mener dette medlem det er behov for økte
ressurser både til kjøp og utvikling av barnevernstiltak og til bruk
for kompetansehevende kurs for ansatte i den kommunale barnevernstjenesten. Dette
medlem foreslår derfor å styrke den kommunale barnevernstjenesten
ytterligere med 50 mill. kroner. Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten
med 150 mill. kroner i Venstres alternative budsjett sammenlignet
med både den forrige og den nåværende regjerings budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert
at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det
er en prioritering dette medlem støtter helhjertet.
Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen
av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell
utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden.
Ingen ting har skjedd.
Dette medlem mener at universell
utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for
at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre
til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser
og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner
i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene
har betydelige mangler, 96 pst. av landet videregående skoler er
utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det
satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse.
En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming
er ifølge Vista og Multiconsult, dersom man bruker 10 år på det,
beregnet til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å
starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke
ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger
sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.
Dette medlem foreslår derfor
en økt bevilgning på 400 mill. kroner bevilget over rammeområde 18,
for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2014. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10
pst. eller tilsvarende en økning på ca. 600 kroner per mnd. for
en enslig sosialhjelpsmottaker.
Dette medlem mener det er viktig
å ha forutsigbare opptaksrutiner, inntektsgradert foreldrebetaling
og gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier blant hovedprioritetene
på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett.
Dette medlem vil understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns
fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett
til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser
til at Venstre har programfestet to årlige hovedopptak i barnehagen,
bl.a. for å bidra til mer forutsigbarhet og fleksibilitet for familier
som søker om barnehageplass. Dette medlem er tilfreds
med forslaget om opptrapping mot to årlige barnehageopptak som lå
inne i forslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014),
og tilsvarende skuffet over at den nye regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) avlyser denne opptrappingen. I Venstres alternative
statsbudsjett er denne opptrappingen hensyntatt.
Når det gjelder oppholdsbetaling i barnehagen viser dette
medlem til at det i Venstres alternative statsbudsjett for
2014 foreslås å videreføre denne på samme nominelle nivå som i 2013.
Dette gir en innsparing for staten på 163 mill. kroner i forhold
til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem merker
seg at den nye regjeringen prisjusterer oppholdsbetalingen i sitt
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen prinsipielle
motforestillinger mot dette.
Dette medlem mener imidlertid
at det er behov for i større grad å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO ut fra den enkelte husstandsinntekt, for
på denne måten å gjøre ordningene mer målrettet som en del av kampen
mot fattigdom.
Det legges til grunn en ordning med veiledende satser
for alle kommuner, og at kommunene får overføringer tilsvarende
disse satsene. De veiledende satsene for oppholdsbetaling i barnehager
i Venstres modell er som følger:
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling
barnehager per måned |
| Inntekt til og medkr 170 490 (2G) | Inntekt mellomkr 170 490 og 300 000,- | Inntekt mellomkr 300 001- og 750 000,- | Inntekt over kr 750 001,- |
| | | | |
1. barn | 500,- (724,-) | 1 500,- (2 213,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 750,- (2 330,-) |
2. barn (30
prosent) | 500,- (724,-) | 1 050,- (1 559,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
prosent) | 500,- (724,-) | 750,- (1 107,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er én av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Til grunn for regnestykket (76,5 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling
SFO per måned |
| Inntekt til og med kr 170 490 (2G) | Inntekt mellom kr 170 490 og 300 000,- | Inntekt mellom kr 300 001- og 750 000,- | Inntekt over kr 750 001,- |
Heltid | 550,- (2 383,-) [557,-] | 1 000,- (2 383,-) [1 024,-] | 2 383,- (2 383,-) [2 611,-] | 2 700,- (2 383,-) [2 611,-] |
Halvtid | 350,- (1 430,-) [359,-] | 650,- (1 430,-) [658,-] | 1 430,- (1 430,-) [1 765,-] | 1 625,- (1 430,-) [1 765,-] |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var på
ca. 3 300 kroner for heldags plass per måned. Det er også verdt
å merke seg at gjennomsnittsprisen for heldagsplass i SFO har steget
med om lag 300 kroner eller tilsvarende 15 pst. det siste året.
Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når
det gjelder SFO.
En av disse er Oslo kommune. Prisene (2013)
i Oslo er satt inn i kursiv og i klamme.
Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning, og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter
av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.
Dette medlem ønsker videre å
innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3–5-åringer
fra lavinntektsfamilier.
Undersøkelser viser at barn fra ressurssvake
familier har store fordeler av å gå i barnehage. Blant annet har
barn som går i barnehage bedre språkutvikling. Dette gjelder spesielt
barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn
fra lavinntektsfamilier. Det er også vist store positive langtidseffekter
på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage, og disse effektene
er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået
er lavt.
Foreldre med lav utdanning og inntekt er de
som benytter barnehage minst. Dersom disse gruppene får økt barnehagedekning,
mener Venstre at det vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen
som fullfører videregående skole, og øke andelen som tar høyere
utdanning.
Dette medlem viser også til at
egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere
bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig
å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem foreslår
derfor å innføre gratis kjernetid i barnehage på f.eks. 20 timer
per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud, og foreslår
å bevilge 165 mill. kroner for å kompensere kommunesektoren for
kostnadene for dette.
Dette medlem ønsker også å videreføre
og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i
bydeler med stor innvandrertetthet.
Dette medlem mener det er uheldig
at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer kompensasjonsgraden
fra 80 pst. til 77,5 pst. til kommunene for utgifter de har i forbindelse
med personer med særlig store hjelpebehov under 67 år. I tillegg
økes innslagspunktet før det gis kompensasjon fra 975 000 kroner til
1 010 000 kroner. Dette medlem mener dette til sammen
fører til en betydelig merbelastning på kommuneøkonomien, noe som
kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem vil
peke på at antallet ressurskrevende brukere er økende og utgjør en
betydelig andel på kommunens budsjetter. Dette medlem bevilger
derfor 214 mill. kroner mer enn både den forrige og den nåværende
regjerings budsjettforslag for å opprettholde kompensasjonsgraden på
80 pst.
Dette medlem viser videre til
det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge. Forfallet
på fylkesveinettet påvirker framkommelighet og sikkerheten til trafikantene,
samtidig som det gir næringslivet høyere transportkostnader. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge
200 mill. kroner til vedlikehold av etterslepet på fylkesveien og
er glad for at regjeringen foreslår 280 mill. kroner til dette tiltaket
i tilleggsproposisjonen.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til at nesten
50 pst. av yrkesfagelever ikke får lærlingplass. Så langt i år har 22 000
personer søkt om lærlingplass i Norge. Bare halvparten av dem har
fått. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass,
men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i
privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem
foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner per
ny lærlingkontrakt, eller tilsvarende 150 mill. kroner over statsbudsjettet.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop 1 S Tillegg 1) |
| | |
Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell | 50,0 | 50,0 |
Øke de statlige veiledende satsene i
sosialhjelpen med 10 pst. | 400,0 | 400,0 |
Kommunalt barnevern | 150,0 | 150,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4-5 åringer i «fattige» familier | 165,0 | 165,0 |
Differensiert foreldrebetaling (maks-pris)
i barnehager | 76,5 | 76,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 47,2 | 47,2 |
Videreføring av opptrapping mot to barnehageopptak | 0,0 | 241,0 |
Universell utforming av alle skoler | 225,0 | 225,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Vedlikehold fylkesvegnettet | 200,0 | 0,0 |
Ressurskrevende tjenester | 214,0 | 214,0 |
Videreføre barnehagepris på samme nominelle
nivå som 2013 | -163,0 | 0,0 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | -107,2 | 0,0 |
Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig) | -214,7 | -214,7 |
Reversering av timetallsutvidelse 2010 | -76,0 | -76,0 |
Reversering av lovfestet plikt for kommunen
til å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.-4. trinn) 2013 | -76,0 | 0,0 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kr per mnd. | -145,1 | -145,1 |
Sum ramme 18: rammetilskudd
til kommunesektoren | 895,7 | 1 212,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at avtalen innebærer at forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II om å svekke tilskuddet til kommunene knyttet til
ressurskrevende tjenester reverseres. Det betyr 214 mill. kroner
mer til dem som trenger hjelpen aller mest. Dette medlem er
også fornøyd med at det psykiske helsearbeidet i kommunene styrkes
som følge av avtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
19 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 10 800 000 |
| Sum utgifter rammeområde
19 | 10 800 000 |
Inntekter rammeområde
19 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 50 000 |
| Sum inntekter rammeområde
19 | 50 000 |
| Sum netto rammeområde
19 | 10 750 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til tilleggsproposisjonen og
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilleggsproposisjonen og
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 9 830 000 000
kroner under rammeområde 19 som er 920 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 19 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 130,0 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem viser også til
den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert år gjøres
opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette
medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler»
(stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen. Dette
medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har
vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen,
så også i forslaget for 2014. Effekten av ikke å prisjustere driftsutgiftene
på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd.
kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 300
mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at
regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre
en ordning med nøytral merverdiavgift i statsforvaltningen, herunder
helseforetakene. En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse
om leveranse av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til
reduserte kostnader. Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre
om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
Dette medlem viser videre til
en rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne viser at det
er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i offentlige
innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial
på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 250 mill. kroner ved å innføre
en ordning med merverdiavgiftsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning
mellom helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester og bedre
rutiner for offentlige innkjøp.
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om
hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet
at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 200 mill. kroner i 2014.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter
og inntekter:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Innføre ordning med merverdiavgiftsnøytrale
innkjøp i staten m.m. | -250,0 | -250,0 |
Ostehøvelkutt i departementene | -300,0 | -300,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | -130,0 | -130,0 |
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen | -40,0 | -40,0 |
Salg av statlig eiendom | -200,0 | -200,0 |
Sum ramme 19: tilfeldige
utgifter og inntekter | -920,0 | -920,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Utgifter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 389 100 |
1602 | Finanstilsynet | 339 800 |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 366 211 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 17 000 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 572 400 |
1618 | Skatteetaten | 5 114 800 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 743 400 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 21 490 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral | 299 000 |
1638 | Salg av klimakvoter | 3 700 |
1645 | Statens finansfond | 3 000 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 10 758 600 |
| Sum utgifter rammeområde
20 | 41 097 011 |
Inntekter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 1 000 |
4602 | Finanstilsynet | 10 500 |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 45 900 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 39 900 |
4618 | Skatteetaten | 137 400 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 218 600 |
4634 | Statens innkrevingssentral | 1 851 400 |
4638 | Salg av klimakvoter | 539 600 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 858 018 |
5603 | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 81 825 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 2 991 200 |
| Sum inntekter rammeområde
20 | 6 775 343 |
| Sum netto rammeområde
20 | 34 321 668 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet bygger sin politikk på en mest mulig
effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og vil unngå sløsing med
offentlige midler. Disse medlemmer viser til at dette
også må gjelde statens finansadministrasjon. Disse medlemmer vil
bl.a. påpeke at fjerning av arveavgiften innebærer at driftsutgiftene
i skatteetaten på sikt kan reduseres, og at en reduksjon av antall
kontorsteder i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) på sikt gjør
det mulig med mer effektiv drift og bedre utnyttelse av stordriftsfordeler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 20 settes til 34 062 457 000 kroner, som er en reduksjon
på 259 211 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover
forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse
medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For
nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Disse medlemmer støtter ikke
den varslede sentraliseringen av Direktoratet for økonomistyring.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 34 591 468 000
kroner under rammeområde 20 som er 269 800 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 20 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser videre til
at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem konstaterer imidlertid
at tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev
til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene
opp (og utslippene ned). Det er bra, og et av de viktigste tiltakene
innenfor EUs kvotesystem og de bedriftene som er omfattet av dette,
men Norge må også delta i en felles dugnad med å slette kvoter.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av alle de planlagt solgte kvotene i 2014 i stedet
slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
at både Venstre i sitt alternative statsbudsjett og regjeringen
i tilleggsproposisjonen foreslår å avvikle arveavgiften. Dette vil
medføre et mindre behov for ressurser hos Skatteetaten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 20, Finansadministrasjon
mv.:
Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | |
Mindrebehov hos Skatteetaten som følge
av avvikling av arveavgiften | -30,0 | 0,0 |
Skrote klimakvoter | 269,8 | 269,8 |
Sum ramme 20: finansadministrasjon | 239,8 | 269,8 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Inntekter rammeområde
21 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 247 600 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 750 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 181 600 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 4 900 000 |
5509 | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 10 000 |
5511 | Tollinntekter | 3 095 000 |
5521 | Merverdiavgift | 251 000 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 12 540 000 |
5531 | Avgift på tobakksvarer mv. | 7 000 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 33 472 000 |
5537 | Avgifter på båter mv. | 166 000 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | 17 230 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 7 670 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 1 523 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | 5 434 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 47 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 415 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 105 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | 11 000 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 250 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 050 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 197 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 582 000 |
5565 | Dokumentavgift | 7 800 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 75 260 |
5571 | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | 86 870 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 153 222 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | 341 205 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 |
5577 | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | 773 453 |
5578 | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | 105 520 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 329 800 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 149 000 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 297 400 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 287 800 000 |
| Sum utgifter rammeområde
21 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde
21 | 1 078 735 730 |
| Sum netto rammeområde
21 | -1 078 735 730 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til innstillingens kapittel
3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre om statsbudsjettet for 2014, samt sine merknader i Innst.
