2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv.

Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilgang på kapital.

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regjeringen vil også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker. Regjeringen vil bygge sin politikk på offentlig finansierte velferdsløsninger. De offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen vil legge til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

De økonomiske utsiktene

I Nasjonalbudsjettet for 2014 ble veksten i BNP hos Norges handelspartnere anslått til om lag 1 pst. i år og 2 pst. neste år. Ny informasjon etter framleggelsen av budsjettet tilsier ingen vesentlige endringer i anslagene.

Veksten i aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi ser i det siste ut til å ha avtatt noe. Det kan være forbigående, men det kan også skyldes at kostnadsnivået og den høye gjelden i husholdninger og kommunene nå begrenser veksten. Innretningen av statsbudsjettet og stigende etterspørsel fra oljevirksomheten ventes å bidra positivt til veksten i fastlandsøkonomien neste år. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 2,0 pst. i 2013 og 2,5 pst. i 2014. For inneværende år trekkes veksten litt ned som følge av lav vekst i produksjonen av elektrisk kraft. Anslaget for både inneværende og neste år er satt ned med 0,2 prosentenheter siden nasjonalbudsjettet for 2014.

Sysselsettingen stiger, men i et litt lavere tempo enn i 2011 og første halvdel av 2012. I 2. kvartal i år var det sysselsatt 85 000 flere enn ved toppnivået forut for finanskrisen. Løpende statistikk tyder på at veksten fortsatte i 3. kvartal i år. Sysselsettingen anslås å øke med 28 000 personer fra i år til neste år. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen, ventes å holde seg rundt dagens nivå på 3 1/2 pst. framover, noe som er lavt både i norsk og internasjonal sammenheng.

Avsnitt 1.2 i proposisjonen gir en nærmere omtale av de økonomiske utsiktene.

Hovedutfordringene i budsjettpolitikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjettpolitikk er viktig for stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.

Rentenivået er lavt, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nær det normale. Samtidig vokser kapitalen i fondet svært raskt. En økning i oljepengebruken opp til forventet fondsavkastning (4-prosentbanen) ville gitt en altfor sterk stimulans i økonomien. Det ville undergravd vekstevnen og stabiliteten i fastlandsøkonomien. Erfaringer fra både Norge og andre land viser at budsjettet kan bli kraftig og langvarig svekket ved et økonomisk tilbakeslag. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen i fondet og dermed om rammen for bruk av oljeinntekter i årene framover.

Samtidig er det sentralt hvordan oljepengene brukes. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.

Norsk økonomi vokste svært sterkt i årene forut for finanskrisen og hentet seg raskt inn igjen etter krisen. Det er likevel flere forhold som nå krever særskilt oppmerksomhet ved utforming av den økonomiske politikken:

• På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Denne avhenger særlig av veksten i produktiviteten, som holdt seg godt oppe gjennom 1990-tallet og fram til midten av forrige tiår. Det er nærliggende å se den høye veksten i produktiviteten i sammenheng med viktige strukturreformer, og trolig også med innfasing av IKT i tjenesteytende næringer. De siste årene har imidlertid veksten i produktiviteten vært svak. Selv om dette er et trekk vi også finner igjen i en del andre land, er det bekymringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling.

• Ti år med høye priser på olje og enkelte andre eksportprodukter har ført til at veksten i næringslivets kostnader har kommet ut av takt med utviklingen hos våre handelspartnere. Gjennom en årrekke har reallønningene økt raskere enn produktiviteten. Selv om høye produktpriser har bidratt til å skjerme lønnsomheten i privat sektor, er norske bedrifter nå svært sårbare, ikke minst dersom oljeprisen skulle falle.

• De høye eksportprisene har også bidratt til et betydelig løft i samlet etterspørsel, og særlig i etterspørselen fra oljevirksomheten. Det har gitt høy kapasitetsutnyttelse og lav ledighet, men også bidratt til en tiltakende todeling i norsk økonomi. Bedrifter som leverer mye til oljevirksomhet i Norge og utlandet, ekspanderer, mens virksomheter som konkurrerer på de mer tradisjonelle eksportmarkedene sliter.

• Den sterke veksten i reallønn har sammen med det lave rentenivået gjort det fristende for mange husholdninger å kjøpe ny bolig, finansiert ved låneopptak. Både husholdningenes gjeld og boligpriser er kommet opp på et høyt nivå. Selv om det er gjennomført tiltak for å styrke husholdningenes og bankenes egenkapital, innebærer de høye boligprisene og husholdningenes store gjeld risiko for en vesentlig korreksjon i boligmarkedet, som kan gi et markert tilbakeslag i norsk økonomi og true den finansielle stabiliteten.

• Den økonomiske veksten avhenger også av arbeidsinnsatsen. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet blant EU-land. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Det er en krevende, men sentral utfordring å redusere denne andelen.

• Aldring av befolkningen vil gi et sterkt press i retning av økte utgifter framover. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen, som er utformet for å gi betydelige langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere reformer for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og produksjon. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men har også en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen, jf. avsnitt 1.3.3 i proposisjonen. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting.

En vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk er ikke et svar på de utfordringene norsk økonomi nå står overfor. Sundvolden-erklæringen signaliserte at regjeringen vil senke skattene og vri utgiftene over mot investeringer i kunnskap og infrastruktur. Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2014 tar noen første, viktige skritt i denne retningen.

