Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3.2.20 Rammeområde 20 (Finansadministrasjon mv.), under finanskomiteen

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1 (2014)

Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

1600

Finansdepartementet

389 100

1602

Finanstilsynet

339 800

1605

Direktoratet for økonomistyring

366 211

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

17 000

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 572 400

1618

Skatteetaten

5 114 800

1620

Statistisk sentralbyrå

743 400

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

21 490 000

1634

Statens innkrevingssentral

299 000

1638

Salg av klimakvoter

3 700

1645

Statens finansfond

3 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

10 758 600

Sum utgifter rammeområde 20

41 097 011

Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

4600

Finansdepartementet

1 000

4602

Finanstilsynet

10 500

4605

Direktoratet for økonomistyring

45 900

4610

Toll- og avgiftsetaten

39 900

4618

Skatteetaten

137 400

4620

Statistisk sentralbyrå

218 600

4634

Statens innkrevingssentral

1 851 400

4638

Salg av klimakvoter

539 600

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

858 018

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

81 825

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

2 991 200

Sum inntekter rammeområde 20

6 775 343

Sum netto rammeområde 20

34 321 668

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet bygger sin politikk på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og vil unngå sløsing med offentlige midler. Disse medlemmer viser til at dette også må gjelde statens finansadministrasjon. Disse medlemmer vil bl.a. påpeke at fjerning av arveavgiften innebærer at driftsutgiftene i skatteetaten på sikt kan reduseres, og at en reduksjon av antall kontorsteder i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) på sikt gjør det mulig med mer effektiv drift og bedre utnyttelse av stordriftsfordeler.

Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingens kapittel 3.1.2.1 om avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer foreslår at rammeområde 20 settes til 34 062 457 000 kroner, som er en reduksjon på 259 211 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Utover forslaget fra den rød-grønne regjeringen, foreslår disse medlemmer en styrking på en rekke områder. Disse medlemmer viser til hovedomtalen under avsnitt 3.1. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

Disse medlemmer støtter ikke den varslede sentraliseringen av Direktoratet for økonomistyring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 34 591 468 000 kroner under rammeområde 20 som er 269 800 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 20 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem viser videre til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Dette medlem konstaterer at dette ikke er gjort. Dette medlem konstaterer imidlertid at tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene opp (og utslippene ned). Det er bra, og et av de viktigste tiltakene innenfor EUs kvotesystem og de bedriftene som er omfattet av dette, men Norge må også delta i en felles dugnad med å slette kvoter.

Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.

Dette medlem viser til at det norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslår derfor at halvparten av alle de planlagt solgte kvotene i 2014 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at både Venstre i sitt alternative statsbudsjett og regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å avvikle arveavgiften. Dette vil medføre et mindre behov for ressurser hos Skatteetaten.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 20, Finansadministrasjon mv.:

Tekst

Endring i forhold til Stoltenberg II

(Prop. 1 S Gul Bok)

Endring i forhold til Solberg

(Prop. 1 S Tillegg 1)

Mindrebehov hos Skatteetaten som følge av avvikling av arveavgiften

-30,0

0,0

Skrote klimakvoter

269,8

269,8

Sum ramme 20: finansadministrasjon

239,8

269,8

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.2.1 i denne innstilling.

Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.