3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014).
Disse medlemmer registrerer Senterpartiets merknad
nedenfor om økning av mineraloljeavgiften som en del av forliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer påpeker at tilleggsproposisjonen fra regjeringen
inneholdt skattelettelser for 8 mrd. kroner, og at det fortsatt
også etter en økning av mineraloljeavgiften på 600 mill. kroner
er betydelige skattelettelser til bedrifter og enkeltpersoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 21 settes til 1 083 635 730 000 kroner, som er en
reduksjon på 4 900 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1 og til
sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Dette medlem er glad for at forliket
delvis retter opp regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solbergs
usosiale forslag om å fjerne skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gir
redusert skatt for mange familier med lave inntekter som ikke uten
videre har muligheter til å komme i arbeid, bl.a. pensjonister.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020. Det innføres også
merverdiavgiftsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til
et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet.
Dette medlem er dessuten tilfreds
med at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner heves
fra 12 000 kroner til 16 800 kroner som følge av budsjettforliket.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette
medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å øke
mineralavgiften med 600 000 000 kroner. Dette vil gi en betydelig
avgiftsøkning for anleggsfirmaer, landbruket og en rekke andre bedrifter. Dette
medlem mener at dette er dårlig næringspolitikk og lite
treffsikker miljøpolitikk ettersom det er lite sannsynlig at forbruket
av mineralolje vil begrenses i noen særlig grad som følge av avgiftsøkningen. Dette
medlem viser til Fremskrittspartiets hjemmeside der partiet
skriver «FrP gikk til valg på å kjempe for lavere skatter og avgifter,
og her har vi fått store gjennomslag». Dette medlem noterer
seg følgelig at Fremskrittspartiets lovnader om lavere skatter og
avgifter antagelig er ment å gjelde privat forbruk i stedet for
næringslivet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
21 settes til -1 083 058 730 000 kroner, noe som er en økning på
4 323 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 21 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 7,5 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på knappe 10 mrd. kroner, med en netto skatte-
og avgiftslette på 349 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs
skatte- og avgiftsopplegg og en netto skatte- og avgiftsskjerpelse
på ca. 4,3 mrd. kroner i forhold til forslagene fra regjeringen
slik de framgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS
Tillegg 1 (2013–2014).
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt foreslår dette medlem to tydelige grep
i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som
prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes
betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og
innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har
tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag
mv. |
Inntekt | Økt trygdeavgift 7,8 til 8,3 prosent | Økt prosentsats, Minstefradrag 42 til
47 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag 84 150,-
til 93 500,- | Økt beløp personfradrag 48 800,- til 50 000,- | Økt innslags-punkt toppskatt 527 400,-
til 550 000,- | Sum skatteendring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -336 | 0 | -1 236 |
200 000 | 1 000 | -2 660 | 0 | -336 | 0 | -1 996 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -1 454 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -954 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -454 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 618 | -336 | -1 017 | -971 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -1 488 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -988 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -488 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | 12 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | 5 012 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av merverdiavgiftssystemet.
Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det
betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle merverdiavgift-satsen
reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære
en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter
som ikke er merverdiavgiftregistrert på ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag
i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking
av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking
av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes og
at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts-
som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser
til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få
flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. en egen
Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak
til 6 pst. I tillegg foreslår dette medlem bedre
sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt
under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring av en
egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt
under rammeområde 16).
Dette medlem mener at forslagene
fra regjeringen Stoltenberg om redusert selskapsskatt kombinert
med innstramminger i fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående
selskaper har negative konsekvenser som vi i dag ikke har oversikt
over. Disse forslagene burde etter dette medlems syn
vært sendt til Scheel-utvalget som utreder disse og andre viktige
skattespørsmål. Særlig er dette aktualisert etter det nye og utvidede
mandatet den nye regjering har gitt utvalget. Disse forslagene henger
sammen med forslaget fra regjeringen om å redusere den alminnelige
skattesatsen på inntekt til 27 pst. Dette medlem støtter
helt og fullt tankegangen om at det skal være lik skattesats på
inntekts- og næringsbeskatning, men stemmer primært mot disse forslagene nå.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) for en detaljert
beskrivelse av dette medlems forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget og til tabellen under.
Tabell 6: Venstres skatte- og avgiftsopplegg
2014 |
(Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) H/Frp |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 93 500 og økt prosentsats til 47 pst. | -5 385,0 | -5 285,0 |
Opprettholde sats på 28 pst. på alminnelig
inntekt | 0,0 | 8 430,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 72 500 og økt prosentsats til 28 pst. | -685,0 | -435,0 |
Ingen reduksjon i maksimalt beløp i
skattefradraget for pensjonister | 0,0 | -610,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 50 000,- | -890,0 | -890,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -25,0 | -25,0 |
Videreføre skatteklasse 2, men med halvt
«tillegg». | - 310,0 | - 310,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
545 000. Gir om lag 85 000 færre toppskattbetalere. | -1 120,0 | -1 120,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000,-) | -130,0 | -130,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000,- | -25,0 | -25,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -45,0 | -45,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til 25 000,- og heve samlet sparebeløp til 300 000,- | -310,0 | -90,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -320,0 | -320,0 |
Senke sjablongbeløpet vedr. arbeidsgiverbetalte
EKOM-tjenester til 3 500,- | -250,0 | -250,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000,- | -15,0 | -15,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000,- per ansatte/600 000,- per frivillig organisasjon | -24,0 | -24,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -60 | -60 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig | -500,0 | -500,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå | 555,0 | 501,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 100,0 | 100,0 |
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget | 200,0 | 0,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 60,0 | 60,0 |
Ikke skattlegge overgangsstønad for
enslige forsørgere som lønn | -20,0 | -17,0 |
Ikke innføre botidsmodell for gevinstbeskatning
av bolig | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 195,0 | 195,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 85,0 | 85,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 pst. | 4 850,0 | 970,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 120,0 | 120,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 949,0 | 310,0 |
| | |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
1 150 000,-. Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 90 000 færre
betaler formuesskatt | -725,0 | -725,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av næringseiendom i formuesskatten | -90,0 | -90,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av fritidsbolig i formuesskatten | -30,0 | -30,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 | -700,0 |
Gå mot forslaget fra regjeringen om
å redusere formuesskattesatsen til 1 pst. | 0,0 | 1 090,0 |
Sum endringer i formuesskatten | -1 545,0 | -455,0 |
| | |
Fjerne hele arveavgiften | -450,0 | 0,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 | -20,0 |
Sum endringer i arveavgiften | -470,0 | -20,0 |
| | |
Gå mot forslaget om redusert selskapsskatt | 0,0 | 0,0 |
Gå mot forslaget om å begrense fradrag
for gjeldsrenter mellom nærstående selskap | 0,0 | 0,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. | -470,0 | -470,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -50,0 |
Innføre «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft | 0,0 | 0,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | 0,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -1 000,0 | -1 000,0 |
Lønnsjustere jordbruksfradraget | 0,0 | -24,0 |