Regjeringen følger også opp andre viktige signaler fra Sundvolden-erklæringen. Hensynet til finansiell stabilitet fordrer at beslutningene om økte kapitalkrav overfor bankene følges opp, jf. avsnitt 1.3.4 i proposisjonen. Sundvolden-erklæringen varslet også at regjeringen vil se på arbeidsmiljøloven og annet regelverk for å legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften, jf. avsnitt 1.3.6 i proposisjonen. Det ble også varslet at regjeringen vil satse på kunnskap og innovasjon, og at det skal settes ned en produktivitetskommisjon for å hente råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes, jf. avsnitt 1.3.8 i proposisjonen.

Budsjettpolitikken for 2014

Veksten i fastlandsøkonomien ventes å fortsette. Samlet sett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli nær det normale neste år, og arbeidsledigheten ventes å holde seg på dagens nivå.

Det høye kostnadsnivået og sårbarheten overfor et fall i oljeprisen tilsier varsomhet med å øke bruken av oljeinntekter. Det gjør også usikkerheten om den langsiktige utviklingen i fondskapitalen og utfordringene som følger av aldringen av befolkningen. Innretningen av finanspolitikken må også ses i sammenheng med at pengepolitikken nå er svært ekspansiv med en unormalt lav styringsrente. Siden februar har krona svekket seg markert. Kronekursen er labil, og stemningene i valutamarkedet kan skifte raskt. Dersom en foretok et klart taktskifte i pengebruken over statsbudsjettet, ville det være en fare for at krona styrker seg igjen.

Regjeringen mener imidlertid at en økt bruk av oljeinntekter fra i år til neste år som tilsvarer 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, kan forsvares når det legges vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping og fremme økt vekst, herunder lavere skatter. Regjeringen foreslår følgende innretning av budsjettet for 2014:

• Budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 139 mrd. kroner, som er en økning på 3,9 mrd. kroner fra forslaget til regjeringen Stoltenberg II. I faste 2014-kroner innebærer opplegget en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 15 mrd. kroner fra 2013 til 2014.

• Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, anslås nå nærmere 56 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Det er litt større avstand enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2014. Som følge av god utvikling i finansmarkedene og svakere krone anslås fondskapitalen ved utgangen av året til 4 863 mrd. kroner. Målt i forhold til fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret anslås bruken av oljeinntekter til 2,9 pst., det samme som i nasjonalbudsjettet for 2014. Kapitalen i fondet ved utgangen av 2014 anslås til 5 340 mrd. kroner.

• Det gjennomføres netto skatte- og avgiftslettelser på 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført sammenliknet med 2013.

• Statsbudsjettets øvrige inntekter styrkes (netto) med til sammen 0,8 mrd. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Inntektsøkningene gjelder i hovedsak økt utbytte fra Entra. På utgiftssiden er det omprioritert innenfor et om lag uendret utgiftsnivå sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra i år til neste år kan anslås til 2,4 pst.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til vel 137 mrd. kroner.

• Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 177 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås til 325 mrd. kroner.

Hovedtallene i budsjettet er nærmere omtalt i avsnitt 1.3.1 i proposisjonen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen legger fram et forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Mens regjeringen Stoltenberg II økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter. Regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Den alminnelige skattesatsen reduseres for personer og selskaper, formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 27 pst. kun for selskaper. Skattesatsen for personer ble holdt uendret på 28 pst. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Regjeringen foreslår derfor at satsen på alminnelig inntekt reduseres både for selskaper og personer. Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer og selskaper vil bidra til å gjøre økonomien mer vekstkraftig fordi lettelsene stimulerer arbeidstilbud, sparing og investeringer. Insentivene til å spare og investere styrkes ytterligere ved at formuesskattesatsen reduseres med 0,1 prosentenhet til 1,0 pst. De langsiktige virkningene av disse lettelsene innebærer at noe av det umiddelbare provenytapet reverseres over tid, på usikkert grunnlag anslått til 10–30 pst.

Arveavgiften fjernes. Det vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og er en stor forenkling for skattyterne. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i bl.a. gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt i forbindelse med arveoppgjøret.

Regjeringen foreslår flere andre skatte- og avgiftsendringer, bl.a.:

• Fradraget for renter mellom nærstående selskaper begrenses for å beskytte det norske skattegrunnlaget. Vide muligheter for rentefradrag kombinert med en relativt høy norsk selskapsskattesats gjør det attraktivt for flernasjonale konsern å flytte overskudd ut av landet og fradrag til Norge. Derfor opprettholdes i all hovedsak forslaget fra den forrige regjeringen om å begrense rentefradraget. Terskelen for hvor store netto renter et selskap må ha for å komme inn under regelen om rentebegrensning, heves imidlertid fra 3 til 5 mill. kroner.

• Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere nivået på avskrivningssatsene i lys av verdifall på driftsmidlene.

• Skattefunn-ordningen stimulerer næringslivet til forskning og utvikling. Regjeringen foreslår å utvide Skattefunn mer enn den forrige regjeringen har lagt opp til. Beløpsgrensen for egenutført FoU heves fra 5,5 til 8 mill. kroner.

• Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for at unge kan komme inn på boligmarkedet. Ordningen med boligsparing for unge (BSU) utvides. Regjeringen foreslår å øke høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag fra 20 000 til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes fra 150 000 kroner til 200 000 kroner.

• Regjeringen er opptatt av at brede grupper skal ta del i skattelettelsene. Den forrige regjeringen foreslo å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Det kommer lønnstakere og trygdede med lave inntekter til gode. Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet til 43 pst. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 pst.

• Trygdeavgiftene foreslås økt med 0,4 prosentenhet til henholdsvis 5,1 pst. for pensjonsinntekt, 8,2 pst. for lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass og 11,4 pst. for annen næringsinntekt. Økningen må ses i sammenheng med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt på 1 prosentenhet. Skattefradraget for pensjonister tilpasses de øvrige satsendringene slik at en minstepensjonist fortsatt ikke betaler skatt.

• Regjeringen legger vekt på skatteendringer som vil stimulere til arbeid. Regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar vil styrke arbeidsinsentivene og integreringen av innvandrerkvinner. Forslaget opprettholdes.

• Regjeringen opprettholder også forslaget om å skattlegge overgangsstønaden som lønn for nye mottakere. Det legges opp til en mindre økning i overgangsstønaden for nye mottakere enn den forrige regjeringen foreslo. På den måten bedres arbeidsinsentivene samtidig som en enslig forsørger med full overgangsstønad som eneste inntekt, ikke vil få lavere inntekt etter skatt enn med dagens regler.

• Regjeringen ønsker å forenkle skatte- og avgiftssystemet. Den forrige regjeringens forslag om å legge om beskatningen av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver er et godt forenklingstiltak. Forslaget opprettholdes. Det samme gjelder forslaget om å forenkle dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs. Derimot mener regjeringen at den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig framstår som et komplisert regelverk. Regjeringen trekker dette forslaget.

• Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere tinglysningsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Staten bør ikke ta mer betalt for å levere tjenester til publikum enn det koster å produsere dem.

• Regjeringen vil ikke øke avgiften på elektrisitet slik regjeringen Stoltenberg II foreslår. Økt el-avgift har uheldige fordelingsvirkninger. At forslaget trekkes innebærer at en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk slipper en økning i strømregningen på om lag 250 kroner.

• Regjeringen vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser.

• Regjeringen trekker den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler, og satsene for motoreffekt blir redusert noe mindre.

For en nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget vises det til Prop. 1 LS Tillegg nr. 1 (2013–2014) Om endring i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Endringer i prioriteringene på utgiftssiden

Velgerne har sagt ifra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. Med denne tilleggsproposisjonen tar regjeringen de første skrittene i ny retning. Regjeringen foreslår klare satsinger, først og fremst på samferdsel, helse og eldreomsorg, kunnskap og justis. Samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre er sammen med Sundvolden-erklæringen grunnlaget for regjeringens politikk gjennom denne stortingsperioden. Den politiske plattformen peker ut åtte satsingsområder der regjeringen mener det er behov for en kursendring. Flere tiltak, og en nærmere beskrivelse av dem, følger under omtalen av de ulike departementenes budsjetter i kapittel 2.

Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon vil styrke Norges konkurransekraft og skape en enklere hverdag for innbyggerne. Bevilgningene til riksvei og jernbane økes med nærmere 1 450 mill. kroner sammenliknet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Dette omfatter satsing på vedlikehold og fornying av riksveier, slik at nærmere 100 km mer vei får nytt dekke og en rekke tunneler kan vedlikeholdes og opprustes. Forslaget omfatter også midler til planlegging, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak på riksvei, samt vedlikehold av infrastrukturen for jernbanen. I Sundvolden-erklæringen presenterte regjeringspartiene en ambisjon om å redusere bompengeandelen i nye prosjekter. I tråd med dette legger regjeringen opp til at utbygging av prosjektet E134 Seljord–Åmot gjennomføres uten bruk av bompenger. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mrd. kroner i kapitalinnskudd til et infrastrukturfond. Avkastningen fra fondet øremerkes til veg-, jernbane- og kollektivnettet, samt bredbånd og IKT-infrastruktur.

Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. De siste årene har produktivitetsutviklingen ikke holdt tritt med veksten i reallønningene. Foruten skattelettelser for å stimulere til arbeid, sparing og investeringer, foreslår regjeringen økt satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Regjeringen foreslår nærmere en halv mrd. kroner mer til forskning og utvikling sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Det foreslås økte bevilgninger til forskning og utvikling i offentlig regi og en styrking av Skattefunn-ordningen for å stimulere forskning og utvikling i næringslivet. Realveksten i den offentlige innsatsen, inklusive Skattefunn, anslås til 4,1 pst. fra saldert budsjett 2013. Tiltakene vil styrke konkurransekraften på lengre sikt.

Kunnskap gir muligheter for alle. En god skole er den beste starten samfunnet kan gi barn og unge. Det som betyr aller mest for elevenes læring, er læreren. Bevilgningene til kunnskapsområdet styrkes netto med 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014, hvorav det meste til videreutdanning av lærere. Budsjettet legger til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere årlig får mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Satsen for dekning av vikarkostnader ved videreutdanning økes, og staten skal betale en større andel av utgiftene. Fag- og yrkesopplæringen styrkes for å bidra til at flere fullfører videregående utdanning. Lærlingtilskuddet økes, og det etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet og tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Regjeringen vil gi familiene større frihet til å fordele foreldrepermisjonen, ved at kvotene som er forbeholdt mor og far reduseres til ti uker fra 1. juli 2014. Regjeringen vil forenkle hverdagen for innbyggere, næringsliv og offentlig ansatte gjennom å innføre elektronisk tinglysing og elektroniske søknader om bostøtte.

Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Regjeringen vil bidra til økt trygghet i hverdagen og en styrket beredskap for fremtidige kriser. Den enkelte skal kunne føle seg trygg både i og utenfor eget hjem. Bevilgningene til fengselsplasser, politi og tiltak innenfor utlendingsfeltet økes med vel 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti for å skape mer trygghet i samfunnet og vil frigjøre nærmere 90 politiårsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Bemanningen i domstolene foreslås økt for å få en raskere behandling av saker. Soningskapasiteten foreslås økt med 70 lukkede plasser slik at soningskøen kan reduseres og det blir nok varetektsplasser tilgjengelig for politiet. Bemanningen i beredskapstroppen foreslås økt for å gjøre den spisse delen av politiet mer robust. Regjeringen vil videre ha en mer effektiv behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold. Det foreslås å legge til rette for at politiet kan gjennomføre 1 800 flere uttransporteringer.

Et velferdsløft for syke og eldre. Gode velferdstjenester er grunnleggende for vårt samfunn. Lange ventetider og dårlige omsorgstilbud kan forverre sykdom og føre til at sysselsatte faller ut av arbeidslivet. Bevilgningene til helse og eldreomsorg styrkes med 390 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. I tillegg styrkes kommuneøkonomien. Regjeringen foreslår 300 mill. kroner i økte bevilgninger til sykehusene slik at flere kan behandles. Aldri tidligere har helseforetakene fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling. Det foreslås at andelen innsatsstyrt finansiering øker fra 40 til 50 pst. i 2014. Tildelingen til sykehusene gir rom for økt kjøp av behandling fra private aktører slik at ventetidene kan reduseres. Tilsagnsrammen for investeringstilskudd til boliger med heldøgns omsorgstilbud foreslås utvidet slik at det kan gis tilsagn til 2 500 plasser, en økning på 500 fra regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Staten skal dekke en større andel av kostnadene, og grensen for maksimal anleggskostnad i pressområder skal økes.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen vil forsterke sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Derfor foreslås det å pålegge de regionale helseforetakene at rus og psykiatri, hver for seg, skal ha en årlig vekst i pasientbehandlingen som er høyere enn veksten for somatikk. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd til det kommunale rusarbeidet. Satsingen på psykisk helse i skolen, som den forrige regjeringen ville avvikle, blir videreført. Regjeringen vil sikre at barn som vokser opp i barnevernsinstitusjoner får mer likeverdige muligheter, særlig til utdanning. Regjeringen vil legge bedre til rette for at funksjonshemmede kan delta i arbeidsliv og dagligliv. Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes.

Levende lokaldemokrati. Regjeringen har tillit til at folkevalgte vil det beste for sitt lokalsamfunn. Kommunene bør derfor gis større makt og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester. Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2014 på 7,5 mrd. kroner, eller 1,9 pst. sammenliknet med inntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2013. De frie inntektene anslås å vokse med knapt 5,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Sammenliknet med nasjonalbudsjettet for 2014 økes kommunesektorens frie inntekter reelt med 280 mill. kroner. Gjennom en kommunereform vil regjeringen bidra til mer robuste kommuner, som også kan påta seg større oppgaver. Arbeidet med reformen vil starte i 2014.

Regjeringen prioriterer annerledes enn regjeringen Stoltenberg II innenfor et om lag uendret utgiftsnivå. Regjeringen har omdisponert på utgiftssiden og foreslår vekstfremmende skattelettelser. Det er også kuttet på noen områder der utgiften kan være liten i 2014, men samtidig vil trekke med seg store – og ikke tilstrekkelig gjennomtenkte – økninger i senere år. Det gjelder for eksempel ordningen med to barnehageopptak, der årlige utgifter ved full opptrapping er nær sju ganger så høye som bevilgningen i 2014. Det gjelder også elleve måneders studiefinansiering, der det ikke var foreslått noen bevilgning i 2014. Og det gjelder en rekke byggeprosjekter, der bevilgningene for senere år er fra to til ni ganger så høye som bevilgningene i 2014. Regjeringen foreslår også lavere bevilgninger til regionale utviklingsmidler, til klima- og skogsatsingen og til kulturtiltak. Videre foreslås det en innsparing ved reell videreføring av satsen for maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass. Regjeringen foreslår også utgiftsreduksjoner ved å endre permitteringsregelverket og lønnsgarantiordningen, innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen, avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige og redusere bevilgningen til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.

Mangelfull planlegging av store anleggsprosjekter har ført til forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Regjeringen har gjennomgått slike forslag i det omfang som har vært mulig innenfor tidsrammen, og foreslår videreføring av noen prosjekter og tiltak, og stans i andre. Regjeringen foreslår å øke midlene til planlegging og å bedre rutinene for konsekvensutredning av store prosjekter. Sammen med tiltak som kan bidra til raskere saksgang, mer sammenhengende planprosesser og mer systematisk vurdering av bevilgningene over tid, legger det grunnlag for en mer effektiv ressursbruk.

Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014 er nærmere omtalt i kapittel 2. Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 1.3.2 i proposisjonen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens hovedmål med den økonomiske politikken er vekst i økonomien, forbedret konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og velferd i et generasjonsperspektiv. Disse medlemmer vil bruke det økonomiske handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke arbeidsplasser og norsk næringsliv. Disse medlemmer vil i lys av den dårlige økonomiske situasjonen internasjonalt, fremskynde nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap for å øke fremtidig produksjonsevne og stimulere til arbeidslyst og investeringsvilje i privat sektor. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette gjennom tilleggsproposisjonen Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) til statsbudsjettet for 2014 og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 og regjeringspartiene i avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

Den økonomiske situasjonen

Disse medlemmer viser til at Norge har et godt utgangspunkt med store naturressurser, høy kompetanse blant ansatte og et omstillingsdyktig næringsliv. Disse medlemmer vil samtidig vise til at Norge har en lav utvikling i produktivitet og et særnorsk høyt kostnadsnivå som skaper utfordringer for både eksportindustrien og hjemlige bedrifter.

Disse medlemmer påpeker at veksten i norsk økonomi har avtatt den siste tiden. Disse medlemmer viser til at også veksten i flere fremvoksende økonomier var lavere enn forventet i første halvår, og at utsiktene fremover er noe svekket. En svakere utvikling i utlandet enn det som er lagt til grunn vil gi lavere vekst hos norske eksportører. Usikkerheten om fremvoksende økonomier har økt det siste halve året. Disse medlemmer viser til at anslaget for BNP-vekst for både inneværende og neste år er nedjustert med 0,2 prosentenheter i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) siden nasjonalbudsjettet for 2014. Disse medlemmer viser til at dette blant annet skyldes at utviklingen i husholdningenes etterspørsel trakk veksten i fastlandsøkonomien ned i første halvår i år.

Disse medlemmer viser til at Norge de siste årene med en regjering fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har opplevd en økt todeling av økonomien, der norsk økonomi og norske arbeidsplasser blir stadig mer knyttet opp mot olje og gass, noe som gjør oss mer avhengige av en høy oljepris. Disse medlemmer viser til at bedrifter som leverer mye til oljevirksomheten i Norge og utlandet ekspanderer, mens virksomheter som konkurrerer på de mer tradisjonelle eksportmarkedene sliter. Disse medlemmer påpeker at dette har gjort både arbeidsplassene og velferden mer sårbar overfor et fall i oljeprisen og fallende produksjon. Disse medlemmer viser til at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.

Disse medlemmer viser til at Norge for tiden har et historisk lavt rentenivå grunnet den økonomiske situasjonen ute i verden, og lave renter i våre konkurrentland. Disse medlemmer viser til at Norges Banks styringsrente nå er på 1,5 pst. og at renten etter hvert kommer til å økes gradvis til et mer normalt nivå. Disse medlemmer mener at det er grunn til bekymring når husholdningenes gjeld fortsetter å øke mer enn husholdningenes inntekter, fordi dette kan øke omfanget av betalingsproblemer.

Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet for 2014 er forventet en årslønnsvekst på 3,5 pst. Disse medlemmer viser til at denne forventede lønnsveksten er høyere enn hos våre handelspartnere, og at reallønnsveksten de siste årene har vært høyere enn produktivitetsveksten. Disse medlemmer viser til at ti år med høye priser på olje og enkelte andre eksportprodukter har ført til at veksten i næringslivets kostnader har kommet i utakt med utviklingen hos våre handelspartnere. Disse medlemmer viser til at tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser at lønnskostnadene per time i norsk industri er nesten 70 pst. høyere enn nivået for et gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU i 2012, og at timelønnskostnadene var nærmere 30 pst. høyere enn i Sverige og vel 50 pst. høyere enn i Tyskland. Disse medlemmer vil videre påpeke at det kommer på toppen av at veksten i produktiviteten de siste årene har vært svak. Disse medlemmer viser til at sentralbanksjefen i sin årstale 14. februar 2013 understreket at produktivitetsveksten stoppet opp allerede i 2005, som er det samme året som regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Det som forsterker utviklingen er at dette sammenfaller med store strukturendringer i våre konkurrentland i Europa. Norge forverrer konkurransekraften gjennom høy lønnsvekst, mer fritid og offentlige finansierte velferdsgoder, mens våre konkurrenter omstrukturerer, effektiviserer og strammer inn. Disse medlemmer peker på at dette er en uheldig utvikling.

Disse medlemmer viser til at Norges avhengighet av olje og gass gjør norsk økonomi sårbar overfor reduserte råvarepriser som følge av økt utvinning av skifergass i viktige markeder. Disse medlemmer viser til at økt forsyningssikkerhet og redusert avhengighet av gassimport fra utlandet er en viktig målsetting for mange land, og at skifergass kan bidra til dette.

Disse medlemmer viser til at aldringen av befolkningen innebærer at arbeidsinnsatsen per innbygger må øke betydelig fremover, dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn. Etter å ha falt jevnt siden tidlig på 1990-tallet, begynte andelen i befolkningen som er eldre enn 67 år å vokse i 2010. Disse medlemmer mener at dette underbygger det faktum at Norge har et enormt behov for å utløse mer arbeidskraft i fremtiden, og måten man kan få det til på, blant annet er ved å redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid og ved å få flere av dem som jobber deltid til å jobbe heltid.

Disse medlemmer viser til at nasjonalbudsjettet for 2014 som ble lagt frem av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anslår en sysselsettingsvekst på bare én pst. for 2014. Disse medlemmer viser til at NHOs kvartalsvise undersøkelser blant medlemsbedrifter, Næringslivets økonomibarometer, viser at næringslivet i Norge opplever en kraftig oppbremsing i ordrer og omsetning nå i 2013 og inn i 2014. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som kan bidra til lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige situasjonen internasjonalt, både som en åpen eksportrettet økonomi og gjennom våre store investeringer i SPU. Det er viktig at SPU har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er innbyggernes penger som forvaltes.

Disse medlemmer viser til at Kina som en økonomisk stormakt vil bli en enda viktigere handelspartner for Norge fremover, og at Norge med sin geografiske posisjon nær nordøstpassasjen er i en unik posisjon for økt handel og samkvem. Disse medlemmer viser til at forholdet mellom Norge og Kina har vært bedre tidligere, og disse medlemmer mener at det er svært viktig at forholdet normaliseres slik at forhandlingene om en frihandelsavtale kan gjenopptas.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av den økonomiske situasjonen at regjeringen må fortsette å ha fokus på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene.

Budsjettpolitikken i 2014

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljeinntekter, og at økt bruk av oljeinntekter skal vris i retning av investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer vil samtidig vise til at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Disse medlemmer vil videre understreke at en økning i oljepengebruken opp til forventet fondsavkastning (4-prosentbanen) ville gitt en altfor sterk stimulans i økonomien, som ville undergrave vekstevnen og stabiliteten i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser til at det på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i Norge og internasjonalt er rom for å bruke mer oljepenger. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å øke det oljekorrigerte underskuddet med 3,9 mrd. kroner sammenlignet med forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Dette innebærer at oljepengebruken blir liggende på 2,9 pst. av anslått fondskapital ved inngangen til budsjettåret tilsvarende den samme prosentvise oljepengebruken foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

Kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette i tilleggsproposisjonen for 2014. Disse medlemmer mener at det er meget positivt at regjeringen sørger for 780 mill. kroner til opprustning og vedlikehold av fylkesveiene, med tanke på vedlikeholdsetterslepet på disse veiene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i motsetning til regjeringen Stoltenberg II viderefører rentekompensasjonsordningen for fylkesveier, med en ramme på 2 mrd. kroner for 2014.

Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å redusere den alminnelige skattesatsen for personer og selskaper til 27 pst., formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør 8,0 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført. Disse medlemmer viser til at endringene innebærer at det private eierskapet styrkes, at det lønner seg å jobbe, spare og investere, og at man i større grad enn den foregående regjeringen viser respekt for skattebetalernes penger. Disse medlemmer viser til sine merknader til de konkrete endringene i skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) om skatter, avgifter og toll 2014.

Dynamiske effekter

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer skattelettelser som fremmer vekst og kan gi betydelige dynamiske virkninger. Disse medlemmer viser til at en del av den umiddelbare reduksjonen av skatteinntekter som følge av lavere skatter dermed motvirkes av at økonomien og skatteinntektene vokser over tid. Disse medlemmer vil videre vise til at skatteinngangen også øker når lave skatter gjør det mer lønnsomt å jobbe, og at folk derfor velger å jobbe mer. Disse medlemmer viser til at lavere skatter og avgifter kan gi økt kjøpekraft i husholdningen og derved muligheten for økt forbruk, og at dette kan føre til høyere inntekter for staten fra merverdiavgift og andre skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har beregnet at regjeringens skatteendringer til en viss grad er selvfinansierende, med et nøkternt anslag på mellom 10 og 30 pst. Disse medlemmer viser til at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen skal utrede de dynamiske effektene av skattelettelser, og er tilfreds med at regjeringen tar sikte på å øke innsatsen i Finansdepartementet på dette området framover.

Pengepolitikken

Disse medlemmer viser til at regjeringens pengepolitikk innebærer en videreføring av retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 der pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Disse medlemmer understreker viktigheten av Norges Banks operative uavhengighet fra Finansdepartementet, regjeringen og Stortinget.

Nye kapitalkrav

Disse medlemmer viser til at trygge banker og en konkurransedyktig finansnæring er avgjørende for å sikre verdiskapingen i Norge. Disse medlemmer viser til at Stortinget 10. juni 2013 enstemmig vedtok rammeverket og tidsplanen for innføring av nye kapitalkrav for banker mv., jf. finanskomiteens innstilling 14. mai 2013 (Innst. 295 L (2012–2013)). Reglene trådte i kraft fra 1. juli 2013 og innebærer en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital. Disse medlemmer støtter regjeringens politikk om å følge opp de økte kapitalkravene. Disse medlemmer mener samtidig at det er viktig med større nordisk harmonisering for å sikre likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, og støtter derfor departementets arbeid med å følge opp anbefalingen fra blant annet IMF om vertslandsregulering.

Disse medlemmer er i tillegg tilfreds med at regjeringen har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte slik at man tar hensyn til boligkjøperens betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker.

Disse medlemmer mener at det er viktig at rammebetingelsene for skattefavoriserte kollektive alderspensjoner i privat sektor avklares raskt, inkludert løsninger der arbeidsgiverforetakene skal kunne oppfylle kravet om pensjonsordning etter OTP-loven med forsikringsbaserte produkter. Disse medlemmer er derfor positive til at Stortinget får behandle Prop. 199 L (2012–2013) slik at ordningen kan iverksettes ved årsskiftet 2013/2014.

Statens pensjonsfond

Disse medlemmer viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) representerer en omplassering av verdier fra kontinentalsokkelen til finansiell formue. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond, og at regjeringen vil komme tilbake til forvaltningen i meldingen om fondet som legges fram til våren. Disse medlemmer vil videre peke på at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg vil vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU.

Sysselsettingspolitikken

Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte trygdeytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere å jobbe, og vil i den forbindelse vise til sine merknader om skatte- og avgiftslettelser i Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) om skatter, avgifter og toll 2014.

Disse medlemmer viser til at regjeringen justerer tiltaksnivået etter den siste utviklingen i arbeidsmarkedet, og støtter denne justeringen. Disse medlemmer viser til at noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag til endret tiltakssammensetning i favør av de svakeste gruppene med 1 000 plasser. Disse medlemmer viser til at omfanget av permitteringer nå er på et lavt nivå, og støtter regjeringens forslag om å justere i permitteringsregelverket når utsiktene i arbeidsmarkedet normaliseres. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om arbeidsmarkedet i innstillingens kapittel 3.2.7.2 om rammeområde 7.

Effektivisering og modernisering

Disse medlemmer påpeker at vekstevnen i fastlandsøkonomien på lang sikt bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi, og at regjeringen vil sette ned en kommisjon som kan belyse produktivitetsutviklingen i Norge og gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes. Disse medlemmer påpeker at bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 foreslår konkrete tiltak og driftskutt som stimulerer til effektiv ressursbruk. Disse medlemmer vil videre påpeke at mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av IKT er store både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer er enig med regjeringen i at skattesystemet har en viktig rolle når det gjelder å effektivisere Norge, og ser frem til at regjeringen i årene fremover gjør det stadig mer lønnsomt å arbeide, spare og investere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at gjeldsproblemene i eurosonen fortsatt skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Europa er inne i sin dypeste økonomiske krise siden andre verdenskrig, med svært høy arbeidsledighet. Mange unge har mistet troen på fremtiden. Det er flere grunner til krisen, men mye skyldes euroen. Den har både medvirket til krisen og gjort krisen vanskeligere å komme ut av.

Dette medlem viser til at eurolandene fikk billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. I Hellas og Portugal ble resultatet økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene. For land som Irland og Spania var hovedproblemet euroområdets felles, lave rentenivå, som ga for mye gass i allerede opphetede økonomier. Resultatet ble boligbobler med påfølgende bankkrise.

Dette medlem viser til at de gjeldstyngede landene må kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene for å komme ut av krisen. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke landene fordelen av fallende valutakurs. Dermed mister de muligheten for å få mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst gjennom en svakere valuta. Euroen stenger for den sikkerhetsventilen som en egen valuta er. Den stenger for muligheten for devaluering som Sør-Europa gjentatte ganger tidligere har måttet ty til for å komme ut av kriser.

Dette medlem viser til at kontrasten til Island er stor. I 2008 opplevde landet historiens største finanskrise relativt til økonomiens størrelse. Island slo seg raskt konkurs, nektet å betale utenlandske kreditorer og innførte kapitalrestriksjoner for å hindre kapitalflukt ut av landet. Den islandske kronen falt kraftig i verdi. Dermed fikk islendingene mer konkurransedyktig eksport og reiseliv, og arbeidsledigheten er nå nede i drøyt 5 pst. Dette til tross for at de ikke har fått drahjelp fra oppgang i verdensøkonomien.

Dette medlem viser til at situasjonen i Sør-Europa ikke har blitt bedre av at ECB har hatt en snever fortolkning av mandatet fra EU-landene om å vektlegge prisstabilitet, snarere enn å stimulere økonomien. EU-landene synes heller ikke å være villige til å overføre tilstrekkelig med midler til landene i krise. Det er ingen lettvint løsning å tre ut av eurosamarbeidet, men alternativet synes å være lang tid med høy ledighet, sosial nød og fare for politisk uro og konflikt – det motsatte av det euroen skulle bidra til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært kritisk til EUs pengeunion og euroen fra starten av. Riktignok har en felles valuta fordeler for eksempel ved at forbrukere og bedrifter får reduserte vekslingskostnader. Men euroområdet har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde. Arbeidstakerne er ikke villige nok til å flytte på seg for å få arbeid. Euroområdet har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller. Dessuten består området av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å føre en felles rentepolitikk.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at norsk økonomi har hatt en sterk periode siden 1970-tallet. Vår næringsstruktur og våre store petroleumsressurser er en av de viktigste grunnene til dette. Vi har vært vinnere i globaliseringen de siste 20 årene, fordi prisene på våre eksportvarer har økt (særlig oljeprisen), mens prisene på varer vi importerer fra Kina og andre land har falt. Kvinnenes betydelige inntog i arbeidslivet fra 1970-tallet og fremover har bidratt vesentlig til økt verdiskaping. Dessuten har vi nytt godt av en svært gunstig demografi de siste tiårene, med mange arbeidstakere sammenliknet med antall pensjonister.

Dette medlem viser til at tiden fremover er mer usikker. Til tross for nye funn er norsk sokkel nå «moden», og vi er avhengige av høy oljepris fremover for at mange av de nye feltene skal være drivverdige. Kvinnenes sysselsetting er nå nesten på linje med menn, så det er begrenset hvor mye mer verdiskaping vi kan få av økt kvinnelig sysselsetting. «Eldrebølgen» gjør at det blir mange pensjonister per arbeidstaker de nærmeste tiårene. Norge har gode familiepolitiske ordninger som gjør at fødselstallene er høyere enn i mange andre europeiske land, men tallene har gått ned fra 1,95 barn per kvinne i 2010 til 1,85 i 2012, dvs. et godt stykke under 2,1 barn per kvinne som må til for å opprettholde befolkningen.

Dette medlem viser til at disse trendene understreker betydningen av tre forhold for å sikre at dagens velferdsstat skal være bærekraftig på sikt. Vi må øke sysselsettingen og øke produktiviteten. Dessuten må vi føre en god familiepolitikk som stimulerer til barnefødsler og motvirker trenden i retning av en aldrende befolkning, slik at verdiskaping og velferd trygges på sikt. Disse perspektivene er sentrale for Kristelig Folkeparti. Forvalteransvaret er en av våre grunnverdier, som forplikter oss til å overlate samfunnet til våre barn og barnebarn i minst like god forfatning som nå.

Sysselsetting

Dette medlem viser til at velferdsstaten ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. at flest mulig er i arbeid og at færrest mulig er på trygd. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må vi videreføre og helst øke andelen av befolkningen som er i arbeid.

I dette perspektivet er det bekymringsfullt at andelen ikke-vestlige innvandrere som kommer i arbeid er såpass lav, slik Brochmann-utvalget har påpekt. Så lenge ikke flere av disse innvandrerne kommer i arbeid, kan velferdsstaten komme under press.

Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen ofte hevdet at tallet på sysselsatte var rekordhøyt. Det medførte riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet her hjemme.

Dette medlem viser til at andelen av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da den rød-grønne regjeringen overtok, til tross for at vi er på høyden av petroleumsalderen og har opplevd sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall. Dessuten stiger arbeidsledigheten. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge nasjonalbudsjettet for 2013. Det er positivt for arbeidsinnvandrerne. Samtidig har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012.

Dette medlem viser til at Knut Røed ved Frisch-senteret peker på at den svake inkluderingen på arbeidsmarkedet dels kan ha sammenheng med at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, kan redusere bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet arbeidsledige innvandrere i Norge har økt den siste tiden.

Dette medlem deler LOs bekymring for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og det rammer velferden. Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet og trygge velferden i fremtiden.

Produktivitet

Dette medlem viser til at produktiviteten i økonomien, som sier noe om hvor mye hver enkelt av oss produserer, må økes for at vi skal unngå velferdskutt i fremtiden. Også på dette området har trenden vært nedadgående de siste årene. Lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten, og resultatet er svekket konkurranseevne.

Dette medlem viser til Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB, der det fremgår at den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983 var på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig nedgang.

Dette medlem viser til at noe av den nedadgående trenden trolig kan forklares med at produktivitetsveksten fra 2000 til 2004 var høy. Det var også en kraftig tilbakegang i forbindelse med finanskrisen, der mange arbeidstakere beholdt jobbene selv om produksjonen falt. Perspektivmeldingen peker på ytterligere tre mulige årsaker til fallet i produktivitetsveksten: forsiktige bedrifter, høy innvandring og endret næringsstruktur.

Dette medlem viser til at forsiktige bedrifter har å gjøre med tilbakeholdenhet når det gjelder produktivitetsfremmende investeringer i teknologi, maskiner og utstyr. En av årsakene kan være Norges relativt høye selskapsbeskatning på 28 pst. mot 23,5 pst. i snitt i OECD. Formuesskatten på arbeidende kapital er en annen særnorsk skatt, som kan svekke produktivitetsfremmende investeringer. En annen årsak til manglende investeringer i norsk næringsliv kan være for dårlige veier, jernbane og sjøtransport. Handlingsregelen som sier at oljeinntektene skal brukes på offentlige investeringer i blant annet samferdsel, har i for liten grad blitt fulgt siden 2005.

Dette medlem viser til at det i Perspektivmeldingen pekes på at den høye arbeidsinnvandringen fra nye EU-land også kan ha bidratt til produktivitetsutfordringene, ved å holde lønninger nede og gjøre arbeidskraften billigere og dermed svekke bedriftenes incentiver til å investere i arbeidsbesparende teknologi, utstyr og maskiner som gir økt produktivitet.

Dette medlem viser til slutt til at næringsstrukturen har endret seg de siste årene. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet, særlig tjenestesektoren. Næringer med mye realkapital per ansatt og et høyt produktivitetsnivå – som industri og teknisk tjenesteyting – har samlet sett hatt lav vekst i sysselsettingen. Offentlig tjenesteyting er en av de sektorene som har vokst sterkest. Dette er en naturlig tilpasning til et økt velstandsnivå, men det gir lavere produktivitet i økonomien samlet sett og en mer krevende omstilling på sikt når oljeinntektene om noen år flater ut og eldrebølgen tiltar.