3.2.18.1 Sammendrag

3.2.18.2 Komiteens merknader

3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og er positive til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener at robuste kommuner med forutsigbar økonomi er avgjørende for å sikre et samfunn med gode velferdstjenester og mulighet for vekst og verdiskaping, og er derfor svært positive til regjeringens forslag som sikrer en realvekst i de frie inntektene på 5,48 mrd. kroner, hvor også de som trenger det mest prioriteres gjennom bevilgninger til omsorgstjenester, barnevern og tiltak for rusavhengige.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslår økte bevilgninger til fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveiene. Disse medlemmer er videre tilfredse med at regjeringen foreslår å øke basistilskuddet per lærlingekontrakt med om lag 3 500 kroner.

Disse medlemmer er tilfredse med regjeringens forslag om økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, redusert egenandel for personer på dobbeltrom og styrket tilsyn med barn i fosterhjem.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringens budsjettframlegg gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 2014 på 7,7 mrd. kroner, og viser til at budsjettframlegget legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds med at den rød-grønne regjeringens kommunebudsjett følger opp den sterke satsingen på skole, eldreomsorg, lokale kulturtiltak og andre velferdstilbud til innbyggerne som har ligget til grunn i budsjettforslagene alle år siden 2005. Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2013 har vært 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst.

Disse medlemmer viser også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen foreslår å øke innbyggertilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med henholdsvis 250,3 mill. kroner og 55,1 mill. kroner som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i tilleggsproposisjonen legger opp til en reduksjon i velferdstilbudet gjennom å fjerne bevilgninger som har viktige fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvikle skole, barnehager og det lokale kulturlivet. Fjerning av bevilgningene til frukt og grønt og kulturskoletimen i skolen, økt foreldrebetaling og reversering av forslaget om innføring av to opptak til barnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet til innbyggerne på noen av de viktigste kommunale ansvarsområdene.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 settes til 158 437 338 000 kroner, som er en økning på 561 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem vil prioritere gode tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning, fysisk funksjonshemmede, personer med rusproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen til ressurskrevende tjenester i kommunene skal sikre at folk får et godt tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. De frie midlene til kommunene vil gå med til å dekke utgifter knyttet til befolkningsvekst og økte pensjonskostnader. Den rød-grønne regjeringen og regjeringen Solberg foreslo å redusere kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 pst. og redusere bevilgningen med 214 mill. kroner. Dette medlem setter pris på at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre reverserer dette kuttet i toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester i kommunene, slik at kompensasjonsgraden blir 80 pst.

3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 159 088 938 000 kroner under rammeområde 18 som er 1 212 900 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall innført i 2010 og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem håper og tror den nye regjeringen vil ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor, i motsetning til den forrige som konsekvent prioriterte ned en nødvendig satsing på flere og bedre lærere.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke-ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke ca. 600 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger på å utvide timetallet og obligatorisk leksehjelp. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i denne innstilling.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2014, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Dette medlem støtter regjeringens opplegg om å avvikle den lovpålagte ordningen med gratis frukt og grønt i skolen. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet som fritar frukt og grønt fra merverdiavgift, jf. omtale under rammeområde 21. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at det er mange kommuner som heller ikke har ønsket den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for å styrke flere sider ved barnevernstjenesten og at en systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten er nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet, og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å omprioritere 100 mill. kroner ifra det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. I tillegg mener dette medlem det er behov for økte ressurser både til kjøp og utvikling av barnevernstiltak og til bruk for kompetansehevende kurs for ansatte i den kommunale barnevernstjenesten. Dette medlem foreslår derfor å styrke den kommunale barnevernstjenesten ytterligere med 50 mill. kroner. Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 150 mill. kroner i Venstres alternative budsjett sammenlignet med både den forrige og den nåværende regjerings budsjettforslag.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det er en prioritering dette medlem støtter helhjertet. Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden. Ingen ting har skjedd.

Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene har betydelige mangler, 96 pst. av landet videregående skoler er utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse. En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming er ifølge Vista og Multiconsult, dersom man bruker 10 år på det, beregnet til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 400 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2014. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning på ca. 600 kroner per mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener det er viktig å ha forutsigbare opptaksrutiner, inntektsgradert foreldrebetaling og gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser til at Venstre har programfestet to årlige hovedopptak i barnehagen, bl.a. for å bidra til mer forutsigbarhet og fleksibilitet for familier som søker om barnehageplass. Dette medlem er tilfreds med forslaget om opptrapping mot to årlige barnehageopptak som lå inne i forslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), og tilsvarende skuffet over at den nye regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) avlyser denne opptrappingen. I Venstres alternative statsbudsjett er denne opptrappingen hensyntatt.

Når det gjelder oppholdsbetaling i barnehagen viser dette medlem til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 foreslås å videreføre denne på samme nominelle nivå som i 2013. Dette gir en innsparing for staten på 163 mill. kroner i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem merker seg at den nye regjeringen prisjusterer oppholdsbetalingen i sitt forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen prinsipielle motforestillinger mot dette.

Dette medlem mener imidlertid at det er behov for i større grad å inntektsgradere oppholdsbetalingen i både barnehage og SFO ut fra den enkelte husstandsinntekt, for på denne måten å gjøre ordningene mer målrettet som en del av kampen mot fattigdom.

Det legges til grunn en ordning med veiledende satser for alle kommuner, og at kommunene får overføringer tilsvarende disse satsene. De veiledende satsene for oppholdsbetaling i barnehager i Venstres modell er som følger:

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er én av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Til grunn for regnestykket (76,5 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var på ca. 3 300 kroner for heldags plass per måned. Det er også verdt å merke seg at gjennomsnittsprisen for heldagsplass i SFO har steget med om lag 300 kroner eller tilsvarende 15 pst. det siste året. Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

En av disse er Oslo kommune. Prisene (2013) i Oslo er satt inn i kursiv og i klamme.

Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning, og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem ønsker videre å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3–5-åringer fra lavinntektsfamilier.

Undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage. Blant annet har barn som går i barnehage bedre språkutvikling. Dette gjelder spesielt barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier. Det er også vist store positive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage, og disse effektene er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt.

Foreldre med lav utdanning og inntekt er de som benytter barnehage minst. Dersom disse gruppene får økt barnehagedekning, mener Venstre at det vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole, og øke andelen som tar høyere utdanning.

Dette medlem viser også til at egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem foreslår derfor å innføre gratis kjernetid i barnehage på f.eks. 20 timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud, og foreslår å bevilge 165 mill. kroner for å kompensere kommunesektoren for kostnadene for dette.

Dette medlem ønsker også å videreføre og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i bydeler med stor innvandrertetthet.

Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer kompensasjonsgraden fra 80 pst. til 77,5 pst. til kommunene for utgifter de har i forbindelse med personer med særlig store hjelpebehov under 67 år. I tillegg økes innslagspunktet før det gis kompensasjon fra 975 000 kroner til 1 010 000 kroner. Dette medlem mener dette til sammen fører til en betydelig merbelastning på kommuneøkonomien, noe som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem vil peke på at antallet ressurskrevende brukere er økende og utgjør en betydelig andel på kommunens budsjetter. Dette medlem bevilger derfor 214 mill. kroner mer enn både den forrige og den nåværende regjerings budsjettforslag for å opprettholde kompensasjonsgraden på 80 pst.

Dette medlem viser videre til det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge. Forfallet på fylkesveinettet påvirker framkommelighet og sikkerheten til trafikantene, samtidig som det gir næringslivet høyere transportkostnader. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 200 mill. kroner til vedlikehold av etterslepet på fylkesveien og er glad for at regjeringen foreslår 280 mill. kroner til dette tiltaket i tilleggsproposisjonen.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser til at nesten 50 pst. av yrkesfagelever ikke får lærlingplass. Så langt i år har 22 000 personer søkt om lærlingplass i Norge. Bare halvparten av dem har fått. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner per ny lærlingkontrakt, eller tilsvarende 150 mill. kroner over statsbudsjettet.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at avtalen innebærer at forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å svekke tilskuddet til kommunene knyttet til ressurskrevende tjenester reverseres. Det betyr 214 mill. kroner mer til dem som trenger hjelpen aller mest. Dette medlem er også fornøyd med at det psykiske helsearbeidet i kommunene styrkes som følge av avtalen.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

3.2.18.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 18

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.