Lønnsjustere fiskerfradraget | 0,0 | -33,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -2,0 | -2,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til
8 mill. kroner for bedriftsinterne og 22 mill. kroner for eksterne
prosjekter | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | 0,0 |
Innføre adgang til direkte utgiftsføring
av FoU-kostnader | -200,0 | -200,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om økt grunnrentebeskatning for vannkraftanlegg | 0,0 | 0,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -15,0 | -15,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 | -140,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -310,0 | -310,0 |
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling
for selvstendig næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
Unnta lønnskostnader fra reglene for
oljeselskap om fradrag på 78 pst. for kostnader før skatt | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -2 187,0 | -2 244,0 |
| | |
Økt bensinavgift | 470,0 | 470,0 |
Økt autodieselavgift | 1 320,0 | 1 320,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -310,0 | -310,0 |
Økt elavgift 2,5 øre | 770,0 | 1 110,0 |
Heve redusert sats i elavgiften til
2,5 øre kWh | 250,0 | 0,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen | 1 140,0 | 1 140,0 |
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2014–2018 | 0,0 | 0,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen for de anvendelser som
ikke er berørt av regjeringen Stoltenberg IIs forslag (bensin og
autodiesel) | 660,0 | 660,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 220,0 | 220,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 18,0 | 18,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 29,0 | 29,0 |
Økt NOx-avgift,
ca. 10 pst. | 8,0 | 8,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 33,0 | 33,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Sum økte miljøavgifter | 7 408,0 | 7 488,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 pst. | - 1 300,0 | - 1 300,0 |
Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av elbiler | -17,0 | -17,0 |
Mva.-fritak for batterier til elbiler | -30,0 | -30,0 |
Heve grensen for tollfri import til
500,- | -100,0 | -100,0 |
Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -4,0 |
Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 451,0 | -1 451,0 |
| | |
Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -40,0 | -40,0 |
Heve alle tobakksavgifter med ca. 7
pst. | 485,0 | 485,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1 150,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om å redusere omregistreringsavgiften | 250,0 | 250,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1 845,0 | 695,0 |
| | |
Sum ramme 21: skatter,
avgifter og toll | -349,0 | 4 323,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at avtalen innebærer et grønt skatteskifte på
om lag 1 mrd. kroner. Det er en god start, men det er fortsatt langt
igjen til det nivået Venstres alternative statsbudsjett peker på. Dette
medlem vil også vise til at det som følge av avtalen blir
merverdiavgiftsfritak på leasing av elbil og kjøp av batterier til
elbiler. Det medfører at et allerede gunstig skatteregime for de
aller mest miljøvennlige bilene blir ytterligere forbedret. Dette medlem vil
videre peke på at den modell som Venstre lanserte i sitt alternative
statsbudsjett for 2011 når det gjelder skatteklasse 2 og egen skatteklasse/fradragsordning
for enslige forsørgere, nå blir en realitet som følge av avtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1
(2014) |
| | |
Inntekter rammeområde
22 (i hele tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 225 000 |
5616 | Kommunalbanken AS | 357 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 188 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 478 000 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 342 900 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 30 002 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 5 000 |
5652 | Statskog SF - renter og utbytte | 125 700 |
5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | 10 983 453 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 14 421 000 |
5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 77 200 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | 1 100 |
| Sum utgifter rammeområde
22 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde
22 | 27 234 355 |
| Sum netto rammeområde
22 | -27 234 355 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter endringene i tilleggsproposisjonen
og endringene knyttet til avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014 gjengitt i innstillingens
kapittel 3.1.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at rammeområde
22 settes til 27 534 335 000 kroner, som er en økning av utbytte
på 300 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap og Prop. 83 S (2010–2011) Rammer
for forvaltningen av eierskapet i enkelte selskaper, jf. Innst.
374 S (2010–2011), der disse medlemmer har gitt sin
tilslutning til å selge inntil 2/3 av aksjene i Entra. Disse
medlemmer viser videre til at behovet for en grundig gjennomgang
før eventuelt nedsalg ble understreket i Innst. 374 S (2010–2011)
og trekker fram følgende flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
«Flertallet legger til grunn for å gi en slik fullmakt
at før et eventuelt nedsalg eller børsnotering foretas, gjennomføres
det en grundig vurdering av hvilke enkeltbygg i Entras portefølje
som bør overføres til Statsbygg. Flertallet legger videre til grunn
at regjeringen foretar en nærmere vurdering av konsekvensene ved
å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse som benyttes av det
offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig betydning, før fullmakten
eventuelt benyttes.»
Disse medlemmer fastholder denne
politikken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
22 settes til -27 436 355 000 kroner, noe som er en økning på 202 000 000
kroner i forhold til regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra Statkraft enn
det regjeringen legger opp til. Videre foreslår dette medlem at
utbytte fra Avinor reduseres med fem prosentpoeng, eller tilsvarende
48 mill. kroner og at Avinor bruker disse pengene på å prosjektere
utvidelse av rullebaner ved flyplassene i Finnmark og Nordland.
Samlet foreslår dette medlem derfor
økt utbytte på til sammen 202 mill. kroner.
Dette medlem viser til nærmere
omtale i Innst. 5 S (2013–2014).
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1
i denne innstilling.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
| | | | | (tall i 1 000 kroner) |
Komité | nr. | | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 5 530 009 | 5 557 909 (+27
900) | 5 991 654 (+461
645) | 5 280 009 (-250
000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 43 825 633 | 44 067 433 (+241
800) | 43 879 402 (+53
769) | 43 887 033 (+61
400) |
| 3 | Kultur | 9 565 344 | 9 611 844 (+46
500) | 9 699 019 (+133
675) | 9 692 518 (+127
174) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 34 882 086 | 34 873 676 (-8
410) | 38 244 817 (+3
362 731) | 35 098 486 (+216
400) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 24 808 012 | 24 797 112 (-10
900) | 24 776 712 (-31
300) | 24 659 112 (-148
900) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 14 870 424 | 15 133 159 (+262
735) | 17 872 046 (+3
001 622) | 15 197 724 (+327
300) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 368 646 784 | 368 664 484 (+17
700) | 368 744 584 (+97
800) | 367 513 484 (-1
133 300) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 37 575 461 | 37 579 261 (+3
800) | 37 567 957 (-7
504) | 37 344 761 (-230
700) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 492 860 | 4 517 660 (+24
800) | 4 378 008 (-114
852) | 3 529 360 (-963
500) |
| 10 | Fiskeri | 129 195 | 124 195 (-5
000) | 547 255 (+418
060) | 186 345 (+57
150) |
| 11 | Landbruk | 16 708 069 | 16 719 369 (+11
300) | 16 805 893 (+97
824) | 16 648 669 (-59
400) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -109 827 463 | -109 829 963 (-2
500) | -109 663 163 (+164
300) | -111 937 463 (-2
110 000) |
| 13 | Miljø | 8 196 765 | 8 423 465 (+226
700) | 5 434 003 (-2
762 762) | 7 934 765 (-262
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 862 783 | 1 852 783 (-10
000) | 1 852 783 (-10
000) | 1 862 783 (0) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 156 355 833 | 156 344 933 (-10
900) | 153 838 275 (-2
517 558) | 156 377 233 (+21
400) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 59 500 029 | 59 550 729 (+50
700) | 58 387 880 (-1
112 149) | 60 834 129 (+1
334 100) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 49 245 353 | 49 514 153 (+268
800) | 48 422 440 (-822
913) | 50 649 653 (+1
404 300) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 157 876 038 | 157 843 413 (-32
625) | 158 437 338 (+561
300) | 159 088 938 (+1
212 900) |
Finanskomiteen | 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 750 000 | 10 750 000 (0) | 10 750 000 (0) | 9 830 000 (-920
000) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 34 321 668 | 34 316 968 (-4
700) | 34 062 457 (-259
211) | 34 591 468 (+269
800) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 078 735 730 | -1 079 504 930 (-769
200) | -1 083 635 730 (-4
900 000) | -1 083 058 730 (-4
323 000) |
| 22 | Utbytte mv. | -27 234 355 | -27 534 355 (-300
000) | -27 534 355 (-300
000) | -27 436 355 (-202
000) |
Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -176 655 202 | -176 626 702 (+28
500) | -181 140 725 (-4
485 523) | -182 226 078 (-5
570 876